Enebakk Rundt – vel gjennomført


Postet av

Enebakk Rundt er en vårklassiker som vi selvfølgelig ville sette vårt preg på. Men på hvilket område kunne vi skille oss ut? På parkeringsplassen før rittet var det nok mer verdier enn i sentralbanken til hvilket som helst land i sør-Europa. Kan tenke meg enkelte finansministre i EU kunne tenke seg et lite innhogg i dette middagsfatet. Vi fikk trøste oss med at uansett så er det mannen oppå droget som må gjøre jobben. Og det at vi hadde kommet med i gruppa til laget som ble nummer fire i fjor, satte et solid merke i Henriks nerver. «Vi har da aldri vært i nærheten av å holde et sånt tempo». Joda, det har vi hatt ved enkelte nedoverbakker. Og enkelte ganger med heldig vind. Så for å være sikre på at vi ikke skulle brenne for mye krutt, tok vi en veldig rolig oppvarming. Alt føltes heeeelt i rute. Vår kontakt inn i Skårer, Øyvind Nitteburger, kunne forsikre oss om at de kom til å kjøre en rolig start. Godt, for jeg har ofte litt startvansker. Litt som den gamle Datsunen min.

Ca 500 meter etter start skjønte jeg at de forsikringene var lite verdt. Eller kanskje det var rolig for alle de lenger fremme i gruppa. Men vi hadde hvertfall ikke spist en frokost-cocktail sterk nok til å roe seg gjennom det. Henrik målte 177 i puls opp bakkene fra Skullerudstua. Og i følge hans tidligere historikk så er ikke han heller bygd for å holde det i 2 timer. Hva gjør man da? Joda, vi gunna på og tetta de lukene som oppsto i enhver rundkjøring, bakketopp eller krapp sving. Strengt tatt lå vel jeg og Henrik på de to siste plassene de 17 kilometrene vi hang på. For i det vi sykler innover mot Skårer, nettopp hjemmetraktene til gruppa «vår», mistenker jeg dem for å sette inn et vel planlagt støt. Jeg var da alldeles ikke klar for noe sånt. Og når man føler seg både som Jørgen Brink, Ådne Søndrål på enhver 10.000 meter eller danskene på fem-mila under ski-vm var det bare å senke flagget. Gruppa forsvant, men heldigvis slapp Henrik seg ned til kapteinen, og viste stor team-spirit. Sjansen for at vi skulle hente igjen gruppa var omtrent på nivå med at Derby vinner Premier League i år. Dermed ble vi syklende alene de neste 25 km.

Endelig blir vi hentet inn av en gruppa fra Frøy, og de kom som sendt fra oven. Vi slenger oss nok en gang tilbake i sekken, men i det Henrik får gir-problemer må vi igjen gi slipp på gruppa. Heldigvis kommer det en ny Frøy-gruppe ikke så lenge etterpå. Den beit vi oss fast i, uten å gjøre noe jobb i teten. Som utenforstående og påheng er det frowned upon å tukle med rulla. Men tempoet her passet oss veldig bra og vi hang greit på inn til Skullerud. Mot slutten ble det litt kaos da plutselig tre grupper i høyt tempo kom omtrent samtidig forbi oss, og det lå omtrent 20 syklister i bredden. Da jeg på et tidspunkt lurte meg rundt på utsiden, fikk jeg nesten et ublidt møte med en møtende Mercedez. Flaks for Merce-eieren at jeg holdt meg på riktig side av streken. Tør ikke tenke på hvor gæærnt det kunne gått med Merce-stjerna om den hadde fått panna mi i fronten.

Saft og bananer smakte godt da vi kom oss opp de siste bakkene og over målstreken. Omtrent som Cola og kebab, som enkelte sikkert spiste på vei hjem fra byen bare noen timer tidligere. Tida vår ble på 2.11.47, og vi klarte dermed ikke helt målet med å komme oss under to timer. Men det er jo greit å se at man har noe å strekke seg etter. Og skal vi si at vi lærte noe i dag a, Henrik? Det får være:

  • Litt å hente på oppvarming. Puls fra hviletempo og til oppover øra bør ikke skje i løpet av 10 sekunder. Varme muskler gjør også opplevelsen litt bedre. Heldigvis har vi god tid til å bli varme i Jotunheimen.
  • Litt å hente på taktisk plassering, og girvalg.
  • Det å sitte på setet hindrer pisset i å komme, noe annet når du reiser deg.
  • Kult utstyr gir høyere fart.

Og takk til Hero for veldig bra arrangement, Øyvind Nitterberg for å være vår fadder, Skårer og Frøy for å ta oss med på tur, bilister for å være hensynsfulle. Isbilen som stoppet opp forran oss burde i det minste tilbudt oss en lollipop. Ingen lollipop, ingen takk.

Rett før målstreken stoppet vi og tok et bilde

Dagens runde

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *