Det du trenger å vite om – Bremseklosser


Postet av

Som syklist så er man sårbar for uhell og ulykker i trafikken og det finnes ikke veldig mange sikkerhetstiltak vi kan gjøre noe med.

Etter et obligatorisk kjøp av hjelm, dekk med et OK veigrep og siste mote innen sykkelbriller, du vet, slik at du oppdager farer med perfekt syn, er det faktisk evnen til å stoppe når du ønsker som er viktigst.

Så hva er egentlig viktig i valg av bremseklosser? (inntil proffene bruker skivebremser igjen, er det klosser som gjelder).

Det finnes en jungel der ute når det kommer til bremseklosser. Det første du må vite, er om klossene du skal kjøpe passer til ditt utstyr.

Generelt sett, så passer klosser til shimano og Sram om hverandre, men om du har gått for Campagnolo så må du ha egne, det samme kan gjelde på diverse no-brand bremser som er utviklet for å holde lav vekt. – Vær forsiktig med å velge no-brand bremsesystemer som vil spare vekt, slank deg isteden, det er bedre at slankekuren ryker, enn at bremsen gjør det.

På bremseklosser er opplegget ganske enkelt, det er bremseeffekt, slitestyrke og varmeutvikling som betyr noe, samt pris. Som alt annet av utstyr, så må du velge mellom 3 av de 4 egenskapene du ønsker deg.

Sykler du med aluminium bremsebane kan du også se bort fra varmeutvikling, din felg tåler det du klarer å skape av varme. Bremseeffekten på aluminium er også generelt sett god, og slitasjen på klossene er ganske lav. Du kan ganske enkelt velge fritt, så ta gjerne noe til fornuftig pris.

Mitt valg er SwissStop BXP eller de blå om du går etter farge. Sørg bare for å sjekke slitasjen før du skal ut på skikkelige eventyr.

Foto: webike.dk

Har du derimot karbonfelg og bremsebane i karbon, vil jeg si at varmeutvikling, sammen med bremseeffekt er de viktigste for deg. Karbon hjul bremser generelt litt dårlig.

Karbon leder også varme dårlig, så etter langvarig bremsing er det en fare for at karbonen blir myk, pga varmen. Samtidig så har trykket i slangen økt pga økningen i temperatur. Dette gjør at slangen utvider seg og presses mot felgkanten. Blir det varmt nok, så vil presset fra slangen presse felgen skjev, det har skjedd med meg ned fra Gaustatoppen.

De fleste hjul produsenter skryter av at dette ikke skjer med nettopp deres felg, men for å hindre dette så må man være god på å bremse ”korrekt”. Å bremse korrekt er korte, men harde tykk på bremsen for å redusere farten mye. Langvarig bremsing er feil.

Dette er vel og bra i teorien, men i praksis ned (Norske) fjell, kanskje med møtende bil, buss og ukjente veier, så kan dette være et problem. Med et godt hjulsett og 10% nedoverbakke, oppnår man fort hastigheter på 80+ kmt, det kan gjøre hvem som helst litt ivrig på bremsen, hvis man ikke er kjent med løypa.

Løsningen er bremseklosser som utvikler lite varme.

Det tyske magasinet TOUR har i utgave 9/2014 testet dette og deres test viste at Zipp Platinum Pro Evo var den bremseklossen som utviklet minst varme, kun 120 grader ved nedbremsing fra 60 kmt.

Utfordringen med bremseklosser som Zipp, er at bremseenergien må forflyttes et sted, og i dette tilfellet til klossen. Derfor har Zipp klossene en utrolig lav slitestyrke og kombinert med sin høye pris, er de et valg som kanskje kun bør vurderes til fjelletapper. De regelrett stekes bort, som smør i stekepanne.

Et mer rimelig valg er SwissStop yellow King og helst Black prince. Yellow er det tradisjonelle valget, et utmerket kompromiss mellom pris, bremseeffekt og slitestyrke. Men black prince er den ”nye” kongen på markedet.

Black prince har en bremse effekt som er 34% bedre enn yellow King og utvikler i følge produsenten kun 171 grader, mot yellow King sine 303 grader. Kombinert med en akseptabel pris er de mitt valg. Black prince fungerer også OK i regnvær, noe som ikke gjelder alle karbon klosser.

Swissstop Black Prince. Foto: bikerumor.com

Så, ikke spar penger på bremseklosser, de redder både liv og hjulsett.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

 

 

 

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *