Farrisrunden – en smakfull opplevelse


Postet av

Før rittet

Starten på Farrisrunden gikk kl 11 og med 2 timers kjøretur og et ønske om en rolig forberedelsesperiode måtte vi dra ganske tidlig fra Oslo by. Jeg stod opp, spiste en stor bolle korn, smurte en haug med brødskiver, pakka bilen og dro ned til Grynteløkka til Øyvind.

Øyvind Lindkjenn fra Tunge Girs rekruttlag er en Skiensgutt som lenge har ønsket å sykle det lokale Vestfoldsrittet Farrisrunden. Rittet går, som navnet sier, rundt Farrisvannet og arrangeres hvert år av Nanset idrettsforening. Det er en relativt kupert løype over 67 km med flere partier med grus, asfalt og terreng (se kart for full info):

Løypeprofil

Løypeprofil  – mørkt er asfalt, grått er grus, grønt er terreng, bananer er bananer

Før start gikk vi gjennom de faste ritualene: Drikke Farris (perfekt for dagens ritt!), spise brødskiver, drite, urinere gjentatte ganger, hente nummerskilt og handle unødvendige ting i startområdet. Øyvind insisterte også på å varme opp litt, noe som skulle vise seg å være smart.

Farris grønn - min favoritt

Farris grønn – min favoritt før Farrisrunden og andre ritt

I følge min birken-seeding skulle jeg stille i pulje 4. Arrangøren hadde planlagt et slags slusesystem som skapte litt forvirring i den første slusa. Men jeg fant ut at det var nok jeg som var mest forvirra og det endte med at jeg startet sammen med pulje 3. Dette var jo flott men gjorde at jeg var sist i pulja og måtte jobbe meg fremover istedenfor å starte først i pulje 4.

Rittet

Starten av rittet var temmelig kaotisk og som haleslep var det mye trekkspill-kjøring. Var oppriktig bekymret en stund da lårene surna etter for mye start og stopp. Det var veldig vanskelig å vite hvordan og når man skulle få i seg mat og drikke. Jeg hadde noen nesten-uhell med flaska i høyre hånd og venstre hånd på forbrems ned de svingete grusbakkene. Pulja satt seg ikke skikkelig før det første asfaltpartiet. Jeg ante da ikke hvor langt frem jeg var i pulja men antok at jeg var ca midt i og at de beste hadde kjørt fra.

Vi fikk etter hvert igang en ganske bra rulle som fungerte helt til motbakkene begynte. Bakkene opp til Skolapperåsen var greiere enn jeg fryktet men ikke greie nok til at jeg avanserte mye.

Terrengpartiene underveis var meget bra tross det kalde og våte været som hadde vært før rittet. Her har arrangøren gjort en kjempejobb! Det var også meget god stemning underveis mellom deltagerne. Praten satt løst og «hold høyre» ble sagt med litt ironi og ble etterfulgt av et ektefølt «Tuuusen takk!» Dessverre gikk det ikke like bra for alle, det var mange velt underveis og dessverre også for en, alvorlige skader (VG).

Klopper på Skolapperåsen (op.no)

) Klopper på Skolapperåsen (op.no)

Rittet var absolutt ikke over ved passering Skolapperåsen som er løypas høyeste punkt. Etter dette kommer et parti med bratt sti nedover etterfulgt av grus, asfalt, grus, sti osv. Vekslingen mellom de forskjellige underlagstypene og den kuperte profilen av løypa gjorde at jeg aldri kom helt i flytsonen men ble liggende mye å jage. Heldigvis var det mye bra folk rundt som kunne dra og jeg tok etterhvert  mange igjen.

Vi var en gjeng på en 10-20 mann som var samlet da vi kom ut på asfaltpartiet frem til Kjose. Det ble dessverre ikke satt igang noen rulle og jeg tror ikke vi tok igjen så veldig mange fra vår pulje. For å være helt ærlig hadde jeg kanskje nok med å henge på og var ganske fornøyd med det.

Ned en av de siste terrengpartiene så jeg en syklist ligge i full sjøstjerne over en rot. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det ikke skulle være mulig å tryne der. Men hovmod står for fall og denne gangen bokstavelig talt. Ti sekunder etter at jeg hadde latterliggjort mannen foran meg (inni meg) lå jeg skrevs over den samme rota. Flaut, og det tok litt tid før jeg tok igjen de jeg syklet sammen med.

Mot mål de siste 5 km syklet jeg bra på, dro i fra og syklet alene opp den siste, latterlig bratte bakken i bøkeskogen. Masse folk  i svingene opp her, moro å bli heiet frem når musklene skriker etter å gå av sykkelen.

Jeg fikk til en liten spurt og kom inn på 2:37. Dette holdt til en finfin 21. plass av 126 i min klasse (M30-34) og en totalplassering på 145 av 1367 –  Godt fornøyd! 

Mat etter målgang – Farrisrunden overrasker!

Straks etter å ha passert mål ble jeg tilbudt et meget fristende fat av frukt. Dette smakte utmerket, men dette var  bare forsmaken på hva de kunne tilby i målområdet. Jeg har aldri sett maken til utvalg, det var en fornøyelse å gå rundt å smake på de forskjellige rettene:

Sportsdrikk og vann

Sportsdrikk og vann

Boller

Boller

Langtidsstekt, marinert svinekjøtt, så mørt at man kan rive det opp

Langtidsstekt, marinert svinekjøtt, så mørt at man kan rive det opp sa de hyggelige damene som serverte

Fiskesuppe

Fiskesuppe

Focaccia

Focaccia

Fantastiske fruktfat

Fantastiske fruktfat

Muffins fra tante Mable og Isklar fra Folgefonna

Muffins fra tante Mable og Isklar fra Folgefonna

YT fra Tine i alle fasonger

YT fra Tine i alle fasonger

Bananer

Bananer

Brødskiver med forskjellig pålegg

Brødskiver med forskjellig pålegg

 

FANTASTISK!!

Heldivis har vi drakter med store lommer:

Og enda var det plass til en muffin til!

Og enda var det plass til en muffins til!

Refleksjoner

Rittet gikk meget bra både for meg og Øyvind og vi er meget godt fornøyde med tidene vi fikk og maten vi fikk i mål. Farrisrunden er et ritt jeg mer enn gjerne sykler igjen. Hatten av for arrangøren som kunne stille med så flotte løyper, et nærmest bilfritt arrangement og bra organisering!

Takk til Naprapatene på Oslo Naprapatklinikk som gjorde kroppen klar for rittet. Det gjorde godt og ser frem til å benytte meg av behandlingen neste gang!

For å forbedre plasseringen i Farrisrunden er jeg nødt til å bli litt mer kjent med løypa, hadde vært lurt å sykle gjennom en gang før neste år. Jeg skulle også gjerne vært litt lengre fremme i pulja i starten for å unngå trekkspill-kjøringa.

Del på Facebook










6 tanker om “Farrisrunden – en smakfull opplevelse

    1. Henrik Føien

      Øyvind gjorde det skarpt! Han startet noen puljer bak meg og endte på en 325. plass av 1364. Han tok også grovt for seg av matfatet etter målgang! Han snakker forresten varmt om møtene med deg og reisene til byen du bor i!

      Svar
  1. Heggeninho

    Mulig det blir lagt opp til en treningsleir i New York neste sesong? Eller kanskje sesongavslutningen blir lagt dit. Da skal champagnen flyte

    Svar
    1. Øyvind Lindkjenn

      Ja, å legge sesongavslutningen er en god plan. Pratet med Aune, champagneglass skal flyte, no stress..!!!!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *