Stikkordarkiv: aurland

ITU World Triathlon Grand Final Rotterdam


Postet av


Årets sesong har vært en stor suksess for Tunge Girs to triatleter. Mine personlige rekorder har blitt knust og Martin har, på tross av en trøblete vintersesong, fortsatt fremgangen.

Gulliksen har vært ekstremt aktiv i år og deltatt i hele 7 konkurranser:

  • AG Bryne sprint – 2. plass på sprint i gufne forhold (deltok også på stafett).
  • Hvaler Tri – 10 plass etter jævlig dårlig svømming (sitat).
  • Horten AG NM terrengtri – Seier og i en klasse for seg selv, bokstavelig talt.
  • Ironman 70.3 Jønkøping – Hamstringlås etter 80 km sykkel etterfulgt av en sterk løpe etappe.
  • AXTRI – årets mål. 11. plass og knusing av tidene som Håvard og jeg satt i 2013
  • Soon Tri – 3. plass. Beviste at det går helt fint an å løpe og spy samtidig.

Jeg har selv kun deltatt på 3 konkurranser før Rotterdam:

  • Hove tri – 4. plass. Lå overraskende på 2. plass etter sykling og fikk helt hetta. Marit og Atle er med på sprinten og får kjørt seg under svømmingen.
  • Tri quart – 12. Plass. Ble ”lurt” til å stille i Eliteklassen med de store gutta.
  • Oslofjord triatlon KM – Min første triatlon-seier! Pokal og vinner-trøye etter en frisk kveld i Sørkedalen.

Men nå skal det dreie seg om min deltagelse i ITU World Triathlon Grand Final Rotterdam, ITUWTGFR, Age Group VM, stor finale, årets mål.

Norges triatlonforbund hadde i år fri påmelding til Age Group VM. Med fri så menes ikke gratis eller sponsing eller noe sånt. Reise, opphold, drakt og deltageravgift må man stå for selv. Prisen blir da mye høyere enn for å delta i et lokalt triatlon her hjemme men opplevelsen også større!

For de som ikke vet hva VM AG er, så er det VM i aldersbestemte klasser. I sykling og svømming heter det Masters, i fotball heter det old-boys/girls.

VM i år ble holdt i Rotterdam og var del av en 4-dagers triatlonfest som også bestod av para-tri VM, U23 VM og elite-VM. Imponerende greier.

Vi ankom byen på torsdag etter noen spennende dager med trusler om pilot-streik hos SAS. Sammen på turen var det flere fra Oslofjord triatlon men dessverre ingen fra TG.

Den norske troppen, inkludert landslaget bodde på samme hotell hvor det også var opprettet en lounge for sosialisering. Veldig bra opplegg med samlinger, felles middager, gjennomsykling av løypa og heiing nede i sentrum.

Logistikken blir noe utfordrende når arrangementet skal holdes i en by og skiftesonene skilles av en elv. Vi var alle ganske kokt i hue når alt var gjort lørdag kveld. Tøft å være publikum en dag og deltager en annen!

Jeg hadde tidlig start på søndagen og frokosten ble fortært kl 0500. Ute var det mørkt men heldigvis var været fint i motsetning til dagen før hvor det høljet ned.

Svømmingen foregikk innerst i havnebassenget. Da vi gikk fra T1 mot svømmestart kom solen opp og det var generelt ekstremt god stemning. Jeg var veldig rolig før start. Mye pga selskapet, Jan Olav fra O3 kjørte pusteteknikker og var meget laid-back til det hele. Som takk svømte jeg rett foran han i det starten gikk.. Jeg fikk god flyt ganske tidlig men kunne se at det var fler enn vanlig som gled i fra. Høyt nivå, førstemann var oppe av vannet på ca 19 minutter, nesten 5 minutter før meg. Jeg ligger på en 35. plass etter svømming men er meget godt fornøyd, på 1 år har jeg senket svømmetiden med nærmere 2 minutter. Jeg beiner av gårde på den rekordlange T1, i alt 900 m med løping i skiftesonen!

Sykkelløypa var veldig teknisk for triatlon å være. Det var mange som fryktet denne, spesielt etter den våte gjennomkjøringen dagen før. Heldigvis tetter det seg aldri til av syklister på veiene under konkurransen og jeg opplever ikke mange skumle episoder. Jeg prøver å følge en belgier som holder ca samme tempo som meg. Han er lur og legger seg helt babord over en hissig fartsdump, jeg er ikke så lur og nærmest hopper med sykkelen og bøyer tempobøyla nesten ned mot forhjulet. Jeg får dratt styret opp igjen men det er det siste jeg ser av belgieren. Litt skuffa over syklingen og føler at jeg kanskje kunne ha vært litt mer aggressiv. Men kanskje det gjorde at jeg ikke kjørte ut og at jeg hadde ok bein til løpinga.

Jeg sliter litt med å finne skoene mine da en gjøk har parkert sykkelen sin oppå posen min. Jeg får rota den ut av gjørma og beiner etter hvert av gårde. Løpinga er som vanlig vond. Sitter med en tanke etterpå at jeg skulle kunne ha løpt fortere, men det er nok kanskje ikke sant. Med 7. beste løpetid og personlig beste på pace må jeg bare være fornøyd. Fremgangen fortsetter på løp og det er utrolig moro! Får også til en liten spurt til stormende jubel!

Arrangementet får terningkast 6 på tross av vanskelig logistikk og litt knotete sykkelløype. En fantastisk opplevelse å delta og veldig morsomt å være en del av det norske laget. En veldig flott, sosial gjeng som jeg gleder meg til å se igjen! Forbundet skal også ha takk for supert opplegg og fine rammer. Dette må jeg gjøre igjen!

Bildene under er fra hele triatlonåret 2017.

Klar for bølgene!

Marit og Atle får røffe forhold under svømmingen på Hove tri i juni

Nytt av året: mekanikerkurs for de yngste!

Martin som nr 3, vinner fine blomster og ett års forbruk av lakserende piller

Triatlonparet gjør Jønkøping

Bryne tri med flere kjentfolk på pallen

O3 KM, pokal og greier!

AXTRI: Nå skal det endelig klatres!

Martin gunner inn på AXTRI. Lett!

Svikter aldri!

Logistikk-kjør i Rotterdam

Rotterdam skyline før start

Stemningen før start

Viva la Mexico og meg!

Elvis blir med på avslutningen i Rotterdam.

 

Lærdal – Odda (Norgestur 2016 – dag 1)


Postet av


aurland.jpg

Aurlandsfjellet. Foto: Lars Erik for Tunge Gir

Etter at vi introduserte konseptet for Norgesturen 2016 i forrige uke, har det vært noen diskusjoner på vår private Facebook-gruppe om hva årets tur inneholder. Ikke engang de som skal skal sykle touren vet hva planen er. Men nå er det tid for å lette litt på sløret. Her er første etappe.

Det hele starter i Lærdal, hvor vi både har gode minner fra Jotunheimen Rundt. Men denne gang skal vi ikke opp Filefjell. Touren går andre veien hvor vi skal over Lærdalsfjellet, som bladet Landevei har kåret til Norges fineste fjellovergang. Fjellet brukes også til sykkeldelen i Aurland Tri, og er en hyllest til triathletene i klubben.

Når vi kommer ned fra fjellet, må vi inn i minibussen for å komme oss gjennom en tunnel før vi kan starte på del 2 av etappen i Gudvangen, helt innerst i Sognefjorden.

Herfra bærer ferden mot den beryktede Stalheimskleiva, med kallenavnet mini-Stelvio av klatreboken Mountain Higher, og er eneste norske bidrag i bokserien. Denne bakken er en ”must do” for alle syklister i Norge. Bakken er kun 2 km lang, men har et helt unikt design av hårnålsvinger og en maks stigning på 30% på det bratteste.

Norges bratteste bakke – av sykkelmagasinet Landevei.

Stalheimskleiva02.jpg

Stalheimskleiva – Foto: supnorway.com

Etter denne kulturarven av en bakke går ferden videre til Voss og vi beveger oss inn i nostalgi ved å sykle samme rute som første etappe på Bergen-Oslo i 2014, men motsatt vei frem til ferja i Kvanndal. Vi tar ferja over til Utne og får en padde flat avslutning, som også er brukt i Tour des fjords 2014 før vi når målbyen Odda.

Odda.jpg

Trolltunga, like ved Odda. Foto: expedia.com

Etappeinformasjon

Dato: Fredag 26.august 2016
Startsted: Lærdal
Målgang: Odda
Lengde: 174,2 km
Høydemeter: 2950
Lunsj: Stalheimskleiva Hotel (54 km) og båten (149 km)
Overnatting: Hardanger Hotel
Strava: Del 1Del 2Del 3

Skjermbilde 2016-04-13 07.27.49

Del 1

Skjermbilde 2016-04-13 07.28.25

Del 2

Skjermbilde 2016-04-13 07.28.46

Del 3

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 50 km
Sted: Gudvangen
Type skilt: Fylke
Kategori: Flat
Høydemeter: Ukjent
Lengde: 2,6 km

Startpunkt:Skjermbilde 2016-03-28 10.54.33.png

Målgang:Skjermbilde 2016-03-28 10.56.47.png

Løypeprofil:
Feil på Strava, så ingen data her.

Tipset:
Selv om dagen åpner med fjellklatring, er det plenty av tid å restituere seg til dagens første spurt. Den er flat og det ligger stor prestisje å hente 12 poeng og ei bøtte selvtillit. I fjor hadde vi sperregrense på ca 2 km, mens i år har vi åpnet for litt lengre spurt. Dette er for å invitere til flere brudd. Selv om dette er den generelle tanken for hele touren, er det tvilsom at noen får gå i brudd på denne 2.6 km sprinten. Det er tross alt første spurt og alle kommer til å være årvåkne. Men her kan taktikk spille inn, og med rett samarbeid kan man spille favoritten(e) av banen som får jobben i å tette luke på luke. Men motargumentet er igjen at ingen våger å makse i brudd så tidlig i touren og det ender med massespurt.

Vi er litt vågale og setter pengene på Stein-Thore som har etter rapportene 1400 i makswatt i viner. En liten hjullengde foran fjorårets vinner, Øyvind Lindkjenn.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 67 km
Sted: Oppheim
Type skilt: Stedsskilt
Kategori: Kupert
Høydemeter: 19 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-03-28 12.10.38.png

 

Målgang:
Skjermbilde 2016-03-28 11.55.56.png

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-03-28 12.12.45.png

Tipset:
Dette blir en gysare. 3 km med en liten bakke og riste av seg de rene spurtene. Men det er langt fra toppen og til mål, og her blir man kjørt inn hvis man sitter alene. Klatrere som Henrik og Gulliksen vil prøve å stikke, men de får med seg punchere i Håvard og Eirik. Vi tror denne firerbanen får luken de trenger til å holde unna, og det blir et spurtoppgjør mellom disse fire. Eirik er raskest og vinner knepent foran Håvard.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 104 km
Sted: Granvin
Type skilt: Kommune
Kategori: Slak nedover
Høydemeter: 2 m
Lengde: 2,5 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-01-22 23.26.25.png

Målgang:
Skjermbilde 2016-01-22 23.25.03.png

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-01-22 23.23.04.png

Tipset:
To og en halv kilometer, men det går nedover, og her skal det godt gjøres å komme unna. Men milene begynner å sitte i bena, og noen kan prøve brudd. Men slik avslutningen er vil det være nærmest umulig å holde unna, og vi får nok en massespurt. Pass opp for Øyvind Skoglund, han er rask. Men igjen blir det et oppgjør mellom Stein-Thore og Lindkjenn. Sistenevnte er helt rå nedover og tar seieren.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 162 km
Sted: Odda
Type skilt: Kommune
Kategori: Kupert
Høydemeter: 26 m
Lengde: 2,7 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-01-22 23.37.56.png

Målgang:
Skjermbilde 2016-01-22 23.36.40.png

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-01-22 23.35.31.png

Tipset:
Rett før målbyen kommer vi til siste spurt, og høydeprofilen inviterer til brudd. En bakke midt i, før det går ned, så igjen avsluttes med en stigning. Men bruddet kan fort kjøres inn hvis ikke det samarbeides i front, og en siste knekker før mål gjør at man ikke tør å ta for mange føringer. Det inviterer gruppe 2 til å kjøre dem inn. Hvis ryttere som Håkon og Olav henger med over første knekker, kan en av de overraske og stikke tidlig. Da vil alle titte på Henrik for å tette. Punchere vil lime seg på hjul og kan utnytte dette. Se også opp for en rytter som Kenneth, som har en rask avslutning og rapporteres i form. Her kan mye skje, men dette burde være spurtseier til Henrik hvis han ikke blir spilt ut på sidelinjen eller gjør taktiske feil. Håvard er nærmest og kniper 2.plassen.

Aurland Extreme Triathlon


Postet av


Det siste halvåret har vi egentlig bytta på å glede oss og grue oss til denne utfordringen i Aurland. Det samme gjaldt under turen opp. Vi gikk gjennom specs for hele dagen, og de er som følger: 1900 meter svømming, 98 km sykling med ca 3000 høydemeter og til slutt halvmaraton med 1100 høydemeter.
Under infomøtet på kvelden før fikk vi en bedre følelse. Det var så mye ålreit og joviale folk der. Joda, dette skal vi klare.
Deretter bar det avgårde til grandtante Ella i Lærdal for pakking, oppkarbonering, massasje og etter hvert søvn/mareritt.

Tre stykk nervøse våtdrakter før start

Tre stykk nervøse våtdrakter før start (Tunge Girs gutter sammen med en av de vasseste jentene i feltet, Marte Ødegaard)

Svømming:

Det første sjokket fikk vi da vi stakk kroppen uti Aurlandsfjorden. 11 graders vann gjør noe med en. Med våtdrakt, hette og tøfler var det likevel mulig å oppholde seg i vannet. Men svømme 1900 meter a? Henrik tok en testrunde, mens Håvard sparte kroppen med tanke på kulde og utmattelse så lenge som mulig.

Klokka 09.00 smalt pistolen og lammet de fleste ørene i omegn. Vi startet relativt rolig begge to, dels på grunn av at det var planen, men mest på grunn av kaoset som oppsto. Alle de 250 deltakerne skulle ut gjennom Laguna Beach’s munn, med en bredde på ca 10 meter. Det var bokstavelig talt armer og bein in your face.
Henrik kom seg etter hvert av gårde i elegant crawling, og videre kollisjoner skyldtes kun hans egen mangel på vannorientering. Håvard ga opp crawling etter 50 meter og byttet tilbake til gode gamle brystsvømmingen, men da spikrett og målrettet mot de ulike bøyene. Tempen på vannet gikk faktisk greit å håndtere, men det gjaldt på en måte å få det unnagjort rimelig raskt.

Der er Henrik. Eller er det Håvard. Eller begge? Du ser jo det

Der er Henrik. Eller er det Håvard. Eller begge? Du ser jo det


Henrik kom seg til slutt vaggende opp av vannet, og på sykkelen etter 32.01 og nummer 47. Håvard kava seg inn fem minutter etter, noe som var til stor overraskelse både for han selv og støtteapparat. Etter å ha dratt av seg våtdrakta og på med sykkelbukse (splitter naken etter ca 40 minutter i 11 graders vann følte han seg, av naturlig årsaker, nødt til også å gjøre det unna så raskt som overhodet mulig), kom han seg på sykkelen og satte i gang jakta på Henrik.
Håvard på vei ut på landeveien med sin sykkel. Et mer kjent element

Håvard på vei ut på landeveien med sin sykkel. Et mer kjent element

Sykling:

Detta går greit

Detta går greit


Henrik ble passert av endel i starten på syklingen, men fant seg en lokal Norseman deltager med navn Torbjørn. Tempoet var noe bedagelig men kontrollert.
Kanskje det var lurt, eller kanskje han tapte litt her? Vanskelig å si.
Håvard prøvde det samme, men etter at han fikk vite at han bare lå fem minutter bak Henrik måtte det tråkkes på litt ekstra. Bakken som skulle forseres var likevel såpass lang og seig at tempoet var lavt. Dermed kunne vi titte utover fjorden og se på båtene som etter hvert ble mindre og mindre. Været var strålende, og denne dagen skulle nytes. Men de båtene skulle vel blitt litt mindre da?
Utsikten fra sykkelklatring

Utsikten fra sykkelklatring


Nede ved vending i Erdal stod det trofaste støtteapparatet med mamma Føien, søster og massør Marit, grandtante Ella og Håvards bror Lars Erik. I tillegg var også Edvald Boasson Hagen der. Kanskje ikke for å heie på oss men inspirerende nok. På vei opp, med Marit løpende ved siden av Henrik huiende, kommer mr. Heggen. Henrik hørte «Nå kommer jeg og tar deg!» Så flott, det var akkurat den skremselspropaganden Håvard prøvde å komme med. Selv om vi er på lag er det bare en av oss som kan komme først i mål. Samtidig hadde det vært moro å sykle sammen.
Henrik på vei oppover etter vending, og Håvard jager nedover. Marit vinker Henrik avgårde

Henrik på vei oppover etter vending, og Håvard jager nedover. Marit vinker Henrik avgårde


Etter vendig bærer det altså opp det samme fjellet, og de samme 1350 metrene. Henrik slår følge med Lars-Petter (venn av Marte Ødegaard og syklist i klubben Babaganoush og Raske Gutter). En rask rytter og de klarer å kjøre opp tempoet litt. I mangel på kjentfolk finner Håvard tilfeldige andre på samme vei.
Men han klarer dessverre ikke å kjøre opp tempoet, men kjenner den første stigningen litt for godt i beina. I tillegg møter vi en ufin motvind i det vi nærmer oss toppen. Etter hvert når vi den og kan hvile lårene litt på veien ned. Henrik følger Lars Petter, mens Håvard får ferten av en tempospesialist fra NTNU og tråkker det han er god for også nedover. Her skal han prøve å ta tilbake det han tapte i den andre stigningen, og får da gleden av litt mer syre. Innimellom oppbremsing i hårnålsvinger, manøvrering mellom motgående biler og en og annen sau klarer vi også å nyte utsikten. Og båter som blir større og større.

Ved T2 (skifte fra sykkel til løp) fikk Henrik all den service han trengte, og tok seg også en tur innom en do de hadde satt opp til hans velvære. Mens han sitter der og holder på med sine doting kommer Håvard inn på skiftet, og er dermed ikke så veldig langt bak. Takket være Håvards rot på skiftestasjon og Henriks nye rekord på dass stikker han likevel ut tre minutter før Håvard. Henrik ut som nummer 38, og Håvard som ca nummer 45.

Etter dobesøket er Henrik såpass forumlet at han ikke er sikker på hvor veien går videre.

Håvard har droppet å fylle camelbacken sin med vann for å spare vekt i motbakkene. Dermed drikker han det han kan før han stikker ut.

Løping:

Henrik klarer å holde steget inntakt. Ser bra ut her hvertfall

Henrik klarer å holde steget inntakt. Ser bra ut her hvertfall


Beina var som forventet stokk stive, men Henrik tok raskt igjen Lars-Petter som ikke hadde behøvd et dobesøk. Kanskje ikke så dumt med dobesøk likevel?
Håvard, klok av mange og langvarige skader, hadde dytta i seg et brett med Imodium før start, og det gjorde fortsatt jobben. Det hjalp dessverre ikke på stive bein. De første kilometrene gikk greit, og begge klarte å holde grei marsjfart. Dette er selvfølgelig relativt, og sett fra våre øyne.
Men ganske fort skjena vi inn i en løype/sti/steinrøys, som bar oppover Aurlandsdalen. Og der begynte den velkjente veggen å vise seg. Vi må raskt over i gange. Og ved enkelte tilfeller må vi også stoppe opp. Selvfølgelig for å nyte utsikten, men det passet også bra for stokk stive lår. Henrik er lur og gjør disse stoppene så korte som mulig, mens Håvard stopper opp og slår av en prat med turister på vei ned. Hyggelige folk både fra Nederland og noe han antar er Russland. Ved et tilfelle blir han passert av en persom som tydelig forteller han at med litt ålreit tempo helt inn nå sikrer man seg rød trøye. Alvoret og gleden over det siger inn, og han klarer å legge over i lett jogg. I det minste til neste kneik.
Godt oppi Aurlandsdalen. Bildet tatt av Lars Erik på hovedveien

Godt oppi Aurlandsdalen. Bildet tatt av Lars Erik på hovedveien


I det vi passerer 16 km, og har unnagjort de verst stigningene, er Henrik ganske ferdig. Behovet for mat melder seg. I mangel på noen som kjører ut mat i området, og null dekning på telefon, kaster han i seg to gels med koffein. De to siste. Skuffelsen var stor da effekten ikke meldte seg omgående. Dermed ble det litt vanskeligere å nyte de siste «flate» kilomtrene. Det er uten tvil det bratteste og mest kuperte flate vi har vært borti. Hvertfall i det sivile liv. Håvard sin smell kommer når han ser to «5 kilometer igjen til mål»-skilt etter hverandre, og med en kilometer mellom. Da slår det han at dette hadde de blitt varslet om dagen før. Men pokker skinn og bein, da henger trøya igjen i en tynn tråd. For de siste 9 kilometrene brukte han all sin hjernekapasitet på å regne ut hvor lang tid han kunne bruke per kilometer, og likevel klare trøyekravet. Ajajaj, lurt av sin egen hjerne.
Det siste vannet vi skal runde. Bildet er tatt av fotgraf behagelig plassert i en bil

Det siste vannet vi skal runde. Bildet er tatt av fotgraf behagelig plassert i en bil


Ca to kilometer før mål kan vi se målstua langt i det fjerne.

Henrik mobiliserer det han er mann for, og legger inn en spurt de siste 500 metrene i slak
nedoverbakke, og holder unna for John Sällebrant fra Bodø, og feier inn til en utrolig velsmakende 31.plass.

Håvard har etter hvert fått trua på rød trøye, og klarer å løpe de siste to kilometrene og kommer inn på 49.plass, og ti minutter under 8-timerskravet.
We are about to give eachother five!

We are about to give eachother five!


En helt vanvittig opplevelse å komme i mål og klare det litt tøffe målet vi satte oss. Utdeling av rød trøye, et forseggjort glass, og et plassglass med Cola og litt
potetgull gjorde hele dagen komplett. Vi var heldige med været, og hadde solskinn det aller meste av dagen. Det gjorde at det var mulig å nyte naturen rundt oss.
Litt usikker på om det hadde vært det samme om vi hadde fått regnværet som ellers har herjet dette området.
Gutta etter at de har hentet inn pusten igjen, og montert på seg kledelige røde tskjorter

Gutta etter at de har hentet inn pusten igjen, og montert på seg kledelige røde tskjorter


Vi vil takke arrangørene (Bergen Triathon Club og Aurland Idretsforening) for en utrolig opplevelse og vel gjennomført konkurranse.
Vi må takke Marit fra Oslo Naprapatklinikk for å få oss klare til løpet med toppformbehandling på fredag, og deretter få oss bevegelige igjen med massasje etter løpet. Og takk til støtteapparatet med mamma Føien, Ella og Lars Erik.
Marit tilbød utsøkt massasje også etter at innsatsen var gjennomført i Aurland. Sweet. Og den røde trøya var selvfølgelig på fortsatt

Marit tilbød utsøkt massasje også etter at innsatsen var gjennomført i Aurland. Sweet. Og den røde trøya var selvfølgelig på fortsatt


Det kokte utover kvelden blant utøvere og støtteapparat

Det kokte utover kvelden blant utøvere og støtteapparat


Og takk til alle som ga support både langs løypa og via elektroniske tanker.

Axtri – en uke igjen


Postet av


Nå er det en uke til vi er på plass i Aurland og Aurland Extreme Triathlon, og gruingen vil ta seg opp til et helt nytt nivå. Så den neste uke skal jeg prøve å tenke på hvor godt det er når jeg er ferdig. Samtidig skal jeg prente inn i hjernen at under konkurransen skal jeg tenke hvor heldig jeg er som faktisk har sjansen til å delta på det. Det siste er det bohemen Knut Røse som har lært meg.
AXTRINorway
Hver gang man nærmer seg slike konkurranser kommer de samme tankene; «jeg har ikke fått trent nok» og «jeg kommer helt sikkert til å gå på en smell».
Hvordan skal vi unngå slike tanker i år, og er det noen grunn for å tenke annerledes i år?
For 10 måneder siden begynte jeg å legge planer for hvordan jeg skulle komme meg gjennom Axtri 2013. Det første jeg gjorde var å dra en uke til Oktoberfest i Munchen.
Da jeg kom hjem igjen satte jeg meg ned og planla litt til, og kom fram til at treningen måtte struktureres noe mer. Rulle ble kjøpt inn, jeg meldte meg på svømmekurs, skiene ble gjort klar og jeg meldte meg inn på treningsstudio.

Klar - Ferdig - Svøm,svøm,svøm. Ajajaj, bare 1900 meter igjen i isvann. Er jo bare nydelig det

Klar – Ferdig – Svøm,svøm,svøm. Ajajaj, bare 1900 meter igjen i isvann. Er jo bare nydelig det


Status er:

Svømming

Jeg tok et crawlekurs med Pero på Lambertseter Svømmeklubb, og jeg forsto alt noe av det han manet meg til å gjøre. «Du må slappe av når du svømmer» er noe jeg absolutt ikke klarte å ta inn over meg. Hvordan i alle dager skal jeg kunne slappe av? Da synker jeg jo til bunns. Og det kan jeg ikke innbille meg er raskeste vei til mål. På et tidspunkt klarte jeg å crawle 50 meter. Men det var fortsatt ikke i nærheten av hva som trengs i Aurland. Etter svømmekurset klarte jeg altså ikke å crawle, og jeg trente derfor bryst i tiden framover. Noen uker etterpå førte det til betennelse i kneet, og jeg fant ut at det skyldtes knebevegelsen i brystsvømming. Det førte igjen til at jeg slutta med svømming. Heller ikke gunstig med tanke på å bli en god svømmer.
1.juli begynte jeg på igjen; nå med våtdrakt. Og det hjelper betraktelig for en som mangler flyteelementer i kroppen. En del økter på Ulsrud og i Krotia har ikke ført meg dit jeg ønsket å være, og håpet om å crawle hele veien svinner. Men jeg skal i det minste klare distansen, og økta skal være ispedd litt crawling.

Sykling

Grefsenkollen har vært flittig besøkt i år, og gir meg ekstra god utsikt over Oslo.

Grefsenkollen har vært flittig besøkt i år, og gir meg ekstra god utsikt over Oslo.

Jeg har syklet betraktelig mer i år enn jeg noensinne har gjort tidligere. Og jeg har en fantastisk sykkel å gjøre det på. Det gir meg en ekstra iver til å trene. Altså et godt tips til de som ikke får syklet nok; kjøp deg en ny sykkel. Selv om det er kjedelig fikk jeg 2-3 økter på rulle i uka inne på vinteren, i kombinasjon med ski/fotball/netflix på tv. Jeg ventet stadig på en tidlig vår, men tragisk nok var ikke første utetur på sykkel før 29.mars, altså tre-fire uker senere enn året før. Med en liten treningsleir i Spania, og oval arbeidstid fikk jeg tid til ganske mange sykkeløkter i tiden fram til fellesferien. Dessverre ble ikke resultatene i rittene jeg var med på like bra som jeg hadde håpet, men da er det lov å håpe at man lykkes med det store målet.

Opp, ned, opp, ned er planen altså.

Opp, ned, opp, ned er planen altså.

Løping

I vinter ble det noen løpeøkter på tredemølle, samt noen økter inne på Bislett og trappeløp i snøfattige områder. Men også det er det kjedelig å holde på med på vinteren. Utover våren fikk vi til noen løpeturer i Østmarka, Nordmarka og et par turer opp vår nemesis og partner Tryvann. Sjelden koselige turer opp dit, men så tar vi igjen det når vi sitter på toppen. I sommer har det blitt mye løping, og det er gått bedre og bedre, selv om magen fortsatt ikke alltid spiller på lag. Mitt nye triks, og som jeg har trua på, er å drikke masse Farris i tiden opp mot løpeøkta og kun spise banan innenfor de fire siste timene fram mot økta. Så la oss håpe at jeg har kommet på noe bra her da. Det siste store jeg kom på var da jeg ledet den store flukten fra barnehagen Bukkene Bruse en sen aprildag i 1983. Lykken over flukten var dessverre kort, og vi ble geleidet myndig tilbake av herr Andersen bare minutter senere. Surt, men jeg kom hvertfall på en plan som fenga.

Opp en seig bakke, og der oppe tror jeg det er slutt

Opp en seig bakke, og der oppe tror jeg det er slutt


I år har jeg løpt betraktelig mer, lenger og brattere enn jeg har gjort tidligere. Men er det nok?

Ganske heftige omgivelser for en liten halv-marathon. Den tar vi

Ganske heftige omgivelser for en liten halv-marathon. Den tar vi

AXTRI

Aurland Triatlon er altså betegnet som et av de aller tyngste triatlonene tilgjengelig, og det hardeste av de som er innenfor halv-Ironman. Hverken jeg eller Henrik vet helt hva vi går til. Men det jeg innbiller meg og har troa på er at svømmingen skal jeg komme meg gjennom og holde det helt rolig. Ja, for Pero sa jo at man måtte slappe av litt under svømminga. Nei, slappe av vil jeg ikke klare, men jeg skal ikke sprenge meg for å henge med noen av de andre. Jeg får heller godta at jeg kommer inn 15-20 minutter bak de beste. Henrik derimot vil henge med dem , og jeg frykter at jeg ikke ser han igjen før godt etter målstreken på toppen av fjellet. Jeg skal heller ikke stresse med å ta inn på syklinga. De første 15 kilometrene av syklinga har 10% stigning i snitt (Gressbanen – Tryvann har 6,7% til sammenlikning). Prøve å finne et levelig tempo, og så ha litt å tråkke til med oppe på fjellet. Og ned igjen fra fjellet må jeg slippe bremsene og prøve å kjøre så tøft som mulig. Etter vending gjentar dette seg en gang til, og jeg fortsetter med planen min. Planen er å klare syklinga på under fire timer. Men igjen; jeg har jo ingen forutsetning for å tro at det skal gå greit.
Og så til slutt er det altså løping.

Enda et bilde av hvordan løpetraseen ser ut. Fantastisk vakkert, ja det er det. Men hvordan klarer man å nyte det når man kommer vaggende oppover der neste helg. (Bilde hentet fra slowtwitch.com)

Enda et bilde av hvordan løpetraseen ser ut. Fantastisk vakkert, ja det er det. Men hvordan klarer man å nyte det når man kommer vaggende oppover der neste helg. (Bilde hentet fra slowtwitch.com)


Løpingen antar jeg blir ganske forferdelig i de tre-fire timene det står på. Jeg tok sprint-triathlon på Sognsvann i fjor og da var løpingen som å rulle seg rundt i en piggtrådeng, bortsett fra at jeg ikke rulla, men løp. Hvertfall forferdelig vondt. Og jeg håper at det ikke blir så mye verre i Aurland. Men hallo, vi får jo bare jo bare håpe på det da.

Er det noen som har noen gode tips fram mot neste helgs kosetur?
Det jeg vet jeg skal gjøre er: bytte til kompaktkrank på sykkel, kjøpe triathlon-drakt, kjøpe varm svømmehette/hansker/tøfler, kjøpe energibarer og gel, montere på lykt siden vi skal sykle i tunnel, vaske sykkel, rydde plass på peishylla til pokal for klubbmesterskapet, ta en rask løpetur og så kjøre til Aurland.
Hva bør man gjøre for at kroppen skal være maksimalt forberedt, og hvordan skal man klare å hente ut de kreftene man har lagret i kroppen?

Heldigvis skal Marit fra Oslo Naprapatklinikk være med å bistå før, under og etter konkurransen. Jeg skal ha tre-fire toppformbehandlinger på fredag kveld, takk.
Henrik varmer opp med Oslo Triathlon i dag, jeg er allerede i gang med å bygge overskudd.
Neste uke er det altså klubbmesterskap og Aurland Extreme Triathlon, og hele sesongen avgjøres 😉
Vi ses i fjellet.

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Linnerudkollen og blåmerka stier i Lillomarka


Postet av


Da var det Kristi himmelfartsdag (latinascensio Domini) en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si torsdag mellom sjette og sjuende søndag etter påsketiden eller, sagt på en annen måte, torsdagen ti dager før første pinsedag, eller sagt på en annen måte, fri fra jobb.

Uansett, en fin dag for løping i skogen. Været var ikke det beste, grått, trist og litt regn i lufta. Mine siste løpeturer har vært i ulendt terreng i østmarka og det var på tide at jeg prøvde dette også på hjemmebane i Lillomarka. Planen er nå å øke lengden både i km og tid på løpeturene mine for å være klar til årets store test, Aurland triatlon. Men når jeg ser at folk bruker 2.5-5 t på fjelløpet og at en sammenligning av høydeprofilene ser ut som vist under, har jeg litt igjen…

Axtri høydeprofil

Blåturprofil

 

 

 

 

 

 

 

For å trene på bakkeløp, som det ser ut som det blir endel av, trengs bakker. Dette er det nok av i Lillomarka men jeg har nå funnet min nye nemesis: Linderudkollen hoppbakke. Bare for å teste, løp jeg en runde opp her idag. Det gikk ok, men det er tungt og ganske luftig. Ble svimmel fordi man ser rett gjennom trappetrinnene. Jeg fikk meg faktisk to turer opp siden den alternative trappen jeg prøvde ned viste seg å være stengt i bunn.

Bunn av min nye Nemesis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trappa under ovarennet. Der nede er den stengte døra. En hyggelig overraskelse!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter kollen bar det inn i skogen igjen. Det er litt mer spennende å løpe på stier enn på grusautobahnene i marka. Belastningen på skjøre knær er dessuten mindre og mer variert. Riktignok må man regne med å bli gjennomvåt på denne tiden av året, men såpass får man tåle. På strava kan du se min rotete tur gjennom Lillomarka: