Stikkordarkiv: drøbak

Landeveisruter i og ut av Oslo-gryta


Postet av


Tunge Gir har ikke kommet ordentlig i gang med årets sesong. Men da burde det ligge litt usvidd krutt i systemet som kan blåses nå som våren har kommet. Det er utbredt blant våre ryttere at det må være rundet tosifret antall positive grader før vi trekker på spandexen. Så selv om snøen har manglet i år har vi ikke latt oss lure ut. Alle har gått til anskaffelse av rulle, men det er vel kun Gaute som har klart å slite ut noe form for dekk.

Gaute kombinerer rulle med Chelseas nedsabling av stakkars Wenger

Gaute kombinerer rulle med Chelseas nedsabling av stakkars Wenger


Det er så lett å finne unnskyldinger. Og søker du på «unnskyldningsboka» på Google finner du ikke overraskende oss på toppen.
Så vi har altså litt å følge opp. I år har oppussing, irritasjon, jobb, klarsynthet, innvikling, utvikling, småbarn, større småbarn og mangel på gode unnskyldninger vært unnskyldninger som har blitt brukt.

Men la gå, nå starter vi sesongen, og dette er rundene vi skal få til ganske snart.

Nittedalsrunden

Nittedalsrunden er en flittig brukt runde for Tunge Gir, og den scorer høyt på flere punkter.
– Mange skilt som gjør at det blir mange morsomme spurter. Noen av spurtene er litt gufne, og man bør ikke ligge så mange i bredden på riksveien.
– Et par spennende Strava-segmenter
– Gamle Nittedalsvei er utrolig fredelig å sykle, og en del bakker som gjør at de tidlige spurtene svir litt.
– Fin sykkeltrase ut av Oslo, fra Sinsenkrysset
– Fin lunsjplass ved golfbanen. Og outfiten passer sånn passe dårlig inn i miljøet der.

Runden opp til Nittedal, og over fylkesgrensa til Oppland

Mye bakker i Nittedal, spesielt tilbaketuren er kupert Mye bakker i Nittedal, spesielt tilbaketuren er kupert

Se Strava-segment

Villa Malla

Her får du en opplevelse av de sjeldne. Flott Natur, flere partier med nydelig sjøutsikt. Idyll. Men samtidig får man noen fine bakker og kupert terreng, så musklene får jobbet litt ekstra! Ta med niste godt humør og gode sykkelvenner! God Tur!
Litt mye trafikert vei fram til slemmestad! Så hvis man skal kjøre bil så kan man jo kjøre bil til Slemmestad og sykle til Villa Malla og videre rundt, så får man en runde ut av det også

En deilig tur vestover fra byen

En deilig tur vestover fra byen

Dette er Jan Øyvind sin store favoritt, og hvem kan egentlig si noe på det.

Jan Øyvinds tur på hans side av byen

Drøbak

Dette var i starten av vår sykkelkarriere ansett som den store langturen. Nå etter hvert ser vi at 8-9 mil kun kan kalles en ålreit langtur.
Likevel tar vi stadig vekk turen nedom bakeriet i Drøbak, og setter til livs de deiligste boller og baguetter. Og en Cola. Og selvfølgelig en kaffe.
Positive ting om turen:
– Gamle Mossevei er lite trafikkert
– Etter hvert blir det ganske landelig.
– Man kan enkelt sy på runden med turer innom Nesodden eller lenger ned langs kysten

Her er en av fjorårets turer for å spise bolle i Drøbak

Her er en av fjorårets turer for å spise bolle i Drøbak

Stravasegment

Nesodden

KP til Nesodden er en flott og variert tur. Man får lange strekker å sitte å kjøre tempo, korte bakker der man ønsker å perse hver gang. etter bakkene kommer det ofte lettere partier som gjør det mulig å hente seg inn og forberede bein mentalt og fysisk til neste anstrengelse. Når man kommer ut på gamle Mosseveien så er asfalten rimelig ny og man får flotte kjøreforhold.
Hardkjøret begynner egentlig ikke før man svinger av ut mot Nesodden, da er det linet opp med Kat 4 stignings segmenter. Alt er vel egentlig en stigning, men lagt inn mange segmenter.
Det man alltid skal ta hensyn til på denne turen er å sjekke ruter og båt tider. Ganske kjedelig å komme ut og måtte sitte og vente svett i en time på neste båt eller finne ut at siste båt har gått. Båten går vel i utgangspunktet 1 gang i time og man bør beregne rundt to timer.

Fin rundtur fra Oslo og rundt på Nesodden

Fin rundtur fra Oslo og rundt på Nesodden

Er tydeligvis en ganske populær rute etterhvert da vi møtte ekstremt mange syklister på båten. Disse kom jo selvfølgelig etter oss siden vi syklet sjukt fort:)
Har ikke mange minuser med turen, bare pass opp for humler som vil inn i hjelmen når du ligger i 50-60 km/t ned til båten. Ikke noen opplevelse som anbefales, lett å glemme at man sitter på en sykkel i trafikken. Eller et minus er det, turen med båten innebærer at du må reise over to soner. De tar ikke kort på båten og for de som vil bruke ruters billett app, så må det nevnes at vi har hatt ekstremt varierende kvalitet på 3g mottaket på brygga og dette har vært på forskjellige leverandører.
Har man litt ekstra tid når man kommer frem så kan det informeres om at det er muligheter for å kjøpe kylling vårruller på Narvesen der. Ikke prøvd de selv, men det var ganske tomt i skapet og det tolker jeg som et kvalitetsstempel

Gautes tur på Nesodden

Maridalen

Dette er og blir alle Oslo-syklisters ukentlig runde. Jeg har ikke tall på hvor mange runder vi har hatt der, men total lengde blir nok det samme som et par-tre utgaver av Tour de France.
– Enkelt å komme til fra alle steder i Oslo
– God asfalt, og lite trafikkert
– Siden så mange sykler her er det et par spennende Strava-segmenter å teste seg i
– Legg også inn en tur opp mot Movann, og du kan få testet deg i noen bakker.

Her er turen å ta en ettermiddag om du vil treffe på nye sykkelvenner

Her er turen å ta en ettermiddag om du vil treffe på nye sykkelvenner

Typisk tur inni dalen

Sørkedalen

Dette er Maridalens litt slitne fetter. Den er egentlig ganske lik som Maridalen, men asfalten er mye dårligere. Den er også litt mer trafikkert. Men bortsett fra det så er dette også en runde som er lett å komme til for Oslos innbyggere. Man føler jo at man er på landeveien når man tråkker innover og møter hester og kuer, et landhandleri og folk på traktor.
– Enkel å komme til
– Kan enkelt hekte på en liten tur opp til Tryvann om beina føles gode, eller andre godsaker
– Husk på tidlig skilt etter at man har snudd. Enkelt poeng

sørkedalen

En av Knuts turer i fjor, i spedd en liten tur i Maridalen

Hurum

Her hadde jeg og Eirik oss en skikkelig langtur for et par år siden. Da tok vi toget til Drammen, og derfra sykla vi rundt hele Hurumlandet, og deretter hjem.
Totalt havnet vi på ca 12-13 mil. Området ga et preg av bonderomantikk, men veiene var likevel ganske smale og trafikkerte.
Urutinerte som vi var på den tida skulle vi bare sykle så fort som overhodet mulig og komme oss hjem og rekke kveldens fest. Uten npe medbrakt mat så vi oss nødt til å plyndre et tilfeldig utvalgt landhandleri for det de hadde av salami og sjokolade. Uten penger måtte vi pantsette telefonen. Det var en utgående modell, så usikkert om den ble hentet igjen.

I 2014 syklet vi denne runden to ganger.
Les om det her

Klatrekongen

Man kan kjøre en kombinasjonskveld og ta alle toppene som er inkludert i Oslo klatrekonge. Dette er Kongeveien (opp mot Ekeberg), Grefsenkollen (siste to km mot toppen)
og Tryvann (fra Gressbanen). Ikke ha forhåpninger om å komme for høyt på sammenlagtlista; Oslo er smekkfull av lettvektere som elsker å gunne på alle disse
bakkene. Tar du alle på en kveld er det vanskelig å si hva som er lurest, men det kan være greit å ta Tryvann til slutt. Godt å vite at du er helt ferdig når du når tårnet.
– Masse Strava-segmenter som gir kred i Oslos sykkelmiljø.
– Fin måte å teste seg selv på
– Nedbrytende for egen selvfølelse når man ser hvordan noen tasser kan forsere bakkene.

Her hadde Håvard et forsøk, men valgte visst Maridalen i stedet for Grefsenkollen

Tønsberg

Dette er en tur jeg bare har tatt en gang, men som fungerte veldig bra. Totalt havner du på ca 22 mil, så du bør ikke ha så mange andre planer for den dagen. Om det da ikke er en eller annen bursdag. Da passer det bra å bruke dagen sydover.
Ut av Oslo og vestover er det ganske kronglete, og man får ikke noe sammenhengende drag og farsfølelse før etter at Asker er passert. Men derfra og sydover er veiene veldig fine, og man kan etterhvert nyte godt vær om du er så heldig da.

Les mer om turen her

Ta deg en tur til Tønsberg om du ikke har vært der i det siste

Ta deg en tur til Tønsberg om du ikke har vært der i det siste

Håvard sin økt nedover i Vestfold

Enebakk

Dette er også runden som naturligvis brukes i Enebakk Rundt.

Les om rittet her

Ta deg en tur rundt før du blir med i rittet. Lurt å vite hvor det skal bli tungt

Ta deg en tur rundt før du blir med i rittet. Lurt å vite hvor det skal bli tungt

Her er Henriks segment da han hang med tetgruppa i fjorårets ritt

Andre muligheter

Nå som Lars Petter Nordhaug er kommet seg på Strava er det lett å plukke god ideer fra han. Gjør han det, så må det da vel også være bra nok for oss. ofte trekker turene hans veldig ut, men man kan se at det er lett å finne langturer ut fra Oslo.
Kenneth Eriksen har snust litt og funnet noen gode ideer som LP bruker i oppkjøring.

Her er hans forsøk på å følge, men som dessverre ikke ble fullført

Og selvfølgelig bør man følge med på Martin Hoff som ikke har latt seg stoppe av at det er vinter i Norge. Han ler nok av vår lille liste her, men han har nok prøvd disse vanlige rutene her også i løpet av hans karriere.
Hans Gran Fondo er noe å prøve blant annet.

Sykkeltur til Drøbak, og kampen om den grønne trøya


Postet av


I nydelig solskinn skulle kampen om den grønne trøya avgjøres i skiltspurt. Og jeg var storfavoritt. Men 99% av grunnen til det var fordi de andre ikke ante at det fantes en kamp om noen grønn trøye. Dem om det, tenkte jeg.

Vi møttes 10.30 ved bunnen av Kongsveien, og vi endte opp med nesten tosifret antall syklister før vi tøffet avgårde mot Drøbak. Og vi hadde ikke kommet langt før det ble spurt. Jeg reiste meg i bukken og tråkket på, og strakk to hender opp i lufta når jeg seilet forbi de dobble 60-skiltene. Her vil jeg tro det var mange som ristet på hodet, og lurte på hva det var som feilet han nordlendingen! Igjen. Dem om det, tenke jeg.

Men ryktene gikk i feltet, og snart var alle inneforstått med reglene. Og det ble etterhvert mange gode oppgjør mot diverse skilt. Jeg fikk hentet meg 8 poeng. 5 av dem på dobble 60-skilt, og så fikk jeg inn en deilig trepoenger rett etter Tusenfryd.

De andre poengene har jeg ikke helt oversikt over. Håvard fikk seg noen dobble 60-skilt. Samme med Henrik og noen andre. Men dagens overraskelse er nok 2.plassen. 5 poeng ble det til en en Tåsen-gutta, da han krysset grensen til Akershus først. Dette skiltet kom ganske tidlig på turen, og jeg tror faktisk ikke han aner at han syklet seg inn til en finfin 2.plass. At han kom først til Akershus er nok også noe som gikk han hus forbi.

Dagens etappe inneholdt veldig mange dobble 60-skilt (1 poeng), kun ett stedsskilt (3 poeng) og kun ett fylkesskilt (5 poeng). Hvis du har fått med deg at vi syklet Oslo – Drøbak – Oslo, så bør du tenke at det er noe som skurrer. Man burde jo komme tilbake til samme stedsskilt, samt krysse tilbake til Oslo fylke. Men neida, på hjemturen fra Drøbak er det kun single poeng å hente. Så skal man vinne den grønne trøya på en slik etappe, så bør grunnlaget legges på veien utover.

Feltet delte seg etter en pungtering, og her er de heldigste avbildet.

Sol og lite trafikk. Da er det ikke mer å tilføye.

Oppstilling på bakeriet i Drøbak

Kaffestopp er obligatorisk på turer over 6 mil

Nyter solen og memorerer viktige skilt i hodet. I mandig pledd.

Oslo – Drøbak – Oslo


Postet av


Oioioi, vi har muligens funnet oss en favorittrute. Oslo – Drøbak – Oslo er rett og slett en fantastisk fin tur, og når vi er får debutere den ruten med solskinn så er det ikke mye å sette fingeren på.

Det startet dog litt knotete, noe vi hadde fryktet på forhånd. Å komme seg ut av Oslo-gryten er ikke helt enkelt. Vi fant rett og slett ikke gamle Mossevei, noe som resulterte i at vi sullet oss langt bort i diverse borretslag i Holmlia. Men etter å spurt 6-7 personer vi møtte langs veien, så klarte vi til slutt å orientere oss oss riktig.

Da vi etter mye om og men fant vi frem, var resten av turen til Drøbak en ren fornøyelse. Lite som slår å sykle på en bilfri (ikke langt unna faktisk) vei i vårsolen.

Drøbak er en liten perle 4 mil fra Oslo, og kan minne om en sørlandsby. Her stoppet vi på Pavels Bakeri for å innta litt sunn næring, slik at vi var i top shape til hjemoverturen.

Alle turer over 8 mil har obligatorisk Cola, sjokoladebrus og skolebolle.

Etter den lille lunsjen der så bar det hjemover. Og denne gangen gikk det litt smidigere da vi bare kunne følge Mossevei, Solveien og Kongesveien helt inn til Grønnland i Oslo. Her hadde vi bra tempo, og jeg begynte for alvor å merke kampen fra gårdagen. Jeg ble helt stokke stiv siste halvannen mila, og snittet vel på rundt 10 km/t fra bygrensen og hjem til St.hanshaugen.

Håvard og jeg har også lært at det kan være lurt å skru av wifi, bluetooth osv på mobilen på slike turer. Ladet iPhonen i natt, men gikk likevel tom for strøm 1 mil fra Oslo. Ingeniøren Henrik var ringrev og hadde batteri herfra til evigheten, og lo godt av newbie-trikset vårt!

Vi klokket oss inn på rundt 95 km og en respektabel snittfart på rundt 25 km/t, som også inkluderte besøk av et diverse borretslag og en hel del  småveier vi forvillet oss inn i. Men alt i alt er vi godt fornøyd, og jeg tror nok alle er enige om at det ikke er siste gang vi tar «Oslo – Drøbak – Oslo».