Oslo Triathlon


Postet av

Jeg deltok i Oslo Triathlon i 2008, og fant ut at nå var det på tide å teste seg igjen. I årene som har gått siden sist er det Henrik som har forsvart Tunge Girs ære rundt Sognsvann. Han var fatslåst i Bergen i forbindelse med jobb, og jeg hadde dermed ingen valg. Få med deg sykkelen og badehette og dra til Sognsvann.
Og ting har virkelig skjedd med arrangementet siden sist jeg var med. I 2008 meldte vi oss på på morgenen, uten at det var noe problem. I år var bilettene utsolgt for mange måneder siden. Det feier en frisk aktivitetsbølge over Norge for tiden.

Kaos før start, og flere enn meg var usikre på hvordan man egentlig bør organisere utstyr og klær


Sist gang jeg deltok lovte jeg Henrik at jeg skulle begynne å trene svømming, og melde meg på kurs. Siden den gang har jeg vel kanskje svømt omtrent 750 meter; distansen jeg skulle gjennom på Sognsvann. På grunn av dette meldte jeg meg på i sprintdistansen.
Oppvarming ble det ikke noe av, siden jeg plutselig sto nede ved Sognsvann barbeint, og ikke tørte å bevege meg bort fra plaststien de hadde laget ned mot vannet. Dermed brukte jeg de siste minuttene før start med å stå i vannet og fundere på hvordan denne svømminga skulle gjøres. Og glad for at vannet faktisk var ganske behagelig.

Dette bildet er hentet fra Oslo Triathlons side, og sånn måtte det bli siden jeg droppet å ta med kamera og fotografene som heiet på meg alle glemte kamera.


Så gikk startskuddet, og fult kaos bryter løs. Jeg holder følge så lenge vi vasser utover, men finner fort min plass bak i feltet sammen med de andre brystsvømmerne. Takket være våtdrakta går svømmingen faktisk over all forventning, og jeg mister ikke lederne av syne. Mye armer og bein er er det jo selvfølgelig, men litt roligere om man ligger litt bak i feltet.
Og sånn totalt sett så fikk jeg også brukt mer tid i det deilige badevannet enn de som stresset aller mest i tet. Ca fem minutter etter lederen kommer jeg meg opp av vannet, og jeg setter i gang opphentingsbonanza. Jeg løper forbi noen opp til sykkelen, og skifter så fort som overhodet mulig. Men det er utrolig hvor vrient det var å dra på seg sokkene, med litt våte bein og stressa hode. Slapp av, etter litt fokus og selvdisiplin fikk jeg skifta, og rompa var på sykkelsetet. 22 km sykling sto foran meg, med runding ved Skar i Maridalen. Jeg tråkker det jeg er god for, for det er maaange foran meg som må hentes inn. Likevel prøver jeg å ha litt til gode slik at beina er forberedt til løpinga. Jeg husker sårt hvor jævlig det var å begynne med løping etter hard sykling sist gang jeg var med i triathlon. Men man kan ikke spare for mye, og det gir meg tenning at jeg tar igjen fler og fler. Jeg var 162 etter svømmingen, og tar igjen 100 i løpet av syklinga og skifter dermed til joggeklær som nummer 62.
Så var det løpinga da. Og det var jammen meg like ille som jeg husket det. Man klarer jo ikke å løpe etter å ha vispa det man er god for på sykkelen i 40 minutt. Dermed stavra jeg meg rundt Sognsvann, og håpet at ikke for mange skulle påpeke den rare løpeteknikken min. Det var heldigvis andre som slet med det samme. 22 minutter etter veksling kom jeg meg i mål, uten egentlig å ha klart å ta ut max på løpinga. Syra som lå og pipla rundt hoftene mine gjorde sitt til det.
Totalt ble jeg nummer 50, på tiden 1.26. Om jeg er fornøyd? Klart jeg er det. Om jeg klarer å kappe ned tiden min med 9 minutter er jeg på pallen neste år. Dermed må jeg igjen love at jeg skal begynne på svømmekurs, og trene jevnlig gjennom vinteren.

Jeg fikk medalje som ser ut som gull. Da er jeg fornøyd. Og så så fint vær det var og da.


Oppsummering:
Oslo Triathlon har blitt et stort arrangement med mange ivrige sjeler, triathlon er utrolig mye mer behagelig i sol og varme, noen er gode til å svømme, andre er dårlige, noen må trene mer på svømming, man kan hente mye tid på sykling, har man hentet mye tid på sykling er det ikke lett å hente så mye på løping, cola smaker godt på sånne dager, folk som kommer på pallen bør møte opp til premieutdeling og de som ikke gjøre det er kjipe, triathlon er gøy og jeg skal melde meg på fler av disse, Oslo Triathlon er veldig bra arrangert og nå skal jeg spise wok fordi det synes jeg er godt.
Nå får vi se om en gjennomført triathlon fungerer bra som oppladning til et 123 kilometer langt sykkelritt dagen etter.
Ses neste år.

Del på Facebook










En tanke om “Oslo Triathlon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *