Kategoriarkiv: Sykkel – ritt

Sesongstarten 2018 er bestemt. Vi sykler Strade Bianche


Postet av


Tidligere har vi startet sesongen med å sykle Paris–Roubaix, Amstel Gold Race, Ronde van Vlaanderen og Liège-Bastogne-Liège. Nå tar vi en pause fra Belgia-området og sykler verdens vakreste sykkelritt,Strade Bianche i Italia.

Foto: roadcyclinguk.com

Rittet arrangeres første helgen i mars 2018 og opplegget er snudd litt på hodet i forhold til de tidligere turene der amatørene sykler lørdag og proffene søndag. Opplegget for vår del vil være å reise ned torsdag kveld og sykle en langtur fredag med lunsj i Firenze. Se proffene lørdag og sykle selv søndag.

Rittet for amatørene er ikke det skumleste vi har syklet med sine 130 km og 1350 høydemeter. Men det er et nydelig ritt med «punchy hills» og 30 kilometer grus i hjertet av Toscana.

Målgangen er ganske så spektakulær hvor vi sykler inn i Siena og får en skikkelig puncher bakke med 16% stigning. Og her skiller vi nok menn fra mus og hvor alle i Tunge Gir helt sikkert har lyst å komme først i mål og score poeng på rollen som kaptein for sesongen.

Klubbmesterskap 2017


Postet av


Klubbmesterskapet er vår mulighet til å skinne. Fortsatt jager klubben vår første seier på den internasjonale, nasjonale eller lokale scene. Men i vårt eget klubbmesterskap er det ingen som kan slå oss. Der har vi vunnet hvert eneste år, med unntak av i fjor hvor det ikke ble avholdt.

Sportsdirektørene hadde i år byttet ut vår faste KM-runde i Maridalen med en skreddersydd en i Hølen.
I år lokket denne banen et rekordstort felt på 10 ryttere. To av dem meldte forfall i dagene før rittet; i beste TungeGir-ånd. Hos oss er alle unnskyldninger gode unnskyldninger.
Så overraskelsen var stor da faktisk åtte ryttere var klare 30 minutter etter at starten egentlig skulle gå.
Triatleten, direktøren, sportsdirektøren, lokomotivet, pendleren, kjeksen, nykommern og domestiquen stilte alle som en med et mål for øye. Få den deilige pokalen på peishylla. Eventuelt en annen hylle for alle oss som ikke har peis.

Feltselfie etter rittet. Men hvem tror du vant?

Premissene var klare; førstemann til mål. Vi syklet en runde på ca 17 km fire ganger. Første runden ble kjørt med en imaginær masterbil. Dermed hang alle sammen med ved første runding.
Andrerunden fikk et litt høyere tempo, og spesielt ble det kjørt forsøksvis hardt i de kneikene som var. Men ingen klarte å komme seg unna feltet, og heller ingen ble ristet av fra halen. Så ved andre runding var vi fortsatt åtte mann. Men Jan Øyvind varslet like før runding at han måtte stå av. Snakket han sant, eller var det et vanlig spill for galleriet? Jan Øyvind spiller ikke for galleriet, han snakker sant, og parkerte sykkelen. Syv igjen.

Tredje runde fikk et enda hardere kjør. Både Håvard, Eirik, Atle og Henrik gjorde noen tilnærmede forsøk i kneikene like etter runding. Men med en blanding av sterkt og sammekjørt felt, samt opphopning av melkesyre i støterens lår var feltet like samlet. Ved runding fikk teten likevel rapportert at Stein Thore hadde falt av, samt at Olav sto av. Når selveste lokomotivet må gi seg er det et tegn på at det har gått unna med god fart. Grunnen til at Olav måtte stå av var nok likevel sykdom.

Jan Øyvind sjekker seg med feltet og tar bilde i fart. Breialt. Men flotte actionbilder like vi

Dermed er det fem ryttere igjen på siste runden. Farten holdes oppe. Førstemann til å gjøre et forsøk er Atle. Han mokker på oppover den tredelte bakken og får en god luke. Men anført av Henrik hentes han inn på toppen, og klarer heller å henge ikke på videre. En naiv herlig rytter han Atle. Han må skoleres litt mer av Henrik, så er han en rytter som vil markere seg i norgeseliten. En ekte stagiaire. Dermed var det fire igjen. Eirik stikker. Eirik hentes inn. Henrik stikker. Henrik hentes inn. Håvard blir liggende å tette de fleste lukene, og varsler at dette blir for tungt. Da stikker Henrik. Ingen tetter. Håvard ser på Eirik, Eirik ser på Kenneth, Kenneth er ikke interessert. Håvard ymter frampå at nå må vi gjøre noe ellers forsvinner Henrik. Eirik spiller mind games, og mener han ikke har behov for å tette siden han allerede har vunnet KM. Kenneth og Håvard har ikke gjort det, og vurdere om noe må gjøres. Da ut av intet dukker Atle opp og feier forbi nølerne og setter opp jakta på Henrik. De tre tvilerne tviler ikke lenger og kaster seg med. Atle begynner å miste farta, og Eirik fortsetter rulla og plutselig er det dannet en allianse. Luka på 500 meter tettes, og Henrik banner rolig. Atle har igjen falt av.

Sykkelryttere i soldnedgang. Skulle vært et maleri det der

De siste kilometerne inn mot mål går i et rolig tempo, og ingen tør å ta sjansen. Spurten går i slak nedoverbakke fra en topp, og Stein Thore spådde før rittet at avgjørelsen ville falle i bakken oppover til toppen. Det gjorde det ikke. Alle fem (for nå hadde Atle kommet seg opp igjen) lå samlet opp og de få forsøkene som var ble enkelt tettet. Over toppen er det Atle som er først. Vel 400 meter før mål får Håvard øye på de doble 60-skiltene som markerer målstreken. I rygg på Atle tenker han at nå får det stå til. Han henter med seg den farta som er mulig og dundrer forbi og tråkker det han er kar for. Henrik ligger på siden litt bak, og Kenneth og Eirik like bak. All de tre bak gjør forsøk på å komme seg forbi, og Håvard, Henrik og Eirik ligger etterhvert på linje inn mot mål. Ingen klarer likevel å komme seg forbi Håvard, som seiler over målstreken et par centimeter foran Henrik og Eirik like bak. Etter det triller Kenneth og Atle kontrollert over streken. Inn på sjetteplass kommer Stein Thore like etterpå.

Spurten ble en vinner blant seerne og var den mest sette livestreamen på Facebook den kvelden #hvitløgn. Ta en titt og gjenopplev den sitrende spenningen som rant ut gjennom pc-skjermene denne torsdagskvelden.
Se spurten.

Håvard tok dermed sin første seier på sykkelen og takker sine mange turer til og fra jobb for den stabile formen i år.
Se rittet på Strava

Henrik griner, Håvard jubler og Eirik planlegger revansj.

Om en uke får alle rytterne likevel sin revansjemulighet på Vestlandet og året store Norgestur.

Ser ut som kongepokal det der. Og sånn bør deg også være i en klubb som vår

Soloseier i generalprøven til klubbmesterskapet


Postet av


Stein-Thore ventet til de tre antatt sterkeste rytterne var dratt på ferie, før han inviterte til en generalprøve til klubbmesterskapet. Fem stykker bet på og det ble en morsom treningsøkt for oss alle.

Vi syklet først en runde som oppvarming før vi hadde to konkurranserunder a´17 km. En fin runde med en bakke det er mulig å skape luke på, men samtidig ikke for hard slik at den letteste rytteren automatisk vinner. Bakken er også plassert veldig tidlig på runden slik at det skal godt gjøres og kjøre solo helt inn.

Eirik mistet hodet rett etter oppvarmingen og gikk i brudd fra 1. meter. – Ville ha en økt ut av dette, forklarte han etterpå. Men slike brudd er dødfødt når Olav er med å sykler da han elsker å tette sånne brudd.

Etter innhentingen syklet vi samlet helt til Håkon prøvde å gå solo på flaten noen kilometer før passering. Håkon fikk ikke mer enn 6-7 sekunder og Olav tettet sakte men sikkert og vi var nok en gang samlet.

Nå en runde igjen på 17 km og vi begynte å gjøre oss mentalt klare for den bakken der man visste noen kom til å kjøre hardt. Men hei, hva skjer, Stein stikker og vil ha luke. En smart manøver siden han ikke liker å sykler oppover, og er den i klubben med høyest makswatt på 1440. Nå prøver han få en luke FØR bakken. Eirik er våken og tetter den. -Vil jo ikke ha med Stein i en finale var forklaringen.

Når bakken kommer stikker Eirik og får med Olav over toppen med Kenneth 10 sekunder halsende bak. Den avstanden bare øker og øker når de to i front kjører sammen forbi kirken og ned mot flatene.

5-6 kilomter før mål stikker Eirik i en kort knekker og får en luke opp mot flaten. Han øker inn mot mål og vinner grønn trøye med 45 sekunder på Olav.

Resultat:
1. Eirik Fjellaksel 1 time 10 sek
2. Olav Owesen + 45 sek
3. Kenneth Eriksen + 2 min
4. Richard Skinstad-Jansen  + 2 min
5. Håkon Kjærran + 2 min 30 sek
6. Stein-Thore Askautrud + 3 min 10 sek

Fra venstre: Kenneth vinner spurten om 3.plassen, Eirik får gå i grønt i sommer og Olav sikrer seg 2.plassen.

Fra venstre: Kenneth, Eirik og Olav.

Fra venstre: Olav, Kenneth, Richard, Stein-Thore og Håkon.

Fra venstre: Olav, Kenneth, Richard, Stein-Thore og Håkon.

Takk til Strava for Fly-by som er et fantastisk verktøy. Oppfordrer alle til å bli premium member og gi støtte for at de kan fortsette å utvikle tjenesten sin videre.

Her er vår Strava Fly-by fra konkurransen.

Eirik får altså gå i grønt i sommer, men torsdag 10.august er det ordentlig klubbmesterskap. Da stiller flere ryttere og konkurransen blir langt hardere. Vi gleder oss.

Nordmarka Rundt 2017 – Nådeløst


Postet av


Årets Nordmarka Rundt ble en brutal tilbakemelding på sykkelformen og egentlig en stor nedtur. Som i fjor.

Målet var å være litt mer våken i feltet, ikke havne på halen og klare å henge med tetgruppa inn. Begge målene røyk så det sang ved Jevnaker.

Det gikk noe smått gjennom Bærum. Det hadde allerede gått et brudd fra start men de fleste forholdt seg rolige. Opp Sollihøgda mistet hovedfeltet og meg 5-6 ivrige ryttere men jeg setter personlig rekord opp høgda og føler meg ok.

Det kjøres relativt hardt på flatene etter Sundvollen og vi knekker igang en rulle for å klare å hente inn de foran. Jeg føler meg ok og bidrar så godt jeg kan. Premieidiot. Kjenner etter hvert at jeg skulle holdt meg unna vinden i front og heller spart på kreftene. For om bakkene ved Klekken var kjipe skulle det som vanlig vise seg at Jevnakerknekken ble noe hard for meg.

Jeg er oppe å står 10-20 ganger før jeg merker at feltet siger fra meg. Bakken føles som om den aldri tar slutt og jeg innser at jeg ikke klarer å tette. Det klarte jeg i alle tidligere år og følelsen av nederlaget senker også tempoet mitt.

Jeg sykler alene. Her mener jeg gjør dagens andre premietabbe. Hvil! Ikke trykk på og tro at du klarer å ta igjen gruppa! Det som skjer er at neste gruppe kommer og jeg har ikke en sjanse henge på. Topp. Føler meg topp. I tillegg lager sykkelen en sykt høy skrikende lyd. Topp. Jeg er alene igjen ved Harestua som ifjor. Bak ser jeg en stor gruppe nærme seg. Den halen må jeg ta! Hvis ikke blir jeg syklende her ute til det blir mørkt! Det er et stort blandingslag med flere som henger på. Jeg klarer så vidt å utligne farta. Takk og lov!

Follo rytter: "Er du med på mange ritt eller?" Meg: "Grynt#¤#¤ Snøft!"#""

Follo rytter: «Er du med på mange ritt eller?»
Meg: «Grynt#¤#¤ Snøft!»#»»

Herfra og inn var det bare å konsentrere seg om hjulet foran og komme seg hjem.

Tida blir grei nok men det kan jeg takke Ceres/Rye og de andre i pulja for.

For et slit! Men jeg skal ta hevn! Hjalp litt på selvfølelsen som syklist (ikke som mekaniker) å se at det ene boss-lageret var helt most.

Pokker heller

Pokker heller

Her skulle det vært et lager

Her skulle det vært et lager

Gratulerer til Team Kjekkas og Øyvind Haug som vinner hele dritten. Ja, du leste riktig, dritt. Men jeg kommer tilbake neste år!

Liège–Bastogne–Liège (en rytters bekjennelser)


Postet av


De store monumentene i sykkelverden henger høyt for oss hobbysyklister. Men er det best på tv eller på sykkelen? Vi i Tunge Gir jobber oss gjennom alle disse rittene og dette året var det kommet til Liege-Bastogne-Liege. Mange mil på sykkelsetet har aldri skremt oss, men løypeprofilen som ble sendt ut ukene før rittet gjorde det. 5300 høydemeter skrøt dem av. Say what? Har Belgia plutselig blitt en del av Alpene nå eller? Eller er landet bygd ut? I høyden. Vel vel, vi er fra steinrøysa Norge, så vi får vel bare klare det.

Se bildeserie fra turen med tips til deg som har lyst å sykle Liège–Bastogne–Liège.

Forberedelser

Med to småunger flyende i beina sine hjemme har det blitt smått med lange treningsøkter. Jeg har gjennomført rekordmange turer i år, men i følge Strava hadde 90% av de 140 turene mine i år vært på under 15 kilometer. 140 sykkkelturer i midten av april ække dårlig, men det skulle bli interessant å se hvor relevante disse småsprintene i Osloområdet egentlig var i Ardennene.
Liege

Flyet til Brussel, bilturen til Liege, lunsj, montering av sykkel og middag fungerte alt overraskende bra. Bortsett fra at vi fant ut at hjulet mitt rullet pokkers dårlig var det ingen ting som la noen ødeleggende hånd på utsiktene.

Montering av sykler. Og nesten ingen hadde glemt nesten noen ting

Montering av sykler. Og nesten ingen hadde glemt nesten noen ting

19:06 Eirik varsler at det er meldt regn og motvind. Hmm, litt regn og vind kan da vel ikke ødelegge dette? Kan jo ikke regne hele dagen, og vi kan jo ikke ha motvind både fram og tilbake?

19:07 Eirik varsler at det ikke skal regne hele dagen i hele løypa. Bare det at regnbygen flytter på seg, og vil holde cirka samme fart som oss. Strålende. Men de meteorologene varsler såpass mye rart at dette kan jeg nesten ikke tro på.

19:36 Alle er enige om at vi sykler med draktene våre, og kanskje tar en varm ulltrøye under. Og en regnjakke på lomma. Vi skal tross alt sykle en klassiker. Og vi vil jo holde varmen selv om temperaturen er kjøleskapskald. OK, så da blir været som en god belgisk øl da. Det liker vi jo. Kjør da.

Ingen vellykkede ritt uten en god slagplan. Direktørene leder an

Ingen vellykkede ritt uten en god slagplan. Direktørene leder an

Rittet

05:00 Klokka ringer

05:10 Klokka ringer

05:20 Klokka ringer. Henrik er oppe og sier vi må spise frokost.
Ach, deilig med fri fra jobb og unger assa.

05:23 Nei å nei, det regner faktisk. Så der traff altså Theisens disipler. Og det var neimen ikke særlig varmt heller. Jeg lurer en tynn trøye under drakta, og rusler ned til frokosten.
05:25 Fysj, det var ikke varmt i det hele tatt. #notetoself ta på en ekstra jakke når du kommer opp på rommet igjen.

05:28 Henrik lurer en Gabba under drakta. Den ser du ikke ofte, men for han er visst dette noe som har fungert ypperlig tidligere. Kenneth foreslår også å legge ulltrøya uttapå drakta igjen. Ja, hvorfor ikke sier Henrik. Tror han tuller

05:58 Tar meg en kopp kaffe til ved frokosten. Viktig å ta seg tid til en rolig kaffe.
Hmm, alle andre er gått fra restauranten. Skulle vi ikke møtes kvart over seks da? Har jo god tid skulle en tru. Vel vel, får ta med meg de to ekstra croissantene opp og spise i heisen.

06:08 Hvor i svarte er hanskene mine. Kan da ikke ha glemt dem?

06:09 Hanskene hang på badet. De måtte jeg jo henge opp i går siden de var våte fra en vask i vasken. Sånne varme hansker lukter jo noe forferdelig dritt etter en hel vinter med sykling. Ikke at det er så veldig farlig, for nå er de jo våte. Det er enda verre. Fram med hårføneren.

06:11 Men drit i hårføneren nå, Håvard, du begynner faktisk å få dårlig tid. Skal møte nede om fire minutter.

06:13 Kenneth kommer med pumpa som Henrik har rekvirert.
Seriøst Henrik, dette skulle vi ha fiksa kvelden før

06:15 Eh, Henrik, kan jeg låne den pumpa? «Ja, det trenger du, Håvard».

06:18 Vi er klare, må bare finne den gelen. Hvor er den? Henrik aner ikke.

06:20 Drit i gelen, nå må vi stikke

06:22 Ingen er i lobbyen.
Skulle vi ikke møtes her a? Henrik tror de har stukket til start. Det tror jeg og.

De som rakk starten

De som rakk starten

06:28 Vi ankommer startområdet. Ser en haug av syklister på vei ut med en motorsykkel foran seg. Pokker, klokka mi går feil. Klokka er 06:32.

06:32 Vi er ved start og begynner å sykle. Jeg og Henrik og en haug av andre folk som heller ikke rakk starten. Dagene før har vi diskutert oss i mellom og alle vært redde for at vi ikke skulle rekke til mål innen de stenger den 20:00.
Jaja, da ligger vi allerede to minutter bak skjemaet.

06:39 Det går hakkete ut av Liege. Mye bysykling blandet inn i vanlig motorisert trafikk.
Føler meg som hjemme. En drøm for oss jobbpendlere.

Koselig med litt bysykling og. Henrik forteller litt om hvor mye ingeniører har å si for byens arkitektur

Koselig med litt bysykling og. Henrik forteller litt om hvor mye ingeniører har å si for byens arkitektur

06:48 Det regner ja. Men det er faktisk ikke så mye. Denne Tungegir-jakka vår har fungert i regn før, men aldri i lengden.
Nei, jeg kan ikke dra på meg regnjakka allerede. Hold det gående, Håvard, så blir du sikkert varm og.

07:01 Dagens første bakke og vi er omtrent der proffene skal starte i morgen.
Brukt altså 30 minutter på første mila, og den er flat. Ikke noe voldsomt tempo i denne bysyklinga. Her tror jeg vi må gire opp.

07:15 Vi finner Stein Thore, Håkon og Kristian i pelotonen. Eller er dette bussen vi har kommet til nå? Og der er Eirik og.
Dette var jo gøy, nå kan vi sykle sammen. Kenneth og Olav har stukket av i et brudd? Eller kanskje de bare er med resten av gjengen. Altså pelotonen.

07:16 Stein Thore liker ikke bakker. Han følger sitt tempo.
Jeg må følge Henrik sitt tempo, vi har tross alt et målseil vi skal rekke. Eirik blir med.

07:34 Nå går det nedover. Stein Thore er oppe igjen. Det han mangler oppover tar han igjen nedover. Les: bamsemums-teorien.
Men da er vi antakelig alle sammen samlet igjen da.

07:50 Ny bakke.

08:13 Midtveis i bakken ligger det en matstasjon. Der står Kenneth og Olav med hver sin belgiske vaffel halvveis nedi brødhølet.
Har jo fungert greit detta. Den der vaffelen skal jeg jammen meg smake. Ooolala, de smaker jo nydelig. Med litt sånn sukkerstrø over dem. Tar en til av dem, takk. Kan ikke få i seg for mye næring på en dag som denne. Litt sånn 17.mai over det hele. Spis til du skjems, og etter det tar du litt til.

08:20 Vi ruller ut av buffeen, i sånn passe samlet tropp.

08:38 Endelig på toppen av bakken

08:41 Nei, det var visst litt til. Nå er vi vel på toppen.

08:44 Nå var det toppen ja. Herfra går det nedover. Og nå slutta det å regne også. Yes.

Tidlig i løpet, og du begynner å grine på nesa allerede, gutt.

Tidlig i løpet, og du begynner å grine på nesa allerede, gutt.

08:49 Vi tok igjen regnbygen. Bare at nå var den enda våtere.
Det var jo noe dritt da, men kanskje den tømmer seg snart da.

09.00 Vi sykler gjennom et nydelig bølgete landskap og Henrik kjører en liten historietime for Pelotonen. Her skulle ikke tyskerne klare å komme seg gjennom, men de gjorde faktisk det du. Tett skog og mange daler skulle stoppe tanksene deres, men tyskerne var seige de. Kom seg gjennom. Vi kan trøste oss med at alt gikk bra til sist.
Her er det faktisk fint. Dette skal vi nyte. Og der ga jammen meg regnet seg igjen. Nå skal de neste 20 milene bli flotte.

09:40 Cote de la Roche. En seig bakke, men ikke blant de verste. En god forsmak på det som kommer siden.
Fungerer fortsatt greit opp bakkene, men passer fortsatt på ikke å få for høy puls.

Godt driv nedover hvertfall

Godt driv nedover hvertfall

09:50 Vi ankommer Bastogne, og neste matstasjon. Laget er litt splittet nå, men Henrik, Olav, Kenneth og meg er fortsatt sammen.

Tar meg en til av disse vaflene. De funka jo så bra sist. Hadde bare det regnet gitt seg så hadde dette vært skikkelig trivelig. Så nå er vi i altså Bastogne, men disse luringene av noen arrangører har ikke lagt det midtveis i rittet. Neida, nå begynner bakkene. De bratte. Vi har vært gjennom to av de femten klassifiserte bakken. Da er det bare å sæla på da.

Kenneth foretrekker de flate vaflene

Kenneth foretrekker de flate vaflene

10:12 Regnet gir seg ikke.
Det var rett og slett litt balle. Begynte å like det lille solgløttet som var der noen sekunder. Trøst til meg selv: I fjor snødde det. Det er alltid noen som har det litt verre enn deg selv. Det der Håvard, var en dårlig trøst.

10:50 Jeg tror jeg må gi meg. Har ingen følelse i beina. Jo, det er faktisk en følelse der. Intens smerte. Jeg klarer ikke å røre på tærne. Jeg er nødt til å finne en dusj eller et varmt bad litt brennkvikt. Kanskje de har det på neste matstasjon. Jeg sykler dit da og spør om å få låne et badekar. Ja, det gjør jeg. Orker ikke å måtte legge igjen noen av tærne her nede i Belgia.
I ettertid ser jeg at kanskje hodet gikk i en aller annen form for shutdown. Husker ingen av bakkene i denne periode. Men de var tette.

11:00 Tredje matstopp
Å fyttikatta så kald jeg er. 20 sekunder etter at jeg stoppet og jeg fryser meg fordervet. Nå er jeg nødt til å ta på regnjakka. Kan ikke være nødvendig å falle av sykkelen i forfryst tillstand.
I ettertid ser jeg at ved å fryse på resten av kroppen glemte jeg helt tærne mine. Og ved å tråkke litt rundt uten å være fastspent til sykkelen kommer sakte men sikkert litt følelse tilbake.

To kalde karer. Men la oss i det minste se bra ut på bilde da.

To kalde karer. Men la oss i det minste se bra ut på bilde da.

11:20 Cote de saint Roche, 1 km med 11,2 prosent stigning.
Ja, dette har jeg sett bilde av. Episk hvordan rytterne klatrer opp blant menneskemengden i de trange gatene. Men hvor er alle tilskuerne? Det står tre tenåringen der veien splitter seg halvveis oppe. De ga meg ikke mye jubel og økt selvtillit. Sykler jeg for tregt? Eller kanskje de bare driter i meg? Jeg tror de egentlig driter i hvordan jeg gjør det.

11:36 Vi slår følge med en vass jobbpendler. Det er flott å møte likesinnede også her i Belgia.

12:35 Nå får jeg svi for at jeg ikke pisset ved forrige matstasjon. Prøver å holde ut litt til, men innser at slaget mot blæra nok en gang er tapt. Sånn er det å være rundt 40. Taper alltid de kampen. Hopper av sykkelen og finner et perfekt tre.
Åååååå, det var deilig. Men det blåste de andre en lang marsj i. De er forsvunnet for lengst. Overlatt til meg selv i de belgiske skoger.

13:10 Chemin Des Quartiers 1 km 10%.
Jeg var alene, men ikke nå lenger. Lettfisene svermer rundt meg. Men hvor er vennene mine? Noen foran, noen bak? Hyggelig å dra på tur med vennene sine da. De man alltid kan stole på lissom. Men Ardennene knuser vennskap, og lar hver man kjempe sine kamper.

13:14 Henrik og Olav venter på toppen. Næh, harru sett. Der er dem jo. Jeg kunne avkrefte at det hadde skjedd en ulykke. Jeg bare avverget en ved å hoppe inn i skogen.

Henrik, Olav og Håvard på vei opp en tilfeldig bakke. Håvard griner nok en gang mest på nesa.

Henrik, Olav og Håvard på vei opp en tilfeldig bakke. Håvard griner nok en gang mest på nesa.

13:30 Fjerde matstopp
Boller ja. Eller er det boller. Hvertfall en befrielse med noe annet enn belgiske vafler.

14:00 Cote de la Ferme Libert, 1,2 km med 12,1 %
Oh lord. Her var det bratt. Detta må jo være mye mer enn 12,1%. Går jo rett opp. Får prøve å få med meg fart inn i bakken da.

14:01 Farten fra bunnen er borte for lengst. Jeg kaver oppover.

14:03 Er på toppen, for nå flater det ut.

14:04 Det var ikke toppen. Det var bare kødd. En enda verre jævel av en vegg står opp foran meg.
Får prøve å ta med meg litt fart inn i den. Har ikke sjans. For det er jo ikke flatt her, men det er bare 4% stigning.

14:05 I den bratteste delen av denne møkkabakken. 20% sier dem. Ja, det skal jeg love deg. Og gått tom for lettere gir for 500 tråkk siden.
Prøv bare å kom deg opp nå. Og ikke tenk på de lettfisene som kjører forbi deg. Hater dem. Forbanna små, tynne italienere. Skulle slått dem i hockey. Eller kast med liten ball. Skulle gitt dem en på trynet.

14:09 Jeg er på toppen. Helt seriøst. Det der var ni minutter med pineri hentet direkte fra dr.Mengeles lærebok.
Bra jobba det. Du kom deg opp og nå kan du tråkke på og hente inn de tynnasene som sykla forbi deg i sted. Henrik, du ser jo glad ut. Får være glad jeg og. Olav er også glad. Da er vi glade sammen da. Er jo litt morsomt hvordan de klarer å lage sånne bakker. Og når noe er morsomt får man være glad. Men la oss bare sykle videre nå da.

Selv i stående positur er det ikke lette nok gir. Får grine litt på nesa av det vel

Selv i stående positur er det ikke lette nok gir. Får grine litt på nesa av det vel

14:35 Col de Rosier, 3,9 km 6%
Vi jobber oss gjennom en slangeaktig vei opp gjennom en skog. Den bukter seg oppover, og vi ser en haug av karer langt opp i åsen.
Jeg gidder seriøst ikke å gå for noen god tid opp denne bakken. Henrik slipper bakhjulet. Hmm, det var jo litt merkelig.

15:12 Col du Maquisard 3 km

15:30 Siste matstasjon
Hold de vaflene på god avstand fra meg nå. Gulper ved tanken på den gjærklumpen en gang til. En kvart appelsin heller takk. Å den var god. Tar en til. Tar to til. Tar fire til.

15:32 Ferdig med å spise 10 appelsiner.
10 appelsiner. Det kan jeg da umulig ha gjort før. Skal jeg ta en til. Henrik veiver ved utgangen. Han er klar for dagens konkurranse. Fri fart fra siste matstasjon. Spiser en appelsin til, så er jeg klar.

15:45 Cot de la Redoute, 1,5 km 10%
Her er vi fortalt at morgendagens ritt kan avgjøres. Eller som de så flott sier; her kan du tape rittet, men ikke vinne det.
Mitt ritt avgjøres definitivt ikke her. Det har jeg innsett. Det ble avgjort av de foregående fire månedene. Men nå er jo sola her. Helloooooo sun. Og se på bobilene som er på plass da. Nå snakker vi stemning. Ikke akkurat Flandrisk stemning her, men et og annet tilrop hjelper. Men når de fulle kara lett jogger fra meg synker moralen igjen. Skal jeg bare la Henrik gå.

På vei opp Redoute. Mye navn på asfalten her, men kan ikke finne mitt eget. Skuffende. Men se Olav i bakgrunnen. Er det her han blir hekta av?

På vei opp Redoute. Mye navn på asfalten her, men kan ikke finne mitt eget. Skuffende. Men se Olav i bakgrunnen. Er det her han blir hekta av?

16:50 Cote de la Roche-aux-Faucons, 1,3 km 11%
Henrik sklir av gårde oppover åsen. I et svakt øyeblikk, som strekker seg over mange minutter, glemmer jeg helt konkurransen vi har på siste del.

16:55 Toppen på la Roche
Pokker, Henrik er jo ikke her. Han har stikki. Neeei, han har stikki for å vinne. Nei nei nei, jeg orker jo ikke å kjøre han inn igjen. Det var bom. Jeg er overlatt til meg selv. Dypt inni i det belgiske skoger.

17:01 Lieges drabantbyer
Hvorfor står alle helt stille her? Rødt lys, schmøtt lyst. Det der kan jeg ikke vente på. En velfrisert kar i komplett Rapha-bekledning er enig. Jeg tråkker på og er over før noen får vifta med flagg. Rapha-kisen ligger i rygg.

17:08 Rapha-kisen har litt watt igjen og jeg har nok med å henge på inn mot byen.

17:11 High fives med fire kids som løper langs løypa.
Kall meg Alexander Kristoff eller Alejandro Valverde. I am a rockstar.

17:15 Cote de St. Nicholas 1,1 km 9%
Vi er tilbake i Liege. Og den siste avgjørende bakken. Henrik er ikke å se. Han tråkka på det han var mann for og viste seg å ha flere mil i beina enn jeg hadde. Olav er heller ikke å se bak.
All kraft i beina er borte. Må bare tråkke. Litt til. Og litt til. Oi, der selger de kebab. Åååå, kebab, det hadde jo smakt guddommelig nå.

17:38 Vi er ved målgang for proffene, men vi amatører skal sykle ytterligere en mil til.
Hvorfor i svarte svingende får de arrangørene oss til å sykle lenger enn proffene? Proffene kan ligge månedsvis i strekk på treningsleire i sydlandske omgivelser, mens jeg tråkker rundt i slaps, sno, bæsjebleier, slitsomme kolleger, masende naboer, dugnader, overtidsjobb, foreldremøter og generelt døgn som har alt for få timer. Da kunne vi i det minste fått en litt enklere reise her ned i Ardennene. Jeg lurer på å bryte. Ja, bare gjør det Håvard. Det er ingen som bryr seg. Ja, jeg gjør det.

17:40 Jeg tråkker fortsatt
Jeg kan jo ikke bryte. Det er ikke noe poeng i det. Hvor ofte er jeg i Liege egentlig. Nei, ta heller å nyt siste biten inn nå. Tenk på en sang. Hva skal være soundtracket til min målgang?

17:42 Don’t stop me now, I am having such a good time, I’m having a ball. Don’t stop me now I’m having such a good time, just give me a call, aaaaaaaaaaa.
Jada, Freddie Mercury. Dette går bra det. Der er jo hu jenta som sykla forbi meg opp La Redoute. See you later. Skal ikke slå meg i dag.

Vel blåst gutten. Der var de mila unnagjort

Vel blåst gutten. Der var de mila unnagjort

17:49 Jobbpendleren er on fire. Jeg cruiser mellom opel og mazda. De andre syklistene blir distansert.

17:56 Målgang i Liege
Jaaaaaa, der er målseilet. Men denne spurten over en rundkjøring og mellom generell tungtransport gir meg ikke akkurat noe å spurte for.

Mål da

Mål da

17:57 For et helt utrolig bra ritt. Det må være det morsomste jeg har vært med på. Tøft opp og tøft ned. Alle opplevelser referert over må tas med en klype salt. Jeg var nok bare sliten.
18:12 Baren er åpen for lengst. Vi har kjøpt varer og funnet et bord. Vi snakkes

Sykling er det beste som finnes

Sykling er det beste som finnes

Liege, men kunne kanskje vært Håkons hall også

Liege, men kunne kanskje vært Håkons hall også

Analyse av tall kommer siden.
Men her er link til Strava og runden rundt i Belgia

Vi ses da

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Liège – Bastogne – Liège for amatører, ja den bør du få med deg


Postet av


Klubben har tidligere tatt Paris – Roubaix, Amstel Gold Race og Flandern Rundt. Nå var tiden kommet for det aller råeste av dem alle; Liège – Bastogne – Liège. 273 kilometer og 5200 høydemeter i Belgisk berg og dalbane. Her er turen vår i kronologisk rekkefølge, inkludert noen tips til de som vurderer et slikt ritt neste år.

Liege-Bastogne-Liege-2017-01

Det er ikke ofte 8 ryttere kommer seg fra hjemsted til startstet uten noen form for uhell. Glemt ting, forsovet seg, booket feil osv. I år klarte vi det umulige. Alt gikk knirkefritt fra fredag til og med mandagen.

Hvis du ikke har erfaring med å reise med sykkel, anbefaler vi SAS. Da pakker du sykkel i koffert og noe utstyr i kofferten og reiser med håndbagasje – uten noen kostnader.

edf

Henrik glemte å veie ting hjemme og starter turen med å flytte sykkelutstyr fra koffert til håndbagasje.

cof

Vi bodde på Ramada Plaza 1.5 kilometer fra startsted og målgang. Et helt ypperlig hotell som har restaurant, parkering, god frokost, biljard og fine rom. Anbefales.

edf

Restauranten er åpen når vi ankommer hotellet og vi får i oss noe mat før vi fikser sykler.

cof

På hotellet var det biler fra nesten samtlige profflag på parkeringen. Dessverre var det nok bare et eller annet infomøte for alle lagene – ingen lag som hadde base på hotellet vårt.

cof

På disse turene pleier vi gå sammen to og to og leie små biler. Da får man akkurat plass til to sykkelkofferter. Anbefaler GPS da det kan være kronglete å komme seg på riktig vei ut av flyplassen i Brussel.

sdr

Foruten Håvard og Henrik, var alle syklene rittklar. Her må Håvard krype til korset og be om hjelp fra Mavic-gutta.

edf

Når man melder seg på disse amatørutgavene til proffrittene, får du valget om du vil ha medalje og klassikertrøye. Det anebfaler vi. Kult å ha på hylla over Zwift-tven.

Dette blir utdelt når du henter billetten. Ergo får du medalje dagen før du har syklet rittet.

edf

Obligatorisk stopp på teltene som selger sykkelutstyr og sykkelklær. Ekstra moro å samle lokale effekter fra disse stedene.

Liege-Bastogne-Liege-2017-10

Vi er klare for start. 273 kilometer og 5200 høydemeter. Temperatur er 5-6 grader og det er meldt både regn, sol og vind denne dagen. Klassiker-vær med andre ord.

dav

Man kan faktisk fullføre slike ritt uten bars/gels på ryggen. Det er stopp ca hvert 4-6 mil der man får sportsdrikke, frukt, vaffel, vingummi og honningkjeks. Men vær ops på at du blir rimelig lei dette utover dagen, så kanskje ikke dumt å ha med et par gels likevel.

sdr

Håvard og Olav venter på de andre på et av stoppene. Her nærmer vi oss Bastogne, et kuldehull deluxe og temperaturen sank ned til 3 grader – og det regnet.

edf

Hvis du ikke har syklet i Belgia, må det bare oppleves. Nydelig bølgete landskap. Ikke fjell, ikke flatt, bare klassiker-tungt.

edf

Eirik uttalte etter rittet: Dette er det kuleste rittet jeg noengang har syklet. Og det ble sagt rett etter 11 timer og 12 minutter moving time.

dav

Olav, Håvard og Henrik kom først til mål, selv om slike turer er mest kos og ikke konkurranse.

Liege-Bastogne-Liege-2017-16

Og da går man rett i ølteltet….

edf

Dessverre måtte Kenneth bryte etter 18 mil pga problemer med kneet. Han var innom en ambulanse på et av stoppene og spurte etter smertestillende. Det hadde de ikke. Han fikk en bandasje da (hva nå enn det skulle være godt for).

dav

Eirik kommet i mål. Rask å få opp Gabban sånn at fotografen får med seg Tunge Gir-drakten.

sdr

Det er ikke vits å planlegge noe svære greier på kvelden. Alle er helt pumpa. Det ble med mat, biljard og tidlig seng.

sdr

Neste dag er vi piggere og har kommet oss opp til målgang i Ans, rett utenfor Liege.

sdr

Der fant vi oss en pub 100 meter unna målgang. Selv om det ikke var all verdens party der, var vi bare lykkelig for øl og sitteplass.

edf

Her venter vi på første gruppe. Alle ser mot venstre der det er storskjem.

Liege-Bastogne-Liege-2017-23

Målgangen er litt spesiell i forhold til Amstel og Flandern. Der er det liksom svære gater og man føler virkelig man er på vei mot mål. I Liege derimot er man i en «forstad», og målgang er liksom bare oppe en tilfeldig bakk og en sving til venstre.

Liege-Bastogne-Liege-2017-24

Etter rittet bruker vi en halvtime å gå tilbake til Liege sentrum. Hvis det er sykkelfest du er ute etter bør du heller dra til Amstel eller Flandern. Spesielt Amstel koker det. I Liege virker det som at alle bare drar hjem etter at proffene er ferdig.

Liege-Bastogne-Liege-2017-25

Mandag morgen tar noen av oss en tur i byen. Digg med fly kl. 19 slik at man slipper stress.

edf

Og endelig kom solen sånn skikkelig. Fra 5-10 dagen de to forrige dagene, til 17 grader dagen vi skal reise.

bty

Mens noen gikk på cafe, benyttet andre seg av muligheten å sykle Mur de Huy, en av de aller mest kjente bakkene.

edf

Yay, vi er hjemme igjen.

Til slutt vil vi bare komme en en stor anbefaling av disse amatørutgavene av proffrittene. Det er godt arrangert og det er noe spesielt med det å sykle selv lørdagen mens man feirer seg selv med øl og ser proffene dagen etter.