Femsjøen rundt 2019- første seier i fellesstart :)


Postet av

Dette er i alle fall IKKE historien om imponerende wattverdier eller en genial plan. Den kan du lese om her: https://www.facebook.com/hyteraroadteam/posts/2217911094986926?__tn__=K-R

For Femsjøen rundt hadde i år en verdensmester på start og det i seg selv jo artig å ha sett live 😊


Hva som skjer inni det teltet er det ingen som vet- men det funker!

Heldigvis var ikke jeg og regnbuetrøya i samme startpulje. Det som er fint med Femsjøen rundt er at det er delt opp i nivå og ikke alder. For hadde det vært på alder, ville verdensmesteren og jeg startet sammen…

Rittet arrangeres av Halden Cykleklub og er en flat tur på 101 km med start/stopp på Hjortsberg skole. Solen kom frem akkurat til første start, så regnbuetrøya til Fred fikk skinne litt ekstra.


Her er starten I pulje 2

Stravasegment: https://www.strava.com/segments/8114031

Jeg har i år hatt som mål å komme på pallen i en fellesstart. Utfordringen er jo at det virker å være veldig tilfeldig hvem som melder seg på i de ulike puljene. Som i Stjernetråkken hvor noen av de beste syklistene på Østlandet valgte å stille i den tregeste puljen og dermed ødela hele opplevelsen for oss nederst på rankingen.. Rittet kan du lese om her: http://www.tungegir.com/2019/04/23/stjernetrakken-2019/

Nok sutring om det! – mine resultater i år har blitt 9. plass i nevnte Stjernetråkk og 9. plass i Follo rundt pulje 3

Kunne det gå nå i Femsjøen på 4. forsøk? Hvem melder seg på i pulje 3 i et år hvor det ikke kjøres Master?

Klar på start kl 1210 så jeg at det var ganske få i min pulje. Kanskje 40? Puljen var dessuten dominert av mange syklister fra Team Rynkeby. De skulle kjøre som lag og jeg var spent på hvordan det ville påvirke dynamikken.

Han karen her skulle jeg heldigvis se ganske mye til 🙂

Starten gikk rolig bak master ATV og når han slapp oss fri fortsatte det veldig rolig. Team Rynkeby kjørte rulle med føringer og det gikk sånn 32 ish i sidevinden. Dvs en fart for meg som er veldig rolig i felt, men altfor tøft til å holde alene i 10 mil. Jeg la meg rett bak rulla for å være klar hvis det skjedde noe.

Etter 1 mil og med puls rundt 65 % av maks, tenkte jeg at dette blir kosetur på 3 timer. Jeg tok av meg løse armer og forberedte meg på litt deilig soling på vei til Rakkestad.

Men i den samme tanken så kom en fyr opp på siden og gikk i brudd. Han fikk med seg 2 til. Jeg kikket på Garminen. Vi hadde syklet kun 11 kilometer. Med sidevind og på ventende motvind- er dette så lurt? Blir man ikke spist opp av rulla som tross alt gikk greit fremover? Med all respekt for initiativtaker til bruddet så hadde jeg ikke helt troa. Avstanden ble heller ikke så stor og de andre som hang seg på sleit med tempoet. Det var bare å sette seg ned igjen og nyte solen.

Men så umiddelbart kom en fra Halden opp i front. Han så raskere ut! Hadde han ikke barberte legger også? Jommen- her måtte jeg følge med. 2 av de samme som sist ble med også så jeg la meg på hjul. Fyren fra Halden fikk en luke, men ingen av de andre klarte å kjøre seg helt opp til han. Uten å ta føringer la jeg meg bakerst og håpet at dette forsøket også skulle mislykkes. Rytterne virket for svake og det ville nok bare bli bruk av masse krefter før vi ble tatt igjen. Og etter kort tid var heldigvis alle samlet igjen. Nå har vel folk lært, det blir sikkert en rolig søndagsturen en stund.

Pang! En av Rynkeby-gutta punkterer. Hva gjør de nå? Jo de snakker om å vente på han. Vi har sykla i 21 km, jeg vil ikke ligge i et brudd i 8 mil i denne vinden. Jeg legger meg i front og ser om resterende følger på. Kjører over terskel. Snur meg. Har med Halden og et par til. Mater på- ser bak meg at avstanden øker veldig. Resten av feltet ligger muligens bak Rynkeby uten å ha fått med seg hva som har skjedd?. Ved en kneik gir jeg litt ekstra. Snur meg- nå er vi bare to. Halden og meg. 1 min hver spør jeg? OK!

Det er sjelden jeg tilbringer 2,5 timer med en fremmed kar på en søndag, nesten uten å prate. Men slik ble det i 8 mil denne solfylte søndagen i september. Og så er det litt stas å lede et ritt og faktisk se masterbilen(mtv)- aldri skjedd meg før. Stor takk til de som gidder å kjøre 10 mil i 30 km/t for min trygghet! Settes STOR pris på! 😊😊

Vi byttet jevnt på føringene og jeg synes egentlig at farten er ganske bra. Men man vet jo aldri hva som skjer bak. Får jo ikke akkurat sekunderinger på dette nivået 😊 Eneste man kan gjøre er å titte bakover på lange sletter og se om noen er i nærheten. Så aldri noen. Når vi hadde syklet 9 mil skjønte jeg at dette kom til å bli nr 1 eler 2. Et av årest mål var i boks! Men det er jo kulest å bli nr 1.. Utfordringen var at jeg merket at Halden var langt sprekere enn meg. Føringene hans gikk vesentlig raskere enn mine. Kunne jeg ta han i den siste bakken?

Halden ville ikke ha med meg i bakken. Han kjørte skikkelig på nedover mot Halden. Faktisk kjørte han oss inn på topp 10 på stravasegmentene nedover denne dagen. Over 70 km i timen. Jeg datt av. Liker ikke nedover. Halden har stor fart og får los på master-ATV som er litt hindret av trafikk foran. Skal jeg miste det nå? Nedover? Jeg må spurte. Håper ikke han ser at jeg har falt av. Jeg kommer meg opp på hjul. Pinne stiv. Dette var IKKE planen før bakken. Han fortsetter å kjøre på flata og jeg legger meg bak. Kanskje har han brukt det siste nå?

Og det har han heldigvis! Det går sakte oppover og når jeg akselerer mot toppen så må han gi seg med kramper. Jeg kan roe det litt ned, tørke snørr og dra opp glidelåsen på Tunge Gir trøya slik proffa gjør. 3. plassen er hele 14 minutter bak. Vi kunne tatt det langt roligere..

Årets mål i boks 😊


Takk for turen nr 117 Eirik Solhaug- du var sterkest av oss to, men du vant ikke 😉

Ser dere neste år Femsjøen rundt! Da blir det pulje 2?

Del på Facebook