Enebakk Rundt 2014


Postet av

Tunge gir stilte ikke akkurat mannsterke på årets runde rundt Enebakk. På tross av iherdig lokking og luring var det kun Håvard og jeg som var klare til start denne flotte maidagen. Temperaturen var riktig nok lav men sola skinte fra blå himmel. Vi fikk derimot moralsk støtte fra uventet hold: Martin Gulliksen og Even Sunde Andresen, kolleger som var klare som førstereisgutter. Etter å ha kledd om Even til litt varmere klær og fortalt noen gamle røverhistorier var også de klare for tur.

Vi må skjerpe oss på bildefronten, kun ett bilde ble tatt. Bruker derfor noen utvalgte bilder fra google (rb.no og lantynnmann.no)

Vi må skjerpe oss på bildefronten, kun ett bilde ble tatt. Bruker derfor noen utvalgte bilder man får opp når man googler Enebakk (rb.no og lantynnmann.no)

Målene mine fra start var enkle

  1. Sitte i rulla hele veien
  2. Komme under 2:10.

Det første målet måtte jeg fikse selv men mål 2) var litt avhengig av tempoet på resten av gruppa.

Blant mange kjente fjes på start var det hyggelig å se igjen Lars-Petter Weyer-Larsen, kjent for mange bindestreker i navnet og en vi stiftet bekjentskap med under AXTRI 2013.

Ut fra start gikk det som vanlig i rykk og napp rundt rundkjøringer og i svinger.  Ved ca 12. rundkjøring går løypa opp en liten bakke forbi legendariske Rolvsrud stadion. Her ble det spøkt om at dette var stedet Håvard og jeg sprakk i 2010 etter å hengt som slips etter Skårer sykkel. Ironisk nok var det her jeg ble stående også i år. Kjedet valgte å hoppe av og da måtte jeg gjøre det samme. Dette førte til at jeg fikk gode 300 m å ta igjen på feltet. Ikke moro men jeg ble reddet av alle rundkjøringene og svingene som gjorde at feltet ikke gikk for full maskin. Ved Hammer Kirke hadde jeg tatt de igjen, gode 2 km etter fadesen og med stokk stive bein. På veien dit kunne jeg også se at Even sleit og datt etter hvert av.

I flere mil hadde jeg nok med å ligge i feltet. Tenkte at jeg skulle snike meg opp til rulla men det tok lang tid. Da jeg endelig kom opp så jeg at rulla kunne knapt kalles rulle. Kun fem mann som prøvde å jobbe sammen. Jeg hadde ikke tenkt meg en ledende rolle i rulla men fant ofte meg selv sittende i front med den deilige motvinden i ansiktet. Håvard og Lars-Petter hadde sporadiske innhopp i rulla mens Martin var lur og holdt seg i sekken.

Tempoet var lavt. Så lavt at gruppa som startet 5 min bak oss tok oss igjen før Hauketo og skapte fullt kaos i rekkene. Det gjorde at jeg og de sure bena mine datt langt bak i det enorme feltet. En stor tabbe som irriterer meg nå i ettertid. Opp bakene til Nordstrand passerte jeg mange og jeg kunne se ryggen til Håvard et stykke foran. Merket at dette ga meg fornyet motivasjon og opp aller siste kneika fra Skulleruddumpa passerte jeg ham og det ble bannet stygt.

Passe teit bilde i målområdet, takk til hr. Gulliksen for det teite bildet

Passe teit bilde i målområdet, takk til hr. Gulliksen for det teite bildet

Følelsen etter Enebakk rundt 2014 er blandede: Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å kjøre inn gruppa igjen (men jeg kunne jo ventet på neste gjeng, de tok jo oss igjen uansett!). Jeg er veldig skuffa over at jeg ikke var offensiv nok til å holde meg i tet da vi ble tatt igjen, da hadde jeg vært med teten opp til Nordstrand tror jeg. Tida ble dårligere enn i fjor, det er ikke bra men ikke bare min feil.. Det jeg er mest skuffet over er antall mann som vi klarer å mønstre, dette er et ritt som ikke tar mye tid og man finner ryttere på alle nivåer.

 

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *