Kategoriarkiv: Ski

2015 – Et drømmeår?


Postet av


Mye gikk usedvanlig galt i 2014 og er et «all time low» for meg personlig. Men i motsetning til all driten som skjedde hjemme, ble mange gode opplevelser på sykkelsetet. Ting å trekke frem er alle fine langturer på sykkel, introduksjonen til stisykling, Nordmarka rundt, Hove triatlon og Oslo triatlon. Dessuten toppet året seg med Bergen-Oslo, seier i KM og downhill i Verbier. Alle disse fantastiske opplevelsene gjorde at året kanskje ikke ble så verst allikevel. Takk til dere alle for det!

2014 var bra! ..på sykkelen..

2014 var bra! ..på sykkelen..

2015 kan ikke bli mye mer ræva enn 2014 på hjemmebane, men kan det bli bedre på sykkelen? Jeg tror det! Årets mål bør kanskje være:

  • Enebakk rundt
  • Randsfjorden rundt
  • Hove Tri
  • Ultrabirken
  • Oslo Tri
  • KM!

Foreløpig har jeg bare meldt meg på Enebakk rundt, Hove tri og Ultrabirken. Men motivasjonen er på topp og hva passer ikke da bedre enn mortons metatarsalgi?

Jeg har i flere år kjent noen stikk i tærne og smerter under fot ved lengre langrennsturer. I fjor begynte jeg å løpe litt lengre turer og jammen dukket smertene opp der også. Det toppet seg etter en skikkelig rotete tur i jula og smertene har vært der siden. Legebesøk og MR ble gjennomført og Mortons ble konstatert. Her kan du se en liten forklarende film om temaet:

Og her er noen MRs fra min private samling:

Fot Forfra

Fot fra overside

Neste stopp er nytt legebesøk så kortison eller kniv. Spent på hva dette har å si for sesongen men regner med at det skal gå fint og at jeg er klar 1. Mai til Enebakk rundt. Da stiller vi mannsterke og skal gå i brudd!

 

Dra fram sykkel’n da


Postet av


Det er fortsatt fantastisk skiforhold i Nordmarka, men etter at jeg måtte skøyte meg hjem med rødt klister på skia i Østmarka fant jeg ut at skisesongen er over. Jeg gidder ikke å legge på klister på skia. Dermed plasserer jeg skia tilbake i boden, og drar ut racern.
Grunnet bronkitt og feber på sønnen, ble det besluttet at vi tok hele påska i byen. Herlig med daglige (eller ca timentlige) oppdateringer fra fjellet med hvor fint det er der. Men til opplysning så var Oslo også meget fin disse påskedagene. Med litt roterende barnepass fikk vi tilbrakt litt tid ute. Så dagene mine ble brukt til å avslutte skisesongen og innlede sykkelsesongen. Fikk med meg en andreplass i minitouren, solid slått av Eirik.

Oslos klatrekonge er opprettet av Martin Hoff, og etter hvert blitt en ganske populær arena å måle krefter i. I fjor klarte jeg ikke å registrere resultat på de tre gjeldende klatringene; Grefsenkollen, Tryvann og Kongsveien. Det skulle jeg endre på i år, og brukte dagene i påske til å komme i gang. Resultatet var ikke helt i toppen, men det er jo bare lurt av meg sånn at jeg kan gjøre stadige forbedringer utover sesongen. Kanskje allerede neste uke. Forholdene er heller ikke helt perfekte, og det er stadige felter med både is og store mengder småstein. Så etter at kommunene har gjort vårpussingen sin blir det nok rekordføre igjen i Oslos bakker.

Ski der, og hjul her. Herlig kombo


Her er turen på vei ned fra Tryvan. Det endte i en snøfonn:
Snøfonnkræsj

Det er fortsatt vinter, og tærne merket det litt for godt på vei ned fra Tryvann. Null følelse på de ytterste tre leddene, og ca en mil hjem til dusjen. Ajajaj. Fikk jo bare tråkke til, men det er lettere med når du merker hvor du tråkker. Til slutt var jeg hjemme, og satte meg gråtende i dusjen og fortvilet prøvde å vekke til live Titil, Totil, Tillerillerot, Nepefrø og Store Gubbe Hesten. Jeg trodde nesten det var for sent, men etter seks-syv minutter kommer en liten kribling og prikking i tærne. Ach, da klarte vi det da gutter. Well done, og så fortsetter vi bare å ligge i dette badet en stund til. Hmm, om bare noen kunne komme inn med en lite kald øl nå. HALLLOOOOOOOO.

Påskemorgen var det ny tur, og der rundet jeg til og med innom Aker Brygge, og vurderte å kjøpe meg en is. Droppa det, og spiste en medbrakt banan. Deilig med påske i byen altså. Tok en kaffe og sa «Ojojoj, dette er herlig assa», lente meg tilbake og la hendene bak hodet, lukket øynene, åpnet de igjen og tittet rundt meg mens jeg smilte. Det er det tydeligste tegn jeg kan på å vise at jeg har det bra.

Specialized'en liker seg i vårsola nedpå brygga.

Full spurt hjem. Nå er det Flandern Rundt. I år er året.

Minitouren 2013 med en forrykende avslutning. Hvem henter bøtta i år?


Postet av


Onsdag midt i påskeuka gikk siste etappe på minitouren av stabelen, og selv om resultatlisten i teorien var avgjort på forhånd, så ble det en veldig kjekk tur på sånn midt mellom 3 og 4 mil.

Selv om Håvard hentet bonussekunder gjennom hele løypa, så ble rett og slett en umulig oppgave å hente inn Eirik i sammendraget. Eirik hadde nemlig 100% oppmøte og hadde dermed opparbeidet seg halvannen time forsprang på Håvard, som bare kunne stille på 2 av 3 løp. 

– Deilig å vinne minitouren, og følte jeg hadde rimelig god kontroll da jeg var eneste deltager på andre etappen, forklarer Eirik. – Men neste år satser vi på større oppmøte slik at det blir spenning i toppen!

Her etter 12 km. Håvard måtte ta en naturlig pause, og Eirik smatt forbi og tok føringen i løpet…

Men Håvard er ikke den som gir opp. Her er han i full gang med å hente inn teten (Eirik)

Jammen klarte han det også, og han kunne ta seg en fortjent hvil på Kikut. Nye 60 bonussekunder i sekken der, Håvard!

Men til slutt måtte han gi opp. Selv med nye 60 sekunder på Ullevålseter, så var han fortsatt ca 86-87 minutter bak vinneren.

Eirik gliser og innser på Ullevålseter at bøtta er hans i år.

Håvard drar fra Eirik i prologen


Postet av


Jeg hadde tenkt meg en rolig deilig start på minitouren. Kanskje til og med stoppe litt og spise litt appelsin og bare nyte det FANTASTISKE været som er i Oslo nå.

Men neeeeida. Når Håvard og jeg skal ut på tur i lag, så er det bare en ting som gjelder. Kjøre ut på maks – og bare øke derfra.

Det gikk som det måtte, da det ryktes at Håvard trener 10 økter i uken (WTF!!!!), og jeg gikk på en dobbel-Brink midt i skauen.

Håvard plukket med seg alle bonussekundende underveis, men jeg fikk heldigvis knappet litt ned på forspranget med å dra opp en overraskende spurt når vi nærmet oss mål. Den så du ikke komme, Håvard!

Strava viser hvor vi har gått i dag.

Her er noen fotografier fra turen…

Vi måtte snu rett før Kobbehaughytta. Håvard hadde bare disp til kl. 12 i dag.

Sover jeg?

Håvard tok den gule trøya på dagens prolog. Men han stiller ikke på morgendagens løp, og vil mest sannsynlig miste den trøya til Eirik før minitouren avsluttes med langløp fra Mylla til Sognsvann (40,6 km)

Skisesongen avsluttes med minitour


Postet av


Selv om vi nærmer oss april, er det gode skiforhold i Nordmarka – og da passer det fint å avslutte skisesongen med en liten minitour. Foreløpig er jeg eneste deltaker, men det ryktes at enkelte uttøvere stiller i singleløp en eller to av dagene. Det hadde jo vært moro om det var en hel gjeng som deltok på hele touren, men jeg får se det positive i det at jeg mest sannsnylig vinner pokalen da jeg blir den eneste som får poeng alle dagene.

Prologen starter søndag kl. 10 fra Sognsvann, så går det slag i slag.

Men siden jeg mest sannsynlig ikke orker å oppdatere bloggen etter minitouren, så klinker jeg like godt til med en oppsumering av årets skisesong nå med en gang:

  • 19 turer har det blitt. Eller 18. Hvis jeg fullfører touren, så passerer jeg magiske 20 iallefall
  • Jeg har fått meg skøyteski. 6 av øktene er gjennomført på disse
  • Skøyting er helt vanvittig tungt for lår og legger
  • Dobbeldans er for vanskelig – men skal jobbe mer seriøst med det neste vinter
  • Lengste turen jeg har hatt hittil er 14 km. Langt under pari
  • Alle turene har samme enkle oppbygging: Peis på fra start, så ser vi hvordan det går
  • Tre ganger har jeg hengt meg på en ukjent, for så spurte fra han de siste 100 meterne (han aner jo selvfølgelig ikke at det er spurtpris, men han om det)
  • Jeg må begynne å ta noen bilder av skiturer i flott terreng. Fant kun dette på mobilen:

Sånn, da var skisesongen 2012 oppsummert. Nå gjenstår det bare å gjennomføre minitouren med stil før jeg bytter ut skiene med landeveissykkelen. Der blir det en brå start, der jeg skal en uke til Spania å sykle sammen med ryttere fra Narvik og Bodø.

Lapskaus eller burger


Postet av


I et stadig jag etter å bli bedre er det mange treningsgenier der ute man kan lytte til. Problemet med mange av disse planene er at man ofte ikke har tid nok til å følge det. Man sier man skal ligge under 70% av maxpuls på 70-80% av treningene. Da blir det utrolig mye rolig. Alt for mye i følge meg. Det kan helt klart bekreftes at medlemmene i TungeGir ikke følger denne malen. De øktene vi har sammen blir gjerne brukt til å sette rekorder på Strava-segmenter eller hele runder. Så da blir det 1-2 timer hvor vi ligger og pusher på grensa. Kan dette virkelig være så dumt? Ja, i følge norske trenigsvitere med Mads Kaggestad i spissen.
Så i denne sesongoppkjøringen har jeg prøvd å bevege meg inn på litt systematisk trening. Men bare litt. Jeg har faktisk klart å ta en langtur i uka på rulla hjemme i stua, med film eller sport på tv’en. Det er ikke spesielt spennende, men filmen og sporten oppleves som like bra som når man bare ligger rett ut på sofaen. 2-3 timer med puls på 130-140. I tillegg er det en økt med løping hvor jeg holder et lavt tempo.
Brystsvømming er også en mulighet jeg har til å ligge på lav puls. 1000-2000 meter i Tøyenbadet fungerer ypperlig. Crawling er fortsatt helt uhåndterbart for meg, og der har jeg maxpuls innen 25 meter.

En annen mulighet til å få til en rolig langtur er en lang skitur. Så da har vi trått til med 5-milstur fra Mylla til Sognsvann.

Henrik på vei mot Sandbekkmana, også kalt Nordmarkas fineste punkt

Det at jeg i løpet av turen ble staket fra av Marte, burde egentlig ikke nevnes her. Men jeg har lært meg å leve med det. Så får vi bare trene stakemusklene enda bedre neste høst. For å veie opp for det tilbrakte jeg forrige lørdag rundt et bål i Nordmarka og så på en som virkelig kan stake. Ikke at jeg ble noe bedre, men sikkert ikke så mye dårligere heller. Men utrolig moro hvertfall.

Northug opp mot Frognerseteren. Hang seg på piloten Tord Asle

Tirsdagstrøkk har nå hatt årets første utendørs løpeøkt, og det ble trappeløp i Nydalen. Kun Håvard og PC fra TungeGirs løpegruppe stilte. Vi kjørte igjen 8 stigninger, og beina var heldigvis bedre enn etter første økta i høst.

Så da er det bare å fortsette oppkjøringa mot sesongen. Første test i år blir igjen Enebakk rundt 1.mai. Da er vi tre påmeldte i fellesstarten med mål om å komme seg inn på 2 timer.

Høydetrening


Postet av


Deler av teamet dro til Alpene for en ukes høydetrening. Jeg og Henrik var selvfølgelig klare, og Øyvind og Jan Øyvind fra rekruttlaget ble også med. Eirik sto over da han heller ville prioritere en sykkeløkt senere på våren.
Siden det fortsatt var såpass vinterlig la vi igjen syklene hjemme, og pakka ned pudderplankene.
Og der traff vi jammen meg blink og da. Engelberg leverte deilige mengder snø, og våre jernhester skulle virkelig fått slite under de forholdene.
Men la gå, så lenge vi synes nedoverski egentlig er enda morsommere enn oppoversykling føler jeg vi vant.

Henrik klarer så vidt å holde seg flytende nedover fjellsiden

Håvard holder også farta nedover og passer på at hvertfall armene er over snøen

Jan Øyvind finner ut at et hopp er beste måten å få puste ordentlig på

I høyden er det ekstremt viktig med hvile. Ja, takk.

Og restitusjon er ganske viktig. Ja, takk

Utbyttet er at vi fikk ekstremt mange høydemeter, og det er noe som kommer godt med utover sesongen.
I vår bok er høydemeter lik høydemeter, uansett fortegn.

Film med levende pudder, sol og øl er ventet, men produksjonsselskapet er dessverre veldig opptatt om dagen.
I løpet av våren skal gode opplevelser vises.