Kategoriarkiv: Svømming

Dusteøkt 2016 – Martin og Henrik gjør Svartoren


Postet av


Det er mange gale triatleter som praktiserer en og annen dusteøkt i løpet av året. Det ryktes at Henrik Oftedal setter mølla på høyeste fart og bratteste helling og løper til han faller av. Svømmere har også en tradisjon å ringe jula inn med å svømme 100 x 100 m, god jul.

Martin og jeg hadde ikke ambisjoner å toppe noen av disse øktene men hadde lenge ønsket å svømme Svartoren i Østmarka på langs. Da vi så endte på datoen 21/9 og når vanntemperaturen viste gode 13 grader, ja da begynner vi å nærme oss kategorien dusteøkt.

Svartoren er en langsmal innsjø i Østmarka i Akershus som ligger 215 moh. Den utgjør kommunegrensa mellom Ski og Enebakk. Innsjøen er dannet ved oppdemning av en tidligere elv for å kunne fløte tømmer. Dette gjør den særdeles lang og smal. På det bredeste er den ca 80 m bred, på det smaleste under 10 m. Lengden er på 2.5 km og siden vi også skulle tilbake til bilen, ville økta bli på ca 5 km. En dobling av min lengste tur i vann… Ca midt på går det en flåte over. Det er moro for unga og jeg har gjort det til tradisjon å legge en telttur hit med Kaja og kusina hvert år.

skjermbilde

Moro for unga, midt på Svartoren noen uker før.

Moro for unga, midt på Svartoren noen uker før.

På vei i Martins LuksusLexus

På vei i Martins LuksusLexus

Før start. Smilet satt hele veien men ble litt krampeaktig og galgenhumoraktig for min del på slutten.

Før start. Smilet satt hele veien men ble litt krampeaktig og galgenhumoraktig for min del på slutten.

Turen ble gjennomført på en onsdag etter jobb slik at vi skulle ha presset på oss for å nå solnedgang. Det var som sagt noe kaldt i vannet men ikke verre enn at det føltes greit etter noen hundre meter da hender og tryne dovnet. Martin svømte som forventet ifra, litt demotiverende men jeg var smertelig klar over styrkeforholdet og lot ikke nederlaget gå inn på meg. Vi hadde en teknisk stopp ved flåten og på det tidspunktet føltes det meste greit selv om Martin var oppå flåta og slo floke da jeg kom.

Hverken Martin eller jeg hadde vært på nordsiden av vannet og visste derfor ikke helt hva som ventet oss. Svømmeforholdene hadde så langt vært flotte men noen hundre meter nord for flåta tetta det seg til veldig med gress og annen moro. På et tidspunkt var det vanskelig å få hendene fri, dusteøktstempelet nærmet seg faretruende…

Gressbonanza i nordenden

Gressbonanza i nordenden

Da vi omsider nådde enden av vannet flekka vi opp noen bars og gels fra bøya som jeg hadde med. Knipsa også noen bilder og fikk dokumentert noen meget stive tryner som jobba hardt for å få delt opp energien i munnen. Vi lo godt av oss selv men tok oss ikke mye tid til å hverken dvele eller kose.

Dust 1 og 2 er halvveis.

Dust 1 og 2 er halvveis.

Nå begynte vi å bli seriøst kalde. Hendene hadde for lengst mistet følelsen men kulda hadde også nå fordelt seg på resten av kroppen. Martin venta nok en gang på meg ved flåta men etter det tatt tempoet mitt betraktelig. Det hjalp heller ikke at leggene krampet seg til. Ved to anledninger var det full stopp og uttøying under vann. Jeg fant heldigvis en teknikk som fungerte den siste kilometeren: Da jeg merket at krampa nærmet seg, banket jeg føttene sammen. Krampa ble borte en liten stund og sånn fortsatte det til jeg kunne krype meg opp på land for å møte en iskald og trippende Martin.

5 km og nesten 2 timer i kaldt vann er ingen spøk. Jeg skulle nok hatt litt bedre svømmegrunnlag før vi la ut på denne turen og det hadde vært en helt annen opplevelse hvis vannet hadde vært varmere. Jeg følte meg oppriktig sjuk etterpå og hverken varmen i bilsetet eller den japanske sittedusjen etterpå hjalp veldig. Uansett veldig fornøyd med å ha gjort det og vet nå at litt lengre distanser på svømming er overkommelig. Jeg er også nok en gang veldig imponert over Martins svømmefremganger, han blir tøff å slå til neste års triatlonkonkurranser!

Ulvøen Rundt 2015


Postet av


Dette var en svømmekonkurranse som var en god tradisjon fra 1930 – 1952. Tradisjonen ble Gjenopptatt 2014 og i år stilte 139 svømmeglade til start. Konkurransen arrangeres av Nordstrand IF, Lambertseter Svømmeklubb og Ulvøya Vel.

Vakre Ulvøya

Vakre Ulvøya

Løypa går, som navnet kanskje avslører, rundt Ulvøya, mot klokka og skal gi en total lengde på ca 2500 m. Konkurransen har en ganske avslappet profil og mange som var med, hadde meldt seg på samme dag. Det var endel kjente fjes fra årets triatlonkonkurranser men også mange som bare driver med svømming.

Selv ble jeg rekruttert av Tunge Girs yngste medlem, Martin Gullfisken og en mulig aspirant, Atle Fossestøl. Vi startet i gruppe 3, bak senior og junior elite.

Det var litt armer og bein i starten men ikke mer enn at det roet seg etter 100 m. Det ble en flott svømmetur i det flotte været. Helt ulikt helgens opplevelse i Tønsberg. Faktisk svømte jeg mutters alene i nærmere 2 km. Svømte kanskje litt for rolig og hadde nok litt respekt for lengden. Tiden 42:42 gir en snittfart på 1:42. Ganske fornøyd med farten, men i ettertid er jeg ikke happy med å ikke ha forsøkt å svømme fortere. Neste gang!

Martin og Atle kom henholdsvis 3 og 5 minutter bak meg. Dette er utrolig imponerende. Ikke fordi jeg svømmer så fort men fordi disse gutta begynte å svømme i høst. Det har tatt dem veldig kort tid å komme opp på et absolutt akseptabelt nivå. Det er motiverende for meg også, ikke søren om de unggutta skal slå meg!

Gullfisken og Foozer poserer på Sørstranda

Gullfisken og Foozern poserer på Sørstranda

Men selv om vi er fornøyde, er vi langt bak de beste i dag. Og vi kan vel egentlig glemme å drømme om pallplassering i dette selskapet. Dagens vinner ble min personlige svømmetrener, Knut Ivan Rasmussen. Gratulerer med en fantastisk sesong og takk for alle råd og tips i år!

Knut Ivan tar i mot heder, ære og et fruktfat

Knut Ivan tar i mot heder, ære og et fruktfat

 

 

Oslo Triathlon 2013


Postet av


Forberedelser

Jeg har trent bra i sommerferien, noe du kan lese om her. Det har også blitt løping og sykling etter ferien og senest onsdagen før konkurransen svømte Håvard, nordlendingen Fredrik Hansen og jeg over Sognsvann og tilbake. En bekymring før Oslo Triathlon var at jeg knapt hadde rørt temposykkelen på et år. Jeg brukte den på rulla vinteren 2012 med tanke på triathlon samme året men pga mye jobb fikk jeg ikke konkurrert i 2012. I vinter har sykkelen stått i ro og jeg har vært nære på å legge den ut for salg flere ganger. Men hver gang jeg tar den ned fra hylla og pusser litt på den og studerer den nærmere slår jeg tankene om salg raskt fra meg. Det er rett og slett den vakreste sykkelen som finnes!

Er'n ikke fin?

Er’n ikke fin?

Jeg må si jeg hadde litt forventninger til denne konkurransen. Siden 2011 (les om det her og Håvard i 2012 her) har jeg blitt bedre i svømming og sykling, spesielt håpet jeg på at jeg skulle senke svømmetida mi. Utstyret har også blitt bedre: Ny svømmedrakt, sykkelsko og sånn reim til å feste startnummer bør hjelpe meg i kampen mot klokka.

Svømming i Sognsvann

Svømmingen er for mange den verste delen av en triathlonkonkurranse. Det var det også for meg, men de siste årene jeg har følt meg ganske komfortabel i vannet. Jeg stilte meg derfor fremst i rekka og var med i linja som stod helt nede ved strandkanten før startskuddet (det sier egentlig bare piiip) gikk. Jeg hadde bestemt meg for å ligge langt fremme fra start. Det klarte jeg. I 200 m. Da kom de gamle tankene tilbake og jeg opplevde litt pustebesvær i det mørke vannet fullt av føtter og skum. Jeg hadde også på forhånd hørt om at det faktisk er veldig fordelaktig å drafte også i svømming. Prøvde derfor å ligge tett bak flere konkurrenter men uten noe større hell. Jeg fikk heldigvis tilbake roa etter en stund og klarte å fokusere på noe positivt: Jeg svømmer ganske rett! Ved vending var det som vanlig fullt kaos men resten av svømmedelen gikk greit. Med en kjapp titt på klokka så jeg at jeg hadde persa med 2 min på svømminga. 26.06 er meget bra, holder til en 61. plass av 433. Mange tok det rolig opp på land, men ikke jeg. Jeg crawlekavet så langt jeg kunne og småtrippeløp forbi en hel haug opp mot T1. Hvis det finnes en konkurranse som går opp og ned av vann så ville jeg stilt sterkt. Det jeg derimot ikke er så god til er å skifte. Til tross for at også jeg har oppdaget trikset med å smøre inn leggene med olje, taper jeg noe til de beste i omkledningsfasen, men går ut på sykkelen som nummer 51.

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sykling i Maridalen

Jeg tråkker bra til fra start og passerer enormt mange fort. Men etter bare noen kilometer er det en med tempohjelm og kompresjonssokker som tar meg igjen – det må jeg også ha! Men jeg klarer å bite meg fast (et stykke bak i henhold til reglementet selvfølgelig) og vi tar etterhvert igjen en annen som ser ut som han mener alvor. Vi tre bytter litt på å ligge foran hverandre (med god avstand i henhold til reglementet selvfølgelig) men etter første vending på Skar må jeg slippe. Det var en tabbe, jeg var ikke sliten nok til å gi meg og i et vanlig landeveisritt hadde jeg aldri gjort det. Men tanken på de grufulle rundene på Sogsnvann gjorde meg litt passiv. Uansett så gikk syklingen bra og da jeg entrer T2 har jeg jobbet meg opp til en 10. plass.

En sånn, eller lignende, må jeg ha

En sånn, eller lignende, må jeg ha

Men her får jeg problemer. Hvor er utstyret mitt? Ikke lett nå som sykkelen ikke henger på stativet, men bæres av meg. Da jeg endelig finner plassen ser jeg at jeg ikke har forberedt skoene godt nok og tallenes klare tale forteller meg i ettertid at jeg var den 282. tregeste på T2.

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Løping rundt Sognsvann

Etter cirka 500 meter gikk lissa opp. Erre muulig! Men farta ble fort økt igjen og jeg passerte enormt mange som sleit verre enn meg. Blant annet løp jeg forbi han ene som dro fra meg på syklingen. Veldig hyggelig type som hadde nok pust til å ønske meg lykke til videre. Dessverre så jeg ingenting til 3. mann. Jeg økte tempoet noe på slutten men klarte egentlig ikke å ta ut alt slik jeg gjorde i 2011. Men tok ut en liten spurt og er grisefornøyd med resultatet.

Etterord

Innsatsen denne lørdagen holdt til en 7. plass av 433, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Tida hadde holdt til en 30. plass (av 87) i NM-klassen. Dersom det er mulig tenker jeg at jeg skal melde meg opp i NM til neste år.

Da og før dette skal jeg gjøre følgende (skal også ta med meg noen av lærdommene til Aurland neste helg):

  • Ta et svømmekurs
  • Trene på å ha på skoa på sykkelen
  • Sykle mer på fartsmonsteret
  • Bruke tempohjelm
  • Ha et stort flagg som viser hvor jeg har skifteplass
  • Skaffe sko som er lette å knyte (har dette til AXTRI)
  • Løpe gjennom løypa noen ganger før konkurransen

Dette høres jo enkelt ut, hva gjør man ikke for en pers?

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Kroatia – og to uker med barneklubb og forberedelser til triathlon


Postet av


Kroatia har mye å by på, og er spesielt populært for unge folk som kan tenke seg seiling, drikking og klubber på kveldene.
Jeg er vitterlig fortsatt ung, men i mitt reisefølge var en samboer, en sønn og en svigermor som ikke ønsket noen av disse valgene.
Dermed ble det heller hotell med svømmebasseng, barneklubb, is og pannekaker som næringsinntak og avslappende liv på stranda.

Makarska hadde en strand som jeg kunne ligge på mens jeg så på tærne mine

Makarska hadde en strand som jeg kunne ligge på mens jeg så på tærne mine


Når det er 35 grader, og sola steker, er det ganske digg å legge seg under trær med skygge. Det er hvertfall lite fristende å ta seg en løpetur. Men etter et par dager med mye is, aqua-aerobic, barneklubb, barnedisco og horisontal posisjon rev treningsgenet meg ut av strandstolen. Da ble det joggetur før frokost, og svømming til kvelds.
Høyt over byen og i det folk våkner til liv. Da står jeg her og tar bilde av det

Høyt over byen og i det folk våkner til liv. Da står jeg her og tar bilde av det


Makarska har et godt voksent fjell som nærmeste nabo, så det er ganske lett å finne motbakker å trene i. Dermed fikk jeg kjørt både langturer langs stranda, langturer med motbakke og intervall i jæskla bratte bakker. Altså helt perfekt som oppkjøring mot bakkene i Aurland.
I tillegg måtte jeg trene svømming. Også der ligger Makarska fint plassert, med Adriaterhavet som andre nabo. Det å svømme i saltvann var ikke spesielt behagelig for nese- og halsområde, og med dårlig pusteteknikk fra før ble det desto verre. Pføy. Henrik foreslår å ikke svelge, stenge løpet med tunga og spytte ut under vannet. Prøvde det. Hjalp ikke. Mye saltvann i magen den dag i dag.
Dermed ble løsningen å trekke opp i ferskvannet og elvene et par dager. Mye mer behagelig.
Det går raskere å svømme slik. Og deiligere. Og morsommere.

Det går raskere å svømme slik. Og deiligere. Og morsommere.


Fordeler med å trene på sommerferie i Kroatia:
– Lett å få KOM siden det ikke er så mange andre som bruker Strava
– Mange bakker lett tilgjengelig
– Deilig å ligge i solsenga og sjekke Strava etterpå
– Dersom du blir litt/veldig sliten er det lettere å ligge og slappe av resten av dagen
– Barnedisco klarer man å komme seg gjennom med stive bein

Så ta deg en tur til Kroatia du. Enten du foretrekker seiling eller barnedisco kan du alltids løpe og svømme litt på si.

Tanker om årets sesong


Postet av


Da er det kvelden før kvelden og jeg er ganske spent på hvordan årets første ritt skal gå. Enebakk rundt for 2 år siden ble en lekse i sykkeltaktikk og rutine. Forhåpentligvis går det bedre i år men det er mange tanker som går gjennom hodet. Først og fremst gleder jeg meg veldig!

Vinteren har vært relativt lang. Det ble mange turer i marka, hengende som et slips etter Birkenkona. Har stort sett også tatt en runde i uka på rulla i kjellerstua for ikke å glemme alt fra i fjor. Det som gjør meg mest nervøs er oppladningen til de andre tungegir-væringene. Føler jeg ligger litt etter da Eirik og Håvard har hatt mange dager i kortbukse og generelt har fått prioritert sykling høyt den siste tiden.

Årets store mål er Aurland Triatlon og derfor kan ikke alle tilrøvede treningstimer brukes på sykkelsetet. Svømmingsformen er stabilt ok men løpinga krever nok endel mer for at jeg skal nå nivået jeg vil.

Andre ritt jeg håper å delta i er:

  • Randsfjorden rundt
  • Trysilrittet
  • Farrisrunden
  • Oslo triathlon
  • Aurland triathlon

Tilbake til morgendagen: Ingen bestemt taktikk men skal prøve å henge med foran dersom tempoet ikke er for høyt. Kanskje se på hva Håvard gjør, tror han er i knallform og med den nye sykkelen blir han skummel. Eirik er kapabel til å finne på endel sprell han også og jeg blir ikke overrasket om han prøver seg på et rykk.

Utstyret bør være i orden men jeg er livredd for punktering da jeg ikke har prøvd dette på tubular-dekk. Jeg har med et forhåndsstrukket dekk og en boks med Pit stop og skal komme tilbake til hvordan dette fungerte dersom jeg er uheldig.