Øyeren Rundt 2012, en kjempeopplevelse :)


Postet av

Etter at Håvard hadde fått kranglet seg opp fra pulje 3 til pulje 2 var det klart for en festaften på sykkelsetet. Og joda, Øyeren Rundt ble en kjempeopplevelse.


Håvard har her klart å nesten huske alt tilbehør. I dag manglet bare tasken med ekstraslange, spaker og patroner. «Faen, nå gidder jeg ikke kjøpe flere tasker på ritt» sier Håvard oppgitt.

———————————————————————

10 minutter etter at flinkisene i pulje 1 hadde tråkket i vei var det vår tur. Først 15 km med masterbil som alltid blir litt nervøst. 150 ryttere som gasser på / bremser opp / gasser på / bremser opp osv. Men heldigvis ingen uhell, og vi feltet kom seg avgårde.

De første 6 milene gikk det i rimelig bedagelig tempo, og jeg vurderte om jeg skulle hjelpe til i front å dra. Men siden jeg har minimal ritterfaring, og stor redsel for å gå skikkelig på en smell, så lot jeg det være.

Men etter 6 mil, da vi kommer til demningen/broen, så skjer det ting. Her venter en temmelig tøff kneik, og jeg får plutselig mer enn nok med å holde følge. Her kan jeg takke Kaggestad og Paasche som har lært meg via TDF-sendingene at det alltid er lurt å ligge langt fremme, for jeg var blandt de 5-6 siste som klarte å henge meg med på det bruddet. Tror faktisk halve puljen på 150 mann forsvant på den knekkeren.

Nå som man hadde klart manndomsprøven, så gikk det greit inn mot mål. Feltet hadde bra fart, og det gikk uten særlig dramatikk. Her var det bare å sitte og vispe ivei mens man holdt det ene øyet på computeren slik at man kunne posisjonere seg taktisk inn mot mål.

Nå er jo som sagt min ritterfaring ikke noe å skrive hjem om, så her gikk det på magefølelse. Har iallefall fått notert meg at det kan være lurt å ligge helt inne mot autovernet. I teorien skal jo kanskje dette være en dum plassering, men hver gang jeg la meg der, så rullet jeg fint opp i tet.

Når det var 3 km igjen begynte jeg å gjøre meg klar. Jeg lå fint an, og forberedte meg fysisk og mentalt til en spurt. Men neeeeida, her hadde rittgeneralen en aldri så liten overraskelse: verdens bratteste motbakke inn mot mål! Å herregud så man møtte veggen her. Og den ble jo aaaldri ferdig heller. Kort fortalt, her gikk det i sirup! Men heldigvis, så var det ikke bare meg som ble tatt på sengen her.

Regner med løypeansvarlig stod midt i bakken og knegget godt!

Men man kom seg opp, og da var det bare noen hundre meter på flata før jeg kunne klokke meg inn på tre timer, tjueen minuter og og førtito sekunder. Dette gav meg 39.plass av 150 i puljen, og 117.plass av totalt 600 ryttere. Absolutt ikke noe å skjemmes over! Se resultatliste her.

Dette var rett og slett en veldig fin opplevelse – sånn sett under ett – iallefall hvis jeg glemmer den siste bakken.


Så fikk vi brus og baguett for at vi hadde vært så flinke.


I målområdet møtte vi Triathlon-gutta som hadde fått love å sykle med kremen.  


Et veldig bra arrangement av Rye. Hvis jeg kan være så freidig å påpeke noe, så hadde det vært kjekt med noen plakater som sa hvor langt det var igjen. Iallefall mot slutten når det skal spurtes. Jeg var førstereis og kjente ikke løypa, og var egentlig i mål før jeg skjønte at alt var over.

Del på Facebook










En tanke om “Øyeren Rundt 2012, en kjempeopplevelse :)

  1. Heggen

    Vi må også få med at jeg lå som nummer 3 i bunnen av bakken, og 41 i toppen. Da har du bomma litt når det gjelder å disponere kreftene. Takk for meg

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *