Pizzorne Challenge


Postet av

Selv på en onsdag i starten av juni er det plenty av muligheter for sykkelglade folk. Enten kan man kaste seg ut i skog eller landevei på egen hånd, eller så er det også flere arrangement man kan la seg friste av.
5.juni (altså i går) hadde følgende fristerier på plass:

  • 4.ritt i United Bakeries Cup, på Kjelsås
  • le Tour de Brattbakker, arrangert av Martin Hoff
  • Pizzorne Challenge, motbakkerittet opp til Tryvann
  • Det var til og med et terrengritt i Bergen, men det falt utenfor vurdering for min del
  • Her var det altså noe for en hver smak. Jeg falt ned på Pizzorne, og skulle dermed målte krefter mot Oslos tungvektere innen motbakkeklatring. Strengt tatt så er de ikke tungvektere, men har gjerne en kropp så ribbet for fett at jeg selv stiller som feltets tjukkas. Jeg har egentlig aldri sett på meg som det, men i dag var altså sjansen.

    Høydeprofil, og et lite kart for den som ikke skulle vite hvor Gressbanen er

    Høydeprofil, og et lite kart for den som ikke skulle vite hvor Gressbanen er

    Klatringen fra Gressbanen til Tryvann er vel den mest kjente og brukte bakkeutfordringen i Oslo. Vi i TungeGir har også jevnlig brukt den i vår opptrening. Vi har ofte kommet lenger øst fra, og satt våre rekorder fra Ris. Den bakken har dessverre ikke samme klangen i sykkelmiljøet, og vi har derfor vært nødt til sykle den ekstra biten bort til Gressbanen før vi tråkker til.

    I går stilte 55 menn og damer opp og var klare for denne ukens syrefestival. Jeg hadde hatt to dager uten trening, og trodde kanskje det var det som skulle gjøre underverker for meg. Underverker eller ei, turen opp er et eneste helvete uansett. Samme om du etter hvert kommer i bedre form så er de 15-20 minuttene opp til toppen etter hvert ganske uutholdelig. Da gjelder det å se hva som bor i deg.

    55 er klare og alle stiller seg opp bak bilen som helt klart har sikret seg beste startspor

    55 er klare og alle stiller seg opp bak bilen som helt klart har sikret seg beste startspor

    Startskuddet gikk 19.00 og da tråkka de fleste til med et råfrekt tempo fra start av. Jeg prøvde å henge litt, men roet meg ned og la meg i en gruppe i andre posisjon. Disse fulgte jeg et stykke, men merket at syra allerede var på vei over hoftene. Da vi kommer opp forbi kolonialbutikken tok vi igjen Kristian Schiander, og jeg klarte å bite meg fast i rompa hans. Der hang jeg og dingla til vi hadde passert Holmenkollen. Når han der spurte meg om jeg kunne dra litt måtte jeg beklage og skylde på ukontrollert syreproduksjon og slippe. Det kom et par-tre andre som var så snille og sykle med Kristian videre oppover. Jeg lurka meg videre, i et litt nedjustert tempo. Nå var det ikke moro. Opp mot Frognerseteren kommer det tre nye som tar meg igjen, og jeg prøver å henge litt på de. Men også de slipper. Nå er det ikke mye juice igjen. Og bakkene opp mot Tryvann var heller ikke denne gangen noe særlig gjestmilde. Forbanna drittbakker. Nå skal jeg vise hva jeg er bygd av reiser meg et lite øyeblikk i sadelen, å heisann, det fungerte ikke noe særlig. Og så ned på setet igjen.

    Her er gjengen i tet, og bildet er knipset av noen i teamet til Carl Fredrik Hagen (som for øvrig nå leder Pizzorne Challenge sammenlagtHer er gjengen i tet, og bildet er knipset av noen i teamet til Carl Fredrik Hagen (som for øvrig nå leder Pizzorne Challenge sammenlagt

    Mot Tryvann blir jeg tatt igjen av enda fler, men jeg kan skimte en gjeng som har samlet seg der framme. Please, la det være mål da. Og der hadde jeg flaks, det var mål, og jeg kunne endelig segne om akkurat som jeg hadde drømt om de siste 15 minuttene.
    Jeg klarte å perse med over et minutt, men likevel holdt det ikke til bedre enn plass 42 av 52 startende menn. Ikke imponerende akkurat plasseringsmessig, men med alle de gærningene rundt meg fikk jeg være fornøyd. God tur hjem, Håvard.

    Vel i mål har folk igjen klart å komme seg på syklene. Eller var det bare meg som måtte legge meg ned på den fristende asfalten

    Vel i mål har folk igjen klart å komme seg på syklene. Eller var det bare meg som måtte legge meg ned på den fristende asfalten

    Hadde Jays Ndure vært der er jeg sikker på at han hadde sagt ‘Å fyttikatta’. Men han var ikke der, og det gjøre heller ikke noe, for jeg sa det. Makan til selvpining skal man lete lenge etter. Et par minutter etterpå begynte regnværet, og det var bare å få frakta seg selv og premien hjem i trygge omgivelser.

    Sykkelen tilbake på verandaen, og passer på premien som alle deltakerne fikk. Kosttilskudd, mmmm.

    Sykkelen tilbake på verandaen, og passer på premien som alle deltakerne fikk. Kosttilskudd, mmmm.

    Her kan du se Strava-segmentet

    Neste ritt i serien er 7.august. Vel møtt

    Del på Facebook










    2 tanker om “Pizzorne Challenge

    1. Tilbaketråkk: Oversikt over turritt på landevei i Oslo-området | Tunge gir

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *