Klubbmesterskap 2017


Postet av

Klubbmesterskapet er vår mulighet til å skinne. Fortsatt jager klubben vår første seier på den internasjonale, nasjonale eller lokale scene. Men i vårt eget klubbmesterskap er det ingen som kan slå oss. Der har vi vunnet hvert eneste år, med unntak av i fjor hvor det ikke ble avholdt.

Sportsdirektørene hadde i år byttet ut vår faste KM-runde i Maridalen med en skreddersydd en i Hølen.
I år lokket denne banen et rekordstort felt på 10 ryttere. To av dem meldte forfall i dagene før rittet; i beste TungeGir-ånd. Hos oss er alle unnskyldninger gode unnskyldninger.
Så overraskelsen var stor da faktisk åtte ryttere var klare 30 minutter etter at starten egentlig skulle gå.
Triatleten, direktøren, sportsdirektøren, lokomotivet, pendleren, kjeksen, nykommern og domestiquen stilte alle som en med et mål for øye. Få den deilige pokalen på peishylla. Eventuelt en annen hylle for alle oss som ikke har peis.

Feltselfie etter rittet. Men hvem tror du vant?

Premissene var klare; førstemann til mål. Vi syklet en runde på ca 17 km fire ganger. Første runden ble kjørt med en imaginær masterbil. Dermed hang alle sammen med ved første runding.
Andrerunden fikk et litt høyere tempo, og spesielt ble det kjørt forsøksvis hardt i de kneikene som var. Men ingen klarte å komme seg unna feltet, og heller ingen ble ristet av fra halen. Så ved andre runding var vi fortsatt åtte mann. Men Jan Øyvind varslet like før runding at han måtte stå av. Snakket han sant, eller var det et vanlig spill for galleriet? Jan Øyvind spiller ikke for galleriet, han snakker sant, og parkerte sykkelen. Syv igjen.

Tredje runde fikk et enda hardere kjør. Både Håvard, Eirik, Atle og Henrik gjorde noen tilnærmede forsøk i kneikene like etter runding. Men med en blanding av sterkt og sammekjørt felt, samt opphopning av melkesyre i støterens lår var feltet like samlet. Ved runding fikk teten likevel rapportert at Stein Thore hadde falt av, samt at Olav sto av. Når selveste lokomotivet må gi seg er det et tegn på at det har gått unna med god fart. Grunnen til at Olav måtte stå av var nok likevel sykdom.

Jan Øyvind sjekker seg med feltet og tar bilde i fart. Breialt. Men flotte actionbilder like vi

Dermed er det fem ryttere igjen på siste runden. Farten holdes oppe. Førstemann til å gjøre et forsøk er Atle. Han mokker på oppover den tredelte bakken og får en god luke. Men anført av Henrik hentes han inn på toppen, og klarer heller å henge ikke på videre. En naiv herlig rytter han Atle. Han må skoleres litt mer av Henrik, så er han en rytter som vil markere seg i norgeseliten. En ekte stagiaire. Dermed var det fire igjen. Eirik stikker. Eirik hentes inn. Henrik stikker. Henrik hentes inn. Håvard blir liggende å tette de fleste lukene, og varsler at dette blir for tungt. Da stikker Henrik. Ingen tetter. Håvard ser på Eirik, Eirik ser på Kenneth, Kenneth er ikke interessert. Håvard ymter frampå at nå må vi gjøre noe ellers forsvinner Henrik. Eirik spiller mind games, og mener han ikke har behov for å tette siden han allerede har vunnet KM. Kenneth og Håvard har ikke gjort det, og vurdere om noe må gjøres. Da ut av intet dukker Atle opp og feier forbi nølerne og setter opp jakta på Henrik. De tre tvilerne tviler ikke lenger og kaster seg med. Atle begynner å miste farta, og Eirik fortsetter rulla og plutselig er det dannet en allianse. Luka på 500 meter tettes, og Henrik banner rolig. Atle har igjen falt av.

Sykkelryttere i soldnedgang. Skulle vært et maleri det der

De siste kilometerne inn mot mål går i et rolig tempo, og ingen tør å ta sjansen. Spurten går i slak nedoverbakke fra en topp, og Stein Thore spådde før rittet at avgjørelsen ville falle i bakken oppover til toppen. Det gjorde det ikke. Alle fem (for nå hadde Atle kommet seg opp igjen) lå samlet opp og de få forsøkene som var ble enkelt tettet. Over toppen er det Atle som er først. Vel 400 meter før mål får Håvard øye på de doble 60-skiltene som markerer målstreken. I rygg på Atle tenker han at nå får det stå til. Han henter med seg den farta som er mulig og dundrer forbi og tråkker det han er kar for. Henrik ligger på siden litt bak, og Kenneth og Eirik like bak. All de tre bak gjør forsøk på å komme seg forbi, og Håvard, Henrik og Eirik ligger etterhvert på linje inn mot mål. Ingen klarer likevel å komme seg forbi Håvard, som seiler over målstreken et par centimeter foran Henrik og Eirik like bak. Etter det triller Kenneth og Atle kontrollert over streken. Inn på sjetteplass kommer Stein Thore like etterpå.

Spurten ble en vinner blant seerne og var den mest sette livestreamen på Facebook den kvelden #hvitløgn. Ta en titt og gjenopplev den sitrende spenningen som rant ut gjennom pc-skjermene denne torsdagskvelden.
Se spurten.

Håvard tok dermed sin første seier på sykkelen og takker sine mange turer til og fra jobb for den stabile formen i år.
Se rittet på Strava

Henrik griner, Håvard jubler og Eirik planlegger revansj.

Om en uke får alle rytterne likevel sin revansjemulighet på Vestlandet og året store Norgestur.

Ser ut som kongepokal det der. Og sånn bør deg også være i en klubb som vår

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *