Kategoriarkiv: Norgestur

Downhill i Hafjell


Postet av


Noen ganger så utsetter man ting, som man vet man burde gjøre. Sånn som downhill sykling.

 når vi fikk nyss i at Hafjell hadde siste åpningsuke i høstferien, var det bare å rydde kalenderen.

Utfordring var bare at å rydde kalenderen med familie og barn kan være i vanskeligste laget på kort varsel. Vi gikk derfor for den antatt enkleste varianten, ikke fri hjemmefra, men fra jobb. Opplegget funket sånn passe, for etter opptelling var vi kun 3 stk som skulle av gårde, Stein, Håkon og Eirik.

Uansett, planen var enkel. Avreise fra Oslo ca kl 07.00. Ankomst Hafjell ca kl 09.45. Hente sykkel som vi hadde leid på forhånd. Sykle alt det vi klarer og ta kule bilder underveis, skrive blogg.

Samt at vi var tilbake i Oslo ca kl 17.00. Bloggen skulle selvsagt skrives etter hjemkomst, men dere skjønner opplegget.

I dagene frem mot avreise ble yr.no sjekket grundig, hvordan ble været? Vi hadde tidligere avlyst tur til hafjell pga regn, da vi er solskinn syklister, men nå var det jo siste uka det var åpent.

Tøffe valg måtte gjennomføres for yr.no meldte selvsagt regn og med fare for sludd. Tvilen begynte å komme, før Håkon tok avgjørelsen. Vi drar uansett!

Husk rule #5 og det kan jo ikke være verre enn klassikerværet i Belgia, det har vi overlevd flere ganger. Stein bet på argumentene, han biter alltid på. Eirik ville jo ikke være noe dårligere, så da ble det tur uansett.

Når Tunge Gir skal på tur, er det (nesten) alltid noe som går galt, og også denne gangen ble det litt kluss. Ved avreise så må Eirik stå av turen, pga sykdom hjemme. 2 stk igjen. Reisen til Hafjell gikk ellers fint, veien har blitt ganske så bra frem til ca Hamar.

På Hafjell fikk vi raskt og enkelt sykkel, rustning og heiskort.

Siden dette var første gang vi syklet downhill, var planen å starte på de enkle løypene og jobbe oss opp i vanskelighetsgrad.

Vanskelighetsgradene er kjent fra alpint, grønn er lett, blå er litt vanskeligere enn grønt, rød er ganske vanskelig og svart er vanskelig og sikkert bratt i tillegg. Vi testet aldri svart, da vi synes rødt var mer enn nok, og det faktisk var mer gøy å gå tilbake til blått og heller øke hastigheten i takt med økte ferdigheter.

Allerede på tur nr 2 fikk vi utfordringer, Stein sin sykkel røk en bremsevaier, og Håkon fikk epic kjede teknisk. Så lett trill tilbake til start og fikse sykler før resten av dagen skulle bli helt fantastisk.

Yr.no hadde bommet totalt, så isteden for regn og sludd fikk vi en dag i perfekt høstvær med sol.

Om du lurer på om Downhill er gøy, og om det er verdt å prøve, så er svaret klart ja. Vi skal tilbake og dette blir nok et fast innlegg i sykkelsesongene fremover.

Hva så med de kule bildene? Vel, det var vi ikke så flinke på. De fleste bildene ble sendt på snap og var av hva vi spiste til lunsj. Men nedenfor er kanskje det kuleste vi har, med litt dugg på linsa. Og bloggen? Den har du nå lest. 😊

Norgesturen – Vestlandet på langs på sykkel


Postet av


Skal du sykle en eneste tur i hele ditt liv. En eneste en. Eller sykler masse og har en ledig helg. Da setter du deg sporenstreks på toget til Åndalsnes, og legger veien sørover mot Voss. På veien møter du de råeste fjellovergangene, vakreste fjordene, idylliske småsteder og de mest billedskjønne vannene. Det er lett å bli svulstig når det er snakk om sykling i vestlandsnatur, men her er det rom for å dra frem de frekkeste beskrivelsene man klarer.

Åtte ryttere klare for å bryne seg på Vestlandets naturlige buffe

Våre direktører hadde jobbet med rute og opplegg i månedsvis i forveien. Det endte sågar med at den ene måtte skifte dagjobb. Han er laget for større ting. (Arctic Race har allerede vært på tråden). Planen var enkel; møt opp på Ensjø, kjører sammen til Åndalsnes i to biler, ankommer Åndalsnes camping, gjør klar sykler, spis noen ekstra kalorier, sov og vær klar neste morgen. Dette året var også spesielt siden ingen hadde glemt noe av betydning. Eneste skår i gleden; orkanen Gert var meldt å treffe oss. Skulle Gert ødelegge hele turen?

Turen oppsummert i filmformat

Len deg tilbake og nyt årets Norgestur. Her er 3 minutter sykkelglede og deilig rock!

Åndalsnes – Grotli

Trollstigen sykle sykkel

Tunge Gir klare for lagtempo opp Trollstigen.

Første utfordring; Trollstigen og ca 800 høydemeter opp hårnålsvingene

Henrik forbi en nydelig foss, og setter inn et ekstra gir

Richard i drivet oppover Trollstigen. Ikke noe å utsette på han der?

To ryttere på vei opp Trollstigen.

Starten ut fra Åndalsnes er slak oppover med Trollstigen i horisonten. Som vanlig kjører vi et kameratslig tempo, og passer på å nyte både utsikt og deilige omgivelser. Det er elleve hårnålsvinger oppover, og stupbratte fjell på alle sider. Tankene går tilbake til de som begynte å lage disse veiene en gang for lenge siden. Vi hyller dem, og takker for at de har lagt såpass godt til rette for oss som kommer syklende et par hundre år etterpå. Norges Stelvio kalles det. Eller er Stelvio Italias Trollstigen? Kanskje syklet vi såpass rolig for å holde oss lengst mulig i dette området.

Både lår og smil er fortsatt friske. De ca 800 metrene opp går bra, og det er ikke noe tegn til meldte Gert.

Hvilken vei videre?

Fra toppen av Trollstigen går det brått nedover igjen, og nye høydemeter melder sin ankomst. Nå skal vi sykle oppover (600 nye høydemeter) før vi igjen kan sykle nedover mot Geiranger. Geiranger hadde også lovet oss lunsj.

En av de få flatene på første dag

Det bærer opp igjen, og etter hvert utsikt over Geirangerfjorden

Ørnesvingen; det populære utsiktspunktet over Geiranger. Disse gutta så på fotografen i stedet

Nedover mot Geiranger er det god rull i hjula

Alt det beste man trenger

Lunsj i Geiranger; og ti frekke cheeseburgertalerkner står på menyen

Vi spiser som alltid cheeseburgere når det er lunsj. Akkurat denne gangen var det kanskje en liten hake ved dette valget. Norges (underveis oppfattet som Verdens) lengste bakke sto og gliset til oss etter lunsj; Dalsnibba. Vi lot burgerne få 30 minutter ekstra på seg med å komme så langt ned i systemet som mulig. Deretter ble det ytterligere ti minutter for å planlegge angrepet.

Hehe, skulle da gå greit opp her?

For Richard ble det et tøft møte med bakken da burgerne kjørte en uanmeldt retur, og utover kvelden benyttet som sauefor. Turen opp var for resten av laget magisk, tøff og en stadig shut-up-legs. 1500 høydemeter på 17 kilometer. Men denne delen ga oss samtidig de meste spektakulære opplevelsene. Se bilder under:








Førstemann opp; Eirik

All vel oppe på Dalsnibba. Henrik feirer med å bryte en av reglene. Usikker på hvordan dette blir godtatt

Vi har dermed besteget turens røffeste bakke, og derfra gikk det bare nedover. Bortsett fra neste de neste dagene da, for da gikk det oppover igjen. Men første dagen var rett ned til Grotli, og en overnatting på Grotli Høyfjellshotell. Det innebar store rom, deilig buffe, lokal øl, skrøner og gjennomgang av dagens spurter. Fire spurter var meldt på forhånd (les mer om de her), men to av dem måtte strykes grunnet endring i skiltvisning siden sist Google tok bilder i området (2009 red.anm). Uansett så ledet Kenneth dagen, etter å ha vunnet begge de tellende spurtene. Altså avgjort i manges hoder.

Oppsummering dag 1:

  • Kenneth leder sammenlagt foran Håvard
  • Eirik hadde småpene 240 i normalized watt på de 6,5 timene vi syklet
  • Dalsnibba forsvarer tittelen som Norges lengste bakke
  • Nedkjøringen forbi Ørnesvingen mot Geiranger kan anses som et av Norges syv underverker
  • Kortreist øl på Grotli er helt i øltoppen
  • Dagens vakreste; Geiranger – Dalsnibba
  • Dagens beste: Ren og kun vaniljesaus til dessert på Grotli
  • Dagens bestemann: Eirik var førstemann til Dalsnibba

Sufferscore og profile for første dag

Se første dag her

Grotli – Vassenden (Jølstravatnet)

Neste morgen var det gråvær i sikte, og veien over Gamle Strynefjellsvei var antatt møkkete. Regn kom og regn gikk, men det var bare å hoppe i det. Neida, vi sykla i det.

Ryttere til lading av antatt kortreist strøm. Da er det lov

Gamle Strynefjellsvei er grus, og gir dermed et lite klassikerpreg over det hele. Vi elsker det, og selv litt regn og søle kunne ikke gjøre noe med trøkket over fjellvidda.

Et fargerikt fellesskap peiler ut dagens rute



Kortreist vannpause og sykkelvask

Etter å ha forsert den gamle veien bar det nedover forbi Stryn sommerskisenter (ikke åpent grunnet snømangel). Her lå tåka som overbrukt, hullete dyne. Tåkedottene stakk ut over alt, og noen steder var det helt borte. Hater når jeg får en slik dyne når jeg er på besøk hos en dårlig venn, men de tidvis åpne periodene var et visuelt mesterverk. Toppene stakk opp i solskinnet, og fortalte oss at vi var på vei i motsatt retning. Hvor langt holdt tåka lurer du på? I det vi kommer ned til Stryn City er den totalt forduftet. Etter å ha syklet i Peer Gynt og Edvard Griegs domene, er vi nå kommet til Tiedemann og Gude. Ferden fra Stryn, gjennom Loen, Olden, Innvik og Utvik gir deg et lite snev av fordums bonderomantikk. Nok en gang må bildene tale for seg:





sykle stryn

Ved Utvik gikk det et ras for et par måneder siden, og det var lenge tvilsomt om det var mulig å sykle opp veien. Les om flommen her. Av bildene kan du se at det ikke var mye vei igjen. Dagene før vi ankom hadde vi fått nyss i at de kjørte kolonnekjøring fra Utvik. Og da er det jo bare å smekke 8 syklister også inn i den kolonna da? Jepp. Vi var rause nok til å legge oss bakerst. Opp til toppen var det ca 600 høydemetre, fordelt på 9000 meter. Ikke for bratt, og man kan holde en ganske god fart.

Henrik, Håvard og Eirik prøver å rykke fra feltet opp fra Utvik. Ble hentet igjen ved matpausen

Jan Øyvind og Richard følger like bak

Richard bruker noen pizzastykker som overlevde lunsjen i Stryn. Velbrukt

sykle utvik vestlandet

Dra på seg noen ekstra filler og trøkke i seg noen nøtter da vel. Stein Thore er ikke helt sikker. Henrik og Kenneth prøver å finne en snarvei på det lokale kartet.

I løpet av en dag er det alltid godt å være på det punktet hvor resten av turen er nedover. Ved Breimsbygda skisenter var vi nådd dette punktet på dag 2. Litt kjøligere enn det var ved Loen, men tross alt ferdig med klatringen. Til Byrkjelo var det rett ned, og flere deilige svinger å legge seg i. Etter at Henriks forsøk på snarvei ble nedstemt, og de to direktørene tok ansvar fant vi veien mot Skei. Flate og fine veier mellom barske fjell. Og som vi liker å si det; barske ryttere i barske omgivelser. Fra Skei følger vi Jølstravatnet mot målgang ved vannets vestligste punkt; Vassenden. Passende navn på et sted som har slått seg ned ved enden av et vann. Her skulle jeg bli tenkte stedet, og tok så navnet Vassenden. Og der har det blitt. Og dit kom vi. Et liten overnattingsplass har dem fått der også. Der har de bensinstasjon, restaurant, hotell og matbutikk i ett. Lurt, og plassbesparende det. Og det er uten tvil den flotteste leiligheten vi har bodd i gjennom alle disse årene vi har syklet Norge på kryss og tvers. Skal du leie deg en bachelorpad for en helg -> Ta deg en tur til Vassenden, og lei deg inn på Jølstraholmen Camping. På restauranten ble vi servert biffsnadder, lasagne, burgere og kjøttkaker. Assortert utvalg der altså. Deretter ble det party i leiligheten. Neida, det ble rolig, akkurat som Vassenden sjæl.

Rute og profil for dag 2.

Se dag 2 på Strava

Oppsummering dag 2

  • Kenneth leder fortsatt, og har økt ledelsen sin til 14 poeng.
  • Selv om Eirik, Henrik og Håvard jobber sammen for å knekke Kenneth viser han seg som den raskeste i feltet.
  • Dagens flotteste: Stryn – Loen – Olden
  • Dagens hyggeligste: Den lokale stryningen som fortalte lokale historier under pizzalunsjen vår i Stryn
  • Dagens bestemann: Kenneth øker ledelsen sin tross tre stykker som samarbeider om å knekke han.

Vassenden – Voss

Siste dag var spådd å være den tøffeste; 175 km og 3500 høydemeter. Les om rutevalget her. Siden vi hadde et tog å rekke i Voss ble det spekulert i hvor tidlig vi måtte dra. Jan Øyvind vurderte å stikke ut etter en times hvil etter gårsdagens middag. Men ble overtalt til å ta en natt til sengs sammen med Henrik og Håvard. For å unngå en dag med stress (som vi har nok av ellers i hverdagslivet) ble det besluttet å sykle av gårde 06.00. Håvard spiste frokosten kvelden i forveien for å få litt ekstra hvile på morgenen. Alle syklene var gjort klare, baggene var pakket, niste var smørt og klærne hengt til tørk og avluktning. Så utrolig nok var alle på sykkelen utenfor campingen 06.14. Tre fjelloverganger og en ferjetur ventet oss. I tillegg til en haug av regn, som vi ikke helt hadde forutsett. Men hva kan man si, det er jo Vestlandet.

Første motbakke får vi like etter Holsen. Kun 400 meter, men i løpet av 4000 meter er det altså 10% stigning. Og her setter det i et voldsom regnvær. Noen var lure og sykler med Gabba, mens enkelte hadde kun kledd seg for å håndtere litt morrakulde. Sjåførene i følgebilen var heller ikke kommet seg ut av senga ennå. Dermed var det ganske kjølig og kun en megarask pissepause på toppen. Nedkjøringen ble kald!

Vestlandet sykkel

Et rop om hjelp

Væske inn, væske ut

sykler vestlandet

Unna vei, her kommer vi

I bunnen blir vi etter hvert tatt igjen av følgebilen, og noen foretar et par raske antrekksbytter. Men vi kan ikke styre for lenge; er jo tross alt et tog å rekke.

Etter noen kupperte mil kommer vi til klatringen mot Gaularfjellet. Her følger vi en såkalt fossesti, hvor du av navnet kan anta at det er fosser langs veien. Det er korrekt. Masse fosser, og flere stopp for å se og ta bilder gjorde at vi heller ikke opp dette fjellet klarte noen KOM’er.

En sportsdirektør og hans foss

En sykkel og hans foss

Et sykkelteam på en smal bro over et fossedrag. Får det ikke stort koseligere enn det

Etter 20 kilometer med jevn stigning når vi til slutt toppen av Gaularfjellet. Omtrent på det tidspunktet vi vanligvis begynner å sykle om morran. Vi er altså i god rute for en behagelig dag.

Vel opp er vi alle samlet. Gråværet gir heller ikke slipp på oss

Som du ser av bildet var det ikke stort med servering her. Så da kom de påsmurte skivene med nugatti til sin rett. Åtte liter eplejuice gjorde også at vi fikk fylt på nødvendig væske. Deretter var det history repeating: nedkjøring. Denne gangen ned til Fjærlandsfjorden, og Balestrand. Men oolala for en kul nedkjøring da. Krappe hårnålsvinger uten å møte noen biler. Litt glatt veibane gjorde at man måtte teste seg litt fram med bremseeffekten. Etter å ha fått kjørt inn den bar det rett utfor.

Håvard og Eirik i ekstase over veiene som venter under dem.

Gaularfjellets hårnåler. Og en og annen tåkedott

Ja, er vi klare da. Gooo

Når vi etterhvert når havnivå tok være seg opp betraktelig, og vi kunne flekke av oss det vi hadde og sykle så lettkledd som mulig. Ikke noe gleder oss mer enn å kunne gjøre det. Vi rakk i tillegg ferja fra Dragsvik over til Vangsnes. Skuffende nok var dette nok en ferje hvor de ikke lenger har servering. Altså ingen svele. Ikke en kaffe en gang. Underholdningen sto Henrik for med sitt foredrag om Frithjof den Frøkne, og hvordan keiser Wilhelm fikk reist en statue av denne myten for ca 100 år siden. Les den, og ta deg en tur til Vangsnes sier vi.

Inge svele, men herlig stemning

Fra Vangsnes gikk ferden mot Vikøyri, og foten av Vikafjellet. Her var det litt tempo på gjengen, lettkledde og flotte, og resultatet ble:

7 stykker inne på topp 10 på Strava. Uvant kost. Dette feira vi med åtte burgertalerkner.

Litt rask omkledning på kaja, og forberedelse til Vikafjellet

Vikafjellet går fra havoverflaten til 962 meter, på ca 13 kilometer. Lang og seig. Lang og seig der altså. Nok en gang var vi usikre på hvilket vær som møtte oss oppover, men sett i ettertid hadde alle kledd seg for mye. Note to self; man blir varm av å sykle oppover. Odd Christian Eikings KOM opp denne bakken lot vi stå urørt.

Kenneth lar feltet stikke og tar en siste selfie med seg selv, Vikøyri og Vikafjellet

Vikafjellet

I denne bakken sprakk feltet veldig opp og man kjørte i det tempoet man hadde inne, og det viktigste var å nå toppen på årets siste klatring. På toppen ventet også årets siste spurt. Forutsetningen er klare; Kenneth vinner sammenlagt ved å være topp 3. Håvard, Henrik og Eirik har teoretiske  muligheter til å ta han igjen, men er avhengig av at Kenneth feiler. Som på de tre foregående spurtene følger Kenneth sin vanlige taktikk og legger seg i rygg på Håvard. Kan han følge han vil han vinne. Richard leder an, med alle på hjul. Eirik rykker forbi men alle henger med. Så stikker Henrik og opparbeider seg en luke. Ingen andre tør å tette. Så stikker Håvard og i et svakt øyeblikk av Kenneth får også han en luke. Håvard klarer ikke å komme seg opp til Henrik, men blir i stedet hentet inn av resten. I det gruppen bak runder en sving ser de Henrik passer kommuneskiltet og vinner spurten. Da smeller det, og Kenneth viser hvorfor han er årets vinner, og tar andreplassen. Eirik, Stein og Håvard følger etter. Kenneth er dermed årets vinner av grønn trøye, foran Henrik og Håvard.

Kenneth vinner sin første grønne trøye. Er det et nytt hegemoni på gang?

Fra toppen av Vikafjellet er det omtrent 40 kilometer med jevnt fall inn mot Voss. Voss er nærme Bergen, og været likeså. Her var det vått. Men nedkjøringen er jevn og uten vanskelig svinger så tempoet på siste milene er høyt. Etterhvert kom vi inn på hovedveien mot Voss, og trafikken tok seg voldsomt opp. Slitsomt for oss som var blitt vant til fjellets ro og fred.

Ledelsen i klubben hadde fått ordnet fine garderober i det fri hvor vi fikk skifte. Naturens gratis dusj kunne vi også bruke

Simen og Abdi i følgebilen hadde fått nok. En langhelg med men in tights er uvant kost for denne generasjonen.

Se ruta her

Punkter fra siste dag

  • Kenneth vinner årets grønne trøye på en overbevisende måte. Blir han prioritert foran Lindkjenn på spurter fremover?
  • Det å ende turene på Vestlandet gir oss enda en dag i uovertrufne omgivelser. Fantastisk rutevalg av ledelsen
  • Dagens bestemann: Jan Øyvind, som tross litt dårlig treningsgrunnlag, fullførte hele turen og tok everestingen på strak arm
  • Dagens opplevelse: Nedkjøringen fra Gaularfjellet
  • Dagens prestasjon: Kenneths forsvar av trøya på siste spurten
  • Dagens nedtur: Ingen svele på ferja

Oppsummering

  • Ruta fra Åndalsnes til Voss tar deg gjennom det vakreste av det Norge har å by på
  • Følgebil er helt nødvendig om turen skal oppleves som ekte landeveissykling. Vi har dypt takknemlige for den jobben Simen og Abdi la ned både som sjåfører, fotografer, dronefilmere, coacher, rappere og ungdommelig alibi
  • Begynn å sykle tidlig om morgenen slik at du kan nyte opplevelsen underveis.
  • Vanskelig å få tak i korrekt rittmat underveis, så forbered deg på burgere (som for oss er helt perfekt)

NYHET
Tunge Gir er nå på Instagram

Over Gaularfjellet på vei mot Voss. Dette er dag 3 på Norgesturen


Postet av


Etappe 3 og siste reis. På denne etappen rasker vi med oss nok et fjell som er fredet og er på listen over Nasjonale Turistveger. Gaularfjellet. «Ein godt bevart løyndom for dei fleste, men for alle som har oppdaga vegen står den fram som noko heilt spesielt».

Nettsiden til fjellet på Nasjonale Turistveger sier videre:

Vegen vidare følgjer Gaularvassdraget som er eit verna vassdrag, og byr på alt frå ville stryk og fossar til rolege parti der vatnet flyt stille av stad. Frå Nystølen til Eldal er det bygd ein samanhengande ”fossesti” på nesten 25 kilometer. Brua som er bygd over Likholefossen, er for mange høgdepunktet og gir deg følelsen av å vere midt i det sprudlande fossesuget.

Gaularfjellet. Foto: Fjordnorway.com

Ingen steder i Norge har flere fossefall enn Gaularfjellet og vi skal gjennom 25 kilomter «fossesti». Foto: nasjonaleturistveger.no

Etter Gaularfjellet sykler vi ned til båten i Balestrand og vi tar en lunsj i Vikøyri før vi klatrer opp Vikafjellet.

Endel av forberedelsene til disse Norgesturene er å bruke Google Streetview til å finne skiltene vi bruker i konkurransen og det blir mange timer der vi knotter oss meter for meter gjennom Norge. Og Vikafjellet er virkelig noe for seg selv og oppfordrer alle til å ta en titt.

Vikafjellet. Foto: peakbook.org

Når vi starter nedstigningen fra Vikafjellet er det ca 5 mill av Norgesturen og mest sannsynlig begynner vi nok å stresse litt her for å rekke toget som skal ta oss fra Voss til Oslo.

Voss. Foto: visitvoss.no

Etappeinformasjon

Dato: Søndag 20.august 2017
Startsted: Vassenden
Målgang: Voss
Lengde: 171 km
Høydemeter: 2903
Lunsj: Matpakke før ferge så en lunsj i Vikøyri (102 km)
Strava: Del 1 – ferge –  Del 2

Del 1, før ferga

Del 2, etter ferga

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 12,6 km
Sted: Holsen
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 0 m
Lengde: 4,5 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste dag og vi åpner med en paddeflat spurt på 4.5 km. Det store spørsmålet er om det blir bruddforsøk eller ikke. Det som taler for er at de som virkelig trenger poeng bare har fire muligheter igjen. Men det er tidlig på morgenen og ingen har veldig lyst å brenne av for mye krutt tidlig på en lang etappe. Vi går for siste variant der det blir spede forsøk der ingen kommer skikkelig løs og vi får en samlet spurt. Stein-Thore når den magiske 1500 watt grensen og vinner foran Kenneth og Håvard.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 54 km
Sted: Gaularfjellet
Type skilt: Kommuneskilt
Kategori: Klatring
Høydemeter: 171 m
Lengde: 3,8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Ai, denne blir å svi. 171 høydemeter. Men heldigvis godt fordelt og delt inn i platåer. Man kan på en måte konkludere at de med mest watt per kilo vil ta pallen her, men det er nok ikke så enkelt. Mellom de to stigningene er det nemlig et langt flatt part, og hvis du stikker på første bakke må du kanskje sykle alene bort til siste bakke. Og hvis det organiseres i rekkene bak blir du fort hentet inn på flata og man risikerer å bli frakjørt mot slutten.

Men vi nærmer oss slutten på turen og det er nok ingen som er interessert i å hjelpe hverandre her. Henrik glir fra og vinner komfortabelt. På plassene bak blir det tett mellom Håvard, Eirik, Richard og Kenneth og det avgjøres helt på slutten. Håvard viser at seier i KM ikke var tilfeldig og kniper sølvet mens Richard rasker med seg en bronse.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 83 km
Sted: Farnes
Type Stedsskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 6 m
Lengde: 2 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Nest siste skilt og den er flat. Men nå begynner endel å bli desperate ryttere i kampen om sammenlagten og vi kan forvente oss støtecup fra første meter. Her blir det mye markering mot de som truer din posisjon i sammendraget og det blir generelt vanskelig å komme seg avgårde.

Dette utnytter Håkon og stikke når det er 6-700 meter igjen. Ingen tetter og han får en etterlengtet 12-poenger. Kenneth er nærmest og sikrer seg 8 poeng mens Stein-Thore tar bronsen og 6 poeng.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 123 km
Sted: Vikafjellet
Type skilt: Fylke (inn i Hordaland)
Kategori: Flat
Høydemeter: 21 m
Lengde: 4,2 km

Startpunkt:

Starten går når vi kommer til vannet.


Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Turens kuleste skilt. Oppe på platået på Vikafjellet i nydelig natur. Og det er her det skal avgjøres. Før skiltet er det tett i toppen og det er i teorien 5 ryttere som kan vinne den grønne trøya.

Mange vil, men her kommer alle til å være på vakt for å passe posisjonen sin. Man skulle ønske man kunne få en kopi av forrige skilt med masse støtecup. Men siden det er siste skilt vil man være den lille prosenten mer på hugget og vi det ender med massespurt.

Hvis Kenneth vinner skiltet får han 12 poeng og går forbi Håvard. Men da må han slå Stein-Thore i spurten. Og det gjør han dessverre ikke og Stein sørger for at Håvard vinner sin første grønne trøye og sikrer seg The Double i 2017-sesongen.

Les om etappe 1 der vi skal sykle over både Trollstigen og Dalsnibba. Og det blir flere nasjonale turistveger. På etappe 2 skal vi gjennom ærverdige «Gamle Strynefjellsveg» der vi får 20 km på hardpakket grus.

Følg oss på Facebook for flere oppdateringer og filmer.

Fra fjell til fjord, dette er dag 2 på Norgesturen 2017


Postet av


Dag 2 starter rett inn i ærverdige «Gamle Strynefjellsveg» der vi skal gjennom 20 kilomter grusvei. Denne strekningen er på listen over Nasjonale turistveier og er dermed fredet.

Gamle Strynefjellsveg. Foto: nasjonaleturistveger.no

Nasjonale Turistveger sier det så fint:

Nokre gonger er sjølve vegen målet. Slik er det med Gamle Strynefjellsvegen. Turistvegen frå Vestlandet til Austlandet er både målbindande vakker og freda. Vegen er i seg sjølv ein attraksjon og vitnemål om eit mesterstykkje innan ingeniørkunst frå ei svunnen tid. Det er eit historisk sus over vegen som vart bygd med handmakt på slutten av 1800-talet. Deler av vegen kjører du på gamal grusveg som gir ei kjensle av å reise tilbake i tid. Den gamle vegen byr på store landskapskontrastar; i aust er det runde former prega av istida, mens det i vest er stupbratte fjellsider.

Hjelle. Foto: panoramio.com

Etter Strynefjellet kommer vi ned til Hjelle og sykler langs Oppstrynsvatnet og vi kan se over til Flo-bygda, et kjent og kjær navn for alle som følger fotball.

Byrkjelo rett bak varden. Foto: peakbook.org

Videre går ruten forbi Stryn og bort til fergeleiet ved Lote før vi tar en lunsj i Sandane. Perlene kommer på en snor og vi får med oss både Byrkjelo og Skei på veien mot Vassenden hvor vi overnatter i leiligheter på en campingplass.

Skei. Foto: booking.com

Etappeinformasjon

Dato: Lørdag 19.august 2017
Startsted: Grotli
Målgang: Vassenden
Lengde: 182 km
Høydemeter: 2152
Lunsj: Matpakke etter ca 7-8 mil. Lunsj i Sandane, ca 12 mil fra Grotli.
Overnatting: Jølstraholmen Camping
Strava: Del 1 – ferge –  Del 2

Del 1, før ferga

Del 2, etter ferga

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Grotli: 39 km
Sted: Hjelle
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 17 m
Lengde: 2,3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Dagens første spurt kommer etter nesten 4 mil og her lukter det splitt. På de første 400 meterne stiger det ca 4% og det kommer til å bli kjørt knallhard her for å prøve å riste av feltet. Men det er ikke nok lengde eller høydemeter til å stikke alene og de fleste vil sitte med over toppen. Men rett over toppen vil de sterkeste prøve å skape en luke, og håpe at de bak har slitne ben og det blir en vegring på hvem som skal tette luker. Resultatet blir en splitt der halve feltet kommer først til mål og vi får et spurtoppgjør på en liten gruppe.

Perfekt opplegg for Kenneth. Lett type som henger henger med på slik kjøring og makswatt på over 1300. Håvard kommer inn rett bak med Henrik på tredje.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 52 km
Sted: Strynevatn Camping
Type skilt: Dobbel 60 (med varsel)
Kategori: Flat
Høydemeter: 8 m
Lengde: 2,3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Bare en mil siden forrige spurt og som i sted er det her 2.3 km skiltspurt. Men denne er padde flat med totalt 8 høydemeter. Et scenario er at vi kjører samlet og spurter om seieren. Men vi er halvveis i turen nå og andre mekanismer begynner å spille inn. Det ene er at de som ikke har fått til gode resultater hittil begynner å føle det på kroppen og begynner å tenke at de skal gå i brudd. Det andre er at topplisten begynner å sette seg, noe som fører til mer taktisk kjøring der man tvinger den grønne trøya til å tette luker og kjøre inn brudd.

Sitter med en følelse at Richard og Håkon kan finne på å stikke i brudd på denne etappen mens feltet sitter og venter på at Kenneth med grønt skal tette. Men han tetter ikke og vi får første bruddseier på turen. Håkon vinner spurten mot Richard, mens Stein-Thore får tredjeplassen etter å vunnet spurten i hovedfeltet.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Grotli: 130 km
Sted: Breim
Type Dobbel 60
Kategori: Slak motbakke
Høydemeter: 59 m
Lengde: 3,4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
En veldig spennende skiltspurt som ikke er så lett å spå. Det starter flatt men de to siste km har ca 2.5% stigning. Og hvor hardt er egentlig det? Er jo ikke en bakke-bakke akkurat og farten kan jo fort være 40 kmt/t slik at drafting teller mye. Men 2.5% er tyngre enn man tror og folk vil skrelles av hvis det kjøres maks. Men blir det kjørt hardt da? Jeg tror Kenneth sitter med trøya og dette er et skilt Henrik bare må vinne hvis han skal vinne sammenlagt. Men hvordan vinner man et slikt skilt? Går han hardt ut fra bånn risikerer han å kjøre seg selv i senk siden det bare er 2.5% stigning og flere klarer å sitte på hjul. Men hvis han ikke kjører maks, møter han Stein-Thore og Kenneth i spurten, noe som kan bli vel tøft.

Men det er ikke bare Henrik som ikke ønsker Kenneth og Stein-Thore i finalen, og de vil hjelpe til i front (så fremt ikke Henrik skulle sitte med grønn trøye) og hastigheten vil bli høy hele veien fra bunnen av stigningen. Ryttere preller av litt etter litt og Henrik vinner sin andre skiltspurt. Bak han kommer Olav mens Håvard kniper 3.plassen.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Grotli: 175 km
Sted: Vassenden
Type skilt: Dobbel 50
Kategori: Flat
Høydemeter: 4 m
Lengde: 3,7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste skiltspurt for dagen er rett før campingen der vi skal overnatte og rytterne kan trygt gi maks her uten å være redd for resten av etappen. Dette vil skape både brudd, innhenting og støtecup. Hvem som vinner her handler både om flaks og dyktighet der man hele tiden må finne riktig hjul for å ikke bli kjørt av samtidig som man må være tålmodig med når man selv skal prøve å støte. Går man for tidlig blir man kjørt inn, går man for sent kan en annen støte og vinne.

Men selv om det støtes i hytt og kanin vil det samle seg sånn noenlunde mot slutten og halvparten av feltet spurter om dagens siste poeng. Stein-Thore har med nød og neppe overlevd støtingen og er raskest i spurten. Kenneth tar sølvet og Eirik tar bronsen.

1 dag igjen og i kveld er det Kenneth som spiser kveldsmat på hytta iført grønn trøye mens det hviskes og tiskes i krokene om hvordan man skal sørge for at Kenneth må tette luker på siste dag.

Gikk du glipp av etappe 1, her finner du den.

Følg oss på Facebook for flere oppdateringer og filmer.

Åndalsnes – Trollstigen – Ørnesvingen – Geirangerfjorden – Dalsnibba – Grotli. Dette er dag 1 på Norgesturen 2017


Postet av


Etter å syklet fra Bergen til Oslo, Stavanger til Oslo og Lærdal til Larvik, måtte vi komme oss litt lengre nordover for å få nye opplevelser på landeveien. I år starter vi i Åndalsnes og ender opp på Grotli Høyfjellshotell. På veien mot Grotli får vi oppleve to av de mest kjente fjellene Norge har å by på, Trollstigen og Dalsnibba.

Trollstigen, Norges mini Stelvio

Trollstigen. Foto: Cyclingtips.com

Første fjell vi møter er Trollstigen, en stigning som bør stå på alle syklisters bucket list. Anbefaler alle å lese artikkelen fra Cyclingtips.com som syklet så og si samme rute som vi skal ta. Slik beskriver de Trollstigen:

«Thanks to the Norwegian panache for roadbuilding we can now fully enjoy one of the most beautiful roads on the planet. It’s sort of a mini-Stelvio, but there is no use comparing the two. There are many longer and steeper hills than this one around the world, but this road is one-of-a-kind.

It’s 18km long with 800 meters of elevation gain and 11 hairpin turns on the hillside, a waterfall going down the hill and pointed mountain tops looking sternly at us.»

Ned Ørnesvingen til Geirangerfjorden, så opp Dalsnibba

Ørnesvingen. Foto: fjordnorway.com

Avslutningen av etappen gleder vi oss ekstra til. Først skal vi innom Ørnesvingen og knipse turisterbildene før vi sykler ned de 11 hårnålsvingene til Geirangerfjorden.

Geriangerfjorden. Foto: visitruno.com

Når vi kommer ned fra lia ruller vi gjennom Geirangerfjorden. Som Visit Norway sier:

«Den dype, blå Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste og er omkranset av majestetiske fjelltopper, ville fossefall og grønn og frodig vegetasjon.»

Dalsnibba. Foto: mcsiden.no

Så er det nok en bucket list, nemlig Dalsnibba. Europas høyeste fjordutsikt, 1500 meter over havet. Det er Norges lengste klatring og er en ekte HC-kategori med 21 km og 1482 høydemeter.

Etter Dalsnibba avslutter vi etappen med en nesten 5 kilometer skiltspurt før vi sjekker inn på høyfjellshotell og inntar en velfortjent middag.

Etappeinformasjon

Dato: Fredag 18.august 2017
Startsted: Åndalsnes
Målgang: Grotli
Lengde: 129 km
Høydemeter: 3335
Lunsj: Geiranger (80 km)
Overnatting: Grotli Høyfjellshotell
Strava: Del 1 – ferge –  Del 2

Del 1, før ferga

Del 2, etter ferga

Om skiltspurt

Hvis du har fulgt oss en stund, har du kanskje fått med deg at vi har innlagte spurter på Norgesturen der vi kårer vinneren av grønn trøye. Kanskje den gjeveste prisen i klubben, sammen med det å vinne klubbmesterskapet.

Vi planlegger rundt 3-4 spurter på hver etappe der man kan stikke 2-4 kilometer før skiltet. Så ser man hvilken rekkefølge man kommer i og beregner poeng deretter.

Slik deles poengene ut på hvert skilt:
1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 4,4 km
Sted:
Type skilt: Kløverstien informasjonsskilt
Kategori: Småkuppert
Høydemeter: 34 m
Lengde: 3,3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Årets første skilt kommer allerede etter noen få kilometer og vinneren her har muligens med seg rulle og har varmet opp på campingen før frokost.

3.3 kilometer med litt opp, så ned, flatt, litt opp, litt ned, før man kommer til en liten knekker og et platå før det hele avgjøres med en mini-knekker. Holder spurtene med helt inn her? Tvilsomt. Men er det nok bakker for at rene klatrere stikke fra. Aldri i verden. Dette er en puncherbakke hvor man trenger både utholdenhet og fart. Hvis ikke et brudd får gå inn da. Men det er heller tvilsomt siden det er første skilt og ingen tørr å brenne av for mye så tidlig på turen.

Her tenker vi det blir kjørt ganske så samlet, men med høy hastighet i de små bakkene. Litt etter litt faller folk av og man står igjen i finalen med Henrik, Kenneth, Håvard, Olav og Eirik. Kenneth er raskest og samler inn 12 poeng. Rett bak han kommer Håvard mens Eirik kniper tredjeplassen.

Håvard drikker champagne opp Trollstigen og nyter den foreløpige grønne trøyen.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 53 km
Sted: Valldal
Type skilt: Gult båtskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 24 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Vi er over Trollstigen og har fått hvilt bena nedover. Skiltet er kategorisert som flat, men ikke la dere lure av siste knepper på 12-14 høydemeter. Med full trøkk der, sprekker det bakover.

Det kan tenkes at noen av favorittene som feilet på første skilt kan prøve seg på brudd. Men det er fånyttes med denne løypeprofilen. Alt blir kjørt inn nedover og det er samlet før siste kilometer. Men herfra og inn kan mye skje. Blir det kjørt full spiker av ryttere som Olav og Henrik ryker stroppene lengre bak. Blir det derimot ikke hardt kjør sitter alle med i finalen.

Her tror vi Henrik og Olav er ute etter revansj fra forrige skilt og kjører av endel ryttere. Håvard og Eirik klarer akkurat lime seg på og utnytter dragsuget. Men hvem har kjørt smartest av Henrik og Olav? En av de er nok ganske kokt og blir nummer fire. Mens den andre har ligget mer bak og spart på kreftene til de siste hundre meter.

Henrik vinner. Eirik slår Håvard på målfoto i kampen om sølvet.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 67,3 km
Sted: Eidsvatn (Solvang camping)
Type skilt: Brunt Geiranger-skilt
Kategori: Slak motbakke hele veien
Høydemeter: 70 m
Lengde: 3,8 km

Startpunkt:

 

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Nesten 4 kilometer hvor det stiger jevnt oppover. Her kan det gå brudd siden det neppe frister å taue saueflokken opp til teten. Men klarer man å stikke alene når det er så flat motbakke? Og vil man utsette seg for den smerten det er å kjøre slik i brudd? Tror ikke det.

Her blir det kjørt samlet første del. For å kjenne på hvordan en slik slak bakke oppleves og for å se om noen stikker. Men ca halvveis har Henrik fått nok og setter i gang et rykk ingen klarer å svare på. Han får et par meter og siger sakte men sikkert fra. Olav prøver å tette, men oppnår bare at han kjører Håvard opp til sølv – og må selv ta til takke med tredjeplassen.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 113 km
Sted: Fra Møre & Romsdal til Oppland
Type skilt: Feilvendt fylkesskilt
Kategori: Slak nedover
Høydemeter: 14 m
Lengde: 4,8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste skiltspurt for dagen og hotellet bare 15 kilometer unna. Men man har både Trollstigen og Dalsnibba i beina og det er ikke mye futt igjen. Men klarer de rene spurterne å klemme ut mer av sitronen? Nja. Spørs. Erfaringen er at Stein-Thore ikke er helt pigg etter lange klatringer. Men tidligere i uken makset han 1350 i watt på slutten av en langtur der han var ganske så kokt før spurten. Det er nok til å overbevise redaksjonen om seier i dagens siste skilt. Kenneth, vår nest raskeste mann, målt i makswatt da, kniper andreplassen foran Håvard.

Følg oss på Facebook for flere oppdateringer og filmer.

 

80 dager på etterskudd, her er noen bilder fra Norgesturen 2016


Postet av


Som i ritt, sviktet vi når det virkelig gjaldt. Vi hadde Norgestur midt i nasjonalromantikken. Vi hadde fotograf i følgebil. VI HADDE DRONE. Men ingen blogginnlegg når vi kom hjem.

Nå er det nesten 3 mnd-er siden vi syklet fra Lærdal til … eh, var det Skien? Og siden motivasjonen for et langt reisebrev dessverre ikke er på topp, sakser vi heller inn noen bilder fra turen.

Kort oppsummert, hvis du skal lære noe fra denne bloggposten, er at slike 3-dagers sykkelturer i Norges fineste landskap, sammen med gode venner, er en fantastisk opplevelse. Prøv det du også!

dsc_2427

Arrgh, ser nå at bildene kommer inn i motsatt rekkefølge. Dette er altså siste bilde fra dag 3. Her ser dere hvordan Simen sitter med mobilen sin og styrer dronen som henger over oss mens vi sykler.

dsc_2424

Vi nærmer oss kysten og fjell er byttet ut med daler og åker.

dsc_2408

Eirik hanglet halve turen, men sørget for å stikke på et strategisk punkt der fotografen stod klar.

dsc_2405

Martin Froome sliter med kneet på dag 3 og må dessverre kapitulere.

dsc_2400

Var noen regnskurer på turen, men de nye tynne jakkene våre holdt overraskende godt.

dsc_2389

Finnes det en enklere vei hjem?

dsc_2374

Det regner, men Eirik er happy at formen er stigende.

dsc_2367

Vend mobilen til landscape mode for å se bildet 😉

dsc_2361

Uansett vei ut av Dalen, er det typ 4-500 høydemeter å klatre.

dsc_2341

Olav slet med sykdom og avlyste turen. Men veldig hyggelig at han tok buss til Dalen på lørdagskvelden for å få med seg siste etappen.

dsc_2325

Pakketips for turer i august/september. Ta med alt du har.

dsc_2319

Fra dag to over vidda. Mye motvind og sånn passe vær.

dsc_2292

Dette aner jeg ikke hvor er. Sikkert et sted på vidda.

dsc_2280

Trikset er å komme tidlig til følgebilen slik at du får deg 3-4 min hvile.

dsc_2256

Pga tunneller måtte vi sykle noen herlige små fjellveier. Her har vi masse bra drone footage. Et sted.

dsc_2220

Jernhesten imponerte i år også. På Strava ser det ikke ut som han sykler så mye, men likevel sykler han fra de andre når det blir litt kupert terreng.

dsc_2216

Håkon får full uttelling for å ha Roubaix-sykkel opp fjellsiden.

dsc_2212

Nytt profilbilde til Kenneth.

dsc_2210

Kaptein Håvard var tippet som favoritt på grønn trøye. Ble med nok en 3.plass.

dsc_2205

Ser du dronen? Ikke sjelden den suste midt mellom oss og sørget for å holde oss på tå hev.

dsc_2198

Solen er kommet og klubben tar av seg tøy.

dsc_2186

Øyvind Sagan på bakhjulet.

dsc_2170

Jan Øyvind imponerte med sterk kjøring. Moro å ha deg med tilbake på Norgestur igjen.

dsc_2158

Dette våknet vi opp til i Odda på dag 2.

dsc_2145

Tunge Gir med sine nye drakter.

dsc_2103

Odda igjen!

dsc_2098

Mens vi venter på ferga! Slutten av dag 1.

dsc_2090

Håvard er betenkt. Ikke så mange poeng som han hadde kalkulert inn før etappen.

dsc_2079

Henrik og Stein-Thore kjemper om 12 og 8 poeng på trøya.

dsc_2073

Vi har så mye bra film atte. På Dropbox.

dsc_2048

Takk til sjåførene! De leverer prikkfritt år etter år.

dsc_2046

Nesten nede ved ferga etter nedkjøringen av Aurland-fjellet.

dsc_2025

Utsiktspunkt på Aurland-fjellet.

dsc_2004

Åh herregud så herlig den nedkjøringen var. Det er dette som gjør det verdt å sykle oppover i 2 timer.

dsc_1992

På toppen over Aurland-fjellet.

dsc_1980

Vi er ferdig med første fjell og humøret er stigende.

dsc_1959

Stein-Thore var med å sette løypen og mente vi måtte ha masse fjell å klatre. Det fikk han.

dsc_1952

Slike minner gjør at planleggingen for 2017 allerede er godt i gang. Neste år er det fjerde gang vi arrangerer Norgestur og vi har funnet en veldig lovende løypeprofil.

dsc_1927

Snart oppe på toppen av Aurland-fjellet.

dsc_1913

Martin brisker seg. Han liker fjell.

dsc_0612

Ok, her ble det litt surr. Dette er burgeren fra Staalheimskleiva og burde kommet litt lengre opp i rekkefølgen.

20160821_194247

Øyvind vant grønn trøye for andre året på rad. Da har du lov å sykle med slike sokker.

20160819_145136

STAALHEIMSKLEIVA. Hvis du ikke har syklet der, har du gått glipp av noe. Vi har syklet Pateberg, Koppenberg og en rekke andre knekkere nedover Europa, men ingenting er like hardt som Staalheimskleiva.

Kart, Strava, forberedelser osv. Alt ble nøye planlagt og dokumentert før avreise:

Brikkene faller på plass – dette er Norgesturen 2016
Dag 1: Lærdal – Odda
Dag 2: Odda – Dalen
Dag 3: Dalen – Larvik

Dalen – Larvik (Norgestur 2016 – dag 3)


Postet av


2015-09-05 12.53.56

Våkne Håvard, siste dag av touren!

Vi starter siste etappe med å klatre opp 500 høydemeter fra Dalen, nå opp samme vei vi kom ned i 2015. Deretter går ferden i svak helling ned langs Telemarkskanalen, et smykke av norsk natur. Etter Skien følger vi deler av samme rute som Tour of Norway syklet i 2015, bare motsatt vei. Her finner vi blant annet Korketrekkeren i Langangen som var bakke-KOM på andre etappe i nevnte ritt. Målby for Norgesturen er Larvik.

Korketrekkeren_Landgangen

I år skal vi gjennom korketrekkeren i Langangen. Et par kilometer senere er det årets siste skilt og vi kårer vinner av grønn trøy. Bilde: wikimedia.org

Etappeinformasjon

Dato: Søndag 21.august 2016
Startsted: Dalen
Målgang: Larvik
Lengde: 170 km
Høydemeter: 2690
Lunsj: Baguetter først, så Cafe Slusa i Ulefoss (108 km)
Strava: Etappen

Skjermbilde 2016-07-05 11.57.15

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Dalen: 39 km
Sted: Vråldal
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat / slak nedover
Høydemeter: 6 m
Lengde: 2 km

Startpunkt:Skjermbilde 2016-01-23 23.04.41

Målgang:Skjermbilde 2016-01-23 23.04.29

Løypeprofil:Skjermbilde 2016-01-23 23.04.54

Tipset:
Første skilt på siste dag og i utgangspunktet et skilt som favoriserer de aller raskeste. Men forvent en rekke forsøk på brudd på dette skiltet. Det er siste dag, og både de som lukter pallplass, og de som ligger langt nede på listen vil være svært interessert i en topplassering her. Og klarer feltet å holde holdet kaldt og vente ut han med grønn trøye?

Det blir med forsøkene. Alle forsøk på brudd blir tettet før det oppstår nok luke, og igjen får vi se de raskeste krige om seieren. Stein-Thore har vist seg å være solid på siste dag, og vant tilsvarende skilt både i 2014 og 2015. Det blir en knepen seier over Lindkjenn.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Dalen: 61 km
Sted: Fjågesund
Type skilt: Stedsskilt
Kategori: Kupert
Høydemeter: 18 m
Lengde: 2.3 km

Startpunkt:

Spurten starter når vi sykler UT av tunnelen.

Spurten starter når vi sykler UT av tunnelen.

Målgang:
Skjermbilde 2016-01-23 23.24.28

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-01-23 23.23.20

Tipset:
Touren går mot slutten og de fleste begynner å kjenne hammeren komme smygende. Dette skiltet er vi veldig spente på og kan tippe begge veier. Blir det en puncher eller en spurter som tar hjem seieren her?

Feltet kjører nok samlet inn mot bakken. Og selv om den bare er 18 høydemeter, vil flere falle av når det kjøre knallhardt fra bunnen. Henrik leder over toppen, og vil ha et par meter på de andre som kommer halsende bak. Her vil ryttere som Olav, Håvard og Eirik ligge tettest og kjøre inn Henrik. Men Kenneth klarer akkurat å bite seg fast, og bruker hurtigheten på de siste 100 meterne og snyter Håvard for seieren.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Dalen: 118 km
Sted: Skien kommune
Type skilt: Kommune
Kategori: Kupert
Høydemeter: 23 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-01-24 12.17.26

Målgang:
Skjermbilde 2016-07-05 11.26.44

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-01-24 12.17.07

Tipset:
Dette blir en thriller folkens. To små platåer før man kjører slakt nedover mot Skien kommune. Her handler det om å motstå smerten før det flater ut, og det er bare å forberede seg på full fart fra bunnen av bakken. Henrik og Olav leder an opp bakken med puncher-gutta halsende bak. Det holder nesten for de i tet, men Håvard klarer å bite seg fast og bakketoppen og går solo ned mot mål. Det blir en hard fight om sølvet, men Olav har ligget mest i rygg og bruker det til sin fordel og vinner knepent foran Henrik.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Dalen: 157 km
Sted: Vestfold fylke
Type skilt: Fylke
Kategori: Bakke
Høydemeter: 54 m
Lengde: 2 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-07-05 11.41.59

Målgang:
Skjermbilde 2016-07-05 11.48.19

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-07-05 11.36.14

Tipset:
De fleste har allerede fått hammeren og ser neppe frem til siste skiltet. Her skiller vi klinten fra hveten og tar en reprise på fjoråret der vi avsluttet touren med et klatreskilt.

Vi tror dette blir en avgjørende skilt. Men før vi går inn på analysen, ta en titt på topp 2 på de første 11 skiltene:

Lindkjenn 2 gull 3 sølv
Stein-Thore 2 gull 2 sølv
Henrik 2 gull
Kenneth 2 gull
Håvard 1 gull 3 sølv
Olav 1 gull 1 sølv
Eirik 1 gull
Håkon 1 sølv
Gulliksen 1 sølv
(sorry Jan Øyvind)

Dette sier bare noe om de to beste, og ikke noe om plassene 3 til 5, som også gir poeng. Men det gir en pekepinn.

Vi tror dette blir en finale mellom fem personer. Det er samme pallen fra i fjor med Lindkjenn, Henrik og Håvard. I tillegg har Stein-Thore og Olav muligheten for å vinne den grønne trøya. Men da må det være mye stang inn, der man vinner og de andre ikke sanker så mye poeng.

Her er konkurransen siste 2 km:

Simen har knapt viftet ferdig med flagget i følgebilen før bruddet går. Stein-Thore og Olav, som ligger på fjerde og femteplass i sammendraget har ingen andre muligheter. Full pinne fra start. Og her ligger muligheten. Lindkjenn leder og sitter med den grønne trøya. Enten kan Henrik og Håvard spille iskald og vente på at Lindkjenn skal kjøre inn bruddet. Eller så får de litt panikk og risikerer å spille seg selv ut på sidelinjen. Det høres ut som et enkelt valg, men dette henger nøye sammen med hvor mange poeng det skiller og dermed hvilken plass Lindkjenn må krige seg til for å vinne touren.

Lindkjenn stresser ikke. Han har tross alt trøye hengende i monter hjemme. Henrik, som vant sånn delvis for to år siden, uten at det ble telt sånn helt nøyaktig, har ikke trøye hengende i monter, og mister hodet og setter etter. Dette har han kapasitet vel, ikke sant.

Lindkjenn og Håvard på hjul. Gulliksen er også der, men bare for etappeseier, og ikke sammenlagten.

200 meter inn i bakken har de hentet inn Olav og Stein-Thore, og de to må dessverre innse at pallen ryker i år. So close but no cigar.

Henrik passerer og fortsetter tempoet oppover bakken, men blir fort frakjørt av Gulliksen. Froomie boy danser opp bakken og distanserer de andre og seieren på skiltet er aldri truet. Men det er likevel ikke der spenningen ligger. Hvem tar trøya?

Henrik fortsetter i front mot toppen i et siste forsøk på å riste av seg Håvard og Lindkjenn.

Lindkjenn slipper 30-40 meter før toppen, men Håvard biter seg fast og viser hvorfor han er årets kaptein. Over toppen ligger han rolig og venter. Og venter.

200 meter før mål smeller han til og knekker Henrik. Trøya er hans!

Gratulerer, Håvard!

Tidligere innlegg om Norgesturen 2016:
Brikkene faller på plass – dette er Norgesturen 2016
Dag 1: Lærdal – Odda
Dag 2: Odda – Dalen