Nordmarka Rundt – helgens tyngste ritt


Postet av

Nordmarka Rundt vil vi også kalle et av vårens vakre eventyr. Jeg har vært en flittig bruker av Nordmarka fra jeg var en liten prompegutt. Det har vært både til lands, til vanns og i lufta med. Mest av alt kanskje på snøen. Og ikke så mye i lufta egentlig.
Rye legger Nordmarka Rundt utenom hele skauen og ber folk om å benytte landeveissykkel. Det er jo en fix ide, og noe jeg tenkte at jeg absolutt skulle prøve.
Resten av teamet hadde av diverse årsaker ikke anledning til å stille, så jeg måtte dermed forsvare våre tunge gir på egen hånd.

Andreas, Martin og Thomas stilte klare for kamp. Og Martin har jo fått så flotte sko.

Andreas, Martin og Thomas stilte klare for kamp. Og Martin har jo fått så flotte sko.

For å sette innsatsen på et ålreit nivå meldte jeg meg på i Express-gruppa, med mål om å sykle under 4.30. Det er jo den beste måten å finne ut om vinterens økter på rulla har vært noe vits i. Som i alle andre ritt her i området skal de aller fleste bare sykle sammen med vennene sine, og starte i egne grupper. Sikkert litt ålreit for meg det og, både fordi de aller raskeste kanskje mangler i feltet mitt og fordi jeg er en dyktig ensom ulv.

En gjeng som er klare for å sykle en tur i Nordmarka Rundt.

En gjeng som er klare for å sykle en tur.

Jeg hadde aldri tidligere syklet ruta for Nordmarka Rundt, men hadde sett på løypeprofilen at det var noen kneiker vi skulle over. I følge Strava viser 3000 høydemeter. Det er litt mer enn de offisielle tallene fra arrangør, men siden jeg stoler litt på alle kan vi si at det er mange bakker.

Dette er bakkene og flatene som skal forseres i Nordmarka Rundt

Dette er bakkene og flatene som skal forseres

Selve Nordmarka Rundt

Starten går på Årvoll skole, men det er en rolig start, og tiden går ikke før vi kommer inn på Trondheimsveien. Men der går det bråfort og det gjelder å komme seg inn i gjengen og henge med gjennom tunnelene på Ringveien. Det stabiliserer seg fort, og tempoet er mulig å akseptere, selv så tidlig på morran. Etter drøyt to mil med transport ankommer vi klatringen mot Sollihøgda, og posisjoneringskampen starter. Den fortsetter vel egentlig hele veien opp, og folk kjører forbi hverandre og blir kjørt forbi. Bakken i seg selv er ikke så håpløs. Den kommer tidlig i rittet, og det er en jevn, svak stigning hele veien. I det vi nærmer oss toppen øker tempoet igjen, siden ingen vil risikere å bli etterlatt til seg selv på vei ned og bortover mot Sundvollen. Fortsatt henger de aller fleste fra startpulja på 88 med. Langs Tyrifjorden og mot Hønefoss går det igjen i et måtelig tempo. Mye av det skyldes nok mangel på folk som ville dra. Jeg var av de som lå baki feltet, og etter hva jeg kunne se var det ikke mer enn fire-fem stykker som virkelig dro til med skikkelig innsats.
Matstasjonen på Norderhov var en banan, og jeg forsto ikke at det var en matstasjon en gang før jeg fikk det fortalt av en annen i feltet. Redningen min ble en ålreit dude fra et lag som holdt ut en flaske i det vi passerte en lagbil. Jeg strakk ut hånda mi, og flaska satt rett i hånda mi. Det er mulig at jeg misforsto, og flaska var ment til en annen. Da får jeg hvertfall be så mye om unnskyldning og love at jeg skal stille med gratis sportsdrikke til vedkommende. Og han som skulle hatt flaska.
Videre oppover mot Klekken tror jeg også de fleste henger greit med. Det forandrer seg etter at vi passerer Jevnaker. Der starter klatringen som etter min smak er Nordmarka Rundts hardeste. Her var jeg også forberedt om at brudd ville gå. Det gjorde det til gangs. Brudd gikk, og noen ble med, mens andre prøvde sitt eget tempo. Jeg prøvde å henge meg på og sykle meg opp til de fremste, men det var et dårlig valg. Uten å ane hvor langt det var igjen til toppen gikk jeg fullstendig tom, og måtte overbevise meg selv hardt om at jeg burde fortsette. Flere tok meg igjen, men jeg klarte ikke å henge på dem. Etter litt lunking kastet jeg meg med på neste som kom, og han klarte å dra meg over. Ach. Kan ikke skylde på annet enn at jeg feildisponerte kreftene, og hadde litt sterk tro på meg selv.

Her burde det vært et bilde av meg syklende rundt Nordmarka. Men siden ingen ville gi meg flasker, ville heller ingen ta bilde av meg

Vel over toppen ble det samlet en gjeng på ca 20 stykker, som sammen klarte å holde et ganske høyt tempo. En pratmaker med roadcaptaininnstinkt klarte å ta ansvar, og organiserer en rulle som fungerte veldig bra. Det gjorde også at vi etter hvert tok inn flere av de som gikk i bruddet. Bakken opp mot Grua er greiere, og her ligger jeg klok av skade rolig i feltet. På toppen venter nok en matstasjon, og da klarer jeg å raske meg med et glass saft. Godt det, selv om det meste havna i hansken.
Videre gjennom Nittedal kjører rulla med forholdsvis høyt tempo, hvor alle bidrar med det de har. Jeg klarer å gi av lageret mitt, og får lov til å fortsette i rulla (selv om jeg ved et par tilfeller får tilsnakk av roadcaptain). Så kommer vi til den siste klatringen opp mot Gjelleråsen. Her er feltet tydelig mer nervøst, og ved flere anledninger er det et par stykker som prøver å skaffe seg en lite luke ved å øke tempoet litt. Jeg tror likevel ikke så mange faller fra og man kommer samlet over. Derfra økes tempoet, og siste innsats mot Årvoll skole dyttes inn på bordet. Ved et tilfelle rundt Rødtvet følger jeg en som stikker fra feltet, men jeg skjønner fort at vi to ikke ville holde unna for resten. Dermed blir det en ganske stor spurt mot Bjerke, hvor jeg tror 10 stykker er med. Beina mine var tomme for juice, så jeg klarte bare å holde en tilfeldig rygg jeg havna bak.

I mål på Nordmarka Rundt.

Vel i mål stilte jeg meg opp ved en fin busk og tok en bilde, og prøver å vise skillet jeg har fått på armen.

I etertid ser jeg at jeg havna på 14.plass i startpulja mi. Jeg trodde en stund at vi spurtet om tredjeplassen, men det må ha stukket flere folk en jeg kunne klare å telle tydeligvis. Det var uansett en morsom spurt, selv om målgangen var litt usikker. Jeg fikk egentlig ikke helt med meg hvor målpasseringen var.
Deretter var det bare å legge seg ned i sola, og vente på resten av gutta som hadde valgt å starte i litt senere puljer.

Nordmarka Rundt serverer vafler og cola.

Rye serverer nystekte vafler og passe nedkjølt Cola til rytterne. Nesten perfekt. Jeg savna rømme. Det er nemlig rimelig viktig på en vaffel.

Note to self og andre som skal sykle Nordmarka Rundt neste år:

  • Årvoll er et perfekt startpunkt for alle Osloboerne som liker å sykle. Transport til startsted er oppvarming
  • Det går fort unna i tunnelene langs Ringveien, men roer seg etter hvert
  • Bakken mot Sollihøgda er lang, så ikke bruk unødige krefter med å plassere deg i feltet
  • Vær forberedt på matstasjonene, du får ingen heads up
  • To flasker vann/sportsdrikke i sterk varme er knapt. Her bør arrangøren gi singelryttere muligheten til å få fylte flasker ved matstasjonene. Ingen av mine venner ville stille opp med flasker langs landeveien dessverre
  • Husk på at bakken etter Jevnaker er lang og seig. Kanskje det er like greit å ligge i feltet med de andre som også skal samme vei?
  • Husk på ekstra slanger. Noen strekninger var uten asfalt, og det smalt med jevne mellomrom
  • Har du anledning bør du ta hele runden på forhånd. Alltid greit å vite hva som møter deg
  • Det er et perfekt ritt for de som liker å gjøre litt jobb selv. Det er nok av seige bakker som gjør at grupper splittes opp
  • Når du er i mål tar det ikke mange Cola og vafler før du glemmer hvor tung bakken etter Jevnaker var
  • Og takk til Rye for en vel gjennomført søndag
  • Dermed er feriehelgen avsluttet, og i morra bærer det tilbake i arbeidsbuksa.
    Men husk, på lørdag er det Randsfjorden Rundt og der stiller vi vi tre ganger så sterkt.

    team TungeGir er klare for Randsfjorden Rundt

    VI kjører oss en fin tur opp i Maridalen og legger slagplan for Randsfjorden Rundt

    Del på Facebook










    7 tanker om “Nordmarka Rundt – helgens tyngste ritt

    1. Fjell

      Ser ikke Henrik litt god og rundt ut på det bildet? hoho… Ellers veldig godt levert av Heggen. Nå har vi fått med oss Bukkene Bruse, Enebakk Rundt, Follorittet og Nordmarka Rundt så langt i år. Blir et rekordår uansett hvordan det fortsetter 😉

      Svar
    2. Øyvind Gjermshus

      Bra innsats Håvard. Kjørte det selv for 3-4 år siden, men blir vrient å kombinere med terrengsykkelrittet når det arrangeres samme helg. Morsom løype er det.

      Hadde håpet å se deg på startstreken i Vestfold Rundt på søndag, men tydeligvis priorieterer dere gjødsel og kumøkk i innlandet i stedet for den luksuriøse liv med bling bling på Vestfoldkysten.

      Svar
      1. Håvard Heggen

        Ja, vi foretrekker mjød foran champagne. Det er oss vettu. Skal få i gang terrengsykkelen nå og bli med på bollecupen. Passer oss det og.
        Lykke til på solkysten 😉

        Svar

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *