Sommer og sykkel i Italia


Postet av

Som nyfrelst sykkelentusiast kjente jeg på at to uker uten melkesyre og blodsmak ville være i meste laget, selv i deilige Italia.
Jeg bestemte meg for å leie sykkel, noe som skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.
Internettet ble skrudd på og jeg begynte å søke etter å finne første og beste utleier av landeveissykkel i nærheten av Terra Felice. Etter å ha trålet gjennom de seks første sidene med søkeresultat begynte det å gå opp for meg at det ikke var så enkelt som jeg først hadde trodd.

Florien:
Etter iherdig leting fant slutt fant jeg frem til en hjemmesnekret hjemmeside, der de, på gebrokkent engelsk og det skriftlig, kunne opplyse om at de leide ut sykler i området vi skulle feriere.
Det viste seg, selvfølgelig, at de ikke hadde landeveissykler, men yndige damesykler med kurv. Jeg vurderte en liten stund å slå til, men da jeg så for meg en slank og ganske så sommerblek nordmann, i fult sykkelutstyr, tråkkende langs landeveien i lett oppsittende positur kom jeg heldigvis på bedre tanker.
Etter en lengre korrespondanse med Siliva, som innehaveren av damesykkelutleie het, fikk jeg kontaktinformasjon til en Florien i Topbike Rental & Tours.
Det at Florien og hans Topbike Rental & Tours befant seg i Roma, nesten 120 kilometer fra Terra Felice var ikke noe problem, de ville bare ha ytterligere 120 euro for å frakte dem til Terre Felice. Vi fikk til slutt forhandlet ned prisen med ti prosent og så var det bare å vente. 

Feil sykler:
Jeg hadde allerede vært en uke i Italia og begynte å glede meg til å tråkke med det sykkelgale folket. Telefonen ringte og Florien var på plass med syklene. Han stod smilende ved bilen da vi møtte ham og vi ble overrasket da syklene vi hadde fått ikke var de vi hadde bestilt. De var mye bedre! Syklene han hadde tatt med, var fra en tysk leverandør som heter Ghost. De var hvite, de var frekke og de var lette. Nå var det bare å komme seg på setet!

En fin overraskelse ventet oss da syklene var bedre enn de vi hadde bestilt.

En fin overraskelse ventet oss da syklene var bedre enn de vi hadde bestilt.

Nedtur:
Neste dag stod vi klare litt før klokken ni. Solen var godt gjemt bak disen og temperaturen var behagelig, så dette skulle gå greit. Men etter å ha varmet opp i ti kilometer så smalt det i dekket, jeg hadde punktert for første gang i karrieren. Det viste seg at dekket var slitt og det var nødvendig å kjøpe nytt dekk. Det lovte jo godt ettersom det ikke fantes en eneste sykkelbutikk i mils omkrets. Men etter iherdig søk husket jeg at landet vi var i ikke var så interessert i å kommunisere på engelsk, italiensk er jo noe alle kan! Så, etter at min venn Google Translate hadde gjort jobben sin, fant jeg ut at det var en sykkelbutikk i nabobyen Terracina som lå 30 minutter unna.

Det var det dekket

Det var det dekket

Den første ordentlig sykkeltur fikk jeg neste dag. Jeg hadde ikke rukket å kjøpe nytt dekk, så jeg måtte dele sykkel med  Terje som var andremann i følget og som også hadde leid sykkel. Da jeg endelig kom i gang hadde gradestokken bikket 30 og solen hilste meg velkommen med noen frekke slikk bak i nakken.

Jeg hadde bestemt meg for å lytte til kroppen, ta det med ro samt drikke mye vann slik at jeg ikke skulle gå i sjokk allerede første dagen. Jeg tråkket rundt 35 km da jeg fant ut at sykkelturene måtte begynne en del tidligere. Det var alt for varmt.
Jeg fant også ut at italienere, på landeveisykkel vel og merke, er meget høflige og hilser når de møter en med felles interesse. ”Ciao” er da en vel brukt frase og et lite kneist med nakken er også på sin plass.

Rule #40 // Tires are to be mounted with the label centered over the valve stem.

Rule #40 // Tires are to be mounted with the label centered over the valve stem. «Check»

Klatring:
Den neste dagen fikk vi byttet dekk og nå skulle vi komme oss av gårde begge to. Klatreglad som jeg er så jeg muligheten til å bestige det eneste fjellet som var i nærheten. Klatringen gikk bra, veien hadde mye skygge og utsikten var fantastisk. En liten kuriositet: På veien opp syklet vi forbi en lubben italiener som løp i høyt tempo mens han snakket i telefonen. Rett før vi tok ham igjen stoppet han i veikanten, spydde litt for så å løpe videre. Hele tiden iført handsfree og i samtale med en eller annen i den andre enden.

På toppen var vi faktisk på høyde med de få skyene som var. De kom inn fra havet og kilte oss litt før de forsvant innover i landet der de sakte men sikkert fordampet og forsvant.

De eneste skyene vi så i løpet av hele ferien..

De eneste skyene vi så i løpet av hele ferien..

På vei tilbake vi stoppet på en liten café i gamlebyen. To caffe doppio ble bestilt og vi følte oss som ekte italienske fjellgeiter. En meget bra tur!

Over evne?
Nå hadde vi fått blod på tann så vi bestemte oss for å sykle til Roma for å levere syklene. En rask titt på GPS-en fortalte oss at det var rundt 110 kilometer. Det er en helt overkommelig avstand, men varmen og ikke minst den beryktede trafikken i Italia gjorde sitt til at jeg begynte å kjenne på nervene. Det hører også med til historien at vi hadde vært på besøk på en av de flotte øyene i området, men hadde blitt forsinket og var ikke hjemme før klokken ett. Avtalene var at vi skulle ut å sykle klokken 06:30..
For første gang i løpet av ferien glimret den behagelige disen med sitt fravær og en stor og dirrende sol ønsket oss god morgen… Dette blir varmt!

Og solen var i strålende humør, bare litt for tidlig..

Og solen var i strålende humør, bare litt for tidlig..

Vi startet stille og rolig, passet på å drikke mye vann og så lite til den beryktede trafikken. Vi var faktisk så flinke til å drikke at vannet etter hvert bare rant rett gjennom. Dette førte til litt for hyppige tømmepauser. Vi hadde bestemt oss for å følge Tomtom’en sine instrukser og den var bedt om å følge sykkelveier. Men, etter ca. 40 km passerte vi en by som heter Latina og plutselig var vi på motorveien. Biler, lastebiler og busser dundret forbi oss. De var litt for intime og dragsuget var ubehagelig. Til slutt måtte vi slå retrett og syklet tilbake til en stikkvei vi hadde sett tidligere. Vi bestemte oss for å sykle i den retningen vi trodde at Roma befant seg og etter en stund hadde Tomtom skjønt at vi ikke ville tilbake på motorveien og fant heller noe mindre trafikkerte veier.

Tung:
Men så begynte det å bli fryktelig tungt. Luften lå og dirret foran oss og vi så ikke om veien steg eller om den var flat. I ettertid fant vi ut at veien steg jevnt og trutt i over 30 kilometer, noe vi ikke fikk med oss på grunn av den varme og dirrende luften. Humøret var på et lavmål og den tidligere så gode praten ble erstattet med grynting. Etter rundt 80 km stoppet vi på en café og bestilte to caffe doppio, vi satt oss ned ved et lite bord og lot hodene dunke mot bordplaten. Men så kom innehaveren og spurte hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Han fikk store øyne da vi fortalte ham om turen vår og samtlige gjester måtte komme og hilse på oss. Med et følte vi oss som supermenn og med skulderklaps fra gamlegutta var energien med ett tilbake. Vi tråkket noen kilometer og så, endelig, kom nedoverbakkene!

Resten av turen gikk som en drøm, Tomtom’en guidet oss rett til sykkelgutta i tjukkeste Roma og da jeg fikk servert en kald øl var lykken et faktum! 111 kilometer i 36 graders varme, der og da føltes det faktisk ut som en liten bragd.

Lykke..

Lykke..

Oppsummering:
Hvordan skal man så oppsummere det å sykle i Italia?
Det er varmt.
Barberte legger er innafor.
Kan ikke annet enn å anbefales.

Del på Facebook










En tanke om “Sommer og sykkel i Italia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *