Henrik og Håvard gjør Østmarkrittet 2013


Postet av

Oppladningen

Den første som tipset meg om at det skulle arrangeres ritt i min lokale mark var min kjære mor. Hun er selv en ivrig mosjonist/syklist og jeg må si jeg er litt skuffa over at vi ikke kunne stille til start sammen på Østmarkrittet. Jeg vet at du er ivrig leser av bloggen og neste år regner jeg med at du starter, Mamma! Jeg og Håvard meldte oss uansett på og etterhvert fikk vi også med oss Thomas fra blokka til Håvard og Martin som er kollega i Technip Ingenium.

Håvard, Thomas og jeg syklet tidligere i uka halve runden og inkluderte også terrengbiten som er på nærmere 3 km. Østmarka er kjent for småkuppert terreng og Østmarkrittløypa er intet unntak, det er vanskelig å finne noen lengre partier der man kan komme i flytsonen  (se rittets hjemmeside for oversiktskart) .

Høydeprofil

Høydeprofil

Østamarkrittet arrangeres for første gang i år og de har satt et tak på ca 500 syklister. Så vidt jeg kunne se klarte de å fylle kvota og jeg håper dette kan bli en tradisjon i årene fremover.

Østmarkrittet

Håvard og jeg hadde lurt oss med i pulje 1 og hadde i tankene at nivået ikke var så høyt og at vi kanskje kunne følge teten en stund. Men dette var før jeg møtte min trofaste sykkelleverandør og supersyklist Lars Ove Thoresen i startområdet. Ambisjonene ble da justert og vi startet midt i feltet ut fra start.

Det var masterbil/sykkel 3 km  fra start frem til Nuggerud på Ellingsrud der hvor underlaget går fra asfalt til grus. Veien frem til Mariholtet ved ca 7 km består av noen korte bakker og ellers jevn stigning. Min påstand er at det ble kjørt grisefort i front, andre vil kanskje påstå noe helt annet. Feltet strakk seg ut og sprakk både her og der. Selv hang jeg meg på den da så lovende Håvard Heggen og jeg holdt ryggen hans opp bakken etter Mariholtet. Denne bakken var for meg løypas crux og skulle kjøres to ganger for å være helt sikker på at man lærer hvilket gir man skal ligge i.

Ned til første sti (en sti over Benterudjordet) lå vi fint an. Men her skulle vi avsløre vår store svakhet: Teknikk. Jeg var først nedpå og kunne med skjegget og kjeften fullt av gress og gjørme se at Håvard seilte forbi meg. Da jeg omsider kom meg på sykkelen igjen merket jeg at jeg manglet briller. Men jeg trengte ikke briller for å se at Håvard stod og knota litt lenger ned i bakken. Han hadde som meg fått hjulet fullt av gjørme og skvatt rundt ganske så ukontrollert. Dette var dessverre det siste jeg så til Håvard og det viste seg at han aldri kom opp i feltet igjen etter det ublide møtet med Benterudjordet.

Benterudjordet

Benterudjordet

Selv klarte jeg å bite meg fast i gruppa gjennom ærverdige Losby, forbi Lørenskogs stolthet – Vasshjulet (tror ingen så det men jeg vet hvor det ligger), og opp forbi Fiskelause og Dretvann og inn i terrengpartiet.

Arrangøren hadde gjort en fantastisk jobb med stipartiet og det går rykter om at de har båret inn 7 tonn med materialer for å utbedre løypa. Dessverre hjalp ikke dette nok til at jeg skulle kunne klare å henge på gruppa jeg hadde klora meg fast til. Det er mye å gå på  for syklistene i Tunge Gir når det gjelder teknisk sykling. Jeg var uansett heldig og havnet i en bra gruppe etter stien og vi kjørte inn én etter én mot Mariholtet. Opp bakkene fra Nøklevann ble det voldsomt tungt og jeg sleit med å henge på de 6-7 som kjørte sammen.

Meg i idiotisk stil over tilfeldig rot

Meg i idiotisk stil over tilfeldig rot (Morten Jensen)

Håvard i samme stil, over samme rot

Håvard i samme stil, over samme rot

Da vi nok en gang angrep bakkene opp fra Mariholtet måtte jeg virkelig grave dypt for å henge med. Gruppa var nå nede i fem mann og som vanlig begynte de passive tankene å melde seg: Shit så gode de er, de ser jo ikke slitne ut, jeg er kjøøørt! Jeg grua meg skikkelig til Benterudjordet hvor jeg tidligere hadde spist gress og mista briller. Det merkelige var at dette området nå hadde tørket opp og jeg syklet greit gjennom. En Montebellorytter som hadde vært med lenge klart ikke dette partiet like bra og vips var vi kvitt en til.

Frem mot mål var det relativt flatt, en bra rulle ble etablert og jeg fikk tid til å forberede meg på spurt. Men mens jeg satt og kosa meg med de slitne beina mine, var det en som stakk i fra. Jeg merket at de andre ikke var særlig ivrige etter å ta han igjen (sikkert med god grunn) og jeg tok ansvar – dro de to andre opp og vi var igjen samlet opp siste bakke 200 meter fra  mål. Herfra og inn presterte jeg heller dårlig. De andre syklet lett forbi meg og jeg var for statist å regne da det skulle spurtes om ære og berømmelse. De letteste girene ble tatt i bruk og jeg skal være glad for at ikke det kom andre ryttere bak for det gikk latterlig sakte.

Resultat

Det endte med en 25. plass av ca 500 stk, noe jeg er meget godt fornøyd med. Utstyret fungerte perfekt. Det eneste jeg kan trekke litt på er taktikken rett før mål og styrken i låra i spurten. Håvard er nok noe mer skuffa selv om han hadde dobbelt så høy hastighet som meg over mål.

Håvard over  mål

Håvard over mål

Her ser vi fornøyde ut

Her ser vi fornøyde ut

 

 

Del på Facebook










5 tanker om “Henrik og Håvard gjør Østmarkrittet 2013

  1. Håvard

    Arrangementet var upåklagelig, og bra løype selv med såpass mye regn. Jeg skal forbedre offpist-teknikken min til neste år og bite meg fast.

    Svar
  2. Sveinu..

    Godt skrevet og godt syklet. Etter å ha gjennomført 25 km rittet og lest litt om/av de som tok den lange runden er lysten til å prøve lengre løp øket 🙂

    Takk for inspirasjonen 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *