Ut i naturen


Postet av

Etter å ha gjennomført Jotunheimen Rundt passet det ganske bra med noen rolige ferieuker. Sykkelen ble stående hjemme, og jeg lå med beina høyt hevet på stranda eller ved poolen. Tre ukers restitusjon var omtrent akkurat det kroppen trengte. Men vel tilbake i Oslo, begynte sykkeliveren å blomstre igjen. Og nå var det på tide og dra frem Stumpjumperen som jeg investerte i i vinter. Den sykler ikke for meg, men den lette deilig karbonramma og de freshe 29 tommersdekka tar meg så fort jeg absolutt klarer inn til Kikut.Det er mye som kan komme i veien for en god treningsøkt. Heldgivis var de første ukene etter sommeren rolig på jobben, men når vi har vært ute og kjøpt inn en ny leilighet tas det igjen med monn der. De siste ukene har blitt brukt til å rive, pusse, male og skru. Da den forrige eieren hadde montert opp en gigantisk pizzaovn i stua, bestemte vi oss for å få den ut siden vi ikke driver noe særlig i den bransjen. Grandiosaen fungerer bra i vanlig stekeovn. Dermed har det blitt litt trening med å bære stein og fliser først ned fra fjerde etasje, og nye steiner og fliser opp igjen.

Vi har fått til et par sykkelturer med teamet også, og marka har vist seg både fra solfylte og regnfylte sider. Sol er fint, og det er regn også. Det er som to gode vafler; den ene med rømme og jordbær, og den andre med rømme og bringebær. De smaker egentlig like godt, bare litt forskjellig.

Det ser ut til at det kun er meg som stiller på Birkebeinerrittet i år, men Eirik og Henrik er med på øktene som skal sikre meg ny rekord over fjellet der oppe. Vi har prøvd oss på noen offpist-turer, og det er spesielt gøy når det er fullt av gjørme rundt deg. Den beste dusjen er når du kommer hjem og underbuksa er full av gjørme.

Henrik og Håvard ved et veiskille. Hvor skal vi? Vi titter bort på fotografen og lurer på om han vet hvor vi skal.

 

Eirik er veldig fornøyd med veien vi valgte, og stopper fornøyd opp ved en liten kulp for å fylle opp vannflaska

 

Nedi skråningen kan du skimte Håvard på vei opp i stående stilling, etter en frekk saltomortale over styret. Der lærte jeg at 29-tommerne ikke nødvendigvis tar deg over alle hull og røtter. Eller rettere sagt; den tar meg over, men ikke sykkelen

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *