Det er bare å glemme rekorder nå


Postet av

Det er gått 2 uker siden vi syklet Jotunheimen Rundt, og det var på tide å senke sin personlige rekord opp til Tryvannstårnet. Mange gode mil i beina og kvalitet i hvilingen etter rittet skulle løfte meg inn på den magiske Topp 10-listen. Og liksom for å sikre den kommende suksessen, så tyllet jeg nedpå en god stor gel med Smestad, rett før klatringen begynte.

Og joda, dette gikk fort følte jeg. Tråkket på tunge gir og svetten pipplet ut hjelmen. Passerte Holmenkollen i finfint driv og tankene begynte å vandre. Hvor mye ville jeg senke min egen rekord? Jeg lekte med tallene i hodet. 10 sekunder. 20 sekunder. 30 sekunder. Å herregud, ville jeg klare 45 sekunder?

Opp siste knekken la jeg på et ekstra gir og tråkket i vei det jeg klarte. Heseblesende kom jeg til toppen, og joda – dette måtte bli bra følte jeg. Det var nesten så jeg avsluttet Strava-økten her på toppen for at jeg skulle få se tiden min med engang.

Men jeg klarte å motstå fristelsen. Denne karamellen skulle jeg suge litt på. Kose meg med vissheten om at jeg atter en gang hadde senket min egen rekord.

Da jeg kom hjem og avsluttet Strava-økten var det stor spenning knyttet til segmentet «Tryvann fra Gaustad«. Og gjett om jeg ble overrasket da jeg så følgende score:

Rett og slett en mega nedtur. Beina er tydeligvis pill råtten etter Jotunheimen Rundt (selv om de føles helt fine), og det er bare å innse – det blir ingen rekorder i nærmeste fremtid.

Jeg har også lært at hovmod – ja det står virkelig for fall!

 

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *