Enebakk Rundt 2016


Postet av

Vår evige kamp etter første seier fortsetter, og vi prøvde å legge litt ekstra press på oss ved å lansere enn seiersoppskrift tidligere i uken.

Et hvert team trenger en tøff sportsdirektør. Men det å følge en vellaget oppskrift ryker vi som oftest på, uansett om det handler om mat, IKEA-møbler eller sykling.

Enebakk Rundt mangler egentlig bare 17 mil for å kunne fremstå som et ordentlig monument. Nei, det gjør kanskje ikke det. Men det er hvertfall en vårklassiker av ypperste klasse. Og et ritt vi stadig vekk kommer tilbake til. Også praktisk når man bor i nabolaget.

Vi stilte altså med fem karer på rittets fellestart, pluss en venn fra Fjellgrisene. Alle hadde arbeidsoppgavene klare. Under felleskaffen før rittet var folk likevel litt usikre på hvordan disse oppgavene burde løses. Vi trener ikke stort på sånt. Men pytt pytt; skal vi vinne må vi late som vi kan det.

Før start ser det fortsatt lyst ut. Bortsett fra på himmelen da. Dette kan fort bli vått og kaldt

Før start ser det fortsatt lyst ut. Bortsett fra på himmelen da. Dette kan fort bli vått og kaldt

Starten fra Skullerud går greit. De aller fleste har panikk for at bruddet skal gå allerede på Oppsal og stresser med å komme seg opp i front. Hele veien til Ellingsrud går det i rykk og napp. Alle vil ligge langt framme, men få vil ligge helt forrest. Dermed får man ikke holdt en jevn høy fart.
Utover i Lørenskog bygger det seg opp en gjeng med ryttere som vil holde tempoet oppe. Vi har sendt Henrik fram for å være med på å holde fart, og være med om det skulle gå et brudd.

Litt før Løvenstad (unnskyld om det er stryk i geografi) virker det som en gjeng fra BB Biking har bestemt seg for å støte. Dessverre endte det i asfalten i en 90-graders høyre. Vi håper det gikk greit. Dermed endte Håvard plutselig i front, og der ante han ikke hva han skulle gjøre. Det var jo Øyvind Lindkjenn som skulle holde farta her.

Løypa rundt i Enebakks land

Løypa rundt i Enebakks land

Deretter kom regnet, i bøtter og spann som de sier. Fra rundt halvveis følte jeg likevel at farta i feltet var ganske bra, og det ble kjørt litt hardere i enkelte bakker. På grunn av regnet ble det litt guffent i nedoverbakkene. Miks det med biler i 70-80 km/t i motgående var det for manges del greit å holde seg på riktig side av veien.

Henrik Panzerwagen i front og tauer feltet. Her kan du se at det går fort. Foto av Ola Morken

Henrik Panzerwagen i front og tauer feltet. Her kan du se at det går fort. Foto av Ola Morken

Litt baki feltet kommer resten av gjengen. Foto: Ola Morken

Litt baki feltet kommer resten av gjengen. Foto: Ola Morken

Tunge Gir har også en pirat på laget. Et brilleglass og et klart øye. Fordelen er at det ikke dugger på høyreøyet. Ulempen er at det blir fullt av grus. Innovativt. Foto: Ola Morken

Tunge Gir har også en pirat på laget. Et brilleglass og et klart øye. Fordelen er at det ikke dugger på høyreøyet. Ulempen er at det blir fullt av grus. Innovativt. Foto: Ola Morken

Da det gjensto ca 15 km var det flere ryttere som prøvde å komme seg av gårde, og flere andre som var opptatt med å komme seg opp til dem. Til slutt kom en gjeng på fem stykker seg av gårde, pluss en gjeng like bak med håp om å komme seg helt opp.

For laget sin del var alle sammen med da det nærmet seg finalen. Henrik kjørte bra tempo i front, Stein Thore var også offensiv og kom seg opp til feltet igjen etter en tur i grøfta, Martin lå trygt og godt i feltet og gledet seg til de siste bakkene, Lindkjenn valgte i år å ligge i feltet i stedet for 100 meter bak og fikk en grei runde, Eirik var roadcaptain og var travelt opptatt med å holde kontroll på både egne og andre ryttere og Håvard fant seg en trygg plass i feltet med et par gjesteopptredener i front. De siste kilometrene inn mot Hauketo maner Eirik til innsats så man klarer å hente inn utbryterne. Han kan se at disse ikke blir mulige å hente inn i siste bakken. Dessverre klarer man det ikke, men feltet tok inn noen sekunder.

Inn i bakken ved Hauketo er utbryterne ca 20 sekunder foran resten av feltet. Det er altså her det skal avgjøres, og de nødvendige wattene er nødt til å produseres opp her. Les kravene på en tidligere post.

Ingen i teamet hadde egentlig tro på at vi skulle klare å henge med opp. Ved innkjøringen fra Ekebergveien skjer tabben for utbryterne. Rutevinkeren med flagget hadde tatt seg en siesta, og de er på full fart mot Holmlia før de blir stoppet. Dessverre for sent. Feltet bak har nå tatt dem inn og klatringen til Nordstrand skal avgjøre. Førstemann inn i denne bakken er da Martin, som Stein Thore stødig har fraktet opp, med Eirik rett bak. Resten av teamet må jobbe seg opp. Håvard kjører seg opp i feltet, og runder Nordstrand som nummer 7-8. Herfra går det flatt et par kilometer før man stuper ned mot Skullerud. Her feiger han litt ut, og tør ikke å presse seg opp i tet før siste bakken. Han kommer dermed inn der som ca nummer 20. Henrik og Martin er noen sekunder bak. Håvard knurrer og brøler, og får tatt inn noen i bunn av bakken før melkesyra tar kvelertak på han. Dermed blir det litt med folk å hente inn siste biten. Et raskt overslag sier at Håvard kom inn på tiendeplass.

Det ser hvertfall bra ut for Håvard, og stillbilder sier ikke noe om hvor fort det faktisk gikk

Det ser hvertfall bra ut for Håvard, og stillbilder sier ikke noe om hvor fort det faktisk gikk

Like bak Håvard kommer Martin inn, med sammenbitte tenner og lår

Like bak Håvard kommer Martin inn, med sammenbitte tenner og lår

Henrik svei av det meste kruttet rundt om kring i Enebakk, men hadde jammen meg litt igjen til finalen. Teamets tredjebeste, men klart beste lokomotiv

Henrik svei av det meste kruttet rundt om kring i Enebakk, men hadde jammen meg litt igjen til finalen. Teamets tredjebeste, men klart beste lokomotiv

The team. Våte både her og der, men det så er det ikke hver dag man er på sighseeing i indre og ytre Enebakk

The team. Våte både her og der, men det så er det ikke hver dag man er på sighseeing i indre og ytre Enebakk

Eirik og Henrik kommer inn like bak de tre første og viste at laget er rimelig komplett. Litt bak der igjen kom opptrekkeren Stein Thore, og kan være stolt av en framifrå innsats.

Dagens prestasjon på Strava

Vi klarte dermed ikke å vinne vårt første ritt i dag heller, men det var faktisk ikke så langt unna. Så enn så lenge får vi fortsette å arrangere våre egne ritt for å smake litt på seiersfølelsen.

Vi takker arrangøren for et godt gjennomført ritt, og god sikkerhet gjennom hele dagen. En liten ripe på veivakta nedenfor Norstrand.

Deretter var det digg restitusjon. Nydelig

Deretter var det digg restitusjon. Nydelig

Og boller og bananer i lange baner

Og boller og bananer i lange baner

Men enda bedre enn boller og pizza er hjemmelaget pizza. Kapteinen ordnet det slik at debriefen kunne gjennomføres i hyggelige omgivelser.
Og der ble en ting klar; vi kommer til å vinne Enebakk Rundt i 2017.

Takk for oss

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *