Det du trenger å vite om – Spurting


Postet av

Spurting er et tema vi i Tunge gir ofte diskuterer, da vi til stadig har langturer med skiltspurter underveis, samt at vi har kampen om den grønne trøya på vår årlige Norgestur.

Prestisjen av å vinne en skiltspurt runde og den æren det er å vinne den grønne trøya, kan knapt overgås. Videre er det også slik at de aller fleste ritt avgjøres av en spurt, enten som en massespurt i felt eller fra mindre brudd. Det er sjelden man kommer alene til mål.

Så hvordan vinner man en spurt?

Det første man bør gjøre er å avdekke hva slags type ”rytter” man er, da det kan påvirke valg av spurt strategi.

Litt grovt kan man si at arbeidskravene til spurten er forskjellig om du er en spurter, klatrer eller en som skal spurte fra et brudd eller mindre gruppe. Er du god på tempo kan også dette påvirke din strategi.

De forskjellige løypeprofilene vil sørge for at spurten i ritt i stor grad vil fylles av ryttere med tilsvarende egenskaper som de du innehar selv. På de flatere etappene vil større og sterkere ryttere dominere spurten, mens på klatrespurter vil kun lettere ryttere være tilstede.

Det er altså sjelden Kittel og Greipel osv konkurrerer i en klatrespurt eller i en spurt fra mindre grupper.

kittel-greipel

Foto: heraldsun

For å avdekke hva slags type rytter du er, er det ofte nok å sammenligne seg med de man sykler sammen med og se på hva man trives med på sykkel. Ofte vil man søke til det terrenget man mestrer best. Er du en klatrer så liker du kanskje lengre bakker, mens spurtere gjerne vil ha korte små bakker, der de kan bruke kraft for å komme over. Man vet ofte hva man er sterk på.

Skal man derimot ha litt mer viten, må man lage en wattprofil, og helst en fatigue profil.  Dette gjøres stadig lettere, da prisene på både wattmålere og de fleste ruller nå tilbyr watt. Du kan enten bruke strava sin powercurve eller integrere strava med wattboards, som gjør alt for deg.

En fatique profil er en oversikt over hva du klarer å tråkke av watt i forskjelllige tidsintervaller, utviklet av Andy Coggan og Allan Hunter.

StravA

I spurting er vi mest opptatt av hva du klarer i Makswatt (1 sek), 5 sek, 10, sek, 20 sek, 30 sek og 1 min.

Men det kan være lurt å teste alt fra 3 min opp til 20 min, slik at du også har et bilde på hva du klarer å tråkke i de siste km før spurten også.

Uavhengig av nivå og watt, så er det fallet i Watt (%) mellom intervallene som er avgjørende for valg av strategi. Det vi ønsker, er å finne hvor du har din styrke og hvordan du bør velge strategi, også kan man evt utvikle wattnivåene gjennom trening senere.

Eksempel:

Har du høy maks watt, men faller raskt i wattverdier, kan det være fornuftig å vente til nærme mål før du smetter forbi.

Har du derimot en watt som faller sakte, kan det være fornuftig å ta en langspurt og dermed utmatte de andre innen de får levert sin topp watt.

Blant proffene, så legger Cavendish ofte opp til alternativ 1, mens vår egen Kristoff ofte går for alternativ 2.

Når man snakker om spurting kommer man ikke utenom watt.

De beste til å spurte i verden klarer å produsere opp til ca 2200 i makswatt, men disse utøverne holder gjerne til på bane eller bmx sykling. I landevei så stilles det høyere krav til utholdenhet, så man er avhengig av å mestre 130-290 km for i det hele tatt være der når spurten går.

Vinneren av proffritt vinner derfor gjerne rittet på en makswatt under 1500, uten at det blir mindre imponerende av den grunn.

Kristoff 2016

Aleksander Kristoff vant i januar 2016 blant annet en etappe i Qatar på 1470 maks watt. Foto: cyclingweekly

Kwiatkowski vant over Sagan i E3-Harelbeke med ca 1131 watt, som sin høyeste verdi, så du kan vinne med lavere watt i mindre grupper.

Rykter skal ha det til at de fleste sammenlagt ryttere sliter med å produsere over 1000 watt, men her har vi lite data. Froome slapp jo noe data i desember 2015, der hans TDF 2013 rykk hadde en peak på 929 watt.

Det er heller ikke slik at det er watt alene som avgjør hvem som vinner.

Watt alene gir høyest topp hastighet, mens det er akslerasjonen som ofte avgjør hvem som vinner, som oftest tallfestet ved 5-10 sek verdien. Den med best akslerasjon er den rytteren med høyest watt/KG, eller watt/luftmotstand om du vil, hvis terrenget er flatt (vi forenkler og utelukker rullemotstand og mekanisk motstand, mer om det senere).

Luftmotstanden avgjøres av ditt front areal. Vekt(omfang) og høyde, samt sitte/spurtstilling avgjør hvor lite ditt front areal blir. Eksempler på proffer som danner et lite front areal i en spurt er Cavendish og Ewan.

Ewan

foto: foxsports

Om vi lager et eksempel:

Marcel Kittel
Maks Watt: 1600
Vekt: 82
Watt/kg: 19,5

Caleb Ewan
Maks Watt: 1300
Vekt: 61
Watt/kg: 21,3

I dette tilfelle vil Kittel ha høyest topp hastighet, men Ewan vil kunne akselerere raskere, det handler derfor om timing for å avgjøre hvem som vinner. Hva som er viktigst av akselerasjon og topp hastighet er glidende og avgjøres blant annet av løypeprofilen på spurten og inngangshastigheten på feltet. Hvis watt/KG er lik, så vil det gå raskest med den som har høyest watt.

Hvis du vet at du trolig taper spurten, så kan du her lære av Kristoff sin strategi før Tour de France 2016.

Kristoff har analysert seg frem til at sin vekt er ca lik som Kittel sin, og han mistenker at Kittel produserer høyere maks watt og dermed har en noe råere akslerasjon enn Kristoff selv.

Men det finnes en mulighet i at Kristoff (1,83 cm) har et mindre front areal enn Kittel (1,88cm) pga lavere høyde, og at han dermed må overvinne mindre luftmotstand enn Kittel. I tillegg så vet han at han selv innehar en meget utholdene spurt.

Kristoff vil derfor gjennom sitt opptrekktog sikre så høy hastighet, at kittel ikke drar nytte av sin maks watt. Videre oppnår han ved høy hastighet at akslerasjon ikke er så avgjørende ved spurten.

Det siste elementet er å eksponere Kittel for luftmotstand tidlig, da får Kristoff trolig en fordel av mindre front areal og får benyttet sin styrke som er en utholdende langspurt. Se artikkel om kristoff fra procykling.no.  Enkelt i teorien, vanskelig i praksis. Kittel er uansett en formidabel motstander og strategien kan åpne opp for andre spurtere igjen.

Så skal denne strategien virke er han avhengig av et opptrekkstog som holder hastigheten høy de siste 2 km, mens han selv ligger på hjul og sparer beina.

Om du ligger på hjul, med 1 person foran deg vil luftmotstanden reduseres med ca 29%, har du 2 stk foran deg er den redusert med ca 35%. Har du derimot 3 personer foran deg, er den redusert med opp til 40%. Tallene er ca, da det kan være vanskelig å ligge perfekt på hjul inn mot mål.

Dvs at om du ligger i posisjon 2, og personen foran deg produserer 1500 i watt, så trenger du kun 1065 watt for å holde følge. (du skal fortsatt ut på siden og forbi da)

Dette betyr igjen at timing i spurten er helt avgjørende for om du lykkes eller ikke. I sykkelritt er dette det som kalles posisjonskamp. Det å ligge korrekt, slik at du får lansert din spurtstrategi er målet.

Ok, så du har en plan for hvordan du skal i verksette din strategi, som er basert på dine styrker. Er det nok?

Vel hvis vi ser på arbeidet til Paolo Menaspa som har skrevet en oppgave på spurting i etapperitt så er svaret nei. Du er avhengig av å vinne eller i det minste ikke tape posisjoneringskampen, den koster en del watt den også.

Hans oppgave sier at om du ikke er topp 9 når det er 1 minutt igjen, så vinner du ikke og videre så må du være topp 6 når det er 30 sekunder igjen. Den optimale er topp 6 med 1 minutt igjen og med minst 2 lagkamerater foran deg. Ved 30 sekunder igjen, er det optimale topp 3 med 1 lagkamerat foran deg.

Når så spurten er i gang, så fant han ut at maks watten i snitt var 1443 watt og snittet siste 13 sekunder var 1120 watt, for vinnerne. Jeg vil anta at watten er noe lavere for amatører, men at posisjonskampen er minst like viktig. Du finner mer av detaljene hos Sportscientists.com.

Hva så om du verken har høyest maks watt eller er spesielt utholden i spurten, hva da?

Da havner du sammen med de fleste av oss. Men fortvil ikke, både Edvald Boasson Hagen og Peter Sagan opplever suksess i samme situasjon (selv om man kan argumentere for at de er ganske gode til å spurte også).

Man må da bringe syklingen vekk fra watten og over til det taktiske spillet. Du må derfor utføre ditt trekk før de siste 300 meterne eller lengre enn man kan sykle i 20 sek.

Edvald var i en slik situasjon i Milan-San remo 2016, der han valgte å gå for en langspurt med ca 1 km igjen. Trekket var nær ved å lykkes, hadde ikke Van Avermaet bestemt seg for å tette luka og med det ødelegge for både Edvald og seg selv. Edvald tok et lignende stunt igjen i Tour of Norway , mellom Drøbak og Sarpsborg, og denne gangen holdt det helt inn, selv om der var målet å vinne sekunder.

Hvis du ikke har den beste spurten i gruppa, så må du få avslutningen til bli avgjort på andre egenskaper. Velg ditt tidspunkt med omhu, og gå i langbrudd. Er du en klatrer, kjør alle bakker hardt før spurten, la de(n) med best spurt dra feltet osv. Får du en mulighet grip den, og når du først har tatt en mulighet, gå all inn!

Tilbake til skiltspurt, ikke noe er så hyggelig som en langtur med noen innlagte skiltspurter. Her er noen tips.

I Tunge Gir kjører vi 2 varianter. En variant der skiltene er markert på forhånd, slik at alle vet når de kommer.

Disse skiltene ligner veldig på det å komme mot mål i en liten gruppe i ritt, det krever litt forberedelser på forhånd, men gir veldig god ritt simulering. I utvelgelsen av spurter kan det være lurt å ta med litt forskjellig terreng, da blir det gøy for alle, siden alle får noen skilt i ”sitt” terreng.

Den største fordelen med dette er at man kan velge skilt som ivaretar sikkerheten med hensyn til trafikk, kryss osv. Dette er det vi gjør på vår berømte Norgestur.

Den andre varianten er når vi ikke vet når skiltene kommer, men har definert hvilke skilt som gir poeng.

For å vinne en slik runde, er du avhengig av å løfte blikket, ofte får man med seg mye poeng kun på å være den som ser skiltet først. Videre gjelder det å ligge blant de 4 første i gruppa, for starter man for langt bak er det vanskelig. Fordi alle vil ligge foran, bidrar dette til at tempoet går opp og hele runden blir en glimrende treningsøkt.

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Har du lest helt ned hit, så har du virkelig lyst til å bli en god spurter. Mannen å slå er Tunge gir sin regjerende mester, Øyvind Linnkjenn, vinner av grønn trøye 2015. Slår du han i en spurt, trenger du bare å lære deg å holde 45 kmt i 200 km før du er sykkel proff.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *