Ultrabirken 2016


Postet av

Årets birken-tur skulle være en slags hevn over turen jeg hadde i fjor. Da gikk det trått og jeg skyldte hardt på utstyret. Les her for å skjønne hvor dårlig jeg var i 2015.

Med ny sykkel og et bedre treningsgrunnlag i terrenget hadde jeg virkelig håp om at årets Ultrabirk skulle bli moro. Bare en uke etter årets Norges-tur burde også lårene vært forberedt på litt lett sykling i Hedemarken.

Det jeg ikke hadde kontroll på var været. Det spilte ikke på lag og da jeg kjørte fra Oslo 04:00 på fredag hølja det ned. Lysten var ikke stor på å sitte 7-8 timer på sykkelsetet i øsende regn..

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Heller ikke i år hadde jeg klart å lure med meg noen venner. Heldigvis er terrengsyklister hyggelige folk og lette å prate med. Dessuten hadde vi jo en felles fiende å klage på: været. Starten gikk i år fra Pellestova og det var satt opp busser fra Lillehammer. Det yret lett og gradestokken viste ca 14 grader til start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Målet mitt var å ha en god følelse så lenge som mulig. Jeg la meg derfor pent langt bak og stresset ikke med å sykle forbi folk i starten. Jeg konsentrerte meg om å sykle lett og la andre tette luker som oppstod på grusen de første 8 km. I singeltrack-stien som fulgte ble det skikkelig rushtids-tendenser og vi stoppa faktisk helt opp. Noen valgte å stresse over lyngen men jeg holdt hodet kaldt og ventet. Tror virkelig ikke at jeg tapte så mye på dette til slutt.

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Etter hvert sprakk feltet opp og jeg avanserte hele tiden. Som væske hadde jeg sportsdrikk på sykkelflaske og vann på camelbak. Camelbak’en gikk tom etter 8 mil men jeg fylte på flaska en gang og forsynte meg med minst ett glass vann eller sportsdrikk på hver matstasjon. Matmessig gikk det med 2 barer og mye lefse og banan. Det var lange etapper hvor det var vanskelig å få i seg annet enn det som var i drikkesekken men gikk aldri tom og tror dette fungerte fint.

Løypa var lagt i flotte omgivelser, tror jeg. Kunne på forhånd lese at man kunne se milevis utover vidda. Stemte ikke helt under fredagens forhold, jeg klarte kanskje se 20 m og det var etter at brillene var kastet på grunn av dogg. Men stiene var fantastiske og holdt ganske god stand mot det våte været. Det ble riktignok ganske gjørmete og kjedet hoppet av da gress og gjørme hopet seg opp på krankdrevet.

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre (parkcitymountainbike.com)

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre, så akkurat sånn ut jeg lover. Hadde ikke tid eller ork til å stoppe for å ta bilde. (parkcitymountainbike.com)

Litt gjørmeproblematikk og noen ulyder fra bakgir var alt jeg hadde som kan kalles sykkelproblemer. I sterk kontrast til i fjor og ikke minst til terrengsykkelrittet i våres..

Ved Hitfjell, løypas høyeste punkt, skrudde værgudene på det de hadde av krefter. Det blåste så jeg holdt å falle av sykkelen, øsene regn ble avløst av haglbyger, lyn og torden dundret over hodene våre. Det var helt herlig, men hadde jeg fått tekniske problemer i denne delen av løypa hadde det blitt en seriøs utfordring å holde varmen.

Kroppen lystret meget godt hele veien og jeg fikk igjen for å ha spart litt krefter da vi kom ut på grusen ved Sjusjøen (?). Jeg dunka på, fortsatt kontrollert, og passerte en drøss med ultra-birkere i  tillegg til fredags-birkere som vi delte løypa med en liten stund.

Ned mot Lillehammer tok jeg igjen en spreking. Men han nektet å gi seg og dro etter hvert fra meg i nedoverbakkene. Men jeg ville ikke være dårligere og vi vekslet etter hvert på å jage hverandre. Det var tungt men også moro. vi holdt høy fart og passerte mange som resultat av internkonkurransen vi hadde. Gjennom det siste terrrengpartiet ca 10 km før mål fikk jeg en god luke og var sikker på at jeg hadde ristet han av. Men før ballettbakken var han der igjen. Jeg holdt ryggen hans ned til siste sving før oppløpet, låste dempegaffelen og spurtslo stakkaren. Så da at han hadde startet i gruppa bak meg og derfor garantert hadde slått meg på tid. Men satan så moro det var de siste 15 km. Takk for fighten hvem enn du nå var!

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

I mål var jeg kvalm, ustø, søkkvåt og kjente kulda komme. Fikk tatt en helt himmelsk dusj og spist litt. Da jeg kom ut av Håkons hall for å sette meg i bilen fikk jeg se solen komme og skyene forsvinne..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Men for en herlig følelse det var å sykle dette rittet. Fant flyten og godfølelsene og beholdt den så og si under alle de 117 km. Mission accomplished!

..Neste år skal jeg få med flere..

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *