Oslo Triathlon


Postet av

Triathlon er veldig populært for tiden, og det gjør sitt utslag i våre vaner. Henrik og Martin har trent ivrig denne sesongen med det for øyet, og dosa gjennom Hove Triathlon som svaner. Flotte triathlon-svaner. Samtidig lå Håvard hjemme og drakk øl og gjorde seg klar for en sommer med ny bæsjebleierunde. Nå er ikke det å få barn tydeligvis noe hinder for å gjøre det skarpt i triahtlon, med tanke på Allan Hovdas seier i Norseman. Men han kaller seg TriAllan, og Håvard kaller seg ikke for TriHåvard, og kan dermed ikke kreve liknende resultater av seg selv.

Oslo Triathlon skulle likevel Håvard være med på, og stilte først og fremst opp som muntrasjonsråd for Henrik og Martin. De stilte opp med høye krav og mål til seg selv. Håvard liker godt vær og hyggelige folk, så da var valget enkelt. Triathlon inneholder nesten bare joviale gutter og jenter. Det digger vi.

Her ser du to karer som synes triathlon er kjempegøy. Svømme 1500 meter er helt chill i følge dem

Her ser du to karer som synes triathlon er kjempegøy. Svømme 1500 meter er helt chill i følge dem

Håvard bommer på forberedelsene og feilberegner kø og trafikk opp til Sognsvann, får kjeft av vakten ved inngangen for at ikke hjelmen satt ordentlig på og får to gjentakende beskjeder om å komme seg til sikkerhetsgjennomgangen. Alt er som det skal være. Med lett jogg ned til stranda rekker han akkurat å hilse på Martin og Henrik, og snakke om hvor greit det skal bli å komme i gang. Han skjuler sin frykt for vannet.

Dette er en skiftenøkkel. For noen år siden sammenlikna en eldre herremann min svømmeteknikk med en skiftenøkkels. Den har blitt marginalt bedre siden den tid.

Dette er en skiftenøkkel. For noen år siden sammenlikna en eldre herremann min svømmeteknikk med en skiftenøkkels. Den har blitt marginalt bedre siden den tid.

Henrik stiller seg først i sin gjeng, og ser ut som sjølveste Skipbladner der han dunker utover Sognsvann. Håvard skal være med i gruppe nummer to, og stiller seg høflig ute på sida og slipper svømmerne fram. Startskuddet går, og panikken kommer. Pokker. Jeg har svømt to ganger i år. Hvorfor gjør jeg dette? En av de gangene jeg har svømt var da jeg skulle svømme og hente en badeand som hadde blitt tatt av en bølge. Det var ikke en lang tur. Nå ventet 1500 meter. Tidenes nest lengste tur for min del. Første fem minuttene gikk egentlig greit. Men så kommer det vanlige problemet med distanse. Jeg aner ikke hvor langt jeg har svømt. Jeg bare ser at resten av startgruppa er i ferd med å forlate meg. Og at teten fra gruppe 1 er på vei i mot oss og snart ferdig med svømminga. Jeg prøver mitt ytterste innen telepati for å sende meg over i motsatt fil. Ikke for å få en stygg front-til-front, men for å oppleve gleden av å være ferdig med svømming. Det funka dårlig. Og etter en stund må jeg rett og slett legge meg litt på rygg. Og vurdere om jeg bare skal svømme inn til land og droppe det. Men da ser jeg til min glede at det er et par andre med oransje hetter som også sliter med tempoet, og ligger rett rundt meg. Disse skal jeg ta følge med inn tenker jeg. Sikkert veldig ålreite karer. Ved runding begynner jeg å se lysere på det. Nå er det bare å ligge i dette rolige tempoet her, så vil stranda etter hvert komme til syne. Bare litt til. Bare liiiiitt til. Å litt til. Å litt til ja. Til slutt får jeg satt beina i sanda. Sweetnessorama.

Henrik er så rask til å svømme at det ser ut som han løper på vannet. Utrolig

Henrik er så rask til å svømme at det ser ut som han løper på vannet. Utrolig

Martin, som starta fem minutter bak Håvard, tok like gjerne og svømte forbi Håvard. Luring. Og brukte bare to minutter mindre enn Henrik på svømmeetappen

Martin, som starta fem minutter bak Håvard, tok like gjerne og svømte forbi Håvard. Luring. Og brukte bare to minutter mindre enn Henrik på svømmeetappen

Deretter bærer det opp i T1 som det så flott heter, av med tight våtdrakt, og på med sykkelsko og hjelm. Håvard liker å bruke sokker i skoa, men det er sjeldent han har hatt så store problemer med å dra på seg de. Hver eneste tå kjempa sin egen kamp for å holde seg på utsida. Og klart da tar det tid. Men sokken kom på den til slutt. Og det gjorde den andre og. Deretter var det ut på sykkel og inn i kjente omgivelser i Maridalen. Selve sykkeløkta er noe alle vil klare greit. Jeg tenkte at det er her jeg har min forse, så jeg bestemte meg for å brenne til. Uten noe særlig treningsgrunnlag begynte jeg dessverre å svi for det før vi hadde nådd Maridalen Velhus. For første gang. Juster ned farten litt og prøv igjen mister. Henrik passerer jeg et par ganger, og jeg teller meg fram til at han ligger mellom 8-12 et sted. Brakk trøkk i Panzerwagen. Martin ser jeg ikke, men vi holder akkurat samme tempo på sykkeløkta, og jeg sier meg sånn passe fornøyd med. Selv om vi var ca 6 minutter bak Henrik. Men han kjemper jo om topp 10 her, så da lar vi han kjøre sitt løp.

Og så til slutt da var det løping. Det husker jeg igjen fra tidligere er et enormt problem. Etter å ha pumpa litt i overkant mye melkesyre den siste timen er løping det siste lårene er innstilt på. Hjelper ikke mye hva de ønsker sånn sett. Ut bærer det. Men dette må da være verre enn tidligere tenker jeg? Så vondt skal det vel ikke være. Og tydeligvis er det i hovedsak jeg som har det så vondt. De fleste andre jogger fra meg. For det jeg driver med er ikke jogging. Vralting, vagging og velting. De tre V-ene. Jeg får gode tilrop fra Tunge Girs gode supporterklubb som har spredd seg over flere steder i løypa. Men selv ikke det hjalp på løpsteknikken min. Den var fortapt.

Dette her er akkurat så klønete som det ser ut til. Hva skal man si? Hadde det ikke vært for at begge beina var over bakken hadde dette vært laber kappgang

Dette her er akkurat så klønete som det ser ut til. Hva skal man si? Hadde det ikke vært for at begge beina var over bakken hadde dette vært laber kappgang

Henrik løper også råbra, og holder flere kjappaser bak seg. Mange så denne ryggen, og han dundrer inn på 7.plass totalt. Kudos

Henrik løper også råbra, og holder flere kjappaser bak seg. Mange så denne ryggen, og han dundrer inn på 7.plass totalt. Kudos

Martin løper også veldig bra, og perser på distansen. Sluttid på 2.20 er den nye rettesnora for TungeGirs rekrutter. Og Håvard.

Martin løper også veldig bra, og perser på distansen. Sluttid på 2.20 er den nye rettesnora for TungeGirs rekrutter. Og Håvard

Se der er dem ja. Henrik, Martin, Håvard, Ingvild og Katrine. Får vel bare si at alle hadde en knallbra dag uti vann, landevei og grusvei da. Både Ingvild og Katrine imponerte med gode tider, mens Henrik og Martin også satte gode perser. Han i midten var glad for at det var sol.

Se der er dem ja. Henrik, Martin, Håvard, Ingvild og Katrine. Får vel bare si at alle hadde en knallbra dag uti vann, landevei og grusvei da. Både Ingvild og Katrine imponerte med gode tider, mens Henrik og Martin også satte gode perser. Han i midten var glad for at det var sol.

Henrik får karakter seks på en terningen etter en rå syvendeplass.
Martin får også en god terning, og vi kan kalle det yatzy med en terning.
Håvard viser middelmådighet på høyeste nivå og blir nummer 249 av 498. Ikke gæærnt det, og får dermed et bra terningkast han og.

Resultater kan du lese her

Tunge Girs tunge satsing på triathlon vil fortsette, og neste år stiller vi enda sterkere. Og kanskje et og annet medlem er med i en Ironman. Hvem vet.
Kanskje man skulle lært seg å svømme si. Fordelen om man blir god til å svømme er at man slipper å gjøre det så lenge.

Takk for bra arrangement av Oslo Triathlon.

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *