Forfatterarkiv: Håvard Heggen

Norgesturen – Vestlandet på langs på sykkel


Postet av


Skal du sykle en eneste tur i hele ditt liv. En eneste en. Eller sykler masse og har en ledig helg. Da setter du deg sporenstreks på toget til Åndalsnes, og legger veien sørover mot Voss. På veien møter du de råeste fjellovergangene, vakreste fjordene, idylliske småsteder og de mest billedskjønne vannene. Det er lett å bli svulstig når det er snakk om sykling i vestlandsnatur, men her er det rom for å dra frem de frekkeste beskrivelsene man klarer.

Åtte ryttere klare for å bryne seg på Vestlandets naturlige buffe

Våre direktører hadde jobbet med rute og opplegg i månedsvis i forveien. Det endte sågar med at den ene måtte skifte dagjobb. Han er laget for større ting. (Arctic Race har allerede vært på tråden). Planen var enkel; møt opp på Ensjø, kjører sammen til Åndalsnes i to biler, ankommer Åndalsnes camping, gjør klar sykler, spis noen ekstra kalorier, sov og vær klar neste morgen. Dette året var også spesielt siden ingen hadde glemt noe av betydning. Eneste skår i gleden; orkanen Gert var meldt å treffe oss. Skulle Gert ødelegge hele turen?

Turen oppsummert i filmformat

Len deg tilbake og nyt årets Norgestur. Her er 3 minutter sykkelglede og deilig rock!

Åndalsnes – Grotli

Trollstigen sykle sykkel

Tunge Gir klare for lagtempo opp Trollstigen.

Første utfordring; Trollstigen og ca 800 høydemeter opp hårnålsvingene

Henrik forbi en nydelig foss, og setter inn et ekstra gir

Richard i drivet oppover Trollstigen. Ikke noe å utsette på han der?

To ryttere på vei opp Trollstigen.

Starten ut fra Åndalsnes er slak oppover med Trollstigen i horisonten. Som vanlig kjører vi et kameratslig tempo, og passer på å nyte både utsikt og deilige omgivelser. Det er elleve hårnålsvinger oppover, og stupbratte fjell på alle sider. Tankene går tilbake til de som begynte å lage disse veiene en gang for lenge siden. Vi hyller dem, og takker for at de har lagt såpass godt til rette for oss som kommer syklende et par hundre år etterpå. Norges Stelvio kalles det. Eller er Stelvio Italias Trollstigen? Kanskje syklet vi såpass rolig for å holde oss lengst mulig i dette området.

Både lår og smil er fortsatt friske. De ca 800 metrene opp går bra, og det er ikke noe tegn til meldte Gert.

Hvilken vei videre?

Fra toppen av Trollstigen går det brått nedover igjen, og nye høydemeter melder sin ankomst. Nå skal vi sykle oppover (600 nye høydemeter) før vi igjen kan sykle nedover mot Geiranger. Geiranger hadde også lovet oss lunsj.

En av de få flatene på første dag

Det bærer opp igjen, og etter hvert utsikt over Geirangerfjorden

Ørnesvingen; det populære utsiktspunktet over Geiranger. Disse gutta så på fotografen i stedet

Nedover mot Geiranger er det god rull i hjula

Alt det beste man trenger

Lunsj i Geiranger; og ti frekke cheeseburgertalerkner står på menyen

Vi spiser som alltid cheeseburgere når det er lunsj. Akkurat denne gangen var det kanskje en liten hake ved dette valget. Norges (underveis oppfattet som Verdens) lengste bakke sto og gliset til oss etter lunsj; Dalsnibba. Vi lot burgerne få 30 minutter ekstra på seg med å komme så langt ned i systemet som mulig. Deretter ble det ytterligere ti minutter for å planlegge angrepet.

Hehe, skulle da gå greit opp her?

For Richard ble det et tøft møte med bakken da burgerne kjørte en uanmeldt retur, og utover kvelden benyttet som sauefor. Turen opp var for resten av laget magisk, tøff og en stadig shut-up-legs. 1500 høydemeter på 17 kilometer. Men denne delen ga oss samtidig de meste spektakulære opplevelsene. Se bilder under:








Førstemann opp; Eirik

All vel oppe på Dalsnibba. Henrik feirer med å bryte en av reglene. Usikker på hvordan dette blir godtatt

Vi har dermed besteget turens røffeste bakke, og derfra gikk det bare nedover. Bortsett fra neste de neste dagene da, for da gikk det oppover igjen. Men første dagen var rett ned til Grotli, og en overnatting på Grotli Høyfjellshotell. Det innebar store rom, deilig buffe, lokal øl, skrøner og gjennomgang av dagens spurter. Fire spurter var meldt på forhånd (les mer om de her), men to av dem måtte strykes grunnet endring i skiltvisning siden sist Google tok bilder i området (2009 red.anm). Uansett så ledet Kenneth dagen, etter å ha vunnet begge de tellende spurtene. Altså avgjort i manges hoder.

Oppsummering dag 1:

  • Kenneth leder sammenlagt foran Håvard
  • Eirik hadde småpene 240 i normalized watt på de 6,5 timene vi syklet
  • Dalsnibba forsvarer tittelen som Norges lengste bakke
  • Nedkjøringen forbi Ørnesvingen mot Geiranger kan anses som et av Norges syv underverker
  • Kortreist øl på Grotli er helt i øltoppen
  • Dagens vakreste; Geiranger – Dalsnibba
  • Dagens beste: Ren og kun vaniljesaus til dessert på Grotli
  • Dagens bestemann: Eirik var førstemann til Dalsnibba

Sufferscore og profile for første dag

Se første dag her

Grotli – Vassenden (Jølstravatnet)

Neste morgen var det gråvær i sikte, og veien over Gamle Strynefjellsvei var antatt møkkete. Regn kom og regn gikk, men det var bare å hoppe i det. Neida, vi sykla i det.

Ryttere til lading av antatt kortreist strøm. Da er det lov

Gamle Strynefjellsvei er grus, og gir dermed et lite klassikerpreg over det hele. Vi elsker det, og selv litt regn og søle kunne ikke gjøre noe med trøkket over fjellvidda.

Et fargerikt fellesskap peiler ut dagens rute



Kortreist vannpause og sykkelvask

Etter å ha forsert den gamle veien bar det nedover forbi Stryn sommerskisenter (ikke åpent grunnet snømangel). Her lå tåka som overbrukt, hullete dyne. Tåkedottene stakk ut over alt, og noen steder var det helt borte. Hater når jeg får en slik dyne når jeg er på besøk hos en dårlig venn, men de tidvis åpne periodene var et visuelt mesterverk. Toppene stakk opp i solskinnet, og fortalte oss at vi var på vei i motsatt retning. Hvor langt holdt tåka lurer du på? I det vi kommer ned til Stryn City er den totalt forduftet. Etter å ha syklet i Peer Gynt og Edvard Griegs domene, er vi nå kommet til Tiedemann og Gude. Ferden fra Stryn, gjennom Loen, Olden, Innvik og Utvik gir deg et lite snev av fordums bonderomantikk. Nok en gang må bildene tale for seg:





sykle stryn

Ved Utvik gikk det et ras for et par måneder siden, og det var lenge tvilsomt om det var mulig å sykle opp veien. Les om flommen her. Av bildene kan du se at det ikke var mye vei igjen. Dagene før vi ankom hadde vi fått nyss i at de kjørte kolonnekjøring fra Utvik. Og da er det jo bare å smekke 8 syklister også inn i den kolonna da? Jepp. Vi var rause nok til å legge oss bakerst. Opp til toppen var det ca 600 høydemetre, fordelt på 9000 meter. Ikke for bratt, og man kan holde en ganske god fart.

Henrik, Håvard og Eirik prøver å rykke fra feltet opp fra Utvik. Ble hentet igjen ved matpausen

Jan Øyvind og Richard følger like bak

Richard bruker noen pizzastykker som overlevde lunsjen i Stryn. Velbrukt

sykle utvik vestlandet

Dra på seg noen ekstra filler og trøkke i seg noen nøtter da vel. Stein Thore er ikke helt sikker. Henrik og Kenneth prøver å finne en snarvei på det lokale kartet.

I løpet av en dag er det alltid godt å være på det punktet hvor resten av turen er nedover. Ved Breimsbygda skisenter var vi nådd dette punktet på dag 2. Litt kjøligere enn det var ved Loen, men tross alt ferdig med klatringen. Til Byrkjelo var det rett ned, og flere deilige svinger å legge seg i. Etter at Henriks forsøk på snarvei ble nedstemt, og de to direktørene tok ansvar fant vi veien mot Skei. Flate og fine veier mellom barske fjell. Og som vi liker å si det; barske ryttere i barske omgivelser. Fra Skei følger vi Jølstravatnet mot målgang ved vannets vestligste punkt; Vassenden. Passende navn på et sted som har slått seg ned ved enden av et vann. Her skulle jeg bli tenkte stedet, og tok så navnet Vassenden. Og der har det blitt. Og dit kom vi. Et liten overnattingsplass har dem fått der også. Der har de bensinstasjon, restaurant, hotell og matbutikk i ett. Lurt, og plassbesparende det. Og det er uten tvil den flotteste leiligheten vi har bodd i gjennom alle disse årene vi har syklet Norge på kryss og tvers. Skal du leie deg en bachelorpad for en helg -> Ta deg en tur til Vassenden, og lei deg inn på Jølstraholmen Camping. På restauranten ble vi servert biffsnadder, lasagne, burgere og kjøttkaker. Assortert utvalg der altså. Deretter ble det party i leiligheten. Neida, det ble rolig, akkurat som Vassenden sjæl.

Rute og profil for dag 2.

Se dag 2 på Strava

Oppsummering dag 2

  • Kenneth leder fortsatt, og har økt ledelsen sin til 14 poeng.
  • Selv om Eirik, Henrik og Håvard jobber sammen for å knekke Kenneth viser han seg som den raskeste i feltet.
  • Dagens flotteste: Stryn – Loen – Olden
  • Dagens hyggeligste: Den lokale stryningen som fortalte lokale historier under pizzalunsjen vår i Stryn
  • Dagens bestemann: Kenneth øker ledelsen sin tross tre stykker som samarbeider om å knekke han.

Vassenden – Voss

Siste dag var spådd å være den tøffeste; 175 km og 3500 høydemeter. Les om rutevalget her. Siden vi hadde et tog å rekke i Voss ble det spekulert i hvor tidlig vi måtte dra. Jan Øyvind vurderte å stikke ut etter en times hvil etter gårsdagens middag. Men ble overtalt til å ta en natt til sengs sammen med Henrik og Håvard. For å unngå en dag med stress (som vi har nok av ellers i hverdagslivet) ble det besluttet å sykle av gårde 06.00. Håvard spiste frokosten kvelden i forveien for å få litt ekstra hvile på morgenen. Alle syklene var gjort klare, baggene var pakket, niste var smørt og klærne hengt til tørk og avluktning. Så utrolig nok var alle på sykkelen utenfor campingen 06.14. Tre fjelloverganger og en ferjetur ventet oss. I tillegg til en haug av regn, som vi ikke helt hadde forutsett. Men hva kan man si, det er jo Vestlandet.

Første motbakke får vi like etter Holsen. Kun 400 meter, men i løpet av 4000 meter er det altså 10% stigning. Og her setter det i et voldsom regnvær. Noen var lure og sykler med Gabba, mens enkelte hadde kun kledd seg for å håndtere litt morrakulde. Sjåførene i følgebilen var heller ikke kommet seg ut av senga ennå. Dermed var det ganske kjølig og kun en megarask pissepause på toppen. Nedkjøringen ble kald!

Vestlandet sykkel

Et rop om hjelp

Væske inn, væske ut

sykler vestlandet

Unna vei, her kommer vi

I bunnen blir vi etter hvert tatt igjen av følgebilen, og noen foretar et par raske antrekksbytter. Men vi kan ikke styre for lenge; er jo tross alt et tog å rekke.

Etter noen kupperte mil kommer vi til klatringen mot Gaularfjellet. Her følger vi en såkalt fossesti, hvor du av navnet kan anta at det er fosser langs veien. Det er korrekt. Masse fosser, og flere stopp for å se og ta bilder gjorde at vi heller ikke opp dette fjellet klarte noen KOM’er.

En sportsdirektør og hans foss

En sykkel og hans foss

Et sykkelteam på en smal bro over et fossedrag. Får det ikke stort koseligere enn det

Etter 20 kilometer med jevn stigning når vi til slutt toppen av Gaularfjellet. Omtrent på det tidspunktet vi vanligvis begynner å sykle om morran. Vi er altså i god rute for en behagelig dag.

Vel opp er vi alle samlet. Gråværet gir heller ikke slipp på oss

Som du ser av bildet var det ikke stort med servering her. Så da kom de påsmurte skivene med nugatti til sin rett. Åtte liter eplejuice gjorde også at vi fikk fylt på nødvendig væske. Deretter var det history repeating: nedkjøring. Denne gangen ned til Fjærlandsfjorden, og Balestrand. Men oolala for en kul nedkjøring da. Krappe hårnålsvinger uten å møte noen biler. Litt glatt veibane gjorde at man måtte teste seg litt fram med bremseeffekten. Etter å ha fått kjørt inn den bar det rett utfor.

Håvard og Eirik i ekstase over veiene som venter under dem.

Gaularfjellets hårnåler. Og en og annen tåkedott

Ja, er vi klare da. Gooo

Når vi etterhvert når havnivå tok være seg opp betraktelig, og vi kunne flekke av oss det vi hadde og sykle så lettkledd som mulig. Ikke noe gleder oss mer enn å kunne gjøre det. Vi rakk i tillegg ferja fra Dragsvik over til Vangsnes. Skuffende nok var dette nok en ferje hvor de ikke lenger har servering. Altså ingen svele. Ikke en kaffe en gang. Underholdningen sto Henrik for med sitt foredrag om Frithjof den Frøkne, og hvordan keiser Wilhelm fikk reist en statue av denne myten for ca 100 år siden. Les den, og ta deg en tur til Vangsnes sier vi.

Inge svele, men herlig stemning

Fra Vangsnes gikk ferden mot Vikøyri, og foten av Vikafjellet. Her var det litt tempo på gjengen, lettkledde og flotte, og resultatet ble:

7 stykker inne på topp 10 på Strava. Uvant kost. Dette feira vi med åtte burgertalerkner.

Litt rask omkledning på kaja, og forberedelse til Vikafjellet

Vikafjellet går fra havoverflaten til 962 meter, på ca 13 kilometer. Lang og seig. Lang og seig der altså. Nok en gang var vi usikre på hvilket vær som møtte oss oppover, men sett i ettertid hadde alle kledd seg for mye. Note to self; man blir varm av å sykle oppover. Odd Christian Eikings KOM opp denne bakken lot vi stå urørt.

Kenneth lar feltet stikke og tar en siste selfie med seg selv, Vikøyri og Vikafjellet

Vikafjellet

I denne bakken sprakk feltet veldig opp og man kjørte i det tempoet man hadde inne, og det viktigste var å nå toppen på årets siste klatring. På toppen ventet også årets siste spurt. Forutsetningen er klare; Kenneth vinner sammenlagt ved å være topp 3. Håvard, Henrik og Eirik har teoretiske  muligheter til å ta han igjen, men er avhengig av at Kenneth feiler. Som på de tre foregående spurtene følger Kenneth sin vanlige taktikk og legger seg i rygg på Håvard. Kan han følge han vil han vinne. Richard leder an, med alle på hjul. Eirik rykker forbi men alle henger med. Så stikker Henrik og opparbeider seg en luke. Ingen andre tør å tette. Så stikker Håvard og i et svakt øyeblikk av Kenneth får også han en luke. Håvard klarer ikke å komme seg opp til Henrik, men blir i stedet hentet inn av resten. I det gruppen bak runder en sving ser de Henrik passer kommuneskiltet og vinner spurten. Da smeller det, og Kenneth viser hvorfor han er årets vinner, og tar andreplassen. Eirik, Stein og Håvard følger etter. Kenneth er dermed årets vinner av grønn trøye, foran Henrik og Håvard.

Kenneth vinner sin første grønne trøye. Er det et nytt hegemoni på gang?

Fra toppen av Vikafjellet er det omtrent 40 kilometer med jevnt fall inn mot Voss. Voss er nærme Bergen, og været likeså. Her var det vått. Men nedkjøringen er jevn og uten vanskelig svinger så tempoet på siste milene er høyt. Etterhvert kom vi inn på hovedveien mot Voss, og trafikken tok seg voldsomt opp. Slitsomt for oss som var blitt vant til fjellets ro og fred.

Ledelsen i klubben hadde fått ordnet fine garderober i det fri hvor vi fikk skifte. Naturens gratis dusj kunne vi også bruke

Simen og Abdi i følgebilen hadde fått nok. En langhelg med men in tights er uvant kost for denne generasjonen.

Se ruta her

Punkter fra siste dag

  • Kenneth vinner årets grønne trøye på en overbevisende måte. Blir han prioritert foran Lindkjenn på spurter fremover?
  • Det å ende turene på Vestlandet gir oss enda en dag i uovertrufne omgivelser. Fantastisk rutevalg av ledelsen
  • Dagens bestemann: Jan Øyvind, som tross litt dårlig treningsgrunnlag, fullførte hele turen og tok everestingen på strak arm
  • Dagens opplevelse: Nedkjøringen fra Gaularfjellet
  • Dagens prestasjon: Kenneths forsvar av trøya på siste spurten
  • Dagens nedtur: Ingen svele på ferja

Oppsummering

  • Ruta fra Åndalsnes til Voss tar deg gjennom det vakreste av det Norge har å by på
  • Følgebil er helt nødvendig om turen skal oppleves som ekte landeveissykling. Vi har dypt takknemlige for den jobben Simen og Abdi la ned både som sjåfører, fotografer, dronefilmere, coacher, rappere og ungdommelig alibi
  • Begynn å sykle tidlig om morgenen slik at du kan nyte opplevelsen underveis.
  • Vanskelig å få tak i korrekt rittmat underveis, så forbered deg på burgere (som for oss er helt perfekt)

NYHET
Tunge Gir er nå på Instagram

Klubbmesterskap 2017


Postet av


Klubbmesterskapet er vår mulighet til å skinne. Fortsatt jager klubben vår første seier på den internasjonale, nasjonale eller lokale scene. Men i vårt eget klubbmesterskap er det ingen som kan slå oss. Der har vi vunnet hvert eneste år, med unntak av i fjor hvor det ikke ble avholdt.

Sportsdirektørene hadde i år byttet ut vår faste KM-runde i Maridalen med en skreddersydd en i Hølen.
I år lokket denne banen et rekordstort felt på 10 ryttere. To av dem meldte forfall i dagene før rittet; i beste TungeGir-ånd. Hos oss er alle unnskyldninger gode unnskyldninger.
Så overraskelsen var stor da faktisk åtte ryttere var klare 30 minutter etter at starten egentlig skulle gå.
Triatleten, direktøren, sportsdirektøren, lokomotivet, pendleren, kjeksen, nykommern og domestiquen stilte alle som en med et mål for øye. Få den deilige pokalen på peishylla. Eventuelt en annen hylle for alle oss som ikke har peis.

Feltselfie etter rittet. Men hvem tror du vant?

Premissene var klare; førstemann til mål. Vi syklet en runde på ca 17 km fire ganger. Første runden ble kjørt med en imaginær masterbil. Dermed hang alle sammen med ved første runding.
Andrerunden fikk et litt høyere tempo, og spesielt ble det kjørt forsøksvis hardt i de kneikene som var. Men ingen klarte å komme seg unna feltet, og heller ingen ble ristet av fra halen. Så ved andre runding var vi fortsatt åtte mann. Men Jan Øyvind varslet like før runding at han måtte stå av. Snakket han sant, eller var det et vanlig spill for galleriet? Jan Øyvind spiller ikke for galleriet, han snakker sant, og parkerte sykkelen. Syv igjen.

Tredje runde fikk et enda hardere kjør. Både Håvard, Eirik, Atle og Henrik gjorde noen tilnærmede forsøk i kneikene like etter runding. Men med en blanding av sterkt og sammekjørt felt, samt opphopning av melkesyre i støterens lår var feltet like samlet. Ved runding fikk teten likevel rapportert at Stein Thore hadde falt av, samt at Olav sto av. Når selveste lokomotivet må gi seg er det et tegn på at det har gått unna med god fart. Grunnen til at Olav måtte stå av var nok likevel sykdom.

Jan Øyvind sjekker seg med feltet og tar bilde i fart. Breialt. Men flotte actionbilder like vi

Dermed er det fem ryttere igjen på siste runden. Farten holdes oppe. Førstemann til å gjøre et forsøk er Atle. Han mokker på oppover den tredelte bakken og får en god luke. Men anført av Henrik hentes han inn på toppen, og klarer heller å henge ikke på videre. En naiv herlig rytter han Atle. Han må skoleres litt mer av Henrik, så er han en rytter som vil markere seg i norgeseliten. En ekte stagiaire. Dermed var det fire igjen. Eirik stikker. Eirik hentes inn. Henrik stikker. Henrik hentes inn. Håvard blir liggende å tette de fleste lukene, og varsler at dette blir for tungt. Da stikker Henrik. Ingen tetter. Håvard ser på Eirik, Eirik ser på Kenneth, Kenneth er ikke interessert. Håvard ymter frampå at nå må vi gjøre noe ellers forsvinner Henrik. Eirik spiller mind games, og mener han ikke har behov for å tette siden han allerede har vunnet KM. Kenneth og Håvard har ikke gjort det, og vurdere om noe må gjøres. Da ut av intet dukker Atle opp og feier forbi nølerne og setter opp jakta på Henrik. De tre tvilerne tviler ikke lenger og kaster seg med. Atle begynner å miste farta, og Eirik fortsetter rulla og plutselig er det dannet en allianse. Luka på 500 meter tettes, og Henrik banner rolig. Atle har igjen falt av.

Sykkelryttere i soldnedgang. Skulle vært et maleri det der

De siste kilometerne inn mot mål går i et rolig tempo, og ingen tør å ta sjansen. Spurten går i slak nedoverbakke fra en topp, og Stein Thore spådde før rittet at avgjørelsen ville falle i bakken oppover til toppen. Det gjorde det ikke. Alle fem (for nå hadde Atle kommet seg opp igjen) lå samlet opp og de få forsøkene som var ble enkelt tettet. Over toppen er det Atle som er først. Vel 400 meter før mål får Håvard øye på de doble 60-skiltene som markerer målstreken. I rygg på Atle tenker han at nå får det stå til. Han henter med seg den farta som er mulig og dundrer forbi og tråkker det han er kar for. Henrik ligger på siden litt bak, og Kenneth og Eirik like bak. All de tre bak gjør forsøk på å komme seg forbi, og Håvard, Henrik og Eirik ligger etterhvert på linje inn mot mål. Ingen klarer likevel å komme seg forbi Håvard, som seiler over målstreken et par centimeter foran Henrik og Eirik like bak. Etter det triller Kenneth og Atle kontrollert over streken. Inn på sjetteplass kommer Stein Thore like etterpå.

Spurten ble en vinner blant seerne og var den mest sette livestreamen på Facebook den kvelden #hvitløgn. Ta en titt og gjenopplev den sitrende spenningen som rant ut gjennom pc-skjermene denne torsdagskvelden.
Se spurten.

Håvard tok dermed sin første seier på sykkelen og takker sine mange turer til og fra jobb for den stabile formen i år.
Se rittet på Strava

Henrik griner, Håvard jubler og Eirik planlegger revansj.

Om en uke får alle rytterne likevel sin revansjemulighet på Vestlandet og året store Norgestur.

Ser ut som kongepokal det der. Og sånn bør deg også være i en klubb som vår

Liège–Bastogne–Liège (en rytters bekjennelser)


Postet av


De store monumentene i sykkelverden henger høyt for oss hobbysyklister. Men er det best på tv eller på sykkelen? Vi i Tunge Gir jobber oss gjennom alle disse rittene og dette året var det kommet til Liege-Bastogne-Liege. Mange mil på sykkelsetet har aldri skremt oss, men løypeprofilen som ble sendt ut ukene før rittet gjorde det. 5300 høydemeter skrøt dem av. Say what? Har Belgia plutselig blitt en del av Alpene nå eller? Eller er landet bygd ut? I høyden. Vel vel, vi er fra steinrøysa Norge, så vi får vel bare klare det.

Se bildeserie fra turen med tips til deg som har lyst å sykle Liège–Bastogne–Liège.

Forberedelser

Med to småunger flyende i beina sine hjemme har det blitt smått med lange treningsøkter. Jeg har gjennomført rekordmange turer i år, men i følge Strava hadde 90% av de 140 turene mine i år vært på under 15 kilometer. 140 sykkkelturer i midten av april ække dårlig, men det skulle bli interessant å se hvor relevante disse småsprintene i Osloområdet egentlig var i Ardennene.
Liege

Flyet til Brussel, bilturen til Liege, lunsj, montering av sykkel og middag fungerte alt overraskende bra. Bortsett fra at vi fant ut at hjulet mitt rullet pokkers dårlig var det ingen ting som la noen ødeleggende hånd på utsiktene.

Montering av sykler. Og nesten ingen hadde glemt nesten noen ting

Montering av sykler. Og nesten ingen hadde glemt nesten noen ting

19:06 Eirik varsler at det er meldt regn og motvind. Hmm, litt regn og vind kan da vel ikke ødelegge dette? Kan jo ikke regne hele dagen, og vi kan jo ikke ha motvind både fram og tilbake?

19:07 Eirik varsler at det ikke skal regne hele dagen i hele løypa. Bare det at regnbygen flytter på seg, og vil holde cirka samme fart som oss. Strålende. Men de meteorologene varsler såpass mye rart at dette kan jeg nesten ikke tro på.

19:36 Alle er enige om at vi sykler med draktene våre, og kanskje tar en varm ulltrøye under. Og en regnjakke på lomma. Vi skal tross alt sykle en klassiker. Og vi vil jo holde varmen selv om temperaturen er kjøleskapskald. OK, så da blir været som en god belgisk øl da. Det liker vi jo. Kjør da.

Ingen vellykkede ritt uten en god slagplan. Direktørene leder an

Ingen vellykkede ritt uten en god slagplan. Direktørene leder an

Rittet

05:00 Klokka ringer

05:10 Klokka ringer

05:20 Klokka ringer. Henrik er oppe og sier vi må spise frokost.
Ach, deilig med fri fra jobb og unger assa.

05:23 Nei å nei, det regner faktisk. Så der traff altså Theisens disipler. Og det var neimen ikke særlig varmt heller. Jeg lurer en tynn trøye under drakta, og rusler ned til frokosten.
05:25 Fysj, det var ikke varmt i det hele tatt. #notetoself ta på en ekstra jakke når du kommer opp på rommet igjen.

05:28 Henrik lurer en Gabba under drakta. Den ser du ikke ofte, men for han er visst dette noe som har fungert ypperlig tidligere. Kenneth foreslår også å legge ulltrøya uttapå drakta igjen. Ja, hvorfor ikke sier Henrik. Tror han tuller

05:58 Tar meg en kopp kaffe til ved frokosten. Viktig å ta seg tid til en rolig kaffe.
Hmm, alle andre er gått fra restauranten. Skulle vi ikke møtes kvart over seks da? Har jo god tid skulle en tru. Vel vel, får ta med meg de to ekstra croissantene opp og spise i heisen.

06:08 Hvor i svarte er hanskene mine. Kan da ikke ha glemt dem?

06:09 Hanskene hang på badet. De måtte jeg jo henge opp i går siden de var våte fra en vask i vasken. Sånne varme hansker lukter jo noe forferdelig dritt etter en hel vinter med sykling. Ikke at det er så veldig farlig, for nå er de jo våte. Det er enda verre. Fram med hårføneren.

06:11 Men drit i hårføneren nå, Håvard, du begynner faktisk å få dårlig tid. Skal møte nede om fire minutter.

06:13 Kenneth kommer med pumpa som Henrik har rekvirert.
Seriøst Henrik, dette skulle vi ha fiksa kvelden før

06:15 Eh, Henrik, kan jeg låne den pumpa? «Ja, det trenger du, Håvard».

06:18 Vi er klare, må bare finne den gelen. Hvor er den? Henrik aner ikke.

06:20 Drit i gelen, nå må vi stikke

06:22 Ingen er i lobbyen.
Skulle vi ikke møtes her a? Henrik tror de har stukket til start. Det tror jeg og.

De som rakk starten

De som rakk starten

06:28 Vi ankommer startområdet. Ser en haug av syklister på vei ut med en motorsykkel foran seg. Pokker, klokka mi går feil. Klokka er 06:32.

06:32 Vi er ved start og begynner å sykle. Jeg og Henrik og en haug av andre folk som heller ikke rakk starten. Dagene før har vi diskutert oss i mellom og alle vært redde for at vi ikke skulle rekke til mål innen de stenger den 20:00.
Jaja, da ligger vi allerede to minutter bak skjemaet.

06:39 Det går hakkete ut av Liege. Mye bysykling blandet inn i vanlig motorisert trafikk.
Føler meg som hjemme. En drøm for oss jobbpendlere.

Koselig med litt bysykling og. Henrik forteller litt om hvor mye ingeniører har å si for byens arkitektur

Koselig med litt bysykling og. Henrik forteller litt om hvor mye ingeniører har å si for byens arkitektur

06:48 Det regner ja. Men det er faktisk ikke så mye. Denne Tungegir-jakka vår har fungert i regn før, men aldri i lengden.
Nei, jeg kan ikke dra på meg regnjakka allerede. Hold det gående, Håvard, så blir du sikkert varm og.

07:01 Dagens første bakke og vi er omtrent der proffene skal starte i morgen.
Brukt altså 30 minutter på første mila, og den er flat. Ikke noe voldsomt tempo i denne bysyklinga. Her tror jeg vi må gire opp.

07:15 Vi finner Stein Thore, Håkon og Kristian i pelotonen. Eller er dette bussen vi har kommet til nå? Og der er Eirik og.
Dette var jo gøy, nå kan vi sykle sammen. Kenneth og Olav har stukket av i et brudd? Eller kanskje de bare er med resten av gjengen. Altså pelotonen.

07:16 Stein Thore liker ikke bakker. Han følger sitt tempo.
Jeg må følge Henrik sitt tempo, vi har tross alt et målseil vi skal rekke. Eirik blir med.

07:34 Nå går det nedover. Stein Thore er oppe igjen. Det han mangler oppover tar han igjen nedover. Les: bamsemums-teorien.
Men da er vi antakelig alle sammen samlet igjen da.

07:50 Ny bakke.

08:13 Midtveis i bakken ligger det en matstasjon. Der står Kenneth og Olav med hver sin belgiske vaffel halvveis nedi brødhølet.
Har jo fungert greit detta. Den der vaffelen skal jeg jammen meg smake. Ooolala, de smaker jo nydelig. Med litt sånn sukkerstrø over dem. Tar en til av dem, takk. Kan ikke få i seg for mye næring på en dag som denne. Litt sånn 17.mai over det hele. Spis til du skjems, og etter det tar du litt til.

08:20 Vi ruller ut av buffeen, i sånn passe samlet tropp.

08:38 Endelig på toppen av bakken

08:41 Nei, det var visst litt til. Nå er vi vel på toppen.

08:44 Nå var det toppen ja. Herfra går det nedover. Og nå slutta det å regne også. Yes.

Tidlig i løpet, og du begynner å grine på nesa allerede, gutt.

Tidlig i løpet, og du begynner å grine på nesa allerede, gutt.

08:49 Vi tok igjen regnbygen. Bare at nå var den enda våtere.
Det var jo noe dritt da, men kanskje den tømmer seg snart da.

09.00 Vi sykler gjennom et nydelig bølgete landskap og Henrik kjører en liten historietime for Pelotonen. Her skulle ikke tyskerne klare å komme seg gjennom, men de gjorde faktisk det du. Tett skog og mange daler skulle stoppe tanksene deres, men tyskerne var seige de. Kom seg gjennom. Vi kan trøste oss med at alt gikk bra til sist.
Her er det faktisk fint. Dette skal vi nyte. Og der ga jammen meg regnet seg igjen. Nå skal de neste 20 milene bli flotte.

09:40 Cote de la Roche. En seig bakke, men ikke blant de verste. En god forsmak på det som kommer siden.
Fungerer fortsatt greit opp bakkene, men passer fortsatt på ikke å få for høy puls.

Godt driv nedover hvertfall

Godt driv nedover hvertfall

09:50 Vi ankommer Bastogne, og neste matstasjon. Laget er litt splittet nå, men Henrik, Olav, Kenneth og meg er fortsatt sammen.

Tar meg en til av disse vaflene. De funka jo så bra sist. Hadde bare det regnet gitt seg så hadde dette vært skikkelig trivelig. Så nå er vi i altså Bastogne, men disse luringene av noen arrangører har ikke lagt det midtveis i rittet. Neida, nå begynner bakkene. De bratte. Vi har vært gjennom to av de femten klassifiserte bakken. Da er det bare å sæla på da.

Kenneth foretrekker de flate vaflene

Kenneth foretrekker de flate vaflene

10:12 Regnet gir seg ikke.
Det var rett og slett litt balle. Begynte å like det lille solgløttet som var der noen sekunder. Trøst til meg selv: I fjor snødde det. Det er alltid noen som har det litt verre enn deg selv. Det der Håvard, var en dårlig trøst.

10:50 Jeg tror jeg må gi meg. Har ingen følelse i beina. Jo, det er faktisk en følelse der. Intens smerte. Jeg klarer ikke å røre på tærne. Jeg er nødt til å finne en dusj eller et varmt bad litt brennkvikt. Kanskje de har det på neste matstasjon. Jeg sykler dit da og spør om å få låne et badekar. Ja, det gjør jeg. Orker ikke å måtte legge igjen noen av tærne her nede i Belgia.
I ettertid ser jeg at kanskje hodet gikk i en aller annen form for shutdown. Husker ingen av bakkene i denne periode. Men de var tette.

11:00 Tredje matstopp
Å fyttikatta så kald jeg er. 20 sekunder etter at jeg stoppet og jeg fryser meg fordervet. Nå er jeg nødt til å ta på regnjakka. Kan ikke være nødvendig å falle av sykkelen i forfryst tillstand.
I ettertid ser jeg at ved å fryse på resten av kroppen glemte jeg helt tærne mine. Og ved å tråkke litt rundt uten å være fastspent til sykkelen kommer sakte men sikkert litt følelse tilbake.

To kalde karer. Men la oss i det minste se bra ut på bilde da.

To kalde karer. Men la oss i det minste se bra ut på bilde da.

11:20 Cote de saint Roche, 1 km med 11,2 prosent stigning.
Ja, dette har jeg sett bilde av. Episk hvordan rytterne klatrer opp blant menneskemengden i de trange gatene. Men hvor er alle tilskuerne? Det står tre tenåringen der veien splitter seg halvveis oppe. De ga meg ikke mye jubel og økt selvtillit. Sykler jeg for tregt? Eller kanskje de bare driter i meg? Jeg tror de egentlig driter i hvordan jeg gjør det.

11:36 Vi slår følge med en vass jobbpendler. Det er flott å møte likesinnede også her i Belgia.

12:35 Nå får jeg svi for at jeg ikke pisset ved forrige matstasjon. Prøver å holde ut litt til, men innser at slaget mot blæra nok en gang er tapt. Sånn er det å være rundt 40. Taper alltid de kampen. Hopper av sykkelen og finner et perfekt tre.
Åååååå, det var deilig. Men det blåste de andre en lang marsj i. De er forsvunnet for lengst. Overlatt til meg selv i de belgiske skoger.

13:10 Chemin Des Quartiers 1 km 10%.
Jeg var alene, men ikke nå lenger. Lettfisene svermer rundt meg. Men hvor er vennene mine? Noen foran, noen bak? Hyggelig å dra på tur med vennene sine da. De man alltid kan stole på lissom. Men Ardennene knuser vennskap, og lar hver man kjempe sine kamper.

13:14 Henrik og Olav venter på toppen. Næh, harru sett. Der er dem jo. Jeg kunne avkrefte at det hadde skjedd en ulykke. Jeg bare avverget en ved å hoppe inn i skogen.

Henrik, Olav og Håvard på vei opp en tilfeldig bakke. Håvard griner nok en gang mest på nesa.

Henrik, Olav og Håvard på vei opp en tilfeldig bakke. Håvard griner nok en gang mest på nesa.

13:30 Fjerde matstopp
Boller ja. Eller er det boller. Hvertfall en befrielse med noe annet enn belgiske vafler.

14:00 Cote de la Ferme Libert, 1,2 km med 12,1 %
Oh lord. Her var det bratt. Detta må jo være mye mer enn 12,1%. Går jo rett opp. Får prøve å få med meg fart inn i bakken da.

14:01 Farten fra bunnen er borte for lengst. Jeg kaver oppover.

14:03 Er på toppen, for nå flater det ut.

14:04 Det var ikke toppen. Det var bare kødd. En enda verre jævel av en vegg står opp foran meg.
Får prøve å ta med meg litt fart inn i den. Har ikke sjans. For det er jo ikke flatt her, men det er bare 4% stigning.

14:05 I den bratteste delen av denne møkkabakken. 20% sier dem. Ja, det skal jeg love deg. Og gått tom for lettere gir for 500 tråkk siden.
Prøv bare å kom deg opp nå. Og ikke tenk på de lettfisene som kjører forbi deg. Hater dem. Forbanna små, tynne italienere. Skulle slått dem i hockey. Eller kast med liten ball. Skulle gitt dem en på trynet.

14:09 Jeg er på toppen. Helt seriøst. Det der var ni minutter med pineri hentet direkte fra dr.Mengeles lærebok.
Bra jobba det. Du kom deg opp og nå kan du tråkke på og hente inn de tynnasene som sykla forbi deg i sted. Henrik, du ser jo glad ut. Får være glad jeg og. Olav er også glad. Da er vi glade sammen da. Er jo litt morsomt hvordan de klarer å lage sånne bakker. Og når noe er morsomt får man være glad. Men la oss bare sykle videre nå da.

Selv i stående positur er det ikke lette nok gir. Får grine litt på nesa av det vel

Selv i stående positur er det ikke lette nok gir. Får grine litt på nesa av det vel

14:35 Col de Rosier, 3,9 km 6%
Vi jobber oss gjennom en slangeaktig vei opp gjennom en skog. Den bukter seg oppover, og vi ser en haug av karer langt opp i åsen.
Jeg gidder seriøst ikke å gå for noen god tid opp denne bakken. Henrik slipper bakhjulet. Hmm, det var jo litt merkelig.

15:12 Col du Maquisard 3 km

15:30 Siste matstasjon
Hold de vaflene på god avstand fra meg nå. Gulper ved tanken på den gjærklumpen en gang til. En kvart appelsin heller takk. Å den var god. Tar en til. Tar to til. Tar fire til.

15:32 Ferdig med å spise 10 appelsiner.
10 appelsiner. Det kan jeg da umulig ha gjort før. Skal jeg ta en til. Henrik veiver ved utgangen. Han er klar for dagens konkurranse. Fri fart fra siste matstasjon. Spiser en appelsin til, så er jeg klar.

15:45 Cot de la Redoute, 1,5 km 10%
Her er vi fortalt at morgendagens ritt kan avgjøres. Eller som de så flott sier; her kan du tape rittet, men ikke vinne det.
Mitt ritt avgjøres definitivt ikke her. Det har jeg innsett. Det ble avgjort av de foregående fire månedene. Men nå er jo sola her. Helloooooo sun. Og se på bobilene som er på plass da. Nå snakker vi stemning. Ikke akkurat Flandrisk stemning her, men et og annet tilrop hjelper. Men når de fulle kara lett jogger fra meg synker moralen igjen. Skal jeg bare la Henrik gå.

På vei opp Redoute. Mye navn på asfalten her, men kan ikke finne mitt eget. Skuffende. Men se Olav i bakgrunnen. Er det her han blir hekta av?

På vei opp Redoute. Mye navn på asfalten her, men kan ikke finne mitt eget. Skuffende. Men se Olav i bakgrunnen. Er det her han blir hekta av?

16:50 Cote de la Roche-aux-Faucons, 1,3 km 11%
Henrik sklir av gårde oppover åsen. I et svakt øyeblikk, som strekker seg over mange minutter, glemmer jeg helt konkurransen vi har på siste del.

16:55 Toppen på la Roche
Pokker, Henrik er jo ikke her. Han har stikki. Neeei, han har stikki for å vinne. Nei nei nei, jeg orker jo ikke å kjøre han inn igjen. Det var bom. Jeg er overlatt til meg selv. Dypt inni i det belgiske skoger.

17:01 Lieges drabantbyer
Hvorfor står alle helt stille her? Rødt lys, schmøtt lyst. Det der kan jeg ikke vente på. En velfrisert kar i komplett Rapha-bekledning er enig. Jeg tråkker på og er over før noen får vifta med flagg. Rapha-kisen ligger i rygg.

17:08 Rapha-kisen har litt watt igjen og jeg har nok med å henge på inn mot byen.

17:11 High fives med fire kids som løper langs løypa.
Kall meg Alexander Kristoff eller Alejandro Valverde. I am a rockstar.

17:15 Cote de St. Nicholas 1,1 km 9%
Vi er tilbake i Liege. Og den siste avgjørende bakken. Henrik er ikke å se. Han tråkka på det han var mann for og viste seg å ha flere mil i beina enn jeg hadde. Olav er heller ikke å se bak.
All kraft i beina er borte. Må bare tråkke. Litt til. Og litt til. Oi, der selger de kebab. Åååå, kebab, det hadde jo smakt guddommelig nå.

17:38 Vi er ved målgang for proffene, men vi amatører skal sykle ytterligere en mil til.
Hvorfor i svarte svingende får de arrangørene oss til å sykle lenger enn proffene? Proffene kan ligge månedsvis i strekk på treningsleire i sydlandske omgivelser, mens jeg tråkker rundt i slaps, sno, bæsjebleier, slitsomme kolleger, masende naboer, dugnader, overtidsjobb, foreldremøter og generelt døgn som har alt for få timer. Da kunne vi i det minste fått en litt enklere reise her ned i Ardennene. Jeg lurer på å bryte. Ja, bare gjør det Håvard. Det er ingen som bryr seg. Ja, jeg gjør det.

17:40 Jeg tråkker fortsatt
Jeg kan jo ikke bryte. Det er ikke noe poeng i det. Hvor ofte er jeg i Liege egentlig. Nei, ta heller å nyt siste biten inn nå. Tenk på en sang. Hva skal være soundtracket til min målgang?

17:42 Don’t stop me now, I am having such a good time, I’m having a ball. Don’t stop me now I’m having such a good time, just give me a call, aaaaaaaaaaa.
Jada, Freddie Mercury. Dette går bra det. Der er jo hu jenta som sykla forbi meg opp La Redoute. See you later. Skal ikke slå meg i dag.

Vel blåst gutten. Der var de mila unnagjort

Vel blåst gutten. Der var de mila unnagjort

17:49 Jobbpendleren er on fire. Jeg cruiser mellom opel og mazda. De andre syklistene blir distansert.

17:56 Målgang i Liege
Jaaaaaa, der er målseilet. Men denne spurten over en rundkjøring og mellom generell tungtransport gir meg ikke akkurat noe å spurte for.

Mål da

Mål da

17:57 For et helt utrolig bra ritt. Det må være det morsomste jeg har vært med på. Tøft opp og tøft ned. Alle opplevelser referert over må tas med en klype salt. Jeg var nok bare sliten.
18:12 Baren er åpen for lengst. Vi har kjøpt varer og funnet et bord. Vi snakkes

Sykling er det beste som finnes

Sykling er det beste som finnes

Liege, men kunne kanskje vært Håkons hall også

Liege, men kunne kanskje vært Håkons hall også

Analyse av tall kommer siden.
Men her er link til Strava og runden rundt i Belgia

Vi ses da

Vintersykling selvfølgelig


Postet av


Kuldegradene har begynt å feste seg, og tankene om kort/kort kan nå kun kobles med en flybillett til Granca. For oss som er forpliktet med jobb og familie her hjemme er man dermed nødt til å forberede seg på kalde morninger, glatte veier og tilnærmet mørke. Men er det egentlig så gæærnt?
Hele TungeGir har alltid vært preget av bevisste godværssyklister, men i fjor tok jeg steget inn i et nytt element. Jobbsyklingen skulle gjøres året rundt!!

Her er 12 gode grunner for hvorfor du også bør kaste deg på bølgen. Enn så lenge en liten godværsbølge, men alltid moro å være med på noe som bygger seg opp.

1. Du slipper å trene deg til flott rompe på NSB sine fremkomstmidler. NSB gjør sitt ytterste for å skryte av hvor flott rompe man får ved å velge dem i stedet for å kjøre bil. Hakket bedre enn dette er det å velge sykling.

2. Du våkner på vei til jobb. Det er ikke tvil om at 30 minutter med snøfokk, bærtende bilister, 20 minus og spennende islagte svinger gjør deg våken. I det du sitter på kontorstolen med den rykende ferske koppen med kaffe (fordi du er tidlig ute) tenker du ikke over at klokka bare er 07.00.

20 minusgrader er den beste måten å få sukaten ut av øya på

20 minusgrader er den beste måten å få sukaten ut av øya på

3. Du holder sykkelhåndteringen ved like. Mye flott kan sies om Swift og Tacx, men du trener ikke noe på å manøvrere sykkelen. DET gjør du ved å sykle mellom snøfonner, islagte pytter og issvuller.

Du blir en mester på å håndtere sykkelen ved å holde deg unna snøfonner

Du blir en mester på å håndtere sykkelen ved å holde deg unna snøfonner

4. Strava er jobbsyklisters beste venn. Man skal selvfølgelig overholde trafikkreglene, men også på vinteren er det spennende bakker man kan teste seg i. Og når man følger tilnærmet samme rute gjennom hele året har man god tid på seg for å sanke PR.

5. Les Velominatis regel nummer 5. Den gjelder også for vintersyklister

6. #Denfølelsen (om det fortsatt er lov å bruke) når du på våren bytter fra piggdekk til sommerdekk. Første turen etter å ha tatt av piggdekkene gir deg en fart du har glemt eksisterte.

7. Gode vinterdager er fantastiske å sykle på. Dersom du har gode vintersko og barmitts kan man ha fine turer på vinteren på to timer. Men du må ha gode tjukke vintersko og barmitts. Ferdig snakka. Ser ikke stilig ut, men du får en deilig tur.

vintersykkel

8. Du slipper å gå opp på loftet og sette deg på rulla når du er hjemme. Du er så effektiv med tid brukt hver dag at du til og med kan hjelpe til med oppvasken og henge opp vaska. Bygg opp kudos som kan brukes til godværstur.

9. Les Velominatis regel nummer 9. Den gjelder også for vintersyklister

10. Du sparer penger. Ikke noe bensinpenger, bompasseringer, bussbillett, parkering eller bøter. Penger spart er sykkelutstyr tjent.

11. Du kan si «Næsj, dette er ikke kaldt. Var jo bare 18 minus». Det er bra å ta med for å bygge opp ditt eget ego. Og når du sykler blir du overraskende varm selv i kaldt vær.

12. Sykling er gøy, så hvorfor ikke gjøre det så ofte som mulig.

Snø og sykkel fungerer helt topp sammen. De er nesten bestevenner

Snø og sykkel fungerer helt topp sammen. De er nesten bestevenner

Vintersykling er absolutt å anbefale. Slipp den klamme følelsen du får på Elixia, slipp ensomheten på loftet, slipp forfallet og bli med ut i kulda.

Mangler du utstyr for å starte vintersykling for alvor?
Følg med videre, så skal du få noen gode ideer om hva du skal ønske deg til hjul.

Jakten på Jah og Arne


Postet av


Strava har så godt som revolusjonert hverdagssyklingen. Den har gitt hobbysyklistene både en gulrot og en pisk. Eller skal vi kalle det medvind og motvind. Fantastisk å komme hjem etter en tur og se at man har satt en ny personlig rekord, men akk så trist å se hvor langt bak man er dem som trener.

Vår sportsdirektør introduserte konseptet Strava for oss andre i 2011. Den første sesongen levde vi faktisk i den tro at vi var blant Norges beste klatrere, og i Maridalen var vi i tetbildet på flere segmenter vi satset på. Synd vi ikke satset på sykling noen år tidligere. Vi hadde jo kommet med på et interkontinental-lag.
Etter hvert raste vi ned på listene, og i dag er segmenter i Holmenkollen, Grefsenkollen og Maridalen maltraktert av semiproffer og ekstreme sykkelnerds.

2011: Slapper av ved Brekke etter et godt lagjag i Maridalen, og kanskje en KOM på deling. Men det var den gang.

2011: Slapper av ved Brekke etter et godt lagjag i Maridalen, og kanskje en KOM på deling. Men det var den gang.

Så hva gjør man da? Man stikker selvfølgelig et annet sted. Vi er ikke gutta som er klare for kamp. Dette skal være moro, og det er alltid morsommere når man vinner. Man får finne seg andre mindre befolkede segmenter. Etter at jeg flyttet til Oppsal har jeg funnet noen steder jeg kan være med og snuse på topp-10-plasseringer på. Men to karer dukker til stadighet opp litt over meg på listene; Jah Langleite og Arne Brørs. De hjemsøker meg. Hver gang jeg setter en personlig rekord rundt Østensjøvannet, forbi Vålenga, ut mot Mortensrud eller opp mot Tveita er det alltid to personer over meg på listene. Denne Jah holder alltid de nødvendige 380 watt hele veien opp. Jeg gir meg og trøster meg med at jeg uansett ikke hadde tatt han. Når jeg har holdt trøkket gående i 10 minutter og skal kose meg med en velfortjent pokal har pokker meg Arne tatt samme segmentet på bare 9 minutter. Kan jeg kalle dem mine nemesiser? Jeg tror jeg er nødt til det. Men de skal ha for at de får meg til å yte littegrann ekstra.

Maridalen; et håpløst sted for Strava, men et flott sted å chille i veikanten sammen med sykkelen sin. Bli'kke noe KOM uansett

Maridalen; et håpløst sted for Strava, men et flott sted å chille i veikanten sammen med sykkelen sin. Bli’kke noe KOM uansett

Enn så lenge holder dem seg unna mitt favorittsegment. Jeg tør ikke å avsløre hvor det er da jeg garantert mister den siste KOM’en i min besittelse. Kan avsløre at det er på østkanten av byen og i nærheten av noe som har med søppel å gjøre. Men jeg håper at Jah og Arne er opptatt av å plage andre syklister en stund til. Det kan da umulig være bare meg de skal ta rotta på.

Tour de Tunge Gir


Postet av


Årets høydepunkt for klubben nærmer seg med stormskritt. 09.00 på fredag går startskuddet i Lærdal, og antatt målgang er i Larvik på søndag rundt 18.00.
I løpet av disse tre dagene skal pelotonen gjennom og over perler som Lærdalsfjellet, Gudvangen, Stalheimskleiva, Voss, Røldalsfjellet, Hardangervidda, Dalen, Telemarkskanalen og Langangen før vi ankommer Larvik. Det er satt opp en magisk rute som man faktisk kan si at byr på noe av det aller beste dette landet har på lur. Tøffe stigninger, spennende nedfarter, fantastisk utsikt, velsmurt støtteapparat, utfordrende spurter, historiske hoteller og det aller viktigste; gode middager og kvelder med de andre syklistene. For den stadig voksende andelen av småbarnsfedre i klubben er disse kveldene en rimelig god avkobling. Kommer nesten ikke på noe som er bedre. Det er sikkert det da, men du skjønner hva vi mener.

This is how we ride

This is how we ride


Klubbens to direktører har kjørt denne distansen med Google Maps utallige ganger, og plukket ut fire spurtpunkter hver dag. Resultatene på disse spurtene avgjør hvem som får gå med grønn trøye under vinterdvalen. Trøya henger høyt, men er likevel ikke hovedfokus. Folk stiller med ulike målsetninger og oppkjøring for turen, så direktørens ordre er at alle skal få henge med i pelotonen. Det vil kun til nøds og under kortere perioder aksepteres at det dannes gruppetoer. Skjønt, opp Stalheimskleiva kommer feltet til å sprenges. Hvem av klubbens rytter tør å gå for en god plassering på Strava?

Hvem forserer disse hårnålssvingene kjappest og hvem gjør det stiligst?

Hvem forserer disse hårnålssvingene kjappest og hvem gjør det stiligst?

Etappene og spurtpunktene kan du lese mer om på:
Dag 1: Lærdal – Odda
Dag 2: Odda – Dalen
Dag 3: Dalen – Larvik

Denne turen arrangeres altså for tredje gang. I 2014 gikk turen fra Bergen – Oslo. Dette var vårt første forsøk på en selvarrangert langtur. For å få inn et aspekt av konkurranse i det hadde vi også spurt på sted og kommuneskilt. Vi hadde ingen aning om når skiltene kom, og enkelte beskjedne steder hadde ikke en gang satt opp skilt. Så det røk en del bortkastede spurter, hvor de i tet desperat tittet framover etter hvor og når skiltet skulle dukke opp. Til slutt måtte de slukøret innse at neste skilt neimen ikke kom før om 40 km. Surt for noen, artig for de som ikke hang med.

Vi fester blikket mot de neste toppene. Veien mot Oslo var kuppert

Vi fester blikket mot de neste toppene. Veien mot Oslo var kuppert


Turen i 2015 gikk fra Stavanger – Oslo, og her hadde direktørene på forhånd gjort en ypperlig jobb med å definere hvilke skilt som det skulle spurtes på. Rytterne kjørte nattoget bort, og inntok frokost og gjennomførte klesskift i et av byens populære hoteller (før oljebobla sprakk totalt).
Samlet og klar for de resterende 30 milene

Samlet og klar for de resterende 30 milene

Panzer og Sagan er de to som har stukket av med seier tidligere, og kan noen tukte disse i år?

Vi har hvert år hatt med følgebil, og støtteapparatet i klubben er upåklagelig. I 2015 ble sjåførene Simen og Abdi også oppgradert til filmcrew og kunne dokumentere klatringer og spurter i beste kvalitet.

Sjåfør og filmansvarlig mens han venter på feltet

Sjåfør og filmansvarlig mens han venter på feltet


I år tar vi steget enda et hakk videre. Vi kjører felles minibuss til Lærdal, og filmcrewet har oppgradert med drone. Alt ligger til rette for at turen også kan gjenoppleves når vinterkulda setter inn.

Hvordan blir så denne turen? Som alltid før disse turene studeres Yr og Storm nøye, og vi leter med positivitetslupen etter sol og +20. Har vi klart det i år? Man kan vel heller slå seg til ro med at det ikke hjelper stort hva Vidar Teisens disipler måtte mene nå. Vi har alltid hatt regn, med glimt av sol. Kommer vi over Lærdalsfjellet uten sludd og 3 grader er vi fornøyde.

Det ser ut til at vi i det minste starter i godvær. Og regnet kommer nok når vi minst aner det.

Det ser ut til at vi i det minste starter i godvær. Og regnet kommer nok når vi minst aner det.

Huskepunkter for oss (og andre som tenker på samme turen)

  • Neoprentøfler til skoa
  • Sykkelcaps
  • Dekk med gode mønster
  • Nye bremseklosser
  • Et par barer
  • Lange bein og ermer
  • Lys (må gjennom tunneler)
  • Dobbelt sett med klær
  • Penger til hotell og digg mat

10 ryttere er påmeldt i år, og sitter nå i hver sin stu og går gjennom arbeidsoppgavene. Eller de sitter eventuelt og ser på OL. Eller gjør de siste justeringene på stem og gir? Eller sitter og skriver blogg? Hver man har sin egen oppladning. Men om 34 timer går startskuddet. Startskuddet for årets vakreste eventyr. Nei, det kan man ikke skrive. Herregud for et utslitt uttrykk. Startskuddet for en skikkelig ålreit tur. Ja, det fungerer bra.

Dopingens lange fingre


Postet av


I kjølvannet av skandalen med Martin Johnsrud Sundby har flere fått merke på kroppen at astmatikere ikke er noen man kødder med. Norge Skiforbund står steinhardt på at de er helt uskyldige i denne saken og at denne hendelsen skyldes en feiltolkning hos WADA. Hvada sier de når noen stiller spørsmålstegn ved deres dobbeltmoral. Hvada sier de når noen ymter frampå med at astmamedisinen faktisk kan ha en anabol effekt. Hvada sier de når man spør hvem dette er sin skyld. WADA sier dem.

Vårt eget lokale WADA (We Always Dominate Afterbike) har fått nyss i at også vår egen roadcaptain Stein-Thore Askautrud har sugd i seg Ventolin på flere av våre konkurranser. Dette ble aldri rapportert. Som det ligger i navnet har WADA definert at de eneste akseptable inntakene mellom konkurransedager (med unntak av fast føde) er øl, kruttsterk kaffe og drinker ala Cippolini. Skal man ta Ventolin må dette gjøres i forbindelse med at man ønsker å gjøre munnen enda tørrere før man åpner den første flaska med en eller annen belgisk trappist etter vel ankommet destinasjon. Og da trengs det ingen rapport. Men man kan ikke sitte oppe på rommet å trekke i seg dette før man starter sykkelturen. Det kan man rett og slett ikke tillate. Vårt eget FIS (Fart Innebærer Smerte) på sin side har frikjent Stein-Thore med den grunnen at dette er noe han trenger for å holde hjula i gang hele året. Og sirkuset er avhengig av at Stein-Thore holde farta og hjula i gang.

Her ser man Stein-Thore i godt driv ut fra Stavanger. Hva er det man kan skimte baki lomma der? Er det en Ventolin og tilhørende innhalator?

Her ser man Stein-Thore i godt driv ut fra Stavanger. Hva er det man kan skimte baki lomma der? Er det en Ventolin og tilhørende innhalator?

Men også hos TungeGir trumfer WADA over FIS, og dette ble besluttet av CAS (Cycling Always Survives).
Likevel viser CAS barmhjertighet overfor Stein-Thore Askautrud, og han mister ingen av sine tidligere premieringer. Han dømmes likevel til å måtte forholde seg til WADAs bestemmelser fremover, og ved neste brudd på reglene vil ytterligere konsekvenser iverksettes.

Nå går det også rykter om at kaptein Håvard Heggen har begynt å smake på sønnens Ventolin-tube. Fremover vil nok WADA holde et falkeblikk mot disse gutta for å se hva dem foretar seg i sesongens resterende ritt (Norgesturen, TungeGir-cupen og KM). Direktør Fjellaksels kamp mot gress-allergi er ennå ikke blitt behandlet av hverken WADA eller FIS, men også han må regne med å bli innkalt til en liten runde sammen med WADA. Disse avhørene legges som oftest i helger og i områder rundt Oslo sentrum (Grunerløkka eller Majorstua). Der for øvrig alle andre også er velkomne.