Kategoriarkiv: Løping

2015 – Et drømmeår?


Postet av


Mye gikk usedvanlig galt i 2014 og er et «all time low» for meg personlig. Men i motsetning til all driten som skjedde hjemme, ble mange gode opplevelser på sykkelsetet. Ting å trekke frem er alle fine langturer på sykkel, introduksjonen til stisykling, Nordmarka rundt, Hove triatlon og Oslo triatlon. Dessuten toppet året seg med Bergen-Oslo, seier i KM og downhill i Verbier. Alle disse fantastiske opplevelsene gjorde at året kanskje ikke ble så verst allikevel. Takk til dere alle for det!

2014 var bra! ..på sykkelen..

2014 var bra! ..på sykkelen..

2015 kan ikke bli mye mer ræva enn 2014 på hjemmebane, men kan det bli bedre på sykkelen? Jeg tror det! Årets mål bør kanskje være:

  • Enebakk rundt
  • Randsfjorden rundt
  • Hove Tri
  • Ultrabirken
  • Oslo Tri
  • KM!

Foreløpig har jeg bare meldt meg på Enebakk rundt, Hove tri og Ultrabirken. Men motivasjonen er på topp og hva passer ikke da bedre enn mortons metatarsalgi?

Jeg har i flere år kjent noen stikk i tærne og smerter under fot ved lengre langrennsturer. I fjor begynte jeg å løpe litt lengre turer og jammen dukket smertene opp der også. Det toppet seg etter en skikkelig rotete tur i jula og smertene har vært der siden. Legebesøk og MR ble gjennomført og Mortons ble konstatert. Her kan du se en liten forklarende film om temaet:

Og her er noen MRs fra min private samling:

Fot Forfra

Fot fra overside

Neste stopp er nytt legebesøk så kortison eller kniv. Spent på hva dette har å si for sesongen men regner med at det skal gå fint og at jeg er klar 1. Mai til Enebakk rundt. Da stiller vi mannsterke og skal gå i brudd!

 

Oslo Triathlon 2013


Postet av


Forberedelser

Jeg har trent bra i sommerferien, noe du kan lese om her. Det har også blitt løping og sykling etter ferien og senest onsdagen før konkurransen svømte Håvard, nordlendingen Fredrik Hansen og jeg over Sognsvann og tilbake. En bekymring før Oslo Triathlon var at jeg knapt hadde rørt temposykkelen på et år. Jeg brukte den på rulla vinteren 2012 med tanke på triathlon samme året men pga mye jobb fikk jeg ikke konkurrert i 2012. I vinter har sykkelen stått i ro og jeg har vært nære på å legge den ut for salg flere ganger. Men hver gang jeg tar den ned fra hylla og pusser litt på den og studerer den nærmere slår jeg tankene om salg raskt fra meg. Det er rett og slett den vakreste sykkelen som finnes!

Er'n ikke fin?

Er’n ikke fin?

Jeg må si jeg hadde litt forventninger til denne konkurransen. Siden 2011 (les om det her og Håvard i 2012 her) har jeg blitt bedre i svømming og sykling, spesielt håpet jeg på at jeg skulle senke svømmetida mi. Utstyret har også blitt bedre: Ny svømmedrakt, sykkelsko og sånn reim til å feste startnummer bør hjelpe meg i kampen mot klokka.

Svømming i Sognsvann

Svømmingen er for mange den verste delen av en triathlonkonkurranse. Det var det også for meg, men de siste årene jeg har følt meg ganske komfortabel i vannet. Jeg stilte meg derfor fremst i rekka og var med i linja som stod helt nede ved strandkanten før startskuddet (det sier egentlig bare piiip) gikk. Jeg hadde bestemt meg for å ligge langt fremme fra start. Det klarte jeg. I 200 m. Da kom de gamle tankene tilbake og jeg opplevde litt pustebesvær i det mørke vannet fullt av føtter og skum. Jeg hadde også på forhånd hørt om at det faktisk er veldig fordelaktig å drafte også i svømming. Prøvde derfor å ligge tett bak flere konkurrenter men uten noe større hell. Jeg fikk heldigvis tilbake roa etter en stund og klarte å fokusere på noe positivt: Jeg svømmer ganske rett! Ved vending var det som vanlig fullt kaos men resten av svømmedelen gikk greit. Med en kjapp titt på klokka så jeg at jeg hadde persa med 2 min på svømminga. 26.06 er meget bra, holder til en 61. plass av 433. Mange tok det rolig opp på land, men ikke jeg. Jeg crawlekavet så langt jeg kunne og småtrippeløp forbi en hel haug opp mot T1. Hvis det finnes en konkurranse som går opp og ned av vann så ville jeg stilt sterkt. Det jeg derimot ikke er så god til er å skifte. Til tross for at også jeg har oppdaget trikset med å smøre inn leggene med olje, taper jeg noe til de beste i omkledningsfasen, men går ut på sykkelen som nummer 51.

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sykling i Maridalen

Jeg tråkker bra til fra start og passerer enormt mange fort. Men etter bare noen kilometer er det en med tempohjelm og kompresjonssokker som tar meg igjen – det må jeg også ha! Men jeg klarer å bite meg fast (et stykke bak i henhold til reglementet selvfølgelig) og vi tar etterhvert igjen en annen som ser ut som han mener alvor. Vi tre bytter litt på å ligge foran hverandre (med god avstand i henhold til reglementet selvfølgelig) men etter første vending på Skar må jeg slippe. Det var en tabbe, jeg var ikke sliten nok til å gi meg og i et vanlig landeveisritt hadde jeg aldri gjort det. Men tanken på de grufulle rundene på Sogsnvann gjorde meg litt passiv. Uansett så gikk syklingen bra og da jeg entrer T2 har jeg jobbet meg opp til en 10. plass.

En sånn, eller lignende, må jeg ha

En sånn, eller lignende, må jeg ha

Men her får jeg problemer. Hvor er utstyret mitt? Ikke lett nå som sykkelen ikke henger på stativet, men bæres av meg. Da jeg endelig finner plassen ser jeg at jeg ikke har forberedt skoene godt nok og tallenes klare tale forteller meg i ettertid at jeg var den 282. tregeste på T2.

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Løping rundt Sognsvann

Etter cirka 500 meter gikk lissa opp. Erre muulig! Men farta ble fort økt igjen og jeg passerte enormt mange som sleit verre enn meg. Blant annet løp jeg forbi han ene som dro fra meg på syklingen. Veldig hyggelig type som hadde nok pust til å ønske meg lykke til videre. Dessverre så jeg ingenting til 3. mann. Jeg økte tempoet noe på slutten men klarte egentlig ikke å ta ut alt slik jeg gjorde i 2011. Men tok ut en liten spurt og er grisefornøyd med resultatet.

Etterord

Innsatsen denne lørdagen holdt til en 7. plass av 433, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Tida hadde holdt til en 30. plass (av 87) i NM-klassen. Dersom det er mulig tenker jeg at jeg skal melde meg opp i NM til neste år.

Da og før dette skal jeg gjøre følgende (skal også ta med meg noen av lærdommene til Aurland neste helg):

  • Ta et svømmekurs
  • Trene på å ha på skoa på sykkelen
  • Sykle mer på fartsmonsteret
  • Bruke tempohjelm
  • Ha et stort flagg som viser hvor jeg har skifteplass
  • Skaffe sko som er lette å knyte (har dette til AXTRI)
  • Løpe gjennom løypa noen ganger før konkurransen

Dette høres jo enkelt ut, hva gjør man ikke for en pers?

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Kroatia – og to uker med barneklubb og forberedelser til triathlon


Postet av


Kroatia har mye å by på, og er spesielt populært for unge folk som kan tenke seg seiling, drikking og klubber på kveldene.
Jeg er vitterlig fortsatt ung, men i mitt reisefølge var en samboer, en sønn og en svigermor som ikke ønsket noen av disse valgene.
Dermed ble det heller hotell med svømmebasseng, barneklubb, is og pannekaker som næringsinntak og avslappende liv på stranda.

Makarska hadde en strand som jeg kunne ligge på mens jeg så på tærne mine

Makarska hadde en strand som jeg kunne ligge på mens jeg så på tærne mine


Når det er 35 grader, og sola steker, er det ganske digg å legge seg under trær med skygge. Det er hvertfall lite fristende å ta seg en løpetur. Men etter et par dager med mye is, aqua-aerobic, barneklubb, barnedisco og horisontal posisjon rev treningsgenet meg ut av strandstolen. Da ble det joggetur før frokost, og svømming til kvelds.
Høyt over byen og i det folk våkner til liv. Da står jeg her og tar bilde av det

Høyt over byen og i det folk våkner til liv. Da står jeg her og tar bilde av det


Makarska har et godt voksent fjell som nærmeste nabo, så det er ganske lett å finne motbakker å trene i. Dermed fikk jeg kjørt både langturer langs stranda, langturer med motbakke og intervall i jæskla bratte bakker. Altså helt perfekt som oppkjøring mot bakkene i Aurland.
I tillegg måtte jeg trene svømming. Også der ligger Makarska fint plassert, med Adriaterhavet som andre nabo. Det å svømme i saltvann var ikke spesielt behagelig for nese- og halsområde, og med dårlig pusteteknikk fra før ble det desto verre. Pføy. Henrik foreslår å ikke svelge, stenge løpet med tunga og spytte ut under vannet. Prøvde det. Hjalp ikke. Mye saltvann i magen den dag i dag.
Dermed ble løsningen å trekke opp i ferskvannet og elvene et par dager. Mye mer behagelig.
Det går raskere å svømme slik. Og deiligere. Og morsommere.

Det går raskere å svømme slik. Og deiligere. Og morsommere.


Fordeler med å trene på sommerferie i Kroatia:
– Lett å få KOM siden det ikke er så mange andre som bruker Strava
– Mange bakker lett tilgjengelig
– Deilig å ligge i solsenga og sjekke Strava etterpå
– Dersom du blir litt/veldig sliten er det lettere å ligge og slappe av resten av dagen
– Barnedisco klarer man å komme seg gjennom med stive bein

Så ta deg en tur til Kroatia du. Enten du foretrekker seiling eller barnedisco kan du alltids løpe og svømme litt på si.

Linnerudkollen og blåmerka stier i Lillomarka


Postet av


Da var det Kristi himmelfartsdag (latinascensio Domini) en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si torsdag mellom sjette og sjuende søndag etter påsketiden eller, sagt på en annen måte, torsdagen ti dager før første pinsedag, eller sagt på en annen måte, fri fra jobb.

Uansett, en fin dag for løping i skogen. Været var ikke det beste, grått, trist og litt regn i lufta. Mine siste løpeturer har vært i ulendt terreng i østmarka og det var på tide at jeg prøvde dette også på hjemmebane i Lillomarka. Planen er nå å øke lengden både i km og tid på løpeturene mine for å være klar til årets store test, Aurland triatlon. Men når jeg ser at folk bruker 2.5-5 t på fjelløpet og at en sammenligning av høydeprofilene ser ut som vist under, har jeg litt igjen…

Axtri høydeprofil

Blåturprofil

 

 

 

 

 

 

 

For å trene på bakkeløp, som det ser ut som det blir endel av, trengs bakker. Dette er det nok av i Lillomarka men jeg har nå funnet min nye nemesis: Linderudkollen hoppbakke. Bare for å teste, løp jeg en runde opp her idag. Det gikk ok, men det er tungt og ganske luftig. Ble svimmel fordi man ser rett gjennom trappetrinnene. Jeg fikk meg faktisk to turer opp siden den alternative trappen jeg prøvde ned viste seg å være stengt i bunn.

Bunn av min nye Nemesis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trappa under ovarennet. Der nede er den stengte døra. En hyggelig overraskelse!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter kollen bar det inn i skogen igjen. Det er litt mer spennende å løpe på stier enn på grusautobahnene i marka. Belastningen på skjøre knær er dessuten mindre og mer variert. Riktignok må man regne med å bli gjennomvåt på denne tiden av året, men såpass får man tåle. På strava kan du se min rotete tur gjennom Lillomarka:

Råskinnet


Postet av


Ready arrangerer hvert år et løp rundt Sognsvann, av typen ‘så vanskelig og grisete som mulig’. Mange løper jevnlig rundt Sognsvann i en streben etter bedre form. På lørdag skulle 2000 stykker velge den vriene varianten.
Det som gjorde det ekstra deilig var jo været da. Da jeg våkna til regn, minusgrader, vind og tåke lurte jeg på om jeg skulle ta en titt i unnskyldningsboka, og finne en salgbar grunn til å holde meg i senga. Jarle som også skulle være med å løpe fant en beleilig fotballskade å skylde på. I stedet tittet jeg på regel nummer 5 fra sykkelreglene: «Rule #5 – Harden The Fuck Up». Løsningen var å putte plastposer i skoa. Jeg kom ikke på noe bedre triks enn det, så det fikk holde. Oppvarmingen ble gjort i bilen. Deilig sete der skjønner du.


Dersom du kan telle antall ganger jeg var nedpå alle fire, og sender det inn til oss kan du vinne ekte gjørme frakta fra Sognsvann og ned i mitt badekar. Det er et par håndfuller med forholdsvis ferskt griseri som fortsatt kan brukes til det du måtte ønske. Må hentes av vinneren.

Løpet kan oppsummeres med:
– Det var tidvis grisete, men det gjorde ikke noe siden vi stadig var uti Sognsvann og fikk vaska oss.
– Grei temperatur i vannet så fort man kom gjennom det øverste laget med is, og det er godt å få kjølt seg ned når man blir litt het i toppen.
– Eneste problemet er at beina blir betenkelig stive etter at man kommer ut av vannet. Ikke stort å gjøre med det; våtdrakt er heller ikke gunstig å løpe med.
– Piggsko kan faktisk være lurt å ha under beina. Mine godt innkjørte Asics hadde ingen sjans mot gjørma og isen vi møtte der oppe.
– Det var ellers ganske greit å følge løypa rundt der oppe. Enten så satt folk fast i gjørme, eller så sto det frivillige rundt hele veien og pekte oss videre.
– Det at frivillige sier at man må ta det med ro i enkelte partier hjalp ikke stort.
– Man tror kanskje ikke at det er så kupert i området rundt Sognsvann. Hvertfall trodde ikke jeg det. Så der har også arrangøren gjort en veldig god jobb i å finne de kollene som er mulig. Opp og ned er like greit.
– Den siste lille bakken (tydeligvis kalt Sukkertoppen) gjorde at jeg satt den siste rest av melkesyre i halsen. Glatt var det og.

Så da ses vi igjen der oppe neste år.

Tanker om årets sesong


Postet av


Da er det kvelden før kvelden og jeg er ganske spent på hvordan årets første ritt skal gå. Enebakk rundt for 2 år siden ble en lekse i sykkeltaktikk og rutine. Forhåpentligvis går det bedre i år men det er mange tanker som går gjennom hodet. Først og fremst gleder jeg meg veldig!

Vinteren har vært relativt lang. Det ble mange turer i marka, hengende som et slips etter Birkenkona. Har stort sett også tatt en runde i uka på rulla i kjellerstua for ikke å glemme alt fra i fjor. Det som gjør meg mest nervøs er oppladningen til de andre tungegir-væringene. Føler jeg ligger litt etter da Eirik og Håvard har hatt mange dager i kortbukse og generelt har fått prioritert sykling høyt den siste tiden.

Årets store mål er Aurland Triatlon og derfor kan ikke alle tilrøvede treningstimer brukes på sykkelsetet. Svømmingsformen er stabilt ok men løpinga krever nok endel mer for at jeg skal nå nivået jeg vil.

Andre ritt jeg håper å delta i er:

  • Randsfjorden rundt
  • Trysilrittet
  • Farrisrunden
  • Oslo triathlon
  • Aurland triathlon

Tilbake til morgendagen: Ingen bestemt taktikk men skal prøve å henge med foran dersom tempoet ikke er for høyt. Kanskje se på hva Håvard gjør, tror han er i knallform og med den nye sykkelen blir han skummel. Eirik er kapabel til å finne på endel sprell han også og jeg blir ikke overrasket om han prøver seg på et rykk.

Utstyret bør være i orden men jeg er livredd for punktering da jeg ikke har prøvd dette på tubular-dekk. Jeg har med et forhåndsstrukket dekk og en boks med Pit stop og skal komme tilbake til hvordan dette fungerte dersom jeg er uheldig.