Jakten på Jah og Arne


Postet av

Strava har så godt som revolusjonert hverdagssyklingen. Den har gitt hobbysyklistene både en gulrot og en pisk. Eller skal vi kalle det medvind og motvind. Fantastisk å komme hjem etter en tur og se at man har satt en ny personlig rekord, men akk så trist å se hvor langt bak man er dem som trener.

Vår sportsdirektør introduserte konseptet Strava for oss andre i 2011. Den første sesongen levde vi faktisk i den tro at vi var blant Norges beste klatrere, og i Maridalen var vi i tetbildet på flere segmenter vi satset på. Synd vi ikke satset på sykling noen år tidligere. Vi hadde jo kommet med på et interkontinental-lag.
Etter hvert raste vi ned på listene, og i dag er segmenter i Holmenkollen, Grefsenkollen og Maridalen maltraktert av semiproffer og ekstreme sykkelnerds.

2011: Slapper av ved Brekke etter et godt lagjag i Maridalen, og kanskje en KOM på deling. Men det var den gang.

2011: Slapper av ved Brekke etter et godt lagjag i Maridalen, og kanskje en KOM på deling. Men det var den gang.

Så hva gjør man da? Man stikker selvfølgelig et annet sted. Vi er ikke gutta som er klare for kamp. Dette skal være moro, og det er alltid morsommere når man vinner. Man får finne seg andre mindre befolkede segmenter. Etter at jeg flyttet til Oppsal har jeg funnet noen steder jeg kan være med og snuse på topp-10-plasseringer på. Men to karer dukker til stadighet opp litt over meg på listene; Jah Langleite og Arne Brørs. De hjemsøker meg. Hver gang jeg setter en personlig rekord rundt Østensjøvannet, forbi Vålenga, ut mot Mortensrud eller opp mot Tveita er det alltid to personer over meg på listene. Denne Jah holder alltid de nødvendige 380 watt hele veien opp. Jeg gir meg og trøster meg med at jeg uansett ikke hadde tatt han. Når jeg har holdt trøkket gående i 10 minutter og skal kose meg med en velfortjent pokal har pokker meg Arne tatt samme segmentet på bare 9 minutter. Kan jeg kalle dem mine nemesiser? Jeg tror jeg er nødt til det. Men de skal ha for at de får meg til å yte littegrann ekstra.

Maridalen; et håpløst sted for Strava, men et flott sted å chille i veikanten sammen med sykkelen sin. Bli'kke noe KOM uansett

Maridalen; et håpløst sted for Strava, men et flott sted å chille i veikanten sammen med sykkelen sin. Bli’kke noe KOM uansett

Enn så lenge holder dem seg unna mitt favorittsegment. Jeg tør ikke å avsløre hvor det er da jeg garantert mister den siste KOM’en i min besittelse. Kan avsløre at det er på østkanten av byen og i nærheten av noe som har med søppel å gjøre. Men jeg håper at Jah og Arne er opptatt av å plage andre syklister en stund til. Det kan da umulig være bare meg de skal ta rotta på.

Del på Facebook