Kategoriarkiv: Sykkel – terreng

Downhill i Hafjell


Postet av


Noen ganger så utsetter man ting, som man vet man burde gjøre. Sånn som downhill sykling.

 når vi fikk nyss i at Hafjell hadde siste åpningsuke i høstferien, var det bare å rydde kalenderen.

Utfordring var bare at å rydde kalenderen med familie og barn kan være i vanskeligste laget på kort varsel. Vi gikk derfor for den antatt enkleste varianten, ikke fri hjemmefra, men fra jobb. Opplegget funket sånn passe, for etter opptelling var vi kun 3 stk som skulle av gårde, Stein, Håkon og Eirik.

Uansett, planen var enkel. Avreise fra Oslo ca kl 07.00. Ankomst Hafjell ca kl 09.45. Hente sykkel som vi hadde leid på forhånd. Sykle alt det vi klarer og ta kule bilder underveis, skrive blogg.

Samt at vi var tilbake i Oslo ca kl 17.00. Bloggen skulle selvsagt skrives etter hjemkomst, men dere skjønner opplegget.

I dagene frem mot avreise ble yr.no sjekket grundig, hvordan ble været? Vi hadde tidligere avlyst tur til hafjell pga regn, da vi er solskinn syklister, men nå var det jo siste uka det var åpent.

Tøffe valg måtte gjennomføres for yr.no meldte selvsagt regn og med fare for sludd. Tvilen begynte å komme, før Håkon tok avgjørelsen. Vi drar uansett!

Husk rule #5 og det kan jo ikke være verre enn klassikerværet i Belgia, det har vi overlevd flere ganger. Stein bet på argumentene, han biter alltid på. Eirik ville jo ikke være noe dårligere, så da ble det tur uansett.

Når Tunge Gir skal på tur, er det (nesten) alltid noe som går galt, og også denne gangen ble det litt kluss. Ved avreise så må Eirik stå av turen, pga sykdom hjemme. 2 stk igjen. Reisen til Hafjell gikk ellers fint, veien har blitt ganske så bra frem til ca Hamar.

På Hafjell fikk vi raskt og enkelt sykkel, rustning og heiskort.

Siden dette var første gang vi syklet downhill, var planen å starte på de enkle løypene og jobbe oss opp i vanskelighetsgrad.

Vanskelighetsgradene er kjent fra alpint, grønn er lett, blå er litt vanskeligere enn grønt, rød er ganske vanskelig og svart er vanskelig og sikkert bratt i tillegg. Vi testet aldri svart, da vi synes rødt var mer enn nok, og det faktisk var mer gøy å gå tilbake til blått og heller øke hastigheten i takt med økte ferdigheter.

Allerede på tur nr 2 fikk vi utfordringer, Stein sin sykkel røk en bremsevaier, og Håkon fikk epic kjede teknisk. Så lett trill tilbake til start og fikse sykler før resten av dagen skulle bli helt fantastisk.

Yr.no hadde bommet totalt, så isteden for regn og sludd fikk vi en dag i perfekt høstvær med sol.

Om du lurer på om Downhill er gøy, og om det er verdt å prøve, så er svaret klart ja. Vi skal tilbake og dette blir nok et fast innlegg i sykkelsesongene fremover.

Hva så med de kule bildene? Vel, det var vi ikke så flinke på. De fleste bildene ble sendt på snap og var av hva vi spiste til lunsj. Men nedenfor er kanskje det kuleste vi har, med litt dugg på linsa. Og bloggen? Den har du nå lest. 😊

Vintersykling – Test av bukse, jakke, piggdekk og lys


Postet av


Vinteren har kommet og halve klubben sitter på rulle og «spiller» eller tråkker til Swift. Jeg har selv satt opp en rulle. Den har stått på et rom ubrukt nå i 2 måneder, så nå må jeg flytte den til et annet rom, så den kan stå der i 2 måneder også. Ikke et minutt på den rulla. For meg blir det litt for kjedelig å sitte å glo i tv-en eller veggen. Men det er kanskje bare en bra unnskyldning til å ikke sykle innendørs. Hva med vintersykling?

Sykkelen klar for vinteren. Kjører kombipedaler, så jeg enkelt kan bruke den til butikken på hverdager også

Sykkelen klar for vinteren. Nye piggdekk fra Continental og lys fra Knog. Kjører kombipedaler, så jeg enkelt kan bruke den til butikken på hverdager også

Så hvordan skal jeg klare og holde følge med disse sportsidiotene i Tunge Gir da, jeg er jo glad i en bolle i ny og og ne, en cola og litt potetgull (spesielt Sørlandschips er godt). Samtidig går jeg som regel i dvale om vinteren. Kan vintersykling være noe for meg?

Et annet problem er at jeg har leaset en bil og den er overkjørt, det vil si at hvis jeg bruker den bilen mer nå så koster det meg en del kroner per km. Og hvis du ikke viste det er jeg økonomisk. Noen kaller meg gjerrig, men det vet jeg ikke hva er. Økonomisk heter det. Så hva er alternativet da? Bilen må jeg bruke minst mulig og buss liker jeg ikke, på tide og finne frem terrengsykkelen for vinteren. Håvard engasjerte meg i sin artikkel om vintersykling og jeg bestemte meg da for å teste klær og utstyr for å se om det stemmer at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!.

Jeg har her testet vinterbukse og jakke fra Pearl iZumi, Piggdekk fra Continental og sykkellys fra Knog. Vurderingen er satt utfra en vintertur fra Fornebu til Tryvann. Det er 500 høydemeter og man opplever veldig forskjellige værforhold fra bunn til topp. Temperaturen gikk fra 0 til -5 grader og det var mørkt og regn i lufta. Produktene ble sponset av Bikester.no

Stilig design på klærne fra Pearl Izumi.

Stilig design på klærne fra Pearl Izumi.

Vinterbuksen som holder deg god og varm

PEARL iZUMi Elite Amfib Bibtights lang Herre Svart (kr 1429 kr på tilbud)

Jeg leste en test fra Syklistenes Landsforbund på denne buksen fra 2012 og fikk inntrykk av at dette var buksen for meg. Dette er en nyere bukse enn den som er i testen og det er ikke glidelåser på den. Noe som jeg ser på som en fordel.

Gjennom min test tur opp til Tryvann ble jeg oppriktig glad i denne buksen, den har utrolig god passform og sitter bra på kroppen. Jeg hadde kun superundertøy under. Buksen ble aldri for varm eller for kald og ventilerer bra. På vei ned fra Tryvann var det skikkelig surt, men buksa holdt all vind ute og jeg ble aldri kald på bena. Dette er en bukse jeg vil anbefale på det sterkeste som kan brukes både høst og vinter igjennom. Tar du på deg ull under, så holder nok denne godt ned mot minus 10 grader. Meget godt fornøyd!

Vurdering:

  • Rett og slett strålende fornøyd og jeg synes du får utrolig mye bukse for pengene.
  • God passform
  • Holder bra på varmen

Vinterjakken som gir stilpoeng

PEARL iZUMi SELECT Escape Sykkeljakke Herre Blå (1229 kr)

Gledet meg veldig til å teste denne jakken etter å ha lest om den på Bikester.no. Når den kom hjem i posten ble jeg møtt av en veldig stilig jakke, men førsteinntrykket mitt var at den virket litt tynn for kalde vinterdager. Den er noe foret på innsiden, men litt tynn. Når jeg tok den med ut på tur opp til Tryvann, så hadde jeg superundertøy og en flisgenser under. Var litt skeptisk til å begynne med, men så fort jeg kom i gang med syklingen så gikk det greit. På vei opp Tryvann så frøs jeg ingenting, men på toppen ble det fort kaldt.

Jakken beskrives slik:
SELECT 3-layer softshell fabric is windproof with superior warmth and water resistance.

Jeg oppfattet dette som at det skulle være en varm jakke, men den holder dessverre ikke mål for kalde vinterdager med minusgrader. På vei ned fra Tryvann blåste den kalde vinden gjennom og jeg ble iskald. En annen ting som gjelder veldig mange jakker er alt for lite refleks på jakken. Jeg valgte å sykle med egen refleks vest utenpå, som sikkert IKKE er innafor i følge The Rules. Men viktig og være godt synlig i mørket.

Vurdering:

  • Denne jakken passer best på litt mindre kalde høstkvelder
  • Ikke varm nok for en norsk vinter
  • God og ha på og går langt ned over rompa noe jeg liker
  • Stor lomme bak med plass til mye
  • Skule ønske det var mer refleks så man blir mer synlig

Er det noen som vet om en skikkelig god og varm sykkeljakke som de kan anbefale på det sterkeste? Legg gjerne igjen tips i artikkelen eller sjekk ut noen av disse vinterjakkene.

Stor lomme bak med plass til mye. Liker også at den går litt langt ned over rompa. Som du ser bestilte jeg en størrelse for stor, da jeg var litt rask i oppmålingen min. Er normal størrelse så gå for den størrelsen du alltid bruker.

Stor lomme bak med plass til mye. Liker også at den går litt langt ned over rompa. Som du ser bestilte jeg en størrelse for stor, da jeg var litt rask i oppmålingen min. Er normal størrelse så gå for den størrelsen du alltid bruker.

Liten detalj lomme som du kan ha bank kort eller mobil.

Liten detalj lomme som du kan ha bank kort eller mobil.

Piggdekkene som gir solid feste på asfalt, snø og is

Continental Spike Claw dekk 26 x 2.1, Vaier Svart (Design 240 pigger) (619 kr per stk)

Det finnes utallige leverandører av piggdekk til sykler. Jeg gikk for Continental, da jeg har god erfaring med dette merket fra før av. Du kan velge antall pigger alt fra 120 til 360. Mitt valg ble 240 pigger, noe som skal gi et solid feste. Har nå testet disse dekkene på både asfalt, is og snø og de sitter meget godt. I begynnelsen er man litt usikker på hvor bra grep det er, men med 240 pigger og myk gummi har du et meget godt feste til veien. Skal du kun sykle asfalt så holder det sikkert med 120 pigger, men her får du et dekk du kan bruke under alle forhold vinteren gjennom. Dekkene virker meget solide. Testet de også ned skibakken på Tryvann for å få et forhold til de på snø og det satt meget godt og var ganske så gøy!

Tips:

  • Husk at du bør sykle inn piggdekkene dine med 3 – 5 mil på bar asfalt. Da fester piggene seg ordentlig i gummien.
  • Unngå og lås hjulene på asfalt.
  • Er det glatt så ha mindre dekktrykk så får du bedre feste.

Vurdering:

  • Høy kvalitet på produktet, gode pigger
  • Trenger ikke mer enn 240 pigger, det holder mer enn nok for den vanlige syklist.
  • Du blir fort trygg på dekkene
  • Ganske myk gummi som er litt uvant til å begynne med
Test av piggdekk ned slalåmbakken i Tryvann

Test av piggdekk ned slalåmbakken i Tryvann. Alternativ vintersykling.

Lys som veier nesten ingenting

Knog Blinder Sykkellys sett (339 kr)

Som syklist må du selv sørge for å bli sett av bilistene i høst og vintermørket. Sørg derfor for at du har bra lys på sykkelen og refleks på kroppen.
Knog Blinder er ufattelig nette og fine lys. Du kan lade de opp gjennom en innebygd USB lader og selv om de er så små så skal du være synlig på 600 meter. De skal også ha en kapasitet til å vare i opptil 11 timer (flash) og veier kun 15 g. Har også 4 forskjellige flash modes.

På min test tur, så blir det litt lite lys når veien ikke har gatelys og de holdt heller ikke lenger enn 1,5 time, så de siste 30 minuttene syklet jeg uten lys. Det er nok helt klart kulden som tok litt knekken på batteriet. Hadde på fullt lys foran så da skal de holde i 2 timer.

Vurdering:

  • Er kun lys som er for å bli sett. I mørket gir deg den 5 meter sikt.
  • På en kald vinterdag holdt lyset kun i 1,5 time. Det kan bli litt lite hvis du skal på langtur, men perfekt for sykle til jobben lys.
  • Virker som meget god kvalitet og veier nesten ingenting (15 g)
  • Skal du sykle på dårlig opplyste veier og lengre turer trenger du et kraftigere lys.

Skal man sykle på mørke veier vinteren gjennom, så er kanskje denne et bedre alternativ:
Knog Blinder Beam 300 Frontlys 1

Veier nesten ingenting og veldig stilig design.

Veier nesten ingenting og veldig stilig design.

Å sykle opp Tryvann i kaldt vinter vær var en opplevelse og ganske så deilig. Du føler jo at du bruker flere år opp da det med piggdekk og terrengsykkel går ganske så mye saktere enn med landeveisykkel. Men tenk hvor fort det går opp til sommeren hvis du tar denne turen her 1 gang i uken vinteren gjennom. Turen ned ble ekstrem kald, så husk dette når du er ute å sykler.

Huskeliste for vintersykling

  • Varm lue eller balaklava under hjelmen
  • Gode skotrekk (i neopren) eller vintersko.
  • Skikkelig varme hansker eller Barmitts
  • Fyll varmt vann på flaskene så de ikke fryser til is
Holmenkollen i bakgrunn, vintersykling er herlig!

Holmenkollen i bakgrunn, vintersykling er herlig!

God Jul, håper du også får noe til sykkelen din under treet i år. Så sees vi ute i kald frisk luft på sykkelen igjennom vinteren.

Ultrabirken 2016


Postet av


Årets birken-tur skulle være en slags hevn over turen jeg hadde i fjor. Da gikk det trått og jeg skyldte hardt på utstyret. Les her for å skjønne hvor dårlig jeg var i 2015.

Med ny sykkel og et bedre treningsgrunnlag i terrenget hadde jeg virkelig håp om at årets Ultrabirk skulle bli moro. Bare en uke etter årets Norges-tur burde også lårene vært forberedt på litt lett sykling i Hedemarken.

Det jeg ikke hadde kontroll på var været. Det spilte ikke på lag og da jeg kjørte fra Oslo 04:00 på fredag hølja det ned. Lysten var ikke stor på å sitte 7-8 timer på sykkelsetet i øsende regn..

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Heller ikke i år hadde jeg klart å lure med meg noen venner. Heldigvis er terrengsyklister hyggelige folk og lette å prate med. Dessuten hadde vi jo en felles fiende å klage på: været. Starten gikk i år fra Pellestova og det var satt opp busser fra Lillehammer. Det yret lett og gradestokken viste ca 14 grader til start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Målet mitt var å ha en god følelse så lenge som mulig. Jeg la meg derfor pent langt bak og stresset ikke med å sykle forbi folk i starten. Jeg konsentrerte meg om å sykle lett og la andre tette luker som oppstod på grusen de første 8 km. I singeltrack-stien som fulgte ble det skikkelig rushtids-tendenser og vi stoppa faktisk helt opp. Noen valgte å stresse over lyngen men jeg holdt hodet kaldt og ventet. Tror virkelig ikke at jeg tapte så mye på dette til slutt.

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Etter hvert sprakk feltet opp og jeg avanserte hele tiden. Som væske hadde jeg sportsdrikk på sykkelflaske og vann på camelbak. Camelbak’en gikk tom etter 8 mil men jeg fylte på flaska en gang og forsynte meg med minst ett glass vann eller sportsdrikk på hver matstasjon. Matmessig gikk det med 2 barer og mye lefse og banan. Det var lange etapper hvor det var vanskelig å få i seg annet enn det som var i drikkesekken men gikk aldri tom og tror dette fungerte fint.

Løypa var lagt i flotte omgivelser, tror jeg. Kunne på forhånd lese at man kunne se milevis utover vidda. Stemte ikke helt under fredagens forhold, jeg klarte kanskje se 20 m og det var etter at brillene var kastet på grunn av dogg. Men stiene var fantastiske og holdt ganske god stand mot det våte været. Det ble riktignok ganske gjørmete og kjedet hoppet av da gress og gjørme hopet seg opp på krankdrevet.

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre (parkcitymountainbike.com)

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre, så akkurat sånn ut jeg lover. Hadde ikke tid eller ork til å stoppe for å ta bilde. (parkcitymountainbike.com)

Litt gjørmeproblematikk og noen ulyder fra bakgir var alt jeg hadde som kan kalles sykkelproblemer. I sterk kontrast til i fjor og ikke minst til terrengsykkelrittet i våres..

Ved Hitfjell, løypas høyeste punkt, skrudde værgudene på det de hadde av krefter. Det blåste så jeg holdt å falle av sykkelen, øsene regn ble avløst av haglbyger, lyn og torden dundret over hodene våre. Det var helt herlig, men hadde jeg fått tekniske problemer i denne delen av løypa hadde det blitt en seriøs utfordring å holde varmen.

Kroppen lystret meget godt hele veien og jeg fikk igjen for å ha spart litt krefter da vi kom ut på grusen ved Sjusjøen (?). Jeg dunka på, fortsatt kontrollert, og passerte en drøss med ultra-birkere i  tillegg til fredags-birkere som vi delte løypa med en liten stund.

Ned mot Lillehammer tok jeg igjen en spreking. Men han nektet å gi seg og dro etter hvert fra meg i nedoverbakkene. Men jeg ville ikke være dårligere og vi vekslet etter hvert på å jage hverandre. Det var tungt men også moro. vi holdt høy fart og passerte mange som resultat av internkonkurransen vi hadde. Gjennom det siste terrrengpartiet ca 10 km før mål fikk jeg en god luke og var sikker på at jeg hadde ristet han av. Men før ballettbakken var han der igjen. Jeg holdt ryggen hans ned til siste sving før oppløpet, låste dempegaffelen og spurtslo stakkaren. Så da at han hadde startet i gruppa bak meg og derfor garantert hadde slått meg på tid. Men satan så moro det var de siste 15 km. Takk for fighten hvem enn du nå var!

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

I mål var jeg kvalm, ustø, søkkvåt og kjente kulda komme. Fikk tatt en helt himmelsk dusj og spist litt. Da jeg kom ut av Håkons hall for å sette meg i bilen fikk jeg se solen komme og skyene forsvinne..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Men for en herlig følelse det var å sykle dette rittet. Fant flyten og godfølelsene og beholdt den så og si under alle de 117 km. Mission accomplished!

..Neste år skal jeg få med flere..

Replacement of bottom bracket pressfit bearings with handmade tool!


Postet av


Introduction

This is an update of this norwegian article: Pressfit . The improvement is the cheap, simple, hand-made tool for pressing bearings into the frame with ease and without damaging bearings or frame.

This is the stuff you need (see figure number 2 and 3 for item 1 through 4):

  1. Nut x 2
  2. Washer that fits nut and old bearings x 2 (I did not have that so I used an additional pair of bearings.)
  3. The original, old bearings which you are replacing
  4. Long bolt (I used cut threaded bolt)
  5. Grease
  6. Calipers (skyvelær)
  7. Pliers

Remove old bearings

  1. Remove the non-drive-side crank arm
  2. Remove the drive-side crank arm
  3. Remove your old bearings by knocking them out from the opposite side (I use a screwdriver, this might however damage the bearings, but the will be replaced anyway)

Install new bearings

Follow the sequence below for an easy way to install new bearings:

Grease outer part of new bearing and install as straight as possible

Figure 1 – Grease outer part of new bearing and install as straight as possible.

Assemble one side of the pressfit tool

Figure 2 – Assemble one side of the pressfit tool. (do not use the hammer..)

Install tool in crank hole, tighten the nut and make sure the tool assembly is as straight as possible. Make sure that old bearing is totally aligned with new bearing on both sides

Figure 3 – Install tool in crank hole, tighten the nut and make sure the tool assembly is as straight as possible. Make sure that old bearing is totally aligned with new bearing on both sides.

Start tightening the bolts. I have knocked one side of the threaded bar to avoid the nut from spinning. Follow both sides by looking from above and make sure everything goes straight

Figure 4 – Start tightening the bolts. I have knocked one side of the threaded bar to avoid the nut from spinning. Follow both sides by looking from above and make sure everything goes straight.

Continue to press untill bearing is all the way in. For some models, like mine, the bearing goes into the frame

Figure 5 – Continue to press untill bearing is all the way in. For some models, like mine, the bearing goes into the frame. Do not overdo the force, it is better to open, check and start over.

check that both sides are equally pressed in by measuring with a caliper

Figure 6 – Check that both sides are equally pressed in by measuring with a caliper.

This is a caliper, you norwegian twats.

Figure 7 – This is a caliper, you Norwegian twats.

Disconnect tool and remove old bearings.

Figure 8 – Disconnect tool and remove old bearings.

Be proud, assemble the rest of your bike and get out!

Figure 9 – Be proud, assemble the rest of your bike and get out!

 

Terrengsykkelrittet 2016


Postet av


En av vårens store utfordringer. Nå skulle jeg få testa om teknikktreningen fra i fjor hadde fungert og at det faktisk hjelper med en kjempedyr sykkel.

Terrengsykkelrittet er et terrengsykkelritt av type stisykling, med løype i Østmarka i Oslo. Det ble arrangert for første gang i 2008 av en gruppe entusiaster og veteraner innen norsk terrengsykling, og har blitt arrangert hvert år siden da.

Løypa blir holdt hemmelig til 1 dag før. Se kart under for detaljer. Selv visste jeg til tider ikke hvor jeg var eller hvilken retning jeg hadde.

kart

Slik beskriver arrangøren selv årets løype:

  • Runden blir cirka 30 km (jeg tok 2 runder)
  • Vi forventer mellom 600-750 høydemeter pr runde
  • Det blir mye sti og lite grus
  • Finnes både tekniske partier og flytpartier
  • Du kommer til å ha det moro
  • Du kommer til å bli sliten

Dette stemte godt.

Før start (terrengsykkel.no)

Før start (terrengsykkel.no)

Jeg hadde bestemt meg for å starte rolig og kontrollert. Men starten gikk ganske fort og jeg kunne jo ikke annet enn å henge meg på. På stipartiene forsvant de raskeste uten jeg lot meg stresse. Kjente at det gikk fint og kosa meg skikkelig ute i sola. Men etter ca 7 km startet det som skulle prege store deler at tiden jeg tilbrakte i skogen denne dagen.

Punktering nr 1: Jeg kjørte slangeløst men riften i sideveggen på dekket var for stor til at latexen klarte å tette. Jeg stappa en slange inn og kjørte i en patron. Mulig at jeg pumpa litt lite inn, for etter kun få km kom punktering nr 2..

Da var gode råd dyre. Jeg hadde jo bare med meg en slange. Utrolig urutinert, men tenkte å spare vekt… Hadde dessuten bare med 2 lapper og da den første ikke ville sitte ble jeg litt småstressa. Lapp nr 2 satt og selv om det da hadde begynt å duskregne, steg humøret. Ved runding fikk jeg en funksjonær til å hente en slange til meg. Så da han kom springende at han hadde tatt med en 26″ slange, noe smått til mine 29″ hjul. Men tenkte at det får gå.

Det fikk jeg testa. For etter ca 10 km ut i andre runde kom punktering nr 4. Det var selvfølgelig lappen som hadde løsna. Jeg stappa inn den bittelille slangen og prøvde å få dekket på plass. Men i iveren som oppstod må jeg ha gjort noe feil, lufta kom bare ut igjen og punktering nr 5 var et faktum.. Idiot!

Da tenkte jeg på å bryte, nesten ingen i løypa på dette tidspunktet.. Heldigvis fikk jeg låne en slange av en forbipasserende og den ble installert kontrollert. Den holdt i ca 10 km. Da traff jeg en stein og slangen nærmest eksploderte, punktering nr 6. Nok en gang måtte jeg rope om hjelp. Jeg hadde heldigvis syklet forbi en og han hadde ikke brukt opp slangene. Denne slangen holdt helt til mål. Riktignok sykla jeg feil to ganger fordi funksjonærer hadde gitt meg opp og merkebånd ble tatt ned. Med sekken full av hullete slanger fikk jeg bølgen da jeg passerte målstreken.

Totaltid ble rundt 5 timer, fantastisk ræva. Men har en «moving time» på 3:33. Dvs at jeg brukte tilsammen nesten 1.5 t på punkteringer (stoppa på matstasjon en gang også) – det må være en slags rekord!

VM-gull i punktering!

VM-gull i punktering!

Men på tross av alle problemene (måtte stoppe for å stramme flaskeholderfestene også..) sitter jeg igjen med en utrolig god følelse. Jeg ble desidert sist av alle som syklet 2 runder og jeg gjorde noen dumme feil underveis men hadde faktisk en meget bra dag i skogen. Løypa var utrolig morsom og det var mange fine flytpartier som jeg må sykle igjen en annen gang. I tillegg mener jeg at teknikken har blitt veldig mye bedre. Jeg hadde bra tempo på stien og turte å slippe på endel nedover. På grunn av hyppige pauser hadde jeg endel krefter igjen etter rittet og kan kanskje dra på litt mer på neste terrengritt.

Lærdom:

  • Ta med 2 slanger
  • Ha med noe som kan dekke for en rift i dekket
  • Sjekk dekket nøye etter punktering
  • Vær nøye med slangen når man setter på dekk
  • Gå over skruer før ritt (både giret og flaskeholderen løsna..)

Jeg må berømme arrangøren for et nydelig, hyggelig ritt. Veldig god atmosfære før og etter konkurransen og vennlige folk underveis. Jeg gleder meg til å sette meg på terrengsykkelen igjen, har virkelig fått smaken for denne typen sykling.

Ultrabirken 2015 – Åfyttikatta!


Postet av


Årets store utfordring skulle vise seg å bli nettopp det det var meningen å være: en stor utfordring. Jeg rangerer Ultrabirken som noe av det hardeste jeg har gjort. Helt der oppe med AXTRI og Jotunheimen rundt. Men uten sammenligning, for i de to sistnevnte konkurransene, hadde jeg det faktisk til tider gøy.

Jeg hadde ikke klart å lure med meg noen på dette eventyret og jeg stilte derfor som eneste representant fra klubben på Rena fredag 28. August. Jeg følte meg utstyrsmessig (sykkel) underlegen. Jeg skulle gjerne hatt 29″ hjul og de bittesmå hjulene jeg hadde skulle gjerne ha trillet bedre. Men jeg er i god form og tenkte at det ikke var så farlig.

Treken

Treken med extended ass saver – for those long, hard, buns of steel

Løypa til Ultran holdes hemmelig frem til mandagen før rittet. Vi skulle følge den vanlige birkenløypa forbi Skramstad og til Bjønnåsbrua. Videre skulle vi følge en alternativ grusvei til Kvarstad for så å følge birkentraseen til toppen av Rosinbakken. Her, etter 50 km, skulle vi ta hardt høyre og det var visst her «moroa» skulle starte.  Løypa kan sees her og under. Det ble nærmere 134 km og ca 2500 høydemeter.

Kart og høydeprofil

Kart og høydeprofil (Strava)

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk (birken.no)

Starten gikk og det gikk ganske fort. 35 minutter til Skramstad er 1 minutt bedre enn min bestetid med hardtail og 1 minutt saktere enn klubbrekorden til Heggen. Tempoet ble ikke noe lavere etter Skramstad og jeg mista kjedet og dermed også gruppa jeg lå sammen med. Det var fryktelig irriterende der og da men skulle vise seg 6 timer senere å ikke bety noe som helst.

Jeg klarte å jobbe meg opp i feltet og var ganske langt fremme da vi begynte på terrengdelen av dagen og jeg følte meg ok. Det skulle dessverre ikke vare. Første del gikk greit, løypa var bløt men uten de aller største hindringene. Jeg vant overraskende nok ingen plasser ved å prøve å svømme med sykkelen men jeg fikk i det minste avkjølt meg litt da jeg tryna to ganger i to særdeles våte myrer rundt Hornsjøen.

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale (Dagbladet)

Etter som timene gikk ble det mer og mer høyfjell og mer og mer stein. Jeg ble passert av fler og fler og det ble vondere og vondere å falle. Jeg merket også at tankene mine ble veldig passive og jeg følte meg ikke spesielt flink. To tryn som er verdt å nevne er en der jeg ruller rundt i lyngen med krampe og en der jeg høylytt sier til meg selv: «dette trengte du ikke nå Henrik!» Sistnevnte fall var i en steinete bekk, jeg ble derfor ikke liggende lenge og samtalen endte derfor med det.

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Jeg er så imponert over hvor mange gode terrengsyklister som finnes der ute. Jeg er nok ikke mye dårligere form enn de fleste men fy som de grusa meg i terrenget. Jeg begynte etter hvert også å skylde på utstyret oppi det ensomme, slitne hodet mitt. Og jeg tror jeg ikke er helt bak mål heller. Mener at gutta (og mange jenter) med 29″ hjul rulla mye lettere og fortere over steinene. Men det hjelper ikke å tenke sånn underveis men det valgte jeg allikevel å gjøre.

Resten av terrengdelen er litt tåkete selv om været var nydelig. Jeg minnes en kar med cola og sjokoladekake. Det så ikke ut som en offisiell matstasjon men han klarte å gi meg en av de få lykkelige stundene jeg hadde denne dagen – takk!

Bakkene ned til mål gikk ok men jeg ble fortsatt passert av mange. De eneste jeg kan huske å ha syklet forbi i terrengdelen av Ultran var en med most nese og kameraten hans som holdt på å lappe han sammen.

Målgang var like deilig som rittet var frustrerende. Veldig lite stress å ta birken på en fredag og jeg kunne ta så mange pølse i lompe som jeg ville.

Døvt målbilde

Døvt målbilde

Måtte jobbe for det skillet her. Absolutt innafor!

Måtte jobbe for det skillet. Absolutt innafor!

Etter å ha fått meg 5 pølser i brød, 2 boller suppe, 1 eple og 2 Yt, tok jeg bussen tilbake til Rena og bilen til hytta hvor pappa ventet med middag. Jeg var ikke den mest sosiale typen den kvelden. Litt skuffa men mest trøtt.

Kan det kanskje høres ut som om jeg hadde en forferdelig opplevelse og at jeg aldri i livet kommer til å gjøre dette igjen? Det stemmer at jeg underveis og rett etter målgang var 110% sikker på at jeg ikke kom til å delta i et terrengsykkelritt igjen. Men dagen etter våknet jeg til en nydelig frokost i det fri og med en helt annen ide: Jeg skylder på utstyret! Kan jo ikke sykle Ultran med en 26″! Og ingen av hjulene hadde spesielt bra hjullager heller. Dessuten subba bremsene i tillegg til at giret fuska underveis. Kan ikke ha noe med form eller teknikk å gjøre! Løsning: Jeg selger minst 2 sykler, kjøper en ny fet en, trener litt mer terreng og melder meg på igjen til neste år! JADA!

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres. Pappa og Aro har vært oppe lenge allerede

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekk finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekke finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

 

Stier og Downhill i Verbier


Postet av


Øyvind er generelt kjent for å ha mange gode ideer. Men forslaget hans for høsttur i år er en av de bedre: «Hva med å sykle downhill og sti i alpene? Det er røddig da!» Jeg var helt enig i at det var et ryddig og bra forslag.

Etter å ha sjekka litt begynte rekruteringskampanjen. Det er viktig å ha de riktige innfallsvinkler når man skal rekruttere til en slik tur. Følgende unnskyldninger/lokkesetninger ble brukt:

1) Bruker bare 2 feriedager!
2) Viktig å ha noe å glede seg til!
3) Trenger jo ikke å koste såå mye!
4) Kult å prøve noe nytt!
5) Det blir gøy da!
6) Dette har du fortjent!

Kom gjerne med flere forslag i kommentarfeltet under, det trenger vi. Null stk ble nemlig rekruttert.

Uansett, Ryanair tok oss til Milano, der ventet leiebil og varmere vær. Kombinasjonen ivrig sjåfør og masete GPS (trodde stemmen løy en stund) fungerer sånn passe. Vi hadde derfor noen runder rundt i Bergamo før vi havnet på riktig vei.

Sesongen var skikkelig på hell i Verbier og alt vi klart å finne av overnatting i landsbyen var et herberge kalt Studio Denise. Dvs, huset het snowbird, rommet het studio Denise. Hvorfor? Det må fåglarna vite, ikke vi. Plassen var også preget av forberedelser til vintersesongen med veiarbeid og tørrtrening på snømåking.

For Fredagen hadde vi ordnet med guide. Erik fra Nederland driver sitt eget guideselskap og tilbyr også overnatting med mat nede i dalen (www.mtbverbier.com). Han tok oss med i stiene rundt Verbier skianlegg. Syklene vi leide var av typen med 130 mm vandring. Han kom både med teknikktips, masse info om området, funfacts og viste oss noen fantastisk fine, lange flytstier. Dagen endte med en utrolig lang tur ned hårnålsbonanza til bunnen av dalen. Der fikk vi se huset hans og fikk servert øl og peppernøtter (selvfølgelig). En helt magisk dag der vi fikk se hva Verbier har å by på med sykkel. Kanskje kommer vi tilbake og bor hos Erik.

Øyvind med helt nye, dyre hansker, holdt nesten hele helga

Øyvind med helt nye, dyre hansker, holdt nesten hele helga

På lørdag hentet vi våre reserverte DH sykler på den fancy sjappa Mountain Air. Merkelig å sykle på sånne doninger. lavt sete, masse vandring og bratt vinkel. Men håra på beina begynt å komme tilbake og jeg hadde kjøpt meg baggy shorts, stilen var derfor ikke helt feil.

2014-10-11 14.55.42

Heisbasert sykling er dritgøy. Første turene var temmelig slitsomme og skremmende. Men etter hvert satt teknikken bedre og vi våget oss utpå noen av de mer utfordrende løypene. Vi følte oss ganske gode helt til vi ble passert av noen kids med enda mer baggy klær. Galskap! – Håper vi får til det en gang. Grensene ble presset hardt og flere ganger kanskje litt langt. Øyvind hadde en legendarisk tur ned en ramp. Heldigvis filmet jeg seansen. Han har lagt ned veto på at den skal legges ut. Men for å være helt sikker på sånt må man nesten skrive bloggen selv..

2014-10-12 15.18.45-9

Starten av rød løype

Starten av rød løype

Vi hadde to dager i anlegget og vi var nesten helt alene begge dagene. Det var effektiv kjøring til heisen stengte hver dag. Vi var et par ganger innom service for å skru litt og bytte ut en knekt pedal. DH sykling frister til gjentagelse og vi er begge klar for mer!

Siste dagen regnet det og heisen stod. Vi kjørte derfor opp til fjellhytta Brunet og gikk en fjelltur. Fantastiske områder med tinder, breer og hengebruer.

Se! En bjørk!

Se! En bjørk!

Tåkelegging

Tåkelegging

Både Øyvind og jeg er enige om at dette skal bli en tradisjon. Men vi vil også teste ut de norske anleggene når sommeren igjen banker på døra.

Til slutt en liten videosnutt: