Kategoriarkiv: Diverse

Tour de Tunge Gir


Postet av


Årets høydepunkt for klubben nærmer seg med stormskritt. 09.00 på fredag går startskuddet i Lærdal, og antatt målgang er i Larvik på søndag rundt 18.00.
I løpet av disse tre dagene skal pelotonen gjennom og over perler som Lærdalsfjellet, Gudvangen, Stalheimskleiva, Voss, Røldalsfjellet, Hardangervidda, Dalen, Telemarkskanalen og Langangen før vi ankommer Larvik. Det er satt opp en magisk rute som man faktisk kan si at byr på noe av det aller beste dette landet har på lur. Tøffe stigninger, spennende nedfarter, fantastisk utsikt, velsmurt støtteapparat, utfordrende spurter, historiske hoteller og det aller viktigste; gode middager og kvelder med de andre syklistene. For den stadig voksende andelen av småbarnsfedre i klubben er disse kveldene en rimelig god avkobling. Kommer nesten ikke på noe som er bedre. Det er sikkert det da, men du skjønner hva vi mener.

This is how we ride

This is how we ride


Klubbens to direktører har kjørt denne distansen med Google Maps utallige ganger, og plukket ut fire spurtpunkter hver dag. Resultatene på disse spurtene avgjør hvem som får gå med grønn trøye under vinterdvalen. Trøya henger høyt, men er likevel ikke hovedfokus. Folk stiller med ulike målsetninger og oppkjøring for turen, så direktørens ordre er at alle skal få henge med i pelotonen. Det vil kun til nøds og under kortere perioder aksepteres at det dannes gruppetoer. Skjønt, opp Stalheimskleiva kommer feltet til å sprenges. Hvem av klubbens rytter tør å gå for en god plassering på Strava?

Hvem forserer disse hårnålssvingene kjappest og hvem gjør det stiligst?

Hvem forserer disse hårnålssvingene kjappest og hvem gjør det stiligst?

Etappene og spurtpunktene kan du lese mer om på:
Dag 1: Lærdal – Odda
Dag 2: Odda – Dalen
Dag 3: Dalen – Larvik

Denne turen arrangeres altså for tredje gang. I 2014 gikk turen fra Bergen – Oslo. Dette var vårt første forsøk på en selvarrangert langtur. For å få inn et aspekt av konkurranse i det hadde vi også spurt på sted og kommuneskilt. Vi hadde ingen aning om når skiltene kom, og enkelte beskjedne steder hadde ikke en gang satt opp skilt. Så det røk en del bortkastede spurter, hvor de i tet desperat tittet framover etter hvor og når skiltet skulle dukke opp. Til slutt måtte de slukøret innse at neste skilt neimen ikke kom før om 40 km. Surt for noen, artig for de som ikke hang med.

Vi fester blikket mot de neste toppene. Veien mot Oslo var kuppert

Vi fester blikket mot de neste toppene. Veien mot Oslo var kuppert


Turen i 2015 gikk fra Stavanger – Oslo, og her hadde direktørene på forhånd gjort en ypperlig jobb med å definere hvilke skilt som det skulle spurtes på. Rytterne kjørte nattoget bort, og inntok frokost og gjennomførte klesskift i et av byens populære hoteller (før oljebobla sprakk totalt).
Samlet og klar for de resterende 30 milene

Samlet og klar for de resterende 30 milene

Panzer og Sagan er de to som har stukket av med seier tidligere, og kan noen tukte disse i år?

Vi har hvert år hatt med følgebil, og støtteapparatet i klubben er upåklagelig. I 2015 ble sjåførene Simen og Abdi også oppgradert til filmcrew og kunne dokumentere klatringer og spurter i beste kvalitet.

Sjåfør og filmansvarlig mens han venter på feltet

Sjåfør og filmansvarlig mens han venter på feltet


I år tar vi steget enda et hakk videre. Vi kjører felles minibuss til Lærdal, og filmcrewet har oppgradert med drone. Alt ligger til rette for at turen også kan gjenoppleves når vinterkulda setter inn.

Hvordan blir så denne turen? Som alltid før disse turene studeres Yr og Storm nøye, og vi leter med positivitetslupen etter sol og +20. Har vi klart det i år? Man kan vel heller slå seg til ro med at det ikke hjelper stort hva Vidar Teisens disipler måtte mene nå. Vi har alltid hatt regn, med glimt av sol. Kommer vi over Lærdalsfjellet uten sludd og 3 grader er vi fornøyde.

Det ser ut til at vi i det minste starter i godvær. Og regnet kommer nok når vi minst aner det.

Det ser ut til at vi i det minste starter i godvær. Og regnet kommer nok når vi minst aner det.

Huskepunkter for oss (og andre som tenker på samme turen)

  • Neoprentøfler til skoa
  • Sykkelcaps
  • Dekk med gode mønster
  • Nye bremseklosser
  • Et par barer
  • Lange bein og ermer
  • Lys (må gjennom tunneler)
  • Dobbelt sett med klær
  • Penger til hotell og digg mat

10 ryttere er påmeldt i år, og sitter nå i hver sin stu og går gjennom arbeidsoppgavene. Eller de sitter eventuelt og ser på OL. Eller gjør de siste justeringene på stem og gir? Eller sitter og skriver blogg? Hver man har sin egen oppladning. Men om 34 timer går startskuddet. Startskuddet for årets vakreste eventyr. Nei, det kan man ikke skrive. Herregud for et utslitt uttrykk. Startskuddet for en skikkelig ålreit tur. Ja, det fungerer bra.

Dopingens lange fingre


Postet av


I kjølvannet av skandalen med Martin Johnsrud Sundby har flere fått merke på kroppen at astmatikere ikke er noen man kødder med. Norge Skiforbund står steinhardt på at de er helt uskyldige i denne saken og at denne hendelsen skyldes en feiltolkning hos WADA. Hvada sier de når noen stiller spørsmålstegn ved deres dobbeltmoral. Hvada sier de når noen ymter frampå med at astmamedisinen faktisk kan ha en anabol effekt. Hvada sier de når man spør hvem dette er sin skyld. WADA sier dem.

Vårt eget lokale WADA (We Always Dominate Afterbike) har fått nyss i at også vår egen roadcaptain Stein-Thore Askautrud har sugd i seg Ventolin på flere av våre konkurranser. Dette ble aldri rapportert. Som det ligger i navnet har WADA definert at de eneste akseptable inntakene mellom konkurransedager (med unntak av fast føde) er øl, kruttsterk kaffe og drinker ala Cippolini. Skal man ta Ventolin må dette gjøres i forbindelse med at man ønsker å gjøre munnen enda tørrere før man åpner den første flaska med en eller annen belgisk trappist etter vel ankommet destinasjon. Og da trengs det ingen rapport. Men man kan ikke sitte oppe på rommet å trekke i seg dette før man starter sykkelturen. Det kan man rett og slett ikke tillate. Vårt eget FIS (Fart Innebærer Smerte) på sin side har frikjent Stein-Thore med den grunnen at dette er noe han trenger for å holde hjula i gang hele året. Og sirkuset er avhengig av at Stein-Thore holde farta og hjula i gang.

Her ser man Stein-Thore i godt driv ut fra Stavanger. Hva er det man kan skimte baki lomma der? Er det en Ventolin og tilhørende innhalator?

Her ser man Stein-Thore i godt driv ut fra Stavanger. Hva er det man kan skimte baki lomma der? Er det en Ventolin og tilhørende innhalator?

Men også hos TungeGir trumfer WADA over FIS, og dette ble besluttet av CAS (Cycling Always Survives).
Likevel viser CAS barmhjertighet overfor Stein-Thore Askautrud, og han mister ingen av sine tidligere premieringer. Han dømmes likevel til å måtte forholde seg til WADAs bestemmelser fremover, og ved neste brudd på reglene vil ytterligere konsekvenser iverksettes.

Nå går det også rykter om at kaptein Håvard Heggen har begynt å smake på sønnens Ventolin-tube. Fremover vil nok WADA holde et falkeblikk mot disse gutta for å se hva dem foretar seg i sesongens resterende ritt (Norgesturen, TungeGir-cupen og KM). Direktør Fjellaksels kamp mot gress-allergi er ennå ikke blitt behandlet av hverken WADA eller FIS, men også han må regne med å bli innkalt til en liten runde sammen med WADA. Disse avhørene legges som oftest i helger og i områder rundt Oslo sentrum (Grunerløkka eller Majorstua). Der for øvrig alle andre også er velkomne.

Mangfold i sykkelsporten


Postet av


Tungegir har noen meget sterke triatleter og syklister i laget som du sikkert har lest om i bloggen her tidligere. Men det er også et stort mangfold i gjengen.

Selv syklet jeg beskjedne 32 mil i fjor , og vi har også noen i gruppa som bruker mer tid på vår interne facebook gruppe enn på sykkelsete og ivrige når det kommer til å følge ”the rules” eller delta i diskusjonen om nytt design på klubbdrakta vår. Og det er sånn det skal være. Sykkel er for alle, enten du syns det er mest gøy å se på tv eller sitte flere timer på sete med nybarberte legger. Rule Number 33 – Shave your guns.

Jobzone på tur

Jeg jobber i Jobzone, hvor vi har eiere som er opptatt av trening og aktivitet på alle nivåer. Det ble derfor i høst satt ned en gruppe som skulle få 50 av oss til å sykle styrkeprøven, enten Lillehammer – Oslo eller Eidsvoll – Oslo. Det viktigste var å delta, ikke vinne.

Erik i ny Jobzone drakt

Erik i ny Jobzone drakt

Etter en vinter i dvale (jeg er som bjørnen og sover meg gjennom vinteren uten noe særlig trening) ble det plutselig kort vei til start. Og hva motiverer vel mer når man skal ut å sykle enn å kjøpe seg en ny sykkel. Etter flere timer på finn.no fant jeg en lite brukt sykkel til en god pris som passet meg perfekt, så da var det bare og komme i gang med treningen. Fra Oslo kontoret var vi 4 brå kjekke ansatte som skulle stille til start på Lillehammer – Oslo. Vi motiverte hverandre med og skryte mest mulig av oss selv og fortelle hverandre hvor gode syklister vi er. Og det litt ekstra morsomt, når vi nesten ikke har sittet på et sykkelsete tidligere. Tommy og jeg syklet Lillehammer – Oslo i 2013, men Tommy har vel ikke syklet siden, Stian har en kompis i Birk Sport og tror derfor han er rå på sykkelsete og Mahlin kjøpte seg ny cyclocross sykkel som ligner mer på en traktor enn en sykkel og trodde at hun skulle lett sykle fra oss.

Etter noen flotte måneder med fine treningsturer og godt humør kom vi alle til start med rundt 60 mil i bena. Noen skrøt på seg mil, mens andre sa de kun hadde syklet 30 mil, selv om Strava viste godt opp mot 60 mil. Spillet var i gang.

Rolig treningstur i Sørkedalen

Rolig treningstur i Sørkedalen. Tommy, Stian og jeg.

Lillehammer – Oslo

Dagen var kommet og vi hoppet opp på sykkelen grytidlig lørdag morgen etter å ha sovet over i Lillehammer. Alle var spente, da vi var en gruppe på 15 personer som egentlig ikke hadde syklet så mye før og mange viste ikke hva det ville si å kjøre rulle. Men det gikk overraskende bra og hadde et fint tempo. Milene gikk overraskende lett, sola skinte og medvind. Vi storkoste oss og pratet sammen, peppet hverandre opp og kjeftet litt på hverandre når vi ikke holdt orden i rulla. Akkurat som det skal være.

Jeg er klar for Lillehammer - Oslo

Jeg er klar for Lillehammer – Oslo

Frem mot Minnesund gikk det veldig bra og vi hadde rundt 31 km i snitt, men da begynte også noen i gruppa og bli litt slitne. De la seg bak i sekken og vi andre fortsatte rulla. Da Frogner bakkene kom så ble det tungt for flere og herifra og inn hadde vi kun fokus på og få med oss alle samlet inn til mål. Og til mål kom vi samlet som en gjeng. Glade for opplevelsen, samspillet, av å sitte på en sykkel sammen med gode kollegaer. Hjelpe hverandre når noen hadde det tungt, være positive, se hverandre, rett å slett bry seg.

Tiden i mål var på 6.38. Jeg er et konkurranse menneske og liker å måle meg selv på tid, men denne turen ga meg en aha opplevelse. Det samholdet, det ønske om å hjelpe hverandre opp bakken, bry seg og se hverandre. Det ga meg så mye mer enn en tid på strava. Her så man gleden av å sykle sammen.

Mangfold og samhold

På kveden ble det bankett på Christiania Kafe i Oslo, og i veggene gikk praten. Vi pratet om den gode opplevelsen. Det ble holdt tale av de som slet mest, hvor takknemlige de var for den positive støtten de fikk, den hjelpen som gjorde at de kom i mål etter 19 mil og fikk en opplevelse for livet. Mahlin, Stian, Tommy og jeg skrøt selvfølgelig om hvem av oss som var mist slitne og hvor utrolig gode vi er til å sykle. Det ble noen øl utover kvelden og det eneste vi snakket om er hvor morsomt vi hadde det, og det var ingen i denne gjengen som sa at de aldri ville sitte på en sykkel igjen. Tvert imot. Mahlin har allerede utfordret oss til sykle neste år igjen. Jeg har utfordret Mahlin til å kjøpe seg en ordentlig sykkel.

Fornøyd gjeng i mål. Erik, Tommy og Mahlin

Fornøyd gjeng i mål. Erik, Tommy og Mahlin

Når jeg våknet opp i dag tenkte jeg: Lurer på om jeg ut å sykle meg en tur i dag. Eller om det er noen andre sykkelritt jeg kan være med på fremover. Gleden av å sitte på sykkelsete i går var stor.

Korte trekk fra turen

  • Lena gikk i asfalten i en oppoverbakken. Alt bra.
  • Tommy måtte fikse skoen, så vi måtte stoppe opp. Stian, jeg og 2 til ventet og hjalp han opp i gruppa igjen. Mahlin, hvor var du? 🙂
  • Stian fikk ødelagt hjulet og vi fikk byttet hjul.
  • Hadde 4 mat og toalett stopp, litt for mange. Totalt rundt 20 min pause.

Så oppsummerer vi dette, så hadde vi helt sikkert syklet godt under 6 timer 😉

Jobzone stilte også med et hurtigtog som kom inn på respektable 5.03. og hadde også med en del ansatte som syklet Eidsvoll – Oslo. Så med støtteapparat ble vi nesten 50 stk. Neste år håper vi på at flere vil være med.

Flere av oss har også klart å oppfylle Rule number 7 – Tan lines should be cultivated and kept razor sharp.

Razor Sharp - Tommy

Razor Sharp – Tommy

Jeg vil også bare presisere denne regelen for Stian og Mahlin i tilfelle vi skal syke sammen en annen gang. Rule Number 59 – Hold your line. Ride predictably, and dont make sudden movements.

Takk for en strålende tur, sykkel er mest gøy sammen og kanskje litt mindre fokus på tid.

FullSizeRender2

Jan Håvard godt fornøyd i mål

FullSizeRender3

Stian og Trond smiler bra

IMG_66561

Trond og Erik litt spente før start

Treningsleir i Danmark 2016


Postet av


For å kickstarte sesongen og få litt varme på kroppen valgte Øyvind og jeg å ta turen sydover, nærmere bestemt til Ålbak på Nordjylland i Danmark. Kanskje ikke så langt syd sier du? Kanskje ikke så varmt tidlig i Mai? Kanskje ikke.

Uansett, Berlingoen ble pakka, første stopp var Larvik og ferga til Hirtshals. Deilig buffet om bord blei forsmaken på danske lunsjer og bakevarer.

Berlingo ready to go!

Berlingo ready to go!

Turen ned gikk på skinner og senere samme kveld kunne vi entre vår flotte sommerbolig som vi hadde funnet gjennom Airbnb. Ute var det ikke veldig varmt, og siden dette nettopp var en sommerbolig, så var det ikke særlig varmt inne heller. Men heldigvis var det gratis ved!

Vi fikk 4 hele dager på sykkel som inneholdt bla:

  • Masse karakterbygging i regn og vind
  • Sol, med -og motvind
  • Danske smørrebrød
  • Bakevarer
  • Totalt 4 punkteringer (førte til at jeg måtte ta buss og tog hjem den ene dagen)
  • Ødelagt bakhjul – bremsebane slitt
  • Ødelagt speedplay cleats og slitte pedaler
  • Såre knær og rumper – men ble innkjørt for sesongen!

Vi ble godt kjent på Nord-Jylland:Screenshot_2016-05-19-22-25-36

Treningsleiren ble akkurat slik vi planla og dette er en meget effektiv og relativ billig (hvis da ikke utstyret svikter) måte å få mange mil i beina på. Veiene på Nord-Jyllan er fine og det er lite trafikk på denne tiden av året. Tipper vi kommer til å gjøre dette til neste år også!

Danmarks beste smørebrød i Hirtshals

Danmarks beste smørrebrød i Hirtshals

IMG_20160408_082357

På vei opp til Tornby berg

Herlig å nå toppen og bare nyte utsikten

Etter hver dag som gikk ble vi bare likere og likere

Etter hver dag som gikk ble vi bare likere og likere

Stjerneskudd!

Stjerneskudd!

Punktering nr 2 ila 2 km er et faktum

Punktering nr 2 ila 2 km er et faktum

Skål for gass

Skål for gass

Vått så holder

Vått så det holder

Siste reis for Reynolds ULT46.. , vennligst ikke kommenter taska..

Eventyret er over, bremsebane defekt..

Fungerer heller dårlig

Slik vinner du fellesstarten i Enebakk Rundt


Postet av


Vi har blitt hekta på watt i vinter, og da åpner det seg en helt ny verden i analysearbeidet. Nå har vi gått Enebakk Rundt i sømmene og prøvd å se litt hva som kreves for å vinne fellesstarten.

Jobben ble å finne noen høyt på resultatlisten som også har registrert watt på Strava, og vi fant ikke hvem som helst. I 2013 ble redaktør i bladet Landevei, Henrik Alpers, nummer 2 på fellesstarten – med wattprofil.

Kort fortalt handler rittet om to ting.

  1. Henge med de første 75 km med snittfart på rundt 40 km/t
  2. Matche watten til Henrik Alpers i de to siste knekkene

Knekke 1 – Ljabruveien- toppen Nordstrandveien

2 km som stiger 61 meter og har en snitt på 3%. Ikke mye, men her sprekker feltet og det er ofte en liten gjeng på 10-15 ryttere som klarer å stikke. Alpers har KOM i denne bakken, og han er mannen du må følge hvis du skal kunne kjempe om seieren.

Skjermbilde 2016-04-23 22.00.34.png

Vi har tatt en titt på hva Alpers hadde av watt opp denne bakken.

Maks watt: 733
Gjennomsnitt watt: 346
Hastighet: 34,4 km/t
Tid: 3 min 35 sek

346 i gjennomsnitt er ikke avskrekkende tall sånn isolert sett. Men da har det vært kjørt rimelig hardt i 2 timer, og melkesyren kommer fort da.

Knekke 2 – Skullerudbakken (målgang)

Bare 400 små meter med 39 høydemeter. Hvor vanskelig er det liksom? Bakken er 9 prosent, men det er ikke poenget. Hvis du sitter i finalen her er bena allerede fullstendig ødelagt og du kan være brennsikker på at en liten fjert på 60 kg løfter på rompa og trøkker til siden målgang er på toppen.

Skjermbilde 2016-04-23 22.14.57.png

Vi fortsetter og se på Alpers tall siden 2.plassen hans henger sammen med det han gjorde i første knekker.

Maks watt: 700
Gjennomsnitt watt: 459
Hastighet: 25,2 km/t
Tid: 1 min 00 sek

På resultatlisten har Alpers falt litt. I første bakke har han KOM, mens nå er han nede på 23.plass. Men likevel er tallene veldig imponerende hvor han presser ut 700 watt når han allerede er nede i kjelleren.

For deg som bruker Zwift, her kan du teste om du henger med Henrik Alpers!

Så hvordan vinner du?

Først og fremst må du ha jævla gode ben som tåler en trøkk. Men vi ser det som helt avgjørende å henge med over første knekker. Kommer du bakpå her, må du jage den lille biten ned til starten av siste bakke, og du rekker aldri å hente deg inn. Og hvis du skulle klare å sitte helt i finalen er det bare å gjøre som Martin Johnsrud Sundby og lete etter det aller aller siste rommet i kjelleren.

Hva med Tunge Gir

Som vi skrev om tidligere i uken, har vi ingen seirer å skryte av i ordentlige ritt, og må arrangere interne konkurranser i hytt og kanin for å få kjenne på seiersfølelsen.

DSC_9393.JPG

Tunge Gir stiller med 7 mann i pulje 1 i fellesstarten til helga.

Men gir vi opp. Nædda! Vi gjør ikke det. Og i år stiller vi faktisk bedre forberedt enn noen gang. 6 fra klubben stiller, pluss at vi har leid inn en ekstra mann. Håvard Heggen er kaptein og alle andre kjører for han. Det som faktisk blir mest spennende er å se om taktikk i sykkelritt på lavt nivå faktisk lønner seg, eller om vi bare kløner det til for Håvard i de siste bakkene. Men hvis man ikke prøver, finner vi aldri ut av sånne ting.

heggen.jpg

Håvard får kapteinsbindet og har brukt vinteren og våre godt. Var i bra slag i Flandern Rundt for noen uker siden, og overbeviste tidligere i uken der han vant en intern syrefest.

– Bare at jeg skal være kaptein er veldig overraskende. Men etter å ha blitt stilt til veggs etter to dårlige sesonger måtte jeg foreta visse grep. Så jeg er bedre forberedt nå enn jeg har vært siden 2011. Så jeg skal bite fra meg i ritt og trøyekamper, forklarer Håvard.

På spørsmål om hvordan det blir å ta kapteinsbindet fra Henrik, som har vært et soleklart valg de siste årene, forklarer Håvard:

– Jeg føler at jeg nå er klar til å forsvare kapteinsbindet.

For deg som bruker Zwift, her kan du teste om du henger med Henrik Alpers!

Grefsenkollen knockout bonanza


Postet av


Siden vi fortsatt jakter vår første seier i et stort ritt fortsetter vi å arrangere egne ritt; hvor kun medlemmene deltar. Det er alltid så deilig å ha vinnere i klubben. Sammen med våre venner i Fjellgrisene er vi nå med på Fjellgriscupen. Det er som Norgescupen i miniatyr, og hvor deltakelse baserer seg på vennskap i stedet for rittranking.

Første ritt i år var utslagskonkurranse i Grefsenkollen. Flere fryktet at det skulle konkurreres fra bunn og helt opp. Heldigvis hadde organisator Askautrud funnet en passende bakke litt opp i lia som vi skulle kjøre i.

Segmentet Grefsenkollen bakkespurt

Løypeprofilen, og man kan se, ikke uventet, at Arne Post har rekorden.

Løypeprofilen, og man kan se, ikke uventet, at Arne Post har rekorden.

Håkon hadde før dagen beste tid opp her, og stilte som favoritt.

Til start stilte 6 stk, noe lavere antall enn først forventet, men det kan ha vært pga syrenivåene som skulle komme. Første runde var tøff.

Siden vi var 6 stk, og ikke ville bli hindret av trafikk (eller hindre hissige SUV-kjørere på vei til Grefsenkollen), bestemte vi at vi skulle ha 2 heat med 3 syklister, deretter reduseres dette til 4, 3 ,2 og til slutt dermed kåre en vinner.

I tillegg fikk vi taperens finale med de to som røk ut av hvert heat, slik at de egentlige finalistene fikk litt ekstra tid til å restituere seg før siste runde.

Gutta begynner å ane konturene av et syrejag. Men drit i det; sola skinner jo

Gutta begynner å ane konturene av et syrejag. Men drit i det; sola skinner jo

For å trekke ut heatene lot vi klubbmesterene velge seg en av de andre til sitt heat, Henrik valgte Øyvind og Håkon valgte Kristian. Deretter var det stein, saks, papir mellom Håvard og Stein, Som Håvard vant. Han valgte da heat med Håkon og Kristian.

Dermed hadde vi følgende:

Heat 1:
Håkon, Kristian, Håvard

Heat 2:
Henrik, Øyvind, Stein

I heat 1 satt Håvard fart fra bånn, og fikk raskt følge av Håkon og Kristian på hjul. Han opparbeidet seg likevel en luke og etter hvert så slapp Kristian bak, noe som gjorde at tempoet gikk ned og rekkefølgen ble Håvard, Håkon og Kristian som ble slått ut.

I heat 2 gikk starten ganske likt som i heat 1. Øyvind satt opp et forrykende tempo fra bånn, med Stein etterhvert på hjul. Henrik, falt litt bak trolig pga litt for lette gir og det ble opparbeidet en luke. I front dro Øyvind i fra, og Stein fikk problemer med giret, dvs slitt kasett og kjede som hoppet ved høy belastning. Dette ga Henrik den muligheten han trengte og han tettet luken og smatt forbi rett før toppen. Rekkefølgen i mål, Ble dermed Øyvind, Henrik og Stein som var slått ut.

Etter dette er husken noe uklar pga høye syrenivåer, men vi mener det var slik: 🙂

I første felles heat går starten noe saktere, før Håvard setter inn rykket som holder til først på toppen, etter han følger Øyvind og så Henrik. Håkon satt fint med på hjulet til ca midt i bakken, da han måtte slippe og dermed ble den som kom sist og ble slått ut.

I semi-finalen er det dermed Håvard, Henrik og Øyvind til start. Øyvind må utsette starten et lite minutt for å få kontroll over krampa som har satt seg i låret. Henrik og Håvard pusher på for å komme i gang, og frykter også at krampa bare er et spill for galleriet. Starten går noe roligere enn tidligere, før Håvard igjen setter inn et rykk, Henrik følger og kort tid etterpå gir Øyvind opp, syra har tatt han. Håvard er igjen først til toppen, med Henrik like bak, men begge to sparte krefter. Begge finalistene erkjenner at syra kommer tidligere og tidligere i bakken nå.

Så er det klart for tapernes finale, mellom Stein og Kristian. Rett fra start setter Stein opp tempoet og opparbeider seg en luke til Kristian. Stein har fortsatt utfordringer med kassetten, men det går noe bedre på storeskiva. Dessverre for han, så stivner han når han nærmer seg toppen, dette ser Kristian som setter inn et rykk og tetter luka og går forbi på de siste 10-15 meterne.

Stein triller inn til en hederlig 6.plass

Stein triller inn til en hederlig 6.plass

Så til finalen, mellom Håvard og Henrik. Etter hva jeg kunne se på toppen, så rykket Håvard til ca halvveis, og opparbeidet en luke som Henrik aldri klarte å redusere. Håvard var dermed dagens store vinner, vant i stein, saks, papir, først opp i alle rundene og vant finalen ganske overlegent. En verdig bærer av gul trøye etter runde 1.

Håvard har fått den nødvendige luke til Henrik, og kan sette seg ned de siste metrene

Håvard har fått den nødvendige luke til Henrik, og kan sette seg ned de siste metrene

Dermed er stillingen i Fjellgriscup slik:

Håvard – 32 poeng
Henrik – 29 poeng
Øyvind – 25 poeng
Håkon – 20 poeng
Kristian – 15 poeng
Stein – 10 poeng.

PS: alle poengen er om gul trøye, i neste runde vil det også komme poeng i klatrekonkuransen og i spurtkonkurransen.

Hei hei, er dere med neste gang eller?

Hei hei, er dere med neste gang eller?

Neste runde er i slutten av mai/starten av Juni pga fødsel og mye ritt i mai. God trening.

Hold formen i vinter – bruk Zwift


Postet av


Flere av oss i Tunge Gir og Fjellgrisene har tatt i bruk Zwift for å beholde formen gjennom vinteren. Og det funker som bare det!

For de som ikke har fått med seg dette fenomenet, så er det en online multiplayer sykkelplatform. Og ikke noe sånn ræl som Taxc og andre hardware-leverandører lager. Dette er noe helt annet og er både gøy og avhengighetsskapende.

Siden alt baseres på watt, trenger du en av følgende løsning:

1) Smartrulle
2) Vanlig rulle med fart og kadensmåler
3) Vanlig rulle med wattpedal
4) Spinningsykkel med wattpedal

Så er det bare å skape en konto, logge på og sykle i vei. Mot venner og ukjente. Selv om det er absolutt mest gøy å konkurrere mot lagkamerater, funker det helt fint å sykle mot ukjente. Selv pleier jeg å finne meg en annen nordmann og by opp til dans. Ligge litt bak, så foran, så litt bak, så foran igjen. Man kan også gi en liten albue for å få litt ekstra oppmerksomhet. Så når han/hun blir litt lei deg, starter racet. Da er det bruddforsøk for å komme seg unna. Barnslig ja, men sabla gøy.

IMG_5603

Fant en Rye-rytter og prøvde og å lure han med på en konkurranse. Han bet ikke på!

I tillegg til å sykle inne i Zwift mot andre, er det også en rekke treningsprogram man kan ta i bruk. Og en en FTP test for å måle terskelwatten din.

Nå i dag stilte hele MTN-Qhubeka opp inne i Zwift og det ble en voldsom kamp for å følge Edvald Boasson Hagen. Det gikk dårlig for å si det pent. Når vi kom til bakkeklatringen smelte han til og syklet opp på 1 min og 28 sek og tok klatretrøya i spillet. Og borte var han!

Edvald har tatt KOM på klatringen! Selv er jeg langt langt bak.

Edvald har tatt KOM på klatringen! Selv er jeg langt langt bak.

I morgen er det to ting på programmet. Pers på en hel runde (ca 15-17 minutter) og pers på klatringen. Mulig jeg ikke klarer å styre meg og går for pers på 300 m spurten også.

Trenger du motivasjon gjennom vintersyklingen, kan jeg virkelig anbefale Zwift. Den har ene og alene gjort det slik at jeg gleder meg til hver eneste økt når ungene har lagt seg.

Prøv det du også!

OPPDATERT:
Zwift Norge gruppe på Facebook

2015 – Et drømmeår?


Postet av


Mye gikk usedvanlig galt i 2014 og er et «all time low» for meg personlig. Men i motsetning til all driten som skjedde hjemme, ble mange gode opplevelser på sykkelsetet. Ting å trekke frem er alle fine langturer på sykkel, introduksjonen til stisykling, Nordmarka rundt, Hove triatlon og Oslo triatlon. Dessuten toppet året seg med Bergen-Oslo, seier i KM og downhill i Verbier. Alle disse fantastiske opplevelsene gjorde at året kanskje ikke ble så verst allikevel. Takk til dere alle for det!

2014 var bra! ..på sykkelen..

2014 var bra! ..på sykkelen..

2015 kan ikke bli mye mer ræva enn 2014 på hjemmebane, men kan det bli bedre på sykkelen? Jeg tror det! Årets mål bør kanskje være:

  • Enebakk rundt
  • Randsfjorden rundt
  • Hove Tri
  • Ultrabirken
  • Oslo Tri
  • KM!

Foreløpig har jeg bare meldt meg på Enebakk rundt, Hove tri og Ultrabirken. Men motivasjonen er på topp og hva passer ikke da bedre enn mortons metatarsalgi?

Jeg har i flere år kjent noen stikk i tærne og smerter under fot ved lengre langrennsturer. I fjor begynte jeg å løpe litt lengre turer og jammen dukket smertene opp der også. Det toppet seg etter en skikkelig rotete tur i jula og smertene har vært der siden. Legebesøk og MR ble gjennomført og Mortons ble konstatert. Her kan du se en liten forklarende film om temaet:

Og her er noen MRs fra min private samling:

Fot Forfra

Fot fra overside

Neste stopp er nytt legebesøk så kortison eller kniv. Spent på hva dette har å si for sesongen men regner med at det skal gå fint og at jeg er klar 1. Mai til Enebakk rundt. Da stiller vi mannsterke og skal gå i brudd!

 

Oslo Toughest 2014


Postet av


I et øyeblikk av impuls meldte Håvard, Øyvind og jeg oss på Oslo Toughest uka før konkurransen. Gledelig var det også at vår kjære sponsor, Oslo Naprapatklinikk, stilte med sin superatlet: Rikard Edberg. Toughest er en hinderløypekonkurranse som arrangeres både i Gøteborg, København og nå Oslo. Banen ser slik ut i tegneserieform:

Oslo Toughest - Bane

Oslo Toughest – Bane

Hjemmesiden (http://www.toughest.se/) gav noe info men alt for lite til at vi stilte forberedte til start. Det hjalp heller ikke at den vanligvis så trofaste Berlingoen stoppet under pick-up av Håvard på Opsal. Men vi kom oss til start og det var egentlig litt moro å ikke vite hva vi gikk til. Det var med skrekkblandet fryd at vi nå kunne konstatere at mål var på toppen av unnarennet på Holmenkollen.

Klare til start!

Klare til start!

Veldig hyggelig at Jan Øyvind, hans mye bedre halvdel Maria og deres datter var der for å heie og dokumentere. Film og bilder under artikkelen krediteres herved han. Stemninga i startområdet var forøvrig heftig og de amerikanske speakerne gjorde sitt for å holde spenningsnivået oppe. Amerikanerne er kongene av kudos!

Løypa var lang men de fleste av hindrene var relativt lite krevende. Unntaket var en trapes som Håvard svingte seg over som en elegant bavian. Vi så ellers ingen som klarte dette hinderet. Mer ærerikt var det å klare «Monkey-Bars-Extreme»: En tretti meter lang stige som man skulle svinge seg over. Det var deilig å klare denne og applausen gjorde godt. Det som gjør dette til en tøff konkurranse er lengden, høydemeterne og avslutningen. På første vann-hinderet tenkte Øyvind det var greit med litt ekstra godt tak og valgte å tre hånda inn i rekkverket. Håper han tok rådet til den søte sanitets-dama og oppsøkte legevakta litt senere på kvelden. Men med unntak av det og noen kjappe dritepauser klarte vi oss veldig bra! Tida og plasseringa er jeg ikke sikker på men regner med at det ble sånn midt på treet. Uansett en morsom konkurranse og noe man kan vurdere å være med på seinere også. Under følger bilder og videoer.image (1) image (2) image (3) image (4) image (5) image (6) image (7) image (8) image (9) image (10)

Sykkelrytteren


Postet av


Når man er syklist er det mye som følger med av krav og behov. Vi prøver å følge disse, men har klart å komme oss rundt noen. Hårete legger ser fortsatt ut til å prege toget vårt. Men i tillegg til å være badass må man passe på å nyte livet som dette århundrets hardhauser. Og når man nyter det skal man drikke Espresso, og en Cola er heller ikke dumt. Drikk belgisk øl, og italiensk og fransk vin.
Nå er sommeren for alvor kommet, og mange av dagens syklister er også blitt foreldre, og sommeren kan dermed innebære charterferie til Mallorca eller et par uker på en flott plassert hytte. I de situasjonene kreves det også at man kan underholde seg selv, uten å sitte på sykkelen. Det gir grobunn for TungeGirs bokanmeldelse. Først ut er Sykkelrytteren av Tim Krabbè.

Sykkelrytteren av Tim Krabbè

Sykkelrytteren

I Sykkelrytteren møter vi Tim Krabbè tilbake i 1977, hvor han skal delta i et prestisjetungt ritt for amatører, Mont Aigoual-løpet. Dette er en person som lever og ånder for store ritt, og drømmer om at han selv er plassert i de store klassikerne. Han er født lenge for Stravas tid, og måtte dermed bruke et ur fra sin mors kjøkken til å sjekke om han klarte å slå sine tidligere rekorder.
Hele boka handler altså om dette ene rittet, og Krabbè skildrer med god innsikt alle fasene man går gjennom. Men i tillegg til å fortelle om selve løpet kommer han også inn på hvordan tankene kan fly i løpet av et ritt, og tenke på både tidligere opplevde historier, men vel så ofte tanker som ikke har rot i virkeligheten.

For oss i Tunge Gir som ikke alltid er med å prege ritt kjenner oss også igjen i hvordan man tenker i løpet timene vi holder på. Vi tror også at flere av landets beste ryttere vil la seg underholde av denne boka. For de som er uerfarne med å delta i ritt, men liker sykling er boka helt midt i blinken. Du føler nesten at du sitter på Krabbès sykkel, du kan føle smerten hans, du kan føle gleden hans og du kan til og med være med på ideen hans om at man med intens vilje kan få opplevelsen av å fly. Jeg kan si at jeg kjenner meg godt igjen i tankene hans hvor man drømmer om en punktering for å ha en god unnskyldning til å stå av rittet. Dessverre kommer den som oftest når man minst trenger det.

Det er også morsomt hvordan han skildrer historiske skikkelser som Mercx, Cappo og Anquetil. Man kan få oppleve hvordan disse storhetene tenkte og agerte i løpets faser.

Tim Krabbè, Eddy Mercx og Fauso Coppi. Boka ustpant seg før vår tid, så ingen av våre ryttere er nevnt i boka.

Tim Krabbè, Eddy Mercx og Fauso Coppi. Boka ustpant seg før vår tid, så ingen av våre ryttere er nevnt i boka.

Vi skal ikke avsløre hvordan Tim gjør det i dette rittet, men han henger godt med og slipper uhell tidlig i rittet.

Dette er en bok vi anbefaler på det høyeste til alle som er glad i å sykle. Så skaff deg den før du setter deg på flyet til Syden eller i bilen til hytta. Finn deg komfortabel krok uten forstyrrelser og nyt boka sammen med kaffe, vin eller øl.
Neste mann i Tunge Gir til å lese denne er Knut, deretter fortsetter den fra sete til sete.

Følg med videre i serien, og neste bok.