Hurum sykkelfestival


Postet av

Hurum er et område som for mange er best kjent for en flyplass de mistet til Gardermoen. Men etter å ha vært et par dager på Holmsbu ser man jo at dette er en kystperle rett utenfor bykjernen.
For syklister har det i lang tid vært et yndet mål for langturer. Landevei har skrevet om Hurum som en av Norges vakreste turer. Vi har ikke syklet i dette området på noen år, og da var det på tide å gjøre noe med det. Og da kan man jo like gjerne gjøre det ordentlig. På lørdag var det tur med utgangspunkt fra Røyken, mens det på søndag skulle være komplett rett ut fra egen garasje.

Hurum lokalt

Henrik Føien, Eirik Fjellaksel, Kenneth Eriksen og Stein-Thore Askautrud åpnet helgens Hurumfestival. Henrik hadde dagen før pløyd gjennom Oslo nord, og hadde dermed beina godt varmet opp. Stein-Thore kom direkte fra sterk innsats på brosteinene i Paris – Roubaix, og satte stor pris på at dagens underlag var av det forholdsvis jevne slaget. Eirik tok dette som en oppvarming til den kommende uken med treningsleir i Albir. Kenneth derimot fikk endelig en grunn til å ta sykkelen ned fra den selvspikrede sykkelparkeringen oppi taket i boden hans. Altså fire kiser med kos i øyet.

Alle ble enige om å møtes på Røyken. Hvor på Røyken? Det får førstemann bestemme. Det ble Henrik som vanlig og da starta vi på Midtunhallen. Kenneth og Eirik hadde planlagt resten av turen til minste detalj. De holdt på så lenge dagen før at utstyret som skulle brukes kun ble funnet frem og sjekket i de sene nattetimer. Det ble derfor noen små tekniske stopp underveis.
Men glem de problemene, for ruta de hadde funnet fram var følgende: Røyken – Hyggen – Tofte – Villa Malla – Sætre – Røyken.

Mekanikern går gjennom sykkelen til Kenneth som er plukket rett ned fra sykkelparkeringen i taket. Er den virkelig ikke helt i orden da?

Mekanikern går gjennom sykkelen til Kenneth som er plukket rett ned fra sykkelparkeringen i taket. Er den virkelig ikke helt i orden da?


Eirik leder an, med Kenneth og Stein-Thore i fin rulle.

Eirik leder an, med Kenneth og Stein-Thore i fin rulle.


Hurum viste seg fra sin beste side i solskinn og lite vind. Vi syklet mot klokka gjennom Hyggen og Tofte før vi nådde reisens mål: Joker-butikken like ved Villa Malla. Der har de deilige bananer, Snickers og de verdenskjente pizzabollene med et stort hull i. Mye bedre enn nede på den fisefine restauranten på Villa Malla. Etter ca 5 mil begynte endel av bena i gruppa å surne litt og bære preg av litt lite næring underveis. Kenneth har ikke forberedt seg nok når det gjelder næring, og det skyldes nok at han brukte for mye tid på å gjøre klar sykkelen. Men Kenneth er en lur type, og har spist seg god og mett i ettertid.
Spurtduellen underveis ble til slutt ikke spesielt spennende siden Henrik sneik seg til alt de siste milene og gikk av med en overlegen seier!! Det feiret han med en øl av den rimelige sorten, og fire wienerpølser med alt tilgjengelig tilbehør. Alt for å bli klar neste dag.

Stravasegment

Oslo – Hurum – Oslo

Etter noen late dager for Håvard så han seg nødt til å kaste seg med på Henriks storkjør. Dermed bar det av gårde fra oppkjørselen mot det vanlige oppmøtestedet ved Sinsenkrysset. Et kryss som tydeligvis ganske mange andre også samles rundt nå for tiden. Henrik slappa av med de ulike variantene av Romfolk og narkobelastede personer, mens Håvard som vanlig var 15 minutter forsinket. Etter å ha fått revet løs Henrik bar det i vei på transportetappen mot Sandvika. Vi tok Ring 3 ut, en strekning hvor det er vanskelig å få den riktige flyten. Etter en times tid var vi på vei ut mot Nesbru, og her var trafikken overraskende lav og heller ingen overhissige bilister. Så det ga oss en god mulighet til å nyte veien utover. Vi feier forbi Vollen og Heggedal, og beina til Henrik er litt nedbrutt etter de to forrige dagene, men skal likevel klare å prege turen. For å unngå ekstra utslitte bein dropper vi alt av skiltspurter, og tildeler heller poeng for god stil.
Ved Røyken tar vi av til venstre, og vi sykler med klokka i motsetning til hva de gjorde dagen før.
Her blir vi i tillegg passert av en solosyklist som tydeligvis føler seg frisk. Vi lar oss heller ikke friste av muligheten til å vise oss fram; vi holder vårt avtalte tempo. Ikke lenge etterpå nærmer vi oss fjorden, og man skjønner hva som gjør denne turen så populær.

Vi guffer ned bakkene, og fotografen klarer akkurat å flippe opp kameraet før vi er nede ved vannet

Vi guffer ned bakkene, og fotografen klarer akkurat å flippe opp kameraet før vi er nede ved vannet

Fotografen klarer til og med å kaste seg fram og ta bilde av Håvard. Egentlig utrolig hvor nærme han klarte å komme. Sikkert veldig god zoom

Fotografen klarer til og med å kaste seg fram og ta bilde av Håvard. Egentlig utrolig hvor nærme han klarte å komme. Sikkert veldig god zoom

Her får han også med seg Henrik som reiser seg i bukken, og klar for å få poeng for god stil.

Her får han også med seg Henrik som reiser seg i bukken, og klar for å få poeng for god stil.

Nedover langs Oslofjorden er det knapt en bil. Mulig alle har reist av gårde til fjellet for å ta fine bilder av seg selv på ulike topper. Uansett greit for oss det. Man får følelsen av å ha syklet helt til noen av småbyene langs sørlandskysten, men vi er helt sikre på at vi ikke nådde så langt. Senere er det verifisert av GPS’en.

Henrik sykler stilrent og oppreist. Litt ekstra vindmotstand gir oss bare bedre trening.

Henrik sykler stilrent og oppreist. Litt ekstra vindmotstand gir oss bare bedre trening.

I sted var vi langs sørlandskysten, men nå er vi altså i Syden. Eller er vi det? I følge GPS er vi på Villa Malla. Henrik bruker sjansen til å justere på Håvards gir. Han ble smått frustrert over stadig tikking.

I sted var vi langs sørlandskysten, men nå er vi altså i Syden. Eller er vi det? I følge GPS er vi på Villa Malla. Henrik bruker sjansen til å justere på Håvards gir. Han ble smått frustrert over stadig tikking.

Til slutt når vi perlen på Villa Malla. Dette er en vakker restaurant rett ut i fjorden. Problemet vårt var at det eneste de hadde å tilby var en buffè. Vi er genetisk utfordret når det gjelder buffe, og oppfostret til å plukke ut alt av kjøtt og trykke ned i brødhølet. Vi ville aldri klare å spise fornuftig og holde oss til pasta og en liten kyllingbit. Altså et stort problem for de kommende bakkene. Tre friskuser fra Lier hadde valgt buffè, og mente at det måtte være det tryggeste for å ha fult lager på siste halvdel. En dag skal vi prøve det, men da må vi trene litt på måtehold i matfatet først.
Dermed bar det videre for middag på Tofte for vår del. Her passerer man industridelen i øst, før man kommer inn i den mer pittoreske delen i vest. Og den huser også en grill som vi lot oss friste av.

Dette var åstedet hvor to hamburgere ble nådeløst fortært. Det gikk fort, og ga oss næring til videre tråkk. Om det er det beste du har hørt når det gjelder næringsvett skal ikke påstås. Men det funka altså i dag.

Dette var åstedet hvor to hamburgere ble nådeløst fortært. Det gikk fort, og ga oss næring til videre tråkk. Om det er det beste du har hørt når det gjelder næringsvett skal ikke påstås. Men det funka altså i dag.

Nordover langs Drammensfjorden er asfalten ganske dårlig, og når man nyter omgivelsene er det fort gjort å kjøre i et høl. Siste tunge drag på Hurumlandet er klatringen fra Hyggen og opp mot Røyken. Her la vi alle tanker om Strava til side, og syklet rolig opp. Slik sola steiket i dag var det bare å kaste jakka oppover her, og man kunne få en smak av kort/kort. Sikkert feigt av oss ikke å kjøre kort/kort hele dagen, men i enkelte nedoverbakker i skyggen følte vi at det fortsatt bare var påsketid.
Vi kommer opp til Røyken, og der veien tilbake til Oslo går til venstre overprøvde Håvards innebygde geografimotor dette ved å svinge til høyre. Henrik var klar på at det der er best å sykle rake veien til Oslo. Og siden Henrik akkurat har gjort seg ferdig med to uker i heimevernet skjønner alle at det er en mann som har manøvrering i terreng langt fram i pannebrasken. Håvard snudde og fulgte anvist vei. Vi følger herfra en mer trafikkert vei inn til Sandvika, og deretter følger vi sentrum bort til Gamlebyen. Vi holder oss fortsatt unna tbanen og klatrer hver vår vei opp til hver vår sofa. Og der ligger jeg fortsatt. Og spiser resten av påskegodtet.

Konklusjon

Min lærer på barneskolen lærte meg at enhver stil skal ha en konklusjon. Og dette har jeg ikke glemte frk.Bakken. Det er mange former for sykkelstil, men det du akkurat har lest nå er en.
Konklusjonen etter disse to turene rundt på Hurum er udelt positiv for hele laget. Hele Hurum var ganske rolig trafikkert. Selv om dette kan ha med påsken å gjøre nøt vi virkelig milene rundt på halvøya. Eller neset. Eller odden. Eller tangen? Hva området er definert som skal vi ikke bestemme, men at det er fint der kan vi gjerne være med å definere. I tillegg er det masse småsteder som gir en like stor glede som landsbyene man finner når man sykler i fjellene i Spania. Men her snakker de i tillegg flytende norsk alle man.
Det eneste man kan trekke for er at asfalten tidvis er hullete. Dette får vi ta opp med andre institusjoner. For en langtur er området perfekt siden det er forholdsvis flatt, og bakkene er heller slake.
Neste gang vil vi smake på buffeen på Villa Malla, og kanskje ta turen oppom Lier på veien hjem.

Dette er ruta du kan ta for å få nok kilometer en helg

Dette er ruta du kan ta for å få nok kilometer en helg

Stravasegment

Del på Facebook










2 tanker om “Hurum sykkelfestival

  1. Henrik

    Takk for turen alle mann! Etter søndagens tur ble det japansk sittedusj og en time under dyna på meg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *