Vår første fellestur – og utdeling av trøyer!


Postet av

Team Tunge Gir har syklet usynkronisert hele våren. Det har alltid vært 1 eller 2 som ikke hadde tid til en fellestur. Men bank i bordet, denne uka fikk vi oss en fin tur innover Nittedaltraktene. I tillegg til fulltallig tropp, så hadde Heggen klart å lure med en gjesterytter. Han hadde dog drevet klatretrening opp til Tryvann rett før vår tur, og er unnskyld for å miste bakhjulet i bakkene 😉

Vi startet rolig utover, men det var på tilbaketuren det smalt. Jeg lå og tauet i front opp noen bakker, da Heggen så sitt snitt i å klore til seg polkatrøya. Plutselig smalt han til og spant fra hele feltet, og hadde 10 meter før noen rakk å reagere. Sneaky move, Heggen!

Da Henrik og jeg fikk børstet bort overraskelsen tok vi opp jakten. Vi la oss seg dypt i bukken og tråkket til. Selv klarte jeg mindre enn 10 sekunder i bukken før jeg måtte kapitulere, men Henrik tråkket på videre i høy fart. Og her hadde ikke Heggen studert løypa godt nok, for plutselig dukker det opp en ekstra bakke rundt svingen, og den spurten til Håvard mister all futt. Henrik griper sjansen og seiler forbi 100 meter før mål og sikrer seg årets første polka!

Nå er det bare en rolig flat mil igjen av turen og vi begynner å rulle rolig mot Oslo. Igjen overrasker Heggen og setter i et voldsomt rykk. Nå er det enda mindre futt i beina til Håvard, og opphentingen går liksom av seg selv denne gangen 😉

Men det er ikke bare Håvard som liker å rykke, og hele turen inn til Oslo består av støt etter støt. Men disse støtene varer knapt i 100 meter før man må kapitulere, beina tåler rett og slett ikke mer.

Når vi nærmer oss Oslo kommer dagens siste rykk, og denne gangen holder det helt inn. Henrik og jeg skyter fart i siste bakke og distanserer Heggen. Nå er vi 2 mot 1, og Heggen klarer aldri hente inn små sekundene. De siste 100 meterne ligger jeg i front og tråkker for harde livet. Jeg venter å se Henrik susende forbi hvert øyeblikk, men angrepet lar vente på seg, og jeg kan krysse linjen i ensom majestet!

Nå mistenker jeg at Henrik sa seg fornøyd med polkaen, og ikke ville lage dårlig stemning med å hente hjem begge trøyene 😉 Stort hjerte i den gutten!

Takk til Cameron og Tom som tok turen innom for å gratulere oss med en flott gjennomført økt!

 

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *