Kategoriarkiv: Ritt i Norge

Nordmarka Rundt 2017 – Nådeløst


Postet av


Årets Nordmarka Rundt ble en brutal tilbakemelding på sykkelformen og egentlig en stor nedtur. Som i fjor.

Målet var å være litt mer våken i feltet, ikke havne på halen og klare å henge med tetgruppa inn. Begge målene røyk så det sang ved Jevnaker.

Det gikk noe smått gjennom Bærum. Det hadde allerede gått et brudd fra start men de fleste forholdt seg rolige. Opp Sollihøgda mistet hovedfeltet og meg 5-6 ivrige ryttere men jeg setter personlig rekord opp høgda og føler meg ok.

Det kjøres relativt hardt på flatene etter Sundvollen og vi knekker igang en rulle for å klare å hente inn de foran. Jeg føler meg ok og bidrar så godt jeg kan. Premieidiot. Kjenner etter hvert at jeg skulle holdt meg unna vinden i front og heller spart på kreftene. For om bakkene ved Klekken var kjipe skulle det som vanlig vise seg at Jevnakerknekken ble noe hard for meg.

Jeg er oppe å står 10-20 ganger før jeg merker at feltet siger fra meg. Bakken føles som om den aldri tar slutt og jeg innser at jeg ikke klarer å tette. Det klarte jeg i alle tidligere år og følelsen av nederlaget senker også tempoet mitt.

Jeg sykler alene. Her mener jeg gjør dagens andre premietabbe. Hvil! Ikke trykk på og tro at du klarer å ta igjen gruppa! Det som skjer er at neste gruppe kommer og jeg har ikke en sjanse henge på. Topp. Føler meg topp. I tillegg lager sykkelen en sykt høy skrikende lyd. Topp. Jeg er alene igjen ved Harestua som ifjor. Bak ser jeg en stor gruppe nærme seg. Den halen må jeg ta! Hvis ikke blir jeg syklende her ute til det blir mørkt! Det er et stort blandingslag med flere som henger på. Jeg klarer så vidt å utligne farta. Takk og lov!

Follo rytter: "Er du med på mange ritt eller?" Meg: "Grynt#¤#¤ Snøft!"#""

Follo rytter: «Er du med på mange ritt eller?»
Meg: «Grynt#¤#¤ Snøft!»#»»

Herfra og inn var det bare å konsentrere seg om hjulet foran og komme seg hjem.

Tida blir grei nok men det kan jeg takke Ceres/Rye og de andre i pulja for.

For et slit! Men jeg skal ta hevn! Hjalp litt på selvfølelsen som syklist (ikke som mekaniker) å se at det ene boss-lageret var helt most.

Pokker heller

Pokker heller

Her skulle det vært et lager

Her skulle det vært et lager

Gratulerer til Team Kjekkas og Øyvind Haug som vinner hele dritten. Ja, du leste riktig, dritt. Men jeg kommer tilbake neste år!

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Ultrabirken 2016


Postet av


Årets birken-tur skulle være en slags hevn over turen jeg hadde i fjor. Da gikk det trått og jeg skyldte hardt på utstyret. Les her for å skjønne hvor dårlig jeg var i 2015.

Med ny sykkel og et bedre treningsgrunnlag i terrenget hadde jeg virkelig håp om at årets Ultrabirk skulle bli moro. Bare en uke etter årets Norges-tur burde også lårene vært forberedt på litt lett sykling i Hedemarken.

Det jeg ikke hadde kontroll på var været. Det spilte ikke på lag og da jeg kjørte fra Oslo 04:00 på fredag hølja det ned. Lysten var ikke stor på å sitte 7-8 timer på sykkelsetet i øsende regn..

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Heller ikke i år hadde jeg klart å lure med meg noen venner. Heldigvis er terrengsyklister hyggelige folk og lette å prate med. Dessuten hadde vi jo en felles fiende å klage på: været. Starten gikk i år fra Pellestova og det var satt opp busser fra Lillehammer. Det yret lett og gradestokken viste ca 14 grader til start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Målet mitt var å ha en god følelse så lenge som mulig. Jeg la meg derfor pent langt bak og stresset ikke med å sykle forbi folk i starten. Jeg konsentrerte meg om å sykle lett og la andre tette luker som oppstod på grusen de første 8 km. I singeltrack-stien som fulgte ble det skikkelig rushtids-tendenser og vi stoppa faktisk helt opp. Noen valgte å stresse over lyngen men jeg holdt hodet kaldt og ventet. Tror virkelig ikke at jeg tapte så mye på dette til slutt.

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Etter hvert sprakk feltet opp og jeg avanserte hele tiden. Som væske hadde jeg sportsdrikk på sykkelflaske og vann på camelbak. Camelbak’en gikk tom etter 8 mil men jeg fylte på flaska en gang og forsynte meg med minst ett glass vann eller sportsdrikk på hver matstasjon. Matmessig gikk det med 2 barer og mye lefse og banan. Det var lange etapper hvor det var vanskelig å få i seg annet enn det som var i drikkesekken men gikk aldri tom og tror dette fungerte fint.

Løypa var lagt i flotte omgivelser, tror jeg. Kunne på forhånd lese at man kunne se milevis utover vidda. Stemte ikke helt under fredagens forhold, jeg klarte kanskje se 20 m og det var etter at brillene var kastet på grunn av dogg. Men stiene var fantastiske og holdt ganske god stand mot det våte været. Det ble riktignok ganske gjørmete og kjedet hoppet av da gress og gjørme hopet seg opp på krankdrevet.

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre (parkcitymountainbike.com)

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre, så akkurat sånn ut jeg lover. Hadde ikke tid eller ork til å stoppe for å ta bilde. (parkcitymountainbike.com)

Litt gjørmeproblematikk og noen ulyder fra bakgir var alt jeg hadde som kan kalles sykkelproblemer. I sterk kontrast til i fjor og ikke minst til terrengsykkelrittet i våres..

Ved Hitfjell, løypas høyeste punkt, skrudde værgudene på det de hadde av krefter. Det blåste så jeg holdt å falle av sykkelen, øsene regn ble avløst av haglbyger, lyn og torden dundret over hodene våre. Det var helt herlig, men hadde jeg fått tekniske problemer i denne delen av løypa hadde det blitt en seriøs utfordring å holde varmen.

Kroppen lystret meget godt hele veien og jeg fikk igjen for å ha spart litt krefter da vi kom ut på grusen ved Sjusjøen (?). Jeg dunka på, fortsatt kontrollert, og passerte en drøss med ultra-birkere i  tillegg til fredags-birkere som vi delte løypa med en liten stund.

Ned mot Lillehammer tok jeg igjen en spreking. Men han nektet å gi seg og dro etter hvert fra meg i nedoverbakkene. Men jeg ville ikke være dårligere og vi vekslet etter hvert på å jage hverandre. Det var tungt men også moro. vi holdt høy fart og passerte mange som resultat av internkonkurransen vi hadde. Gjennom det siste terrrengpartiet ca 10 km før mål fikk jeg en god luke og var sikker på at jeg hadde ristet han av. Men før ballettbakken var han der igjen. Jeg holdt ryggen hans ned til siste sving før oppløpet, låste dempegaffelen og spurtslo stakkaren. Så da at han hadde startet i gruppa bak meg og derfor garantert hadde slått meg på tid. Men satan så moro det var de siste 15 km. Takk for fighten hvem enn du nå var!

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

I mål var jeg kvalm, ustø, søkkvåt og kjente kulda komme. Fikk tatt en helt himmelsk dusj og spist litt. Da jeg kom ut av Håkons hall for å sette meg i bilen fikk jeg se solen komme og skyene forsvinne..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Men for en herlig følelse det var å sykle dette rittet. Fant flyten og godfølelsene og beholdt den så og si under alle de 117 km. Mission accomplished!

..Neste år skal jeg få med flere..

Vestfold Rundt 2016


Postet av


Vestfold Rundt er en klassikker og i alle fall et must hvis du er fra Vestfold. Undertegnede og Håkon er jo det og fikk med Stein-Thore på å kjøre den lengste varianten.

Rittinformasjon:
Arrangør: Horten OCK
Tidspunkt: 29.mai 2016
Sted: Horten
Lengde: Tre distanser, 56 – 96 – 165 km
Link: Strava-segment

Valgmulighetene strekker seg fra 165 km lagkjøring fra kl 08-10 og så starter fellesstarter med 6 ulike nivåer med jevne mellomrom. Den raskeste pulja sikter seg på 4t15 min og så legges det på ca 15 minutter estimert sluttid pr pulje. På 96 km er det en fellstart kl 11.15 og så er det en variant med 56 km landevei og 56 km mtb.

Taktikk
Rittet starter i Horten og har master i 5 km. Dette velger mange å ta som oppvarmingen og etter 1 mil smeller det i Holmestrand. Da angrer du på den manglende oppvarmingen!

Holmestrandbakken – de første 300 meterne har 9,2 % i snitt. Totalt er bakken på 2 km og har snitt på 5,3 %. Burde sånn sett være fint for de som trener mye i Grefsenkollen. Sikkert derfor Holmenkollen og Sagene gjør det bra når de kjører den korteste varianten. Bakken fungerer som en separator. Alle kommer samlet inn- alt er spredt på toppen. De raskeste sykler denne bakken på under 5 minutter. Deretter er det en kneik i Hvittingfoss før man ruller nedover mot Larvik. Så vender man snuta nord-øst og det følger småkupert terreng gjennom Sandefjord og Stokke.

Etter en del mil er man i Tønsberg og det blir litt teknisk bykjøring gjennom Norges eldste og vakreste by før man seiler ned til Munchs hjemby, Åsgårdstrand. Nå er man snart i mål og den siste muligheten til å stikke av dukker opp i Åsgårdstrandbakken. Bratt som satan i starten og så flater den ut fra midten. Tot 1,9 km og 4,3 % stigning. Fra toppen der er det bare å seile inn i Horten sentrum og så kaste seg inn i spurten som består av 2-3 rundkjøringer og innsnevringer. For å slippe fergetrafikken i sluttfasen var løypa lagt om litt de siste kilometerne.

Min opplevelse av årets ritt
Når vi meldte oss på var værutsiktene svært gode. 18 grader og sol pluss medvind ned til Larvik. Det fører igjen til motvind siste halvdel og det kan jo være greit hvis man ikke er i et brudd.. Den siste uka ble det imidlertid varselet dystrere og dystrere forhold. Skybrudd, sterk vind og mulig torden skulle dekke store deler av løypa. Fasit- det var oppholdsvær i 5 minutter. Resten av tiden drakk man asfaltvann fra hjulet foran- digg!

Med taktikken i Enebakk Rundt i friskt minne, så meldte vi oss på i gruppe 1 for å vinne hele greia. Må jo ha litt ambisjoner! Etter å ha studert Strava og videoer på Youtube i dagevis for å se hvor fort man måtte sykle den første bakken- nedgraderte vi målet og meldte oss på i gruppe i 2. Da måtte sannsynligvis bakken sykles på ca 6 minutter for å henge med hovedfeltet. Fortsatt ambisiøst- Tunge Gir rekorden er på 7:41- altså en ikke ubetydelig differanse. Men det var jo 2 år siden..

Arrangøren skal ha for gode registrering og garderobeforhold kort avstand fergeleiet i Horten. Genialt for en som bor i Moss! Lite kø og gratis kaffe! Start og mål på samme sted er jo også en fordel.

Starten gikk- Stein og Håkon godt plassert foran i et felt på ca 100, jeg langt bak. Jeg elsker nemlig trekkspilleffekt! Etter kort tid ser jeg Stein med tekniske problemer. Vi er fortsatt bak masterbil og Stein kjører seg kjapt opp igjen- uansett ikke en optimal start for han selvfølgelig. Selv brukte jeg en stigning på å kjøre meg opp til ca 20. posisjon og var dermed bra plassert før bakken. Nå skulle det avgjøres om jeg holdt 6 minutters tempoet som skulle til.

Jeg hadde fin fart i starten av bakken og tok tidlig igjen Stein som så ut som han hadde det ganske tøft allerede. Håkon så jeg ikke. Etter den bratte kneika begynte jeg å slite og mange kjørte forbi. Når ca 40 hadde passert meg, så lå jeg alene og skjønte at dette ikke kunne gå. De 40 kom jeg aldri til å se igjen tenkte jeg. Tiden min i bakken ble 6.59 og det holder ikke i dette selskapet. Løpet var kjørt etter 12 km av 165..

Derfra var egentlig turen ganske kjip. Dvs 15.5 mil. Jeg kom raskt i en 9 manns rulle som klarte å kjøre inn del 2 av hovedfeltet som hadde delt seg og de siste 8 milene kjørte jeg med disse. I Åsgårdstrandbakken ble jeg med 8-9 stykker som stakk fra resten og fikk tatt ut det siste av krefter. Totaltid 4:55 og ukjent plassering. Sannsynligvis i den beste 1/3 av puljen.

Stein og Håkon kom rett etterpå og ble kjørt ned av en syklist i spurten. Begredelige greier, men de kom fra det med noen kutt og asfalteksem. Unødvendig selvfølgelig.

Vel i mål får du en kopp og en banan. Kaker kan kjøpes med kontanter eller vipps. God stemning i mål tross av de elendige værforholdene i dagens utgave.

Richard Skinstad-Jansen, nytt medlem i Tunge Gir

Terrengsykkelrittet 2016


Postet av


En av vårens store utfordringer. Nå skulle jeg få testa om teknikktreningen fra i fjor hadde fungert og at det faktisk hjelper med en kjempedyr sykkel.

Terrengsykkelrittet er et terrengsykkelritt av type stisykling, med løype i Østmarka i Oslo. Det ble arrangert for første gang i 2008 av en gruppe entusiaster og veteraner innen norsk terrengsykling, og har blitt arrangert hvert år siden da.

Løypa blir holdt hemmelig til 1 dag før. Se kart under for detaljer. Selv visste jeg til tider ikke hvor jeg var eller hvilken retning jeg hadde.

kart

Slik beskriver arrangøren selv årets løype:

  • Runden blir cirka 30 km (jeg tok 2 runder)
  • Vi forventer mellom 600-750 høydemeter pr runde
  • Det blir mye sti og lite grus
  • Finnes både tekniske partier og flytpartier
  • Du kommer til å ha det moro
  • Du kommer til å bli sliten

Dette stemte godt.

Før start (terrengsykkel.no)

Før start (terrengsykkel.no)

Jeg hadde bestemt meg for å starte rolig og kontrollert. Men starten gikk ganske fort og jeg kunne jo ikke annet enn å henge meg på. På stipartiene forsvant de raskeste uten jeg lot meg stresse. Kjente at det gikk fint og kosa meg skikkelig ute i sola. Men etter ca 7 km startet det som skulle prege store deler at tiden jeg tilbrakte i skogen denne dagen.

Punktering nr 1: Jeg kjørte slangeløst men riften i sideveggen på dekket var for stor til at latexen klarte å tette. Jeg stappa en slange inn og kjørte i en patron. Mulig at jeg pumpa litt lite inn, for etter kun få km kom punktering nr 2..

Da var gode råd dyre. Jeg hadde jo bare med meg en slange. Utrolig urutinert, men tenkte å spare vekt… Hadde dessuten bare med 2 lapper og da den første ikke ville sitte ble jeg litt småstressa. Lapp nr 2 satt og selv om det da hadde begynt å duskregne, steg humøret. Ved runding fikk jeg en funksjonær til å hente en slange til meg. Så da han kom springende at han hadde tatt med en 26″ slange, noe smått til mine 29″ hjul. Men tenkte at det får gå.

Det fikk jeg testa. For etter ca 10 km ut i andre runde kom punktering nr 4. Det var selvfølgelig lappen som hadde løsna. Jeg stappa inn den bittelille slangen og prøvde å få dekket på plass. Men i iveren som oppstod må jeg ha gjort noe feil, lufta kom bare ut igjen og punktering nr 5 var et faktum.. Idiot!

Da tenkte jeg på å bryte, nesten ingen i løypa på dette tidspunktet.. Heldigvis fikk jeg låne en slange av en forbipasserende og den ble installert kontrollert. Den holdt i ca 10 km. Da traff jeg en stein og slangen nærmest eksploderte, punktering nr 6. Nok en gang måtte jeg rope om hjelp. Jeg hadde heldigvis syklet forbi en og han hadde ikke brukt opp slangene. Denne slangen holdt helt til mål. Riktignok sykla jeg feil to ganger fordi funksjonærer hadde gitt meg opp og merkebånd ble tatt ned. Med sekken full av hullete slanger fikk jeg bølgen da jeg passerte målstreken.

Totaltid ble rundt 5 timer, fantastisk ræva. Men har en «moving time» på 3:33. Dvs at jeg brukte tilsammen nesten 1.5 t på punkteringer (stoppa på matstasjon en gang også) – det må være en slags rekord!

VM-gull i punktering!

VM-gull i punktering!

Men på tross av alle problemene (måtte stoppe for å stramme flaskeholderfestene også..) sitter jeg igjen med en utrolig god følelse. Jeg ble desidert sist av alle som syklet 2 runder og jeg gjorde noen dumme feil underveis men hadde faktisk en meget bra dag i skogen. Løypa var utrolig morsom og det var mange fine flytpartier som jeg må sykle igjen en annen gang. I tillegg mener jeg at teknikken har blitt veldig mye bedre. Jeg hadde bra tempo på stien og turte å slippe på endel nedover. På grunn av hyppige pauser hadde jeg endel krefter igjen etter rittet og kan kanskje dra på litt mer på neste terrengritt.

Lærdom:

  • Ta med 2 slanger
  • Ha med noe som kan dekke for en rift i dekket
  • Sjekk dekket nøye etter punktering
  • Vær nøye med slangen når man setter på dekk
  • Gå over skruer før ritt (både giret og flaskeholderen løsna..)

Jeg må berømme arrangøren for et nydelig, hyggelig ritt. Veldig god atmosfære før og etter konkurransen og vennlige folk underveis. Jeg gleder meg til å sette meg på terrengsykkelen igjen, har virkelig fått smaken for denne typen sykling.

Nordmarka rundt 2016


Postet av


Da er Nordmarka rundt 2016 gjennomført og for en syrefest det ble for Tunge girs 2 ut-skremte.

Underveis i rittet rakk jeg å tenke litt på dette innlegget og hva det skulle inneholde. For å  holde motet oppe da det beit som mest, grublet jeg på titler som kunne passe. Under følger noen ideer jeg hadde:

  • Livet i bussen
  • Livet på halen
  • Utkjørt og frakjørt
  • Etiske dilemmaer på sykkelsetet
  • Takk til Frøytoget!

Som dere kanskje skjønner så passer hver av disse titlene til ulike deler av rittet og hvordan jeg opplevde det. Jeg er sikker på at Håvard kjenner seg igjen i minst 3 av punktene.

Håvard deltok i rittet både i 2013 og 2014 og holder fortsatt (og med god margin) klubbrekorden på 3:59 fra 2013. Selv var jeg med i 2014 og i 2015. Trykk på årstallene for lystig lesing!

Håvard kom tidlig til meg for prepping og fikk låne både det ene og det andre for å tåle det bedritne været.

Håvard har fått på finstasen og gleder seg til start

Håvard har fått på finstasen og gleder seg noe så vanvittig til start

Håvard var opprinnelig med i gruppe 2 men fikk etter «førstemann-til-mølla-prinsippet» bli med i gruppe 1. Starten gikk fint og det gikk rolig for seg i rundkjøringer osv pga det våte været. Første cruxet i rittet er Sollihøgda. Tempoet var noe høyt og Håvard måtte dessverre gi tapt for utmattelsen. Man skulle jo tro at de 4-5 (?) halvliterene med øl fra gårsdagen skulle gi litt mer krefter enn det.. Selv mener han, uten at jeg var klar over det, at han var min hjelperytter og at jobben var gjort i bunn av Sollihøgda.

nmr høyde

«Transportetappen» mot neste bakke gikk ok men jeg fikk kjørt meg endel da noen foran var hissige på grøten og så ut til å ville gå i brudd. Noe som skapte en deilig trekkspilleffekt for oss (meg) som lå bakerst i feltet.

Knekkern opp til Klekken ble like grusom som jeg husket. Årets mål var å henge med opp alle bakkene i rittet som i fjor. Dessverre gikk ikke dette.. Men jeg krampekjørte opp siste kneika og fikk kontakt med feltet og tok også en 2. plass på et strava-segment på toppen!

I bakkene opp fra Jevnaker ble det merkelig nok enda tyngre… Jeg glapp flere hundre meter og måtte virkelig bite tennene sammen for å hente inn gruppa. Men det gikk! Dessverre var dette en reprise fra 2014 og jeg måtte bare innse at bakkene opp mot Grua kom fortere enn jeg ønsket. Helt knekt på toppen startet jeg på den tunge jobben med nok en gang tette luka alene. Det gikk åt skogen. Nærmet meg litt men så at det ikke gikk. Så da var det å få i seg litt næring og re-organisere.

Jeg møtte veggen

Jeg møtte veggen

Jeg ble syklende alene i noe som føltes ut som en liten evighet. Men jeg kunne etter hvert se at et tog av Frøy-syklister nærmet seg. Jeg sa takk så pent som jeg kunne i min tilstand og hang meg på de sammen med en flokk av Ryefolk.

Etter kun kort tid i Hakadalen/Nittedalen så jeg at vi nærmet oss gruppe 1 voldsomt. Frøy-gutta kjørte så vannvittig jevnt og fint og tempoet var høyt. Det var da den etiske problemstillingen slo meg: skal jeg bli med toget helt frem og kanskje litt forbi? Nei, det må være feil, jeg kommer til å bli slått med sykkelpumper i mål. -Jeg sitter av på halen av gruppe 1 og holder meg der, det ble konklusjonen. Eplekjekk? Ja, masse trafikk gjorde at vi ikke nådde gruppa før Gjelleråsen. Og da ble det kjørt hardt i front og de dro fra.

Gjennom Groruddalen ble vi tatt igjen av et enda større og raskere tog fra BOC. Og der satt det mange frakjørte syklister fra gruppe 1. Jeg hang meg på og tusla i mål på småpene 4:08 på en 24. plass. Greit det, var bare ikke god nok. Må virkelig si at jeg prøvde. Litt skuffa, jeg klarte det jo i fjor. Men kanskje ikke sammenlignbart. Det får vi aldri vite!

Jeg er uansett dypt imponert over de gutta (ingen jenter denne gangen) som sitter i front hele dagen og går i flere støt og bruddforsøk. Bike-people are awesome!

Ingen kommentar..

Ingen kommentar..

bilde

Trykk på kart for å se på Strava

 

Enebakk Rundt


Postet av


Vår evige kamp etter første seier fortsetter, og vi prøvde å legge litt ekstra press på oss ved å lansere enn seiersoppskrift tidligere i uken.
Et hvert team trenger en tøff sportsdirektør. Men det å følge en vellaget oppskrift ryker vi som oftest på, uansett om det handler om mat, IKEA-møbler eller sykling.

Enebakk Rundt mangler egentlig bare 17 mil for å kunne fremstå som et ordentlig monument. Nei, det gjør kanskje ikke det. Men det er hvertfall en vårklassiker av ypperste klasse. Og et ritt vi stadig vekk kommer tilbake til. Også praktisk når man bor i nabolaget.

Vi stilte altså med fem karer på rittets fellestart, pluss en venn fra Fjellgrisene. Alle hadde arbeidsoppgavene klare. Under felleskaffen før rittet var folk likevel litt usikre på hvordan disse oppgavene burde løses. Vi trener ikke stort på sånt. Men pytt pytt; skal vi vinne må vi late som vi kan det.

Før start ser det fortsatt lyst ut. Bortsett fra på himmelen da. Dette kan fort bli vått og kaldt

Før start ser det fortsatt lyst ut. Bortsett fra på himmelen da. Dette kan fort bli vått og kaldt

Starten fra Skullerud går greit. De aller fleste har panikk for at bruddet skal gå allerede på Oppsal og stresser med å komme seg opp i front. Hele veien til Ellingsrud går det i rykk og napp. Alle vil ligge langt framme, men få vil ligge helt forrest. Dermed får man ikke holdt en jevn høy fart.
Utover i Lørenskog bygger det seg opp en gjeng med ryttere som vil holde tempoet oppe. Vi har sendt Henrik fram for å være med på å holde fart, og være med om det skulle gå et brudd.
Litt før Løvenstad (unnskyld om det er stryk i geografi) virker det som en gjeng fra BB Biking har bestemt seg for å støte. Dessverre endte det i asfalten i en 90-graders høyre. Vi håper det gikk greit. Dermed endte Håvard plutselig i front, og der ante han ikke hva han skulle gjøre. Det var jo Øyvind Lindkjenn som skulle holde farta her.

Løypa rundt i Enebakks land

Løypa rundt i Enebakks land

Deretter kom regnet, i bøtter og spann som de sier. Fra rundt halvveis følte jeg likevel at farta i feltet var ganske bra, og det ble kjørt litt hardere i enkelte bakker. På grunn av regnet ble det litt guffent i nedoverbakkene. Miks det med biler i 70-80 km/t i motgående var det for manges del greit å holde seg på riktig side av veien.

Henrik Panzerwagen i front og tauer feltet. Her kan du se at det går fort. Foto av Ola Morken

Henrik Panzerwagen i front og tauer feltet. Her kan du se at det går fort. Foto av Ola Morken

Litt baki feltet kommer resten av gjengen. Foto: Ola Morken

Litt baki feltet kommer resten av gjengen. Foto: Ola Morken

Tunge Gir har også en pirat på laget. Et brilleglass og et klart øye. Fordelen er at det ikke dugger på høyreøyet. Ulempen er at det blir fullt av grus. Innovativt. Foto: Ola Morken

Tunge Gir har også en pirat på laget. Et brilleglass og et klart øye. Fordelen er at det ikke dugger på høyreøyet. Ulempen er at det blir fullt av grus. Innovativt. Foto: Ola Morken

Da det gjensto ca 15 km var det flere ryttere som prøvde å komme seg av gårde, og flere andre som var opptatt med å komme seg opp til dem. Til slutt kom en gjeng på fem stykker seg av gårde, pluss en gjeng like bak med håp om å komme seg helt opp.

For laget sin del var alle sammen med da det nærmet seg finalen. Henrik kjørte bra tempo i front, Stein Thore var også offensiv og kom seg opp til feltet igjen etter en tur i grøfta, Martin lå trygt og godt i feltet og gledet seg til de siste bakkene, Lindkjenn valgte i år å ligge i feltet i stedet for 100 meter bak og fikk en grei runde, Eirik var roadcaptain og var travelt opptatt med å holde kontroll på både egne og andre ryttere og Håvard fant seg en trygg plass i feltet med et par gjesteopptredener i front. De siste kilometrene inn mot Hauketo maner Eirik til innsats så man klarer å hente inn utbryterne. Han kan se at disse ikke blir mulige å hente inn i siste bakken. Dessverre klarer man det ikke, men feltet tok inn noen sekunder.

Inn i bakken ved Hauketo er utbryterne ca 20 sekunder foran resten av feltet. Det er altså her det skal avgjøres, og de nødvendige wattene er nødt til å produseres opp her. Les kravene på en tidligere post.
Ingen i teamet hadde egentlig tro på at vi skulle klare å henge med opp.
Ved innkjøringen fra Ekebergveien skjer tabben for utbryterne. Rutevinkeren med flagget hadde tatt seg en siesta, og de er på full fart mot Holmlia før de blir stoppet. Dessverre for sent. Feltet bak har nå tatt dem inn og klatringen til Nordstrand skal avgjøre. Førstemann inn i denne bakken er da Martin, som Stein Thore stødig har fraktet opp, med Eirik rett bak. Resten av teamet må jobbe seg opp. Håvard kjører seg opp i feltet, og runder Nordstrand som nummer 7-8. Herfra går det flatt et par kilometer før man stuper ned mot Skullerud. Her feiger han litt ut, og tør ikke å presse seg opp i tet før siste bakken. Han kommer dermed inn der som ca nummer 20. Henrik og Martin er noen sekunder bak. Håvard knurrer og brøler, og får tatt inn noen i bunn av bakken før melkesyra tar kvelertak på han. Dermed blir det litt med folk å hente inn siste biten. Et raskt overslag sier at Håvard kom inn på tiendeplass.

Det ser hvertfall bra ut for Håvard, og stillbilder sier ikke noe om hvor fort det faktisk gikk

Det ser hvertfall bra ut for Håvard, og stillbilder sier ikke noe om hvor fort det faktisk gikk

Like bak Håvard kommer Martin inn, med sammenbitte tenner og lår

Like bak Håvard kommer Martin inn, med sammenbitte tenner og lår

Henrik svei av det meste kruttet rundt om kring i Enebakk, men hadde jammen meg litt igjen til finalen. Teamets tredjebeste, men klart beste lokomotiv

Henrik svei av det meste kruttet rundt om kring i Enebakk, men hadde jammen meg litt igjen til finalen. Teamets tredjebeste, men klart beste lokomotiv

The team. Våte både her og der, men det så er det ikke hver dag man er på sighseeing i indre og ytre Enebakk

The team. Våte både her og der, men det så er det ikke hver dag man er på sighseeing i indre og ytre Enebakk

Eirik og Henrik kommer inn like bak de tre første og viste at laget er rimelig komplett. Litt bak der igjen kom opptrekkeren Stein Thore, og kan være stolt av en framifrå innsats.

Dagens prestasjon på Strava

Vi klarte dermed ikke å vinne vårt første ritt i dag heller, men det var faktisk ikke så langt unna. Så enn så lenge får vi fortsette å arrangere våre egne ritt for å smake litt på seiersfølelsen.

Vi takker arrangøren for et godt gjennomført ritt, og god sikkerhet gjennom hele dagen. En liten ripe på veivakta nedenfor Norstrand.

Deretter var det digg restitusjon. Nydelig

Deretter var det digg restitusjon. Nydelig


Og boller og bananer i lange baner

Og boller og bananer i lange baner

Men enda bedre enn boller og pizza er hjemmelaget pizza. Kapteinen ordnet det slik at debriefen kunne gjennomføres i hyggelige omgivelser.
Og der ble en ting klar; vi kommer til å vinne Enebakk Rundt i 2017.

Takk for oss