Liège–Bastogne–Liège (en rytters bekjennelser)


Postet av

De store monumentene i sykkelverden henger høyt for oss hobbysyklister. Men er det best på tv eller på sykkelen? Vi i Tunge Gir jobber oss gjennom alle disse rittene og dette året var det kommet til Liege-Bastogne-Liege. Mange mil på sykkelsetet har aldri skremt oss, men løypeprofilen som ble sendt ut ukene før rittet gjorde det. 5300 høydemeter skrøt dem av. Say what? Har Belgia plutselig blitt en del av Alpene nå eller? Eller er landet bygd ut? I høyden. Vel vel, vi er fra steinrøysa Norge, så vi får vel bare klare det.

Se bildeserie fra turen med tips til deg som har lyst å sykle Liège–Bastogne–Liège.

Forberedelser

Med to småunger flyende i beina sine hjemme har det blitt smått med lange treningsøkter. Jeg har gjennomført rekordmange turer i år, men i følge Strava hadde 90% av de 140 turene mine i år vært på under 15 kilometer. 140 sykkkelturer i midten av april ække dårlig, men det skulle bli interessant å se hvor relevante disse småsprintene i Osloområdet egentlig var i Ardennene.
Liege

Flyet til Brussel, bilturen til Liege, lunsj, montering av sykkel og middag fungerte alt overraskende bra. Bortsett fra at vi fant ut at hjulet mitt rullet pokkers dårlig var det ingen ting som la noen ødeleggende hånd på utsiktene.

Montering av sykler. Og nesten ingen hadde glemt nesten noen ting

Montering av sykler. Og nesten ingen hadde glemt nesten noen ting

19:06 Eirik varsler at det er meldt regn og motvind. Hmm, litt regn og vind kan da vel ikke ødelegge dette? Kan jo ikke regne hele dagen, og vi kan jo ikke ha motvind både fram og tilbake?

19:07 Eirik varsler at det ikke skal regne hele dagen i hele løypa. Bare det at regnbygen flytter på seg, og vil holde cirka samme fart som oss. Strålende. Men de meteorologene varsler såpass mye rart at dette kan jeg nesten ikke tro på.

19:36 Alle er enige om at vi sykler med draktene våre, og kanskje tar en varm ulltrøye under. Og en regnjakke på lomma. Vi skal tross alt sykle en klassiker. Og vi vil jo holde varmen selv om temperaturen er kjøleskapskald. OK, så da blir været som en god belgisk øl da. Det liker vi jo. Kjør da.

Ingen vellykkede ritt uten en god slagplan. Direktørene leder an

Ingen vellykkede ritt uten en god slagplan. Direktørene leder an

Rittet

05:00 Klokka ringer

05:10 Klokka ringer

05:20 Klokka ringer. Henrik er oppe og sier vi må spise frokost.
Ach, deilig med fri fra jobb og unger assa.

05:23 Nei å nei, det regner faktisk. Så der traff altså Theisens disipler. Og det var neimen ikke særlig varmt heller. Jeg lurer en tynn trøye under drakta, og rusler ned til frokosten.
05:25 Fysj, det var ikke varmt i det hele tatt. #notetoself ta på en ekstra jakke når du kommer opp på rommet igjen.

05:28 Henrik lurer en Gabba under drakta. Den ser du ikke ofte, men for han er visst dette noe som har fungert ypperlig tidligere. Kenneth foreslår også å legge ulltrøya uttapå drakta igjen. Ja, hvorfor ikke sier Henrik. Tror han tuller

05:58 Tar meg en kopp kaffe til ved frokosten. Viktig å ta seg tid til en rolig kaffe.
Hmm, alle andre er gått fra restauranten. Skulle vi ikke møtes kvart over seks da? Har jo god tid skulle en tru. Vel vel, får ta med meg de to ekstra croissantene opp og spise i heisen.

06:08 Hvor i svarte er hanskene mine. Kan da ikke ha glemt dem?

06:09 Hanskene hang på badet. De måtte jeg jo henge opp i går siden de var våte fra en vask i vasken. Sånne varme hansker lukter jo noe forferdelig dritt etter en hel vinter med sykling. Ikke at det er så veldig farlig, for nå er de jo våte. Det er enda verre. Fram med hårføneren.

06:11 Men drit i hårføneren nå, Håvard, du begynner faktisk å få dårlig tid. Skal møte nede om fire minutter.

06:13 Kenneth kommer med pumpa som Henrik har rekvirert.
Seriøst Henrik, dette skulle vi ha fiksa kvelden før

06:15 Eh, Henrik, kan jeg låne den pumpa? «Ja, det trenger du, Håvard».

06:18 Vi er klare, må bare finne den gelen. Hvor er den? Henrik aner ikke.

06:20 Drit i gelen, nå må vi stikke

06:22 Ingen er i lobbyen.
Skulle vi ikke møtes her a? Henrik tror de har stukket til start. Det tror jeg og.

De som rakk starten

De som rakk starten

06:28 Vi ankommer startområdet. Ser en haug av syklister på vei ut med en motorsykkel foran seg. Pokker, klokka mi går feil. Klokka er 06:32.

06:32 Vi er ved start og begynner å sykle. Jeg og Henrik og en haug av andre folk som heller ikke rakk starten. Dagene før har vi diskutert oss i mellom og alle vært redde for at vi ikke skulle rekke til mål innen de stenger den 20:00.
Jaja, da ligger vi allerede to minutter bak skjemaet.

06:39 Det går hakkete ut av Liege. Mye bysykling blandet inn i vanlig motorisert trafikk.
Føler meg som hjemme. En drøm for oss jobbpendlere.

Koselig med litt bysykling og. Henrik forteller litt om hvor mye ingeniører har å si for byens arkitektur

Koselig med litt bysykling og. Henrik forteller litt om hvor mye ingeniører har å si for byens arkitektur

06:48 Det regner ja. Men det er faktisk ikke så mye. Denne Tungegir-jakka vår har fungert i regn før, men aldri i lengden.
Nei, jeg kan ikke dra på meg regnjakka allerede. Hold det gående, Håvard, så blir du sikkert varm og.

07:01 Dagens første bakke og vi er omtrent der proffene skal starte i morgen.
Brukt altså 30 minutter på første mila, og den er flat. Ikke noe voldsomt tempo i denne bysyklinga. Her tror jeg vi må gire opp.

07:15 Vi finner Stein Thore, Håkon og Kristian i pelotonen. Eller er dette bussen vi har kommet til nå? Og der er Eirik og.
Dette var jo gøy, nå kan vi sykle sammen. Kenneth og Olav har stukket av i et brudd? Eller kanskje de bare er med resten av gjengen. Altså pelotonen.

07:16 Stein Thore liker ikke bakker. Han følger sitt tempo.
Jeg må følge Henrik sitt tempo, vi har tross alt et målseil vi skal rekke. Eirik blir med.

07:34 Nå går det nedover. Stein Thore er oppe igjen. Det han mangler oppover tar han igjen nedover. Les: bamsemums-teorien.
Men da er vi antakelig alle sammen samlet igjen da.

07:50 Ny bakke.

08:13 Midtveis i bakken ligger det en matstasjon. Der står Kenneth og Olav med hver sin belgiske vaffel halvveis nedi brødhølet.
Har jo fungert greit detta. Den der vaffelen skal jeg jammen meg smake. Ooolala, de smaker jo nydelig. Med litt sånn sukkerstrø over dem. Tar en til av dem, takk. Kan ikke få i seg for mye næring på en dag som denne. Litt sånn 17.mai over det hele. Spis til du skjems, og etter det tar du litt til.

08:20 Vi ruller ut av buffeen, i sånn passe samlet tropp.

08:38 Endelig på toppen av bakken

08:41 Nei, det var visst litt til. Nå er vi vel på toppen.

08:44 Nå var det toppen ja. Herfra går det nedover. Og nå slutta det å regne også. Yes.

Tidlig i løpet, og du begynner å grine på nesa allerede, gutt.

Tidlig i løpet, og du begynner å grine på nesa allerede, gutt.

08:49 Vi tok igjen regnbygen. Bare at nå var den enda våtere.
Det var jo noe dritt da, men kanskje den tømmer seg snart da.

09.00 Vi sykler gjennom et nydelig bølgete landskap og Henrik kjører en liten historietime for Pelotonen. Her skulle ikke tyskerne klare å komme seg gjennom, men de gjorde faktisk det du. Tett skog og mange daler skulle stoppe tanksene deres, men tyskerne var seige de. Kom seg gjennom. Vi kan trøste oss med at alt gikk bra til sist.
Her er det faktisk fint. Dette skal vi nyte. Og der ga jammen meg regnet seg igjen. Nå skal de neste 20 milene bli flotte.

09:40 Cote de la Roche. En seig bakke, men ikke blant de verste. En god forsmak på det som kommer siden.
Fungerer fortsatt greit opp bakkene, men passer fortsatt på ikke å få for høy puls.

Godt driv nedover hvertfall

Godt driv nedover hvertfall

09:50 Vi ankommer Bastogne, og neste matstasjon. Laget er litt splittet nå, men Henrik, Olav, Kenneth og meg er fortsatt sammen.

Tar meg en til av disse vaflene. De funka jo så bra sist. Hadde bare det regnet gitt seg så hadde dette vært skikkelig trivelig. Så nå er vi i altså Bastogne, men disse luringene av noen arrangører har ikke lagt det midtveis i rittet. Neida, nå begynner bakkene. De bratte. Vi har vært gjennom to av de femten klassifiserte bakken. Da er det bare å sæla på da.

Kenneth foretrekker de flate vaflene

Kenneth foretrekker de flate vaflene

10:12 Regnet gir seg ikke.
Det var rett og slett litt balle. Begynte å like det lille solgløttet som var der noen sekunder. Trøst til meg selv: I fjor snødde det. Det er alltid noen som har det litt verre enn deg selv. Det der Håvard, var en dårlig trøst.

10:50 Jeg tror jeg må gi meg. Har ingen følelse i beina. Jo, det er faktisk en følelse der. Intens smerte. Jeg klarer ikke å røre på tærne. Jeg er nødt til å finne en dusj eller et varmt bad litt brennkvikt. Kanskje de har det på neste matstasjon. Jeg sykler dit da og spør om å få låne et badekar. Ja, det gjør jeg. Orker ikke å måtte legge igjen noen av tærne her nede i Belgia.
I ettertid ser jeg at kanskje hodet gikk i en aller annen form for shutdown. Husker ingen av bakkene i denne periode. Men de var tette.

11:00 Tredje matstopp
Å fyttikatta så kald jeg er. 20 sekunder etter at jeg stoppet og jeg fryser meg fordervet. Nå er jeg nødt til å ta på regnjakka. Kan ikke være nødvendig å falle av sykkelen i forfryst tillstand.
I ettertid ser jeg at ved å fryse på resten av kroppen glemte jeg helt tærne mine. Og ved å tråkke litt rundt uten å være fastspent til sykkelen kommer sakte men sikkert litt følelse tilbake.

To kalde karer. Men la oss i det minste se bra ut på bilde da.

To kalde karer. Men la oss i det minste se bra ut på bilde da.

11:20 Cote de saint Roche, 1 km med 11,2 prosent stigning.
Ja, dette har jeg sett bilde av. Episk hvordan rytterne klatrer opp blant menneskemengden i de trange gatene. Men hvor er alle tilskuerne? Det står tre tenåringen der veien splitter seg halvveis oppe. De ga meg ikke mye jubel og økt selvtillit. Sykler jeg for tregt? Eller kanskje de bare driter i meg? Jeg tror de egentlig driter i hvordan jeg gjør det.

11:36 Vi slår følge med en vass jobbpendler. Det er flott å møte likesinnede også her i Belgia.

12:35 Nå får jeg svi for at jeg ikke pisset ved forrige matstasjon. Prøver å holde ut litt til, men innser at slaget mot blæra nok en gang er tapt. Sånn er det å være rundt 40. Taper alltid de kampen. Hopper av sykkelen og finner et perfekt tre.
Åååååå, det var deilig. Men det blåste de andre en lang marsj i. De er forsvunnet for lengst. Overlatt til meg selv i de belgiske skoger.

13:10 Chemin Des Quartiers 1 km 10%.
Jeg var alene, men ikke nå lenger. Lettfisene svermer rundt meg. Men hvor er vennene mine? Noen foran, noen bak? Hyggelig å dra på tur med vennene sine da. De man alltid kan stole på lissom. Men Ardennene knuser vennskap, og lar hver man kjempe sine kamper.

13:14 Henrik og Olav venter på toppen. Næh, harru sett. Der er dem jo. Jeg kunne avkrefte at det hadde skjedd en ulykke. Jeg bare avverget en ved å hoppe inn i skogen.

Henrik, Olav og Håvard på vei opp en tilfeldig bakke. Håvard griner nok en gang mest på nesa.

Henrik, Olav og Håvard på vei opp en tilfeldig bakke. Håvard griner nok en gang mest på nesa.

13:30 Fjerde matstopp
Boller ja. Eller er det boller. Hvertfall en befrielse med noe annet enn belgiske vafler.

14:00 Cote de la Ferme Libert, 1,2 km med 12,1 %
Oh lord. Her var det bratt. Detta må jo være mye mer enn 12,1%. Går jo rett opp. Får prøve å få med meg fart inn i bakken da.

14:01 Farten fra bunnen er borte for lengst. Jeg kaver oppover.

14:03 Er på toppen, for nå flater det ut.

14:04 Det var ikke toppen. Det var bare kødd. En enda verre jævel av en vegg står opp foran meg.
Får prøve å ta med meg litt fart inn i den. Har ikke sjans. For det er jo ikke flatt her, men det er bare 4% stigning.

14:05 I den bratteste delen av denne møkkabakken. 20% sier dem. Ja, det skal jeg love deg. Og gått tom for lettere gir for 500 tråkk siden.
Prøv bare å kom deg opp nå. Og ikke tenk på de lettfisene som kjører forbi deg. Hater dem. Forbanna små, tynne italienere. Skulle slått dem i hockey. Eller kast med liten ball. Skulle gitt dem en på trynet.

14:09 Jeg er på toppen. Helt seriøst. Det der var ni minutter med pineri hentet direkte fra dr.Mengeles lærebok.
Bra jobba det. Du kom deg opp og nå kan du tråkke på og hente inn de tynnasene som sykla forbi deg i sted. Henrik, du ser jo glad ut. Får være glad jeg og. Olav er også glad. Da er vi glade sammen da. Er jo litt morsomt hvordan de klarer å lage sånne bakker. Og når noe er morsomt får man være glad. Men la oss bare sykle videre nå da.

Selv i stående positur er det ikke lette nok gir. Får grine litt på nesa av det vel

Selv i stående positur er det ikke lette nok gir. Får grine litt på nesa av det vel

14:35 Col de Rosier, 3,9 km 6%
Vi jobber oss gjennom en slangeaktig vei opp gjennom en skog. Den bukter seg oppover, og vi ser en haug av karer langt opp i åsen.
Jeg gidder seriøst ikke å gå for noen god tid opp denne bakken. Henrik slipper bakhjulet. Hmm, det var jo litt merkelig.

15:12 Col du Maquisard 3 km

15:30 Siste matstasjon
Hold de vaflene på god avstand fra meg nå. Gulper ved tanken på den gjærklumpen en gang til. En kvart appelsin heller takk. Å den var god. Tar en til. Tar to til. Tar fire til.

15:32 Ferdig med å spise 10 appelsiner.
10 appelsiner. Det kan jeg da umulig ha gjort før. Skal jeg ta en til. Henrik veiver ved utgangen. Han er klar for dagens konkurranse. Fri fart fra siste matstasjon. Spiser en appelsin til, så er jeg klar.

15:45 Cot de la Redoute, 1,5 km 10%
Her er vi fortalt at morgendagens ritt kan avgjøres. Eller som de så flott sier; her kan du tape rittet, men ikke vinne det.
Mitt ritt avgjøres definitivt ikke her. Det har jeg innsett. Det ble avgjort av de foregående fire månedene. Men nå er jo sola her. Helloooooo sun. Og se på bobilene som er på plass da. Nå snakker vi stemning. Ikke akkurat Flandrisk stemning her, men et og annet tilrop hjelper. Men når de fulle kara lett jogger fra meg synker moralen igjen. Skal jeg bare la Henrik gå.

På vei opp Redoute. Mye navn på asfalten her, men kan ikke finne mitt eget. Skuffende. Men se Olav i bakgrunnen. Er det her han blir hekta av?

På vei opp Redoute. Mye navn på asfalten her, men kan ikke finne mitt eget. Skuffende. Men se Olav i bakgrunnen. Er det her han blir hekta av?

16:50 Cote de la Roche-aux-Faucons, 1,3 km 11%
Henrik sklir av gårde oppover åsen. I et svakt øyeblikk, som strekker seg over mange minutter, glemmer jeg helt konkurransen vi har på siste del.

16:55 Toppen på la Roche
Pokker, Henrik er jo ikke her. Han har stikki. Neeei, han har stikki for å vinne. Nei nei nei, jeg orker jo ikke å kjøre han inn igjen. Det var bom. Jeg er overlatt til meg selv. Dypt inni i det belgiske skoger.

17:01 Lieges drabantbyer
Hvorfor står alle helt stille her? Rødt lys, schmøtt lyst. Det der kan jeg ikke vente på. En velfrisert kar i komplett Rapha-bekledning er enig. Jeg tråkker på og er over før noen får vifta med flagg. Rapha-kisen ligger i rygg.

17:08 Rapha-kisen har litt watt igjen og jeg har nok med å henge på inn mot byen.

17:11 High fives med fire kids som løper langs løypa.
Kall meg Alexander Kristoff eller Alejandro Valverde. I am a rockstar.

17:15 Cote de St. Nicholas 1,1 km 9%
Vi er tilbake i Liege. Og den siste avgjørende bakken. Henrik er ikke å se. Han tråkka på det han var mann for og viste seg å ha flere mil i beina enn jeg hadde. Olav er heller ikke å se bak.
All kraft i beina er borte. Må bare tråkke. Litt til. Og litt til. Oi, der selger de kebab. Åååå, kebab, det hadde jo smakt guddommelig nå.

17:38 Vi er ved målgang for proffene, men vi amatører skal sykle ytterligere en mil til.
Hvorfor i svarte svingende får de arrangørene oss til å sykle lenger enn proffene? Proffene kan ligge månedsvis i strekk på treningsleire i sydlandske omgivelser, mens jeg tråkker rundt i slaps, sno, bæsjebleier, slitsomme kolleger, masende naboer, dugnader, overtidsjobb, foreldremøter og generelt døgn som har alt for få timer. Da kunne vi i det minste fått en litt enklere reise her ned i Ardennene. Jeg lurer på å bryte. Ja, bare gjør det Håvard. Det er ingen som bryr seg. Ja, jeg gjør det.

17:40 Jeg tråkker fortsatt
Jeg kan jo ikke bryte. Det er ikke noe poeng i det. Hvor ofte er jeg i Liege egentlig. Nei, ta heller å nyt siste biten inn nå. Tenk på en sang. Hva skal være soundtracket til min målgang?

17:42 Don’t stop me now, I am having such a good time, I’m having a ball. Don’t stop me now I’m having such a good time, just give me a call, aaaaaaaaaaa.
Jada, Freddie Mercury. Dette går bra det. Der er jo hu jenta som sykla forbi meg opp La Redoute. See you later. Skal ikke slå meg i dag.

Vel blåst gutten. Der var de mila unnagjort

Vel blåst gutten. Der var de mila unnagjort

17:49 Jobbpendleren er on fire. Jeg cruiser mellom opel og mazda. De andre syklistene blir distansert.

17:56 Målgang i Liege
Jaaaaaa, der er målseilet. Men denne spurten over en rundkjøring og mellom generell tungtransport gir meg ikke akkurat noe å spurte for.

Mål da

Mål da

17:57 For et helt utrolig bra ritt. Det må være det morsomste jeg har vært med på. Tøft opp og tøft ned. Alle opplevelser referert over må tas med en klype salt. Jeg var nok bare sliten.
18:12 Baren er åpen for lengst. Vi har kjøpt varer og funnet et bord. Vi snakkes

Sykling er det beste som finnes

Sykling er det beste som finnes

Liege, men kunne kanskje vært Håkons hall også

Liege, men kunne kanskje vært Håkons hall også

Analyse av tall kommer siden.
Men her er link til Strava og runden rundt i Belgia

Vi ses da

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *