Nordmarka Rundt 2014


Postet av

Etter Håvards skryt av rittet og hans beskrivelse av et hardt ritt (Nordmarka Rundt 2013) var det med blanda følelser jeg stilte til start. Jeg hadde klart å komme meg med på pulje 1 mens Håvard hadde klart mesterstykket å havne i turpulje III. Men det var veldig mange som hadde tenkt å snike seg med i 1. pulje. Mange klarte det og Håvard var én av de. Lars-Petter fra Baba Ganoush og Kristian Schiander fra HCK var noen av de andre kjente fjesene på start.

Høydeprofil

Høydeprofil

Starten gikk på Årvoll skole. Som vanlig var jeg litt spent i kroppen og nervøs den første mila. Tempoet var til tider høyt gjennom tunneler og gruppa var gigantisk. Jeg lå bak Håvard fra start men det var også det siste jeg så til han. Han påstår at han så meg rive av meg den unødvendige halsen jeg alltid har på meg opp Sollihøgda så da må han jo ha vært i nærheten. Opp den nevnte høgda med navn Solli gikk det i mine øyne styggfort. Jeg klarte med nød og neppe å henge meg på.

Ned på andre siden og forbi Sundvollen gikk det også fort men da uten at det kostet så mye å henge på. Bakkene opp til Klekken hotell og kønferønsesenter gikk også greit selv om ambulansen gikk skytteltrafikk for å hente noen Rye-folk som lå foran. Da var det verre med bakkene ned til Jevnaker. Utfor har aldri vært min sterke side og denne gangen kunne det gått ille. Jeg lå litt for langt til høyre ut mot veikanten, stein og jord og en påle med postkasse på dukket opp rett foran der jeg hadde tenkt å sykle. Jeg valgte å ikke kjøre rett i postkassa, men legge meg godt til høyre for denne og ut i grøfta. Fikk en deilig landing i duggfrisk gras og både sykkelen og jeg kom oss helskinnet fra det. – Flaks! Men da var jo gruppa borte, det betydde en reprise fra Enebakk rundt med ca 10 minutter full spurt for å ta de igjen. Det klarte jeg heldigvis og da fikk jeg jo gleden av å bli sykla fra opp fra Jevnaker..

Eneste bevis fra tur i grøfta

Eneste bevis fra tur i grøfta, Ja – bena er hårete og bleike

Håvard har best stil, men jeg er først!

Håvard har best stil, men jeg er først!

Heldigvis var det flere som sleit med å henge opp der og jeg slo meg sammen med 5 stk og vi gjennomførte en heftig rulle-operasjon og kom oss opp igjen. Dette bare for å bli grusa i bakkene opp til Grua..

Nå begynte jeg virkelig å få det. Tankene om å slippe seg tilbake til en gruppe bak var absolutt til stede og frista endel. Da jeg runda toppen på Grua var jeg helt alene. Takk til Schiander for å sette tempoet..Bra forsøk på å riste meg av! På mystisk vis (les: vilje og juks i en rundkjøring) klarte jeg nok en gang å ta igjen tetgruppa. Bena var deilig slitne, da var det flott at det gikk rolig ved Harestuvannet. Det gikk faktisk så rolig at jeg var med i rulla en stund.

Gjennom Nittedal var tempoet også rolig, kun et par som ville dra. Opp Gjelleråsen økte tempoet noe men ingen av rykkene resulterte i noen spredning i feltet og jeg klarte å bite meg fast.

Ut på Trondheimsveien var jeg så full av pepp at jeg gikk i tet ved Rødtvedt. Dette bare fordi jeg kunne og det gav meg en fantastisk følelse, gåsehud på hele kroppen! Da gjorde det ikke så mye at hele feltet feis forbi meg og at jeg endte nesten sist i en gruppe på ca 30 mann (og en kvinne). Tida ble 04:02:27, det er bra!

Jeg er utrolig fornøyd med at jeg klarte å hente inn feltet 3 ganger, det kostet mye. Ikke fornøyd med å havne i grøfta og ikke fornøyd med å ikke klare å henge med oppover – det må jeg bli bedre på! Men det jeg er aller minst fornøyd med er at Håvard mista kjedet flere ganger. Dette skulle jeg tatt tak i, jeg visste jo at det var et problem.

Håvard har mekka sjøl!

Håvard har mekka sjøl!

Takk til Rye for vel gjennomført ritt, baguettene ved mål var ikke noe å skryte av men bedre enn ingenting!

Skulle gjerne lagt ut Stravan men Garminen svikta tidlig.

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *