Strade Bianche, verdens vakreste sykkelritt?


Postet av

Årets vårtur ble lagt til Siena i Italia for å sykle Strade Bianche. Dette rittet er ofte nevnt som verdens vakreste ritt med 60 km på hvit grus og «bare» 180 kilomter totalt, noe som skaper høyt trykk fra start. Grusbakker er det også flust med, slik at det hele tiden blir strekk og ingen lag klarer å kontrollere dette rittet.

Se vår Instagram Story fra Strade Bianche her.

Men i år ble det vel mer spektakulært enn vakkert. Iallfall for proffene. Dagene før vi dro nedover snødde det, med en fin overgang til regn siste døgnet. Det ble gjørmete ja.

Sånn så proffene ut etter rittet sitt på lørdagen.

Og mens proffene hadde nok å stri med, tok vi noen koseturer på 3-4 mil og fikk se Chianti-distriktet.

Og fikk oss en fin sightseeing i Siena…

Og koste oss med italiensk kultur…

Så var det amatørene da

Etter to dager med fryktelig regn våknet vi opp til opphold og glimt av sol neste morgen. For en flaks. Her hadde det vært ukesvis med snø og regn, så treffer vårt eget ritt på første fine dag. Vi gledet oss.

Fem ryttere klare. Med til sammen 0 kilomter ute på asfalt i 2018 før avreise til Italia. Godt vi har Zwift da.

Vi rullet inn til startområdet 10 minutter før start og havnet så og si helt bakerst. Men selv om i utgangspunktet ikke er så kjekt å starte så langt bak, fungerte det faktisk helt fint i dette rittet. Politiet har nemlig stengt av veiene slik at vi har begge kjørefeltene og vi får drafte oss forbi hundrevis av ryttere på de fine veiene ut av Siena.

Vi er ved start. Stein er positiv. Vintertreningen er i boks, nå skal det cashes ut i form av høy watt.

Kaos på første matstasjon. Tusenvis av ryttere kommer inn ca samtidig og de valgte altså å slå opp bordene sine på den trangeste grusveien de hadde.

Etter første matstasjon begynner rittet sånn skikkelig. Man har liksom fått syklet fra seg åpningen og man kan begynne å nyte turen. Nå bytter det hele tiden mellom asfalt og grus, men det er kupert hele tiden.

Selv med flere mil på grus ble det bare en pungtering totalt.

Verdens vakreste sykkelritt?

Mange mener jo dette rittet er verdens vakreste og det er lett å forstå hvorfor. Å sykle rundt i Toscana med det landskapet og den kuperte løypen er rett og slett en stor sykkelopplevelse.

Det vil jo alltid være subjektivt hva som er vakkert, og ofte knyttes meninger opp mot sine egne følelser for rittet. Får du hammeren, noe som gjør direkte vondt i sjelen, vil det uansett aldri oppleves som det vakreste ritt.

Men ingen fikk hammeren, og alle var i grunn samstemte. Dette var det vakreste rittet vi hadde syklet. Men da med ordet vakreste. Men ville vi byttet bort turene våre fra Amstel Gold Race, Ronde Van Vlaanderen eller Liège-Bastogne-Liège? Nja, muligens, men ikke sikkert.

Kenneth opp en av de mange knekkerne på grus.

Å reise fra snø og vinter i Norge til slike opplevelser gjør noe med deg.

Her en typisk bit av rittet. Grus og vei som slynger seg.

Siste matstasjon, nå begynner konkurransen om å komme først til mål.

Det er gøy å sykle sammen. Men nå er det 20 km igjen til dette målseilet og da vil man komme først.

Det er en veldig kul avslutning på rittet. Inn i borgen i Siena, så opp en av de bratte brosteinbakkene før du får et par hundre meter flatt før målgang.

Vi kommer oss til mål alle sammen. Olav vinner foran Eirik. Med Kenneth på siste pallplass foran Stein-Thore og Håkon.

Se vår Instagram Story fra Strade Bianche her.

Del på Facebook










Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *