Terningskast på Liège-Bastogne-Liège for amatører


Postet av

Tunge Gir startet med å sykle amatørutgaven av proffritt, eller Gran Fondo Sportive om du vil, tilbake i 2014. Siden da har vi syklet Paris – Roubaix (2014), Amstel Gold Race (2015), Flandern Rundt (2016), Liège-Bastogne-Liège (2017) og Strade Bianche (2018).

Men hva er det beste rittet og hva bør du velge? Og hva ville vi selv valgt hvis vi skulle syklet et av rittene på nytt?

I forrige artikkel kastet vi terning på Amstel Gold Race. Nå tar vi for oss den hardeste av dem alle, Liège-Bastogne-Liège.

Fakta om turrittet Liège-Bastogne-Liège

  • Sted: Liège, Belgia
  • Når: Slutten av april
  • Lengde: 273 km (du kan også velge en kortere løype)
  • Høydemeter: Ca 5200m
  • Amatørene sykler lørdag, proffene søndag (perfekt)
  • Eirik sitt ritt på Strava
  • Hjemmesiden for påmelding
  • Tips: Meld deg på rittet og book hotell minst 6 mnd-er før

Logistikken

Som på Amstel Gold Race, er logistikken her veldig enkel. Fly til Brussel. To personer og to sykkelkofferter i små biler og 50 minutter kjøring til Liege. Enklere får du det ikke. Og siden Liege er en stor by er det heller ikke så vanskelig å få hotell. Så fly ned fredag morgen. Bruk ettermiddagen til å hente startnummer og fikse sykkel. Lørdag sykler du. Og søndag ser du hvordan det egentlig skal gjøres. Når også startsted og målgang er i samme by er det ikke annet å gjøre enn å trille en sekser her.

Amatørrittet (løypen)

Jeg spurte nylig Stein-Thore hvordan han ser tilbake på dette rittet. – Jeg fatter ikke at jeg kom gjennom det, var hans svar.

Og ja, det er hardt. Det er langt og det er uendelig mange bratte bakker du skal opp. De er ikke så lange og varer sjelden mer enn 5 minutter, men de svir skikkelig.

Men herregud så deilig det er å komme i mål etter et slikt ritt. 270 kilometer og over 5000 høydemeter. Slår man dette sammen med rittets historie, blir det en sekser på denne løypen.

Ok, var en liten tvil i meg om det skulle bli en femmer eller sekser. Rittet mangler nemlig de flamske kjente bakkene. Men rittet er så kult å sykle, og det er tross alt viktigere enn name dropping på kjente segmenter. Så landet på seks, tross alt.

Les mer om rittet og turen her:
Reisebrev av Eirik, der jeg skriver om «helheten»
Reisebrev fra Håvard, som skriver detaljert fra rittet

Stemning etter amatørrittet

Når man kommer i mål blir alle rytterne stuet inn svære telt. Her er det øl, burger og pølse. Helt greit, men kan ikke måle seg med Amstel Gold Race.

Proffrittet

Vi var i målområdet rundt kl. 12 på formiddagen og ble ganske skuffet. Her skal altså et av verdens mest kjente ritt avgjøres om noen timer, og det er knapt folk her.

Vi satte oss inne på en bar sånn 50 meter fra mållinjen og satt der ganske så ensom i flere timer. Det ble trykk etterhvert, men likevel ikke imponerende helhetsopplevelse.

Men selv om stemningen ikke kan måle seg med Flandern Rundt og Amstel Gold Race, holder jo rittet ypperste nivå. Og vi var jo der tross alt for å se sykkel.

Etter rittet trasket vi ned til byen og havnet på en restaurant. Siden byen er av litt størrelse, drukner sykkelstemningen så fort rittet er over. Eller så var vi på helt feil plass, hvem vet.

Triller en 5-er for selve rittet. Det er tross alt et monument. Men stemningen får helt stryk, og vi lander derfor på en 3-er.

Konklusjon

Hvis du vil sykle det hardeste rittet og se hva som virkelig bor i deg, da sykler du Liège-Bastogne-Liège. Vil du ha stemning og fest, velger du noe annet.

Er det verdt å reise til Belgia og sykle rittet? Definitivt. Dette er selve testen for deg som syklist.

Ville vi gjort det igjen? Nja, tror ikke det for å være helt ærlig.

Terningkast blir en flat femmer. Dette er dronningen av alle ritt og hun fortjener egentlig bedre.

Del på Facebook