Kategoriarkiv: Det du trenger å vite

Replacement of bottom bracket pressfit bearings with handmade tool!


Postet av


Introduction

This is an update of this norwegian article: Pressfit . The improvement is the cheap, simple, hand-made tool for pressing bearings into the frame with ease and without damaging bearings or frame.

This is the stuff you need (see figure number 2 and 3 for item 1 through 4):

  1. Nut x 2
  2. Washer that fits nut and old bearings x 2 (I did not have that so I used an additional pair of bearings.)
  3. The original, old bearings which you are replacing
  4. Long bolt (I used cut threaded bolt)
  5. Grease
  6. Calipers (skyvelær)
  7. Pliers

Remove old bearings

  1. Remove the non-drive-side crank arm
  2. Remove the drive-side crank arm
  3. Remove your old bearings by knocking them out from the opposite side (I use a screwdriver, this might however damage the bearings, but the will be replaced anyway)

Install new bearings

Follow the sequence below for an easy way to install new bearings:

Grease outer part of new bearing and install as straight as possible

Figure 1 – Grease outer part of new bearing and install as straight as possible.

Assemble one side of the pressfit tool

Figure 2 – Assemble one side of the pressfit tool. (do not use the hammer..)

Install tool in crank hole, tighten the nut and make sure the tool assembly is as straight as possible. Make sure that old bearing is totally aligned with new bearing on both sides

Figure 3 – Install tool in crank hole, tighten the nut and make sure the tool assembly is as straight as possible. Make sure that old bearing is totally aligned with new bearing on both sides.

Start tightening the bolts. I have knocked one side of the threaded bar to avoid the nut from spinning. Follow both sides by looking from above and make sure everything goes straight

Figure 4 – Start tightening the bolts. I have knocked one side of the threaded bar to avoid the nut from spinning. Follow both sides by looking from above and make sure everything goes straight.

Continue to press untill bearing is all the way in. For some models, like mine, the bearing goes into the frame

Figure 5 – Continue to press untill bearing is all the way in. For some models, like mine, the bearing goes into the frame. Do not overdo the force, it is better to open, check and start over.

check that both sides are equally pressed in by measuring with a caliper

Figure 6 – Check that both sides are equally pressed in by measuring with a caliper.

This is a caliper, you norwegian twats.

Figure 7 – This is a caliper, you Norwegian twats.

Disconnect tool and remove old bearings.

Figure 8 – Disconnect tool and remove old bearings.

Be proud, assemble the rest of your bike and get out!

Figure 9 – Be proud, assemble the rest of your bike and get out!

 

Det du trenger å vite om – Bremseklosser


Postet av


Som syklist så er man sårbar for uhell og ulykker i trafikken og det finnes ikke veldig mange sikkerhetstiltak vi kan gjøre noe med.

Etter et obligatorisk kjøp av hjelm, dekk med et OK veigrep og siste mote innen sykkelbriller, du vet, slik at du oppdager farer med perfekt syn, er det faktisk evnen til å stoppe når du ønsker som er viktigst.

Så hva er egentlig viktig i valg av bremseklosser? (inntil proffene bruker skivebremser igjen, er det klosser som gjelder).

Det finnes en jungel der ute når det kommer til bremseklosser. Det første du må vite, er om klossene du skal kjøpe passer til ditt utstyr.

Generelt sett, så passer klosser til shimano og Sram om hverandre, men om du har gått for Campagnolo så må du ha egne, det samme kan gjelde på diverse no-brand bremser som er utviklet for å holde lav vekt. – Vær forsiktig med å velge no-brand bremsesystemer som vil spare vekt, slank deg isteden, det er bedre at slankekuren ryker, enn at bremsen gjør det.

På bremseklosser er opplegget ganske enkelt, det er bremseeffekt, slitestyrke og varmeutvikling som betyr noe, samt pris. Som alt annet av utstyr, så må du velge mellom 3 av de 4 egenskapene du ønsker deg.

Sykler du med aluminium bremsebane kan du også se bort fra varmeutvikling, din felg tåler det du klarer å skape av varme. Bremseeffekten på aluminium er også generelt sett god, og slitasjen på klossene er ganske lav. Du kan ganske enkelt velge fritt, så ta gjerne noe til fornuftig pris.

Mitt valg er SwissStop BXP eller de blå om du går etter farge. Sørg bare for å sjekke slitasjen før du skal ut på skikkelige eventyr.

Foto: webike.dk

Har du derimot karbonfelg og bremsebane i karbon, vil jeg si at varmeutvikling, sammen med bremseeffekt er de viktigste for deg. Karbon hjul bremser generelt litt dårlig.

Karbon leder også varme dårlig, så etter langvarig bremsing er det en fare for at karbonen blir myk, pga varmen. Samtidig så har trykket i slangen økt pga økningen i temperatur. Dette gjør at slangen utvider seg og presses mot felgkanten. Blir det varmt nok, så vil presset fra slangen presse felgen skjev, det har skjedd med meg ned fra Gaustatoppen.

De fleste hjul produsenter skryter av at dette ikke skjer med nettopp deres felg, men for å hindre dette så må man være god på å bremse ”korrekt”. Å bremse korrekt er korte, men harde tykk på bremsen for å redusere farten mye. Langvarig bremsing er feil.

Dette er vel og bra i teorien, men i praksis ned (Norske) fjell, kanskje med møtende bil, buss og ukjente veier, så kan dette være et problem. Med et godt hjulsett og 10% nedoverbakke, oppnår man fort hastigheter på 80+ kmt, det kan gjøre hvem som helst litt ivrig på bremsen, hvis man ikke er kjent med løypa.

Løsningen er bremseklosser som utvikler lite varme.

Det tyske magasinet TOUR har i utgave 9/2014 testet dette og deres test viste at Zipp Platinum Pro Evo var den bremseklossen som utviklet minst varme, kun 120 grader ved nedbremsing fra 60 kmt.

Utfordringen med bremseklosser som Zipp, er at bremseenergien må forflyttes et sted, og i dette tilfellet til klossen. Derfor har Zipp klossene en utrolig lav slitestyrke og kombinert med sin høye pris, er de et valg som kanskje kun bør vurderes til fjelletapper. De regelrett stekes bort, som smør i stekepanne.

Et mer rimelig valg er SwissStop yellow King og helst Black prince. Yellow er det tradisjonelle valget, et utmerket kompromiss mellom pris, bremseeffekt og slitestyrke. Men black prince er den ”nye” kongen på markedet.

Black prince har en bremse effekt som er 34% bedre enn yellow King og utvikler i følge produsenten kun 171 grader, mot yellow King sine 303 grader. Kombinert med en akseptabel pris er de mitt valg. Black prince fungerer også OK i regnvær, noe som ikke gjelder alle karbon klosser.

Swissstop Black Prince. Foto: bikerumor.com

Så, ikke spar penger på bremseklosser, de redder både liv og hjulsett.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

 

 

 

Det du trenger å vite om – Girsystemer & vekt


Postet av


Ved kjøp av ny sykkel er valg av girsystem noe av det man må ta stilling til, hva skal man velge og hvilket nivå gir mest for pengene, og hva veier de forskjellige alternativene?

I all hovedsak har du 4 leverandører å velge mellom, Shimano, Sram, FSA og Campagnolo. Utover disse så har du også Rotor, men de finnes ikke som komplette grupper med bremser osv. Det finnes også mange selskaper som produserer både low-end og high-end komponenter, som kan komplimentere ditt hovedsystem.

Etter valg av produsent, må du velge nivå, hver gang du går opp et nivå får du et system med ”bedre” egenskaper og følgende egenskaper er det de fleste legger vekt på:

  • Stil
  • Presisjon i giret
  • Elektrisk eller mekanisk
  • Pris
  • Vekt

Vi skal i all hovedsak se nærmere på vekt, da vi enda ikke har fått testet alle systemene, men først litt meninger om de andre egenskapene.

Stil

Hvis du ønsker en sykkel som skiller seg ut fra mengden og skal være mer stilren enn resten av feltet, så bør du skaffe deg en italiensk ramme, italiensk hjulsett og Campagnolo, så enkelt. Vurderer du Campagnolo så vet du alt dette allerede.

2015 Wilier Triestina Cento1 Air Campagnolo Super Record 80th. Foto: twohubs

Presisjon i giret

Topp modellene girer noe mer presist enn de billigere systemene. Det betyr at du trenger å legge mindre vekt på gir hendelen for at den girer og at det tar noe mindre tid å bytte gir. Allikevel vil jeg påstå at forskjellen mellom for eks Shimano 105 og dura-ace er minimal. Alt fungerer bra. Skal du gire stående i bratt oppoverbakke, så vil toppmodellene skifte gir noe bedre.

Elektrisk eller mekanisk

Elektrisk er kult, girer perfekt og trenger ikke å stilles inn underveis i sesongen, i tillegg kan de kobles mot garmin, så du kan se hvilket gir du kjører på. Og du får sprint skiftere, noe som bare må testes, før du kjøper noe annet. Men du kan gå tom for batteri, og er du på eventyr er det ikke sikkert at den lokale sykkelbutikken kan hjelpe deg, om noe ryker. Mekanisk har lavere vekt og er driftssikkert. Flere og flere av proffene er tilbake på mekanisk pga dette. Mitt tips derimot, er at fremtiden er elektrisk og snart trådløs over hele linja.

Pris

Du finner alltid noe på tilbud, men vår oppfordring er selvsagt å bruke alle tilgjenglige penger på sykkel, alltid. Du vil sjeldent angre. Skal jeg derimot svare på hva jeg tror gir mest for pengene er Shimano 105 5800 en trolig vinner. Høy kvalitet til lav pris.

Vekt

Fordelen med vekt er at det er håndfast og enkelt å ta stilling til. Vi ønsker alle å ha lettest mulig sykkel, og et komplett gruppesett er noe av det som påvirker totalvekten på sykkelen mest. Nedenfor har vi derfor samlet en oversikt over hva de forskjellige komponentene veier.

Shimano

Gruppe Dura-Ace 9070 Dura-Ace 9000 Ultegra 6870 Ultegra 6800 105

5800

Gir hendel 237 363 315 419 486
Bak gir 217 160 271 193 234
Front gir 114 67 167 86 89
Krank 636 636 694 694 736
Kranklager 67 67 76 76 76
Kasette 163 163 226 226 246
Kjede 248 248 260 260 253
Bremser 294 294 340 340 378
Batteri 58 0 58 0 0
Gruppesett i gram 2,034 1,998 2,407 2,294 2,498

 

SRAM

Gruppe RED 22 RED 22 FORCE 22 FORCE 22 Rival Rival SRAM RED eTAP SRAM RED eTAP
Utstyr BB30 GXP BB30 GXP BB30 GXP BB30 GXP
Gir hendel 280 280 307 307 332 332 260 260
Bak gir 145 145 178 178 180 180 239 239
Front gir 69 69 79 79 89 89 187 187
Krank 557 609 697 715 860 844 557 609
Kranklager 53 105 53 115 53 115 53 105
Kasette 151 151 247 247 260 260 151 151
Kjede 246 246 256 256 259 259 246 246
Bremser 240 240 280 280 300 300 240 240
Gruppesett i gram 1,741 1,845 2,097 2,177 2,33 2,38 1,933 2,037

 

Campagnolo

Gruppe Super Record EPS Super Record Record EPS Record Chorus EPS Chorus
Gir hendel 262 342 266 348 293 350
Bak gir 198 166 203 170 225 183
Front gir 127 71 133 75 149 76
Krank 603 603 651 651 683 683
Kranklager 45 45 46 46 46 46
Kasette 177 177 201 201 230 230
Kjede 239 239 239 239 250 250
Bremser 297 297 309 309 302 302
Batteri 130 0 130 0 130 0
Gruppesett i gram 2078 1940 2178 2039 2308 2120

Så skal du ha det letteste gruppesettet er Sram Red 22 det du skal gå for.

Tiffany Cromwell sykler med Sram. Foto: Bikeradar

Men hva med stivhet?

Den watten som blir borte pga fleksibilitet i ramme, hjul, styre, kjede osv er det vi kaller mekanisk motstand.

Forskjellen i stivhet når det gjelder krankarmer er i all hovedsak en kuriositet, men er du ute etter marginal gains kan det være verdt å tenke på er hvor stiv kranken er, jo stivere delene på en sykkel er, jo mindre watt mister man.

Hvis vi ser på forskjellen i fleksibiliteten til toppmodellene fra våre 3 utvalge produsenter, får vi følgende graf.

Graf

Sram Red 22 kommer her ut med det beste resultatet, den vandrer kun 5,44 millimeter, under en konstant kraft på 300 watt.

Dette avviket utgjør ca 1,2% av de 300 wattene, og vil dermed utgjøre et avvik på ca 3,6 watt i mekanisk motstand.

Tilsvarende tall for Super Record er 3,7 watt og for Dura-ace 3,9 watt. Disse tallene er satt under konstant motstand i et testmiljø og det er tvilsomt om du som syklist vil være like konstant i din watt produksjon. Så selve watt tapet kan være kunstig høyt.

Derimot kan vi si at Redd22 er 7%, og Super record er 6% stivere enn Dura-ace når vi måler snittet av avviket på begge krankarmene. Så er du ute etter marginal gains, er Sram Redd22 valget for deg.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

Det du trenger å vite om – Spurting


Postet av


Spurting er et tema vi i Tunge gir ofte diskuterer, da vi til stadig har langturer med skiltspurter underveis, samt at vi har kampen om den grønne trøya på vår årlige Norgestur.

Prestisjen av å vinne en skiltspurt runde og den æren det er å vinne den grønne trøya, kan knapt overgås. Videre er det også slik at de aller fleste ritt avgjøres av en spurt, enten som en massespurt i felt eller fra mindre brudd. Det er sjelden man kommer alene til mål.

Så hvordan vinner man en spurt?

Det første man bør gjøre er å avdekke hva slags type ”rytter” man er, da det kan påvirke valg av spurt strategi.

Litt grovt kan man si at arbeidskravene til spurten er forskjellig om du er en spurter, klatrer eller en som skal spurte fra et brudd eller mindre gruppe. Er du god på tempo kan også dette påvirke din strategi.

De forskjellige løypeprofilene vil sørge for at spurten i ritt i stor grad vil fylles av ryttere med tilsvarende egenskaper som de du innehar selv. På de flatere etappene vil større og sterkere ryttere dominere spurten, mens på klatrespurter vil kun lettere ryttere være tilstede.

Det er altså sjelden Kittel og Greipel osv konkurrerer i en klatrespurt eller i en spurt fra mindre grupper.

kittel-greipel

Foto: heraldsun

For å avdekke hva slags type rytter du er, er det ofte nok å sammenligne seg med de man sykler sammen med og se på hva man trives med på sykkel. Ofte vil man søke til det terrenget man mestrer best. Er du en klatrer så liker du kanskje lengre bakker, mens spurtere gjerne vil ha korte små bakker, der de kan bruke kraft for å komme over. Man vet ofte hva man er sterk på.

Skal man derimot ha litt mer viten, må man lage en wattprofil, og helst en fatigue profil.  Dette gjøres stadig lettere, da prisene på både wattmålere og de fleste ruller nå tilbyr watt. Du kan enten bruke strava sin powercurve eller integrere strava med wattboards, som gjør alt for deg.

En fatique profil er en oversikt over hva du klarer å tråkke av watt i forskjelllige tidsintervaller, utviklet av Andy Coggan og Allan Hunter.

StravA

I spurting er vi mest opptatt av hva du klarer i Makswatt (1 sek), 5 sek, 10, sek, 20 sek, 30 sek og 1 min.

Men det kan være lurt å teste alt fra 3 min opp til 20 min, slik at du også har et bilde på hva du klarer å tråkke i de siste km før spurten også.

Uavhengig av nivå og watt, så er det fallet i Watt (%) mellom intervallene som er avgjørende for valg av strategi. Det vi ønsker, er å finne hvor du har din styrke og hvordan du bør velge strategi, også kan man evt utvikle wattnivåene gjennom trening senere.

Eksempel:

Har du høy maks watt, men faller raskt i wattverdier, kan det være fornuftig å vente til nærme mål før du smetter forbi.

Har du derimot en watt som faller sakte, kan det være fornuftig å ta en langspurt og dermed utmatte de andre innen de får levert sin topp watt.

Blant proffene, så legger Cavendish ofte opp til alternativ 1, mens vår egen Kristoff ofte går for alternativ 2.

Når man snakker om spurting kommer man ikke utenom watt.

De beste til å spurte i verden klarer å produsere opp til ca 2200 i makswatt, men disse utøverne holder gjerne til på bane eller bmx sykling. I landevei så stilles det høyere krav til utholdenhet, så man er avhengig av å mestre 130-290 km for i det hele tatt være der når spurten går.

Vinneren av proffritt vinner derfor gjerne rittet på en makswatt under 1500, uten at det blir mindre imponerende av den grunn.

Kristoff 2016

Aleksander Kristoff vant i januar 2016 blant annet en etappe i Qatar på 1470 maks watt. Foto: cyclingweekly

Kwiatkowski vant over Sagan i E3-Harelbeke med ca 1131 watt, som sin høyeste verdi, så du kan vinne med lavere watt i mindre grupper.

Rykter skal ha det til at de fleste sammenlagt ryttere sliter med å produsere over 1000 watt, men her har vi lite data. Froome slapp jo noe data i desember 2015, der hans TDF 2013 rykk hadde en peak på 929 watt.

Det er heller ikke slik at det er watt alene som avgjør hvem som vinner.

Watt alene gir høyest topp hastighet, mens det er akslerasjonen som ofte avgjør hvem som vinner, som oftest tallfestet ved 5-10 sek verdien. Den med best akslerasjon er den rytteren med høyest watt/KG, eller watt/luftmotstand om du vil, hvis terrenget er flatt (vi forenkler og utelukker rullemotstand og mekanisk motstand, mer om det senere).

Luftmotstanden avgjøres av ditt front areal. Vekt(omfang) og høyde, samt sitte/spurtstilling avgjør hvor lite ditt front areal blir. Eksempler på proffer som danner et lite front areal i en spurt er Cavendish og Ewan.

Ewan

foto: foxsports

Om vi lager et eksempel:

Marcel Kittel
Maks Watt: 1600
Vekt: 82
Watt/kg: 19,5

Caleb Ewan
Maks Watt: 1300
Vekt: 61
Watt/kg: 21,3

I dette tilfelle vil Kittel ha høyest topp hastighet, men Ewan vil kunne akselerere raskere, det handler derfor om timing for å avgjøre hvem som vinner. Hva som er viktigst av akselerasjon og topp hastighet er glidende og avgjøres blant annet av løypeprofilen på spurten og inngangshastigheten på feltet. Hvis watt/KG er lik, så vil det gå raskest med den som har høyest watt.

Hvis du vet at du trolig taper spurten, så kan du her lære av Kristoff sin strategi før Tour de France 2016.

Kristoff har analysert seg frem til at sin vekt er ca lik som Kittel sin, og han mistenker at Kittel produserer høyere maks watt og dermed har en noe råere akslerasjon enn Kristoff selv.

Men det finnes en mulighet i at Kristoff (1,83 cm) har et mindre front areal enn Kittel (1,88cm) pga lavere høyde, og at han dermed må overvinne mindre luftmotstand enn Kittel. I tillegg så vet han at han selv innehar en meget utholdene spurt.

Kristoff vil derfor gjennom sitt opptrekktog sikre så høy hastighet, at kittel ikke drar nytte av sin maks watt. Videre oppnår han ved høy hastighet at akslerasjon ikke er så avgjørende ved spurten.

Det siste elementet er å eksponere Kittel for luftmotstand tidlig, da får Kristoff trolig en fordel av mindre front areal og får benyttet sin styrke som er en utholdende langspurt. Se artikkel om kristoff fra procykling.no.  Enkelt i teorien, vanskelig i praksis. Kittel er uansett en formidabel motstander og strategien kan åpne opp for andre spurtere igjen.

Så skal denne strategien virke er han avhengig av et opptrekkstog som holder hastigheten høy de siste 2 km, mens han selv ligger på hjul og sparer beina.

Om du ligger på hjul, med 1 person foran deg vil luftmotstanden reduseres med ca 29%, har du 2 stk foran deg er den redusert med ca 35%. Har du derimot 3 personer foran deg, er den redusert med opp til 40%. Tallene er ca, da det kan være vanskelig å ligge perfekt på hjul inn mot mål.

Dvs at om du ligger i posisjon 2, og personen foran deg produserer 1500 i watt, så trenger du kun 1065 watt for å holde følge. (du skal fortsatt ut på siden og forbi da)

Dette betyr igjen at timing i spurten er helt avgjørende for om du lykkes eller ikke. I sykkelritt er dette det som kalles posisjonskamp. Det å ligge korrekt, slik at du får lansert din spurtstrategi er målet.

Ok, så du har en plan for hvordan du skal i verksette din strategi, som er basert på dine styrker. Er det nok?

Vel hvis vi ser på arbeidet til Paolo Menaspa som har skrevet en oppgave på spurting i etapperitt så er svaret nei. Du er avhengig av å vinne eller i det minste ikke tape posisjoneringskampen, den koster en del watt den også.

Hans oppgave sier at om du ikke er topp 9 når det er 1 minutt igjen, så vinner du ikke og videre så må du være topp 6 når det er 30 sekunder igjen. Den optimale er topp 6 med 1 minutt igjen og med minst 2 lagkamerater foran deg. Ved 30 sekunder igjen, er det optimale topp 3 med 1 lagkamerat foran deg.

Når så spurten er i gang, så fant han ut at maks watten i snitt var 1443 watt og snittet siste 13 sekunder var 1120 watt, for vinnerne. Jeg vil anta at watten er noe lavere for amatører, men at posisjonskampen er minst like viktig. Du finner mer av detaljene hos Sportscientists.com.

Hva så om du verken har høyest maks watt eller er spesielt utholden i spurten, hva da?

Da havner du sammen med de fleste av oss. Men fortvil ikke, både Edvald Boasson Hagen og Peter Sagan opplever suksess i samme situasjon (selv om man kan argumentere for at de er ganske gode til å spurte også).

Man må da bringe syklingen vekk fra watten og over til det taktiske spillet. Du må derfor utføre ditt trekk før de siste 300 meterne eller lengre enn man kan sykle i 20 sek.

Edvald var i en slik situasjon i Milan-San remo 2016, der han valgte å gå for en langspurt med ca 1 km igjen. Trekket var nær ved å lykkes, hadde ikke Van Avermaet bestemt seg for å tette luka og med det ødelegge for både Edvald og seg selv. Edvald tok et lignende stunt igjen i Tour of Norway , mellom Drøbak og Sarpsborg, og denne gangen holdt det helt inn, selv om der var målet å vinne sekunder.

Hvis du ikke har den beste spurten i gruppa, så må du få avslutningen til bli avgjort på andre egenskaper. Velg ditt tidspunkt med omhu, og gå i langbrudd. Er du en klatrer, kjør alle bakker hardt før spurten, la de(n) med best spurt dra feltet osv. Får du en mulighet grip den, og når du først har tatt en mulighet, gå all inn!

Tilbake til skiltspurt, ikke noe er så hyggelig som en langtur med noen innlagte skiltspurter. Her er noen tips.

I Tunge Gir kjører vi 2 varianter. En variant der skiltene er markert på forhånd, slik at alle vet når de kommer.

Disse skiltene ligner veldig på det å komme mot mål i en liten gruppe i ritt, det krever litt forberedelser på forhånd, men gir veldig god ritt simulering. I utvelgelsen av spurter kan det være lurt å ta med litt forskjellig terreng, da blir det gøy for alle, siden alle får noen skilt i ”sitt” terreng.

Den største fordelen med dette er at man kan velge skilt som ivaretar sikkerheten med hensyn til trafikk, kryss osv. Dette er det vi gjør på vår berømte Norgestur.

Den andre varianten er når vi ikke vet når skiltene kommer, men har definert hvilke skilt som gir poeng.

For å vinne en slik runde, er du avhengig av å løfte blikket, ofte får man med seg mye poeng kun på å være den som ser skiltet først. Videre gjelder det å ligge blant de 4 første i gruppa, for starter man for langt bak er det vanskelig. Fordi alle vil ligge foran, bidrar dette til at tempoet går opp og hele runden blir en glimrende treningsøkt.

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Har du lest helt ned hit, så har du virkelig lyst til å bli en god spurter. Mannen å slå er Tunge gir sin regjerende mester, Øyvind Linnkjenn, vinner av grønn trøye 2015. Slår du han i en spurt, trenger du bare å lære deg å holde 45 kmt i 200 km før du er sykkel proff.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.