Stikkordarkiv: enebakk rundt

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Enebakk Rundt


Postet av


Vår evige kamp etter første seier fortsetter, og vi prøvde å legge litt ekstra press på oss ved å lansere enn seiersoppskrift tidligere i uken.
Et hvert team trenger en tøff sportsdirektør. Men det å følge en vellaget oppskrift ryker vi som oftest på, uansett om det handler om mat, IKEA-møbler eller sykling.

Enebakk Rundt mangler egentlig bare 17 mil for å kunne fremstå som et ordentlig monument. Nei, det gjør kanskje ikke det. Men det er hvertfall en vårklassiker av ypperste klasse. Og et ritt vi stadig vekk kommer tilbake til. Også praktisk når man bor i nabolaget.

Vi stilte altså med fem karer på rittets fellestart, pluss en venn fra Fjellgrisene. Alle hadde arbeidsoppgavene klare. Under felleskaffen før rittet var folk likevel litt usikre på hvordan disse oppgavene burde løses. Vi trener ikke stort på sånt. Men pytt pytt; skal vi vinne må vi late som vi kan det.

Før start ser det fortsatt lyst ut. Bortsett fra på himmelen da. Dette kan fort bli vått og kaldt

Før start ser det fortsatt lyst ut. Bortsett fra på himmelen da. Dette kan fort bli vått og kaldt

Starten fra Skullerud går greit. De aller fleste har panikk for at bruddet skal gå allerede på Oppsal og stresser med å komme seg opp i front. Hele veien til Ellingsrud går det i rykk og napp. Alle vil ligge langt framme, men få vil ligge helt forrest. Dermed får man ikke holdt en jevn høy fart.
Utover i Lørenskog bygger det seg opp en gjeng med ryttere som vil holde tempoet oppe. Vi har sendt Henrik fram for å være med på å holde fart, og være med om det skulle gå et brudd.
Litt før Løvenstad (unnskyld om det er stryk i geografi) virker det som en gjeng fra BB Biking har bestemt seg for å støte. Dessverre endte det i asfalten i en 90-graders høyre. Vi håper det gikk greit. Dermed endte Håvard plutselig i front, og der ante han ikke hva han skulle gjøre. Det var jo Øyvind Lindkjenn som skulle holde farta her.

Løypa rundt i Enebakks land

Løypa rundt i Enebakks land

Deretter kom regnet, i bøtter og spann som de sier. Fra rundt halvveis følte jeg likevel at farta i feltet var ganske bra, og det ble kjørt litt hardere i enkelte bakker. På grunn av regnet ble det litt guffent i nedoverbakkene. Miks det med biler i 70-80 km/t i motgående var det for manges del greit å holde seg på riktig side av veien.

Henrik Panzerwagen i front og tauer feltet. Her kan du se at det går fort. Foto av Ola Morken

Henrik Panzerwagen i front og tauer feltet. Her kan du se at det går fort. Foto av Ola Morken

Litt baki feltet kommer resten av gjengen. Foto: Ola Morken

Litt baki feltet kommer resten av gjengen. Foto: Ola Morken

Tunge Gir har også en pirat på laget. Et brilleglass og et klart øye. Fordelen er at det ikke dugger på høyreøyet. Ulempen er at det blir fullt av grus. Innovativt. Foto: Ola Morken

Tunge Gir har også en pirat på laget. Et brilleglass og et klart øye. Fordelen er at det ikke dugger på høyreøyet. Ulempen er at det blir fullt av grus. Innovativt. Foto: Ola Morken

Da det gjensto ca 15 km var det flere ryttere som prøvde å komme seg av gårde, og flere andre som var opptatt med å komme seg opp til dem. Til slutt kom en gjeng på fem stykker seg av gårde, pluss en gjeng like bak med håp om å komme seg helt opp.

For laget sin del var alle sammen med da det nærmet seg finalen. Henrik kjørte bra tempo i front, Stein Thore var også offensiv og kom seg opp til feltet igjen etter en tur i grøfta, Martin lå trygt og godt i feltet og gledet seg til de siste bakkene, Lindkjenn valgte i år å ligge i feltet i stedet for 100 meter bak og fikk en grei runde, Eirik var roadcaptain og var travelt opptatt med å holde kontroll på både egne og andre ryttere og Håvard fant seg en trygg plass i feltet med et par gjesteopptredener i front. De siste kilometrene inn mot Hauketo maner Eirik til innsats så man klarer å hente inn utbryterne. Han kan se at disse ikke blir mulige å hente inn i siste bakken. Dessverre klarer man det ikke, men feltet tok inn noen sekunder.

Inn i bakken ved Hauketo er utbryterne ca 20 sekunder foran resten av feltet. Det er altså her det skal avgjøres, og de nødvendige wattene er nødt til å produseres opp her. Les kravene på en tidligere post.
Ingen i teamet hadde egentlig tro på at vi skulle klare å henge med opp.
Ved innkjøringen fra Ekebergveien skjer tabben for utbryterne. Rutevinkeren med flagget hadde tatt seg en siesta, og de er på full fart mot Holmlia før de blir stoppet. Dessverre for sent. Feltet bak har nå tatt dem inn og klatringen til Nordstrand skal avgjøre. Førstemann inn i denne bakken er da Martin, som Stein Thore stødig har fraktet opp, med Eirik rett bak. Resten av teamet må jobbe seg opp. Håvard kjører seg opp i feltet, og runder Nordstrand som nummer 7-8. Herfra går det flatt et par kilometer før man stuper ned mot Skullerud. Her feiger han litt ut, og tør ikke å presse seg opp i tet før siste bakken. Han kommer dermed inn der som ca nummer 20. Henrik og Martin er noen sekunder bak. Håvard knurrer og brøler, og får tatt inn noen i bunn av bakken før melkesyra tar kvelertak på han. Dermed blir det litt med folk å hente inn siste biten. Et raskt overslag sier at Håvard kom inn på tiendeplass.

Det ser hvertfall bra ut for Håvard, og stillbilder sier ikke noe om hvor fort det faktisk gikk

Det ser hvertfall bra ut for Håvard, og stillbilder sier ikke noe om hvor fort det faktisk gikk

Like bak Håvard kommer Martin inn, med sammenbitte tenner og lår

Like bak Håvard kommer Martin inn, med sammenbitte tenner og lår

Henrik svei av det meste kruttet rundt om kring i Enebakk, men hadde jammen meg litt igjen til finalen. Teamets tredjebeste, men klart beste lokomotiv

Henrik svei av det meste kruttet rundt om kring i Enebakk, men hadde jammen meg litt igjen til finalen. Teamets tredjebeste, men klart beste lokomotiv

The team. Våte både her og der, men det så er det ikke hver dag man er på sighseeing i indre og ytre Enebakk

The team. Våte både her og der, men det så er det ikke hver dag man er på sighseeing i indre og ytre Enebakk

Eirik og Henrik kommer inn like bak de tre første og viste at laget er rimelig komplett. Litt bak der igjen kom opptrekkeren Stein Thore, og kan være stolt av en framifrå innsats.

Dagens prestasjon på Strava

Vi klarte dermed ikke å vinne vårt første ritt i dag heller, men det var faktisk ikke så langt unna. Så enn så lenge får vi fortsette å arrangere våre egne ritt for å smake litt på seiersfølelsen.

Vi takker arrangøren for et godt gjennomført ritt, og god sikkerhet gjennom hele dagen. En liten ripe på veivakta nedenfor Norstrand.

Deretter var det digg restitusjon. Nydelig

Deretter var det digg restitusjon. Nydelig


Og boller og bananer i lange baner

Og boller og bananer i lange baner

Men enda bedre enn boller og pizza er hjemmelaget pizza. Kapteinen ordnet det slik at debriefen kunne gjennomføres i hyggelige omgivelser.
Og der ble en ting klar; vi kommer til å vinne Enebakk Rundt i 2017.

Takk for oss

Slik vinner du fellesstarten i Enebakk Rundt


Postet av


Vi har blitt hekta på watt i vinter, og da åpner det seg en helt ny verden i analysearbeidet. Nå har vi gått Enebakk Rundt i sømmene og prøvd å se litt hva som kreves for å vinne fellesstarten.

Jobben ble å finne noen høyt på resultatlisten som også har registrert watt på Strava, og vi fant ikke hvem som helst. I 2013 ble redaktør i bladet Landevei, Henrik Alpers, nummer 2 på fellesstarten – med wattprofil.

Kort fortalt handler rittet om to ting.

  1. Henge med de første 75 km med snittfart på rundt 40 km/t
  2. Matche watten til Henrik Alpers i de to siste knekkene

Knekke 1 – Ljabruveien- toppen Nordstrandveien

2 km som stiger 61 meter og har en snitt på 3%. Ikke mye, men her sprekker feltet og det er ofte en liten gjeng på 10-15 ryttere som klarer å stikke. Alpers har KOM i denne bakken, og han er mannen du må følge hvis du skal kunne kjempe om seieren.

Skjermbilde 2016-04-23 22.00.34.png

Vi har tatt en titt på hva Alpers hadde av watt opp denne bakken.

Maks watt: 733
Gjennomsnitt watt: 346
Hastighet: 34,4 km/t
Tid: 3 min 35 sek

346 i gjennomsnitt er ikke avskrekkende tall sånn isolert sett. Men da har det vært kjørt rimelig hardt i 2 timer, og melkesyren kommer fort da.

Knekke 2 – Skullerudbakken (målgang)

Bare 400 små meter med 39 høydemeter. Hvor vanskelig er det liksom? Bakken er 9 prosent, men det er ikke poenget. Hvis du sitter i finalen her er bena allerede fullstendig ødelagt og du kan være brennsikker på at en liten fjert på 60 kg løfter på rompa og trøkker til siden målgang er på toppen.

Skjermbilde 2016-04-23 22.14.57.png

Vi fortsetter og se på Alpers tall siden 2.plassen hans henger sammen med det han gjorde i første knekker.

Maks watt: 700
Gjennomsnitt watt: 459
Hastighet: 25,2 km/t
Tid: 1 min 00 sek

På resultatlisten har Alpers falt litt. I første bakke har han KOM, mens nå er han nede på 23.plass. Men likevel er tallene veldig imponerende hvor han presser ut 700 watt når han allerede er nede i kjelleren.

For deg som bruker Zwift, her kan du teste om du henger med Henrik Alpers!

Så hvordan vinner du?

Først og fremst må du ha jævla gode ben som tåler en trøkk. Men vi ser det som helt avgjørende å henge med over første knekker. Kommer du bakpå her, må du jage den lille biten ned til starten av siste bakke, og du rekker aldri å hente deg inn. Og hvis du skulle klare å sitte helt i finalen er det bare å gjøre som Martin Johnsrud Sundby og lete etter det aller aller siste rommet i kjelleren.

Hva med Tunge Gir

Som vi skrev om tidligere i uken, har vi ingen seirer å skryte av i ordentlige ritt, og må arrangere interne konkurranser i hytt og kanin for å få kjenne på seiersfølelsen.

DSC_9393.JPG

Tunge Gir stiller med 7 mann i pulje 1 i fellesstarten til helga.

Men gir vi opp. Nædda! Vi gjør ikke det. Og i år stiller vi faktisk bedre forberedt enn noen gang. 6 fra klubben stiller, pluss at vi har leid inn en ekstra mann. Håvard Heggen er kaptein og alle andre kjører for han. Det som faktisk blir mest spennende er å se om taktikk i sykkelritt på lavt nivå faktisk lønner seg, eller om vi bare kløner det til for Håvard i de siste bakkene. Men hvis man ikke prøver, finner vi aldri ut av sånne ting.

heggen.jpg

Håvard får kapteinsbindet og har brukt vinteren og våre godt. Var i bra slag i Flandern Rundt for noen uker siden, og overbeviste tidligere i uken der han vant en intern syrefest.

– Bare at jeg skal være kaptein er veldig overraskende. Men etter å ha blitt stilt til veggs etter to dårlige sesonger måtte jeg foreta visse grep. Så jeg er bedre forberedt nå enn jeg har vært siden 2011. Så jeg skal bite fra meg i ritt og trøyekamper, forklarer Håvard.

På spørsmål om hvordan det blir å ta kapteinsbindet fra Henrik, som har vært et soleklart valg de siste årene, forklarer Håvard:

– Jeg føler at jeg nå er klar til å forsvare kapteinsbindet.

For deg som bruker Zwift, her kan du teste om du henger med Henrik Alpers!

2015 – Et drømmeår?


Postet av


Mye gikk usedvanlig galt i 2014 og er et «all time low» for meg personlig. Men i motsetning til all driten som skjedde hjemme, ble mange gode opplevelser på sykkelsetet. Ting å trekke frem er alle fine langturer på sykkel, introduksjonen til stisykling, Nordmarka rundt, Hove triatlon og Oslo triatlon. Dessuten toppet året seg med Bergen-Oslo, seier i KM og downhill i Verbier. Alle disse fantastiske opplevelsene gjorde at året kanskje ikke ble så verst allikevel. Takk til dere alle for det!

2014 var bra! ..på sykkelen..

2014 var bra! ..på sykkelen..

2015 kan ikke bli mye mer ræva enn 2014 på hjemmebane, men kan det bli bedre på sykkelen? Jeg tror det! Årets mål bør kanskje være:

  • Enebakk rundt
  • Randsfjorden rundt
  • Hove Tri
  • Ultrabirken
  • Oslo Tri
  • KM!

Foreløpig har jeg bare meldt meg på Enebakk rundt, Hove tri og Ultrabirken. Men motivasjonen er på topp og hva passer ikke da bedre enn mortons metatarsalgi?

Jeg har i flere år kjent noen stikk i tærne og smerter under fot ved lengre langrennsturer. I fjor begynte jeg å løpe litt lengre turer og jammen dukket smertene opp der også. Det toppet seg etter en skikkelig rotete tur i jula og smertene har vært der siden. Legebesøk og MR ble gjennomført og Mortons ble konstatert. Her kan du se en liten forklarende film om temaet:

Og her er noen MRs fra min private samling:

Fot Forfra

Fot fra overside

Neste stopp er nytt legebesøk så kortison eller kniv. Spent på hva dette har å si for sesongen men regner med at det skal gå fint og at jeg er klar 1. Mai til Enebakk rundt. Da stiller vi mannsterke og skal gå i brudd!

 

Enebakk Rundt 2014


Postet av


Tunge gir stilte ikke akkurat mannsterke på årets runde rundt Enebakk. På tross av iherdig lokking og luring var det kun Håvard og jeg som var klare til start denne flotte maidagen. Temperaturen var riktig nok lav men sola skinte fra blå himmel. Vi fikk derimot moralsk støtte fra uventet hold: Martin Gulliksen og Even Sunde Andresen, kolleger som var klare som førstereisgutter. Etter å ha kledd om Even til litt varmere klær og fortalt noen gamle røverhistorier var også de klare for tur.

Vi må skjerpe oss på bildefronten, kun ett bilde ble tatt. Bruker derfor noen utvalgte bilder fra google (rb.no og lantynnmann.no)

Vi må skjerpe oss på bildefronten, kun ett bilde ble tatt. Bruker derfor noen utvalgte bilder man får opp når man googler Enebakk (rb.no og lantynnmann.no)

Målene mine fra start var enkle

  1. Sitte i rulla hele veien
  2. Komme under 2:10.

Det første målet måtte jeg fikse selv men mål 2) var litt avhengig av tempoet på resten av gruppa.

Blant mange kjente fjes på start var det hyggelig å se igjen Lars-Petter Weyer-Larsen, kjent for mange bindestreker i navnet og en vi stiftet bekjentskap med under AXTRI 2013.

Ut fra start gikk det som vanlig i rykk og napp rundt rundkjøringer og i svinger.  Ved ca 12. rundkjøring går løypa opp en liten bakke forbi legendariske Rolvsrud stadion. Her ble det spøkt om at dette var stedet Håvard og jeg sprakk i 2010 etter å hengt som slips etter Skårer sykkel. Ironisk nok var det her jeg ble stående også i år. Kjedet valgte å hoppe av og da måtte jeg gjøre det samme. Dette førte til at jeg fikk gode 300 m å ta igjen på feltet. Ikke moro men jeg ble reddet av alle rundkjøringene og svingene som gjorde at feltet ikke gikk for full maskin. Ved Hammer Kirke hadde jeg tatt de igjen, gode 2 km etter fadesen og med stokk stive bein. På veien dit kunne jeg også se at Even sleit og datt etter hvert av.

I flere mil hadde jeg nok med å ligge i feltet. Tenkte at jeg skulle snike meg opp til rulla men det tok lang tid. Da jeg endelig kom opp så jeg at rulla kunne knapt kalles rulle. Kun fem mann som prøvde å jobbe sammen. Jeg hadde ikke tenkt meg en ledende rolle i rulla men fant ofte meg selv sittende i front med den deilige motvinden i ansiktet. Håvard og Lars-Petter hadde sporadiske innhopp i rulla mens Martin var lur og holdt seg i sekken.

Tempoet var lavt. Så lavt at gruppa som startet 5 min bak oss tok oss igjen før Hauketo og skapte fullt kaos i rekkene. Det gjorde at jeg og de sure bena mine datt langt bak i det enorme feltet. En stor tabbe som irriterer meg nå i ettertid. Opp bakene til Nordstrand passerte jeg mange og jeg kunne se ryggen til Håvard et stykke foran. Merket at dette ga meg fornyet motivasjon og opp aller siste kneika fra Skulleruddumpa passerte jeg ham og det ble bannet stygt.

Passe teit bilde i målområdet, takk til hr. Gulliksen for det teite bildet

Passe teit bilde i målområdet, takk til hr. Gulliksen for det teite bildet

Følelsen etter Enebakk rundt 2014 er blandede: Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å kjøre inn gruppa igjen (men jeg kunne jo ventet på neste gjeng, de tok jo oss igjen uansett!). Jeg er veldig skuffa over at jeg ikke var offensiv nok til å holde meg i tet da vi ble tatt igjen, da hadde jeg vært med teten opp til Nordstrand tror jeg. Tida ble dårligere enn i fjor, det er ikke bra men ikke bare min feil.. Det jeg er mest skuffet over er antall mann som vi klarer å mønstre, dette er et ritt som ikke tar mye tid og man finner ryttere på alle nivåer.

 

Vi er her enda – kommer sterkere tilbake i 2014


Postet av


Det har vært blikkstille på bloggen i hele høst og vinter. Jeg fikk unge og havnet i tidsklemma, og de andre slikker enda sårene etter nedsablingen på klubbmesterskapet i Maridalen 😉

Men vi er her enda. Noen trener som gale ute i marka, andre sitter på rulla, og … greit nok, enkelte sitter godt plantet i sofaen. Men vi er her. Og vi har skumle planer for sesongen 2014. Her er en liten oppsummering av det som har foregått på den interne Facebook-gruppen vår

1.
To ritt er i boks. Enebakk Rundt hvor vi skal prøve å få Henrik eller Håvard på pallen. Og Ceresrittet hvor man sykler 4-mannslag der tiden til de tre beste teller. Interessant system! Foreløpig er det kun Håvard, Henrik og Eirik som har meldt seg klare, mens Jan Øyvind sier han ikke kan planlegge 5 mnd-er i forveien. Selv mener jeg det er akkurat det som er å planlegge.

Men det blir jo flere ritt da. Vi bare ikke vet hvilke. Men vårklassikerne i mai/juni må man jo ha med seg.

2.
Henrik driver også å reklamerer for en hel haug av triathlon-konkurranser, men siden Håvard skal til Rio og drive alternativ trening i sommer, så snakker han til relativt døve ører der.

3.
Henrik har tatt enda et steg på landeveissyklingens homoerotiske stige, og har anskaffet seg pornohjelm. Gaute, nykomlingen, som lærer oss sykkelkultur, insisterer på at man bare skal drite i utstyret når man ikke engang shaver leggene.

1496190_10152078397050325_902935889_o

4.
Det blir treningsleir i Albir i Spania uken etter påsken. Men det ser ut til at vi får et dårlig oppmøte. Kun Eirik. Hvis han klarer å stille da. Kenneth og Jan Øyvind mumler noe om «kanskje», men pappapermer kan bli vanskelig å finte ut her.

5.
Fjorårets kaptein Håvard Heggen prioriterer festivas i Brasil i sommer. Fotball foran sykkel altså. Ryker kapteinsbindet i år? Hvem tar opp arven?

06210012

Tunge Gir markerer seg på Enebakk Rundt 2013


Postet av


Endelig kom dagen. Nå skulle vi få teste oss på det tradisjonsrike Enebakk Rundt. Dette er nok det største av de lokale rittene rundt Oslo, og det var rundt 2400 påmeldte. Hvor mange som stilte til start klarte jeg ikke å telle.

Henrik og Håvard er peppet og for en gangs skyld så hadde vi ikke glemt noe. Vanligvis mangler vi sko, hjelm, sykkelbukse eller noe annet småviktig.

Enebakk Rundt fungerer slik at lag med 25 (pluss minus) ryttere får kjøre først – uforstyrret, etter tur. Fordelen er at det ofte går fort, siden man da kan kjøre god deilig rulle fra start til mål, uten at noen kommer inn og kåler det til. Og etter lagene hadde kjørt, var det alle singelryttere sin tur, påmeldt etter forventet tid. Og siden Tunge Gir har 4 medlemmer, så kan du vel tenke seg selv hvilken av de to gruppene vi hadde meldt oss på.

Men nervøse var vi. Vi hadde nemlig meldt oss på den første gruppen av singelryttere. Det vil si de som har nok ego til å tenke at man sykler fortere enn alle andre. Så her var vi da, tre nervøse menn/gutter i midten av 30-årene, klare til å leke at man sykler en viktig etappe i Tour de France.

Henrik sin kommentar når han ser bildet: Haha, dere SER faen meg nervøse ut på et stillbilde.

Starten gikk rolig for seg. Men akkurat fort nok til at det var nytteløst å tråkke til. Så den første mila ble unnagjort i 35 km/t i snitt. Men så skjedde det noe. Plutselig er det full kaos og en hel haug av ryttere er plutselig langt fremfor oss på strekka. Og her priser jeg meg lykkelig for at jeg lå bak, og ikke foran Henrik, da det er god sykkelkultur å tette luka hvis du ligger først. Spørs om han er enig i den kulturleksjonen.

Men så skjer det som ikke bør skje, Håvard pungterer. Og det som gjør det enda verre er at han har gjort årets noob-triks, og tatt med ekstraslange med for kort ventil. Så han må gjøre tidenes exit og ringe dama og spørre pent om hun kan hente han.

I mens er Henrik og jeg godt i gang med rittet. Det mellompartiet fra 15 km til 80 km er det lite å fortelle om. Løypa er rimelig flat (nja, kanskje litt småkupert her og der) og farten er ganske høy, noe som resulterer i at startgruppen på 75 mann tynnes sakte men sikkert ut. Og det er klin umulig å gjøre dumme valg som å stikke fra teten (thank god). Men Henrik viser ypperste sykkelkultur og er fremme og drar. Selv ligger jeg sånn trygt plassert rundt 10.posisjon og har kun et par tre gjesteopptredener fremme i front.

Men når det er 12-13 km igjen skjer det noe. Her kommer det en rekke bruddforsøk fra modige syklister. Men det blir med forsøket. Alt blir kjørt inn igjen, og vi er en samlet 25-mannstropp (eller deromkring) som tar fatt på de to bakkene som skal skille menn fra mus.

Henrik biter seg fast i tetgruppen på 8 mann opp den første knekken. Dessverre er jeg litt mus og kommer halsende 10 sekunder etter over bakketoppen. Normalt sett høres ikke 10 sekunder ut som noe fryktelig å ta igjen. Det er jo bare å ta et magedrag. Men, så enkelt er det ikke. 10 sekunder er en evighet mot slutten av et ritt. Dessuten brukte jeg opp magedraget opp den bakken.

Så nå er det bare en bakke igjen. Jeg ligger i gruppe 2 sammen med 5 andre syklister, mens Henrik spiser kirsebær med de ypperste litt lengre frem. Så går vi løs på siste motbakke, og da låser det seg helt. Jeg blir PINNE stiv og krabber opp i 1.gir. Heldigivs er det flere som har møtt hammeren, og tempoet opp er på grensen til «rask gange». Men bakken er ikke lang, så opp kommer man, og sjelden har det vært så deilig å rulle inn under målseilet.

Henrik tok en finfin 4.plass, eller deromkring. Selv var han så sliten at han ikke klarte å telle. Jeg var ikke noe bedre med tellingen, men anslår at jeg kom meg inn på en 10.plass. Eller deromkring.

Henrik tok en imponerende 4.plass på tiden 2.10.20. Takk til Håvard som stilte opp som rittfotograf når han likevel ikke fikk deltatt. Virkelig surt for Håvard, for denne konkurransen tror jeg faktisk han hadde vunnet.

50 sekunder etter Henrik, kommer jeg til mål. Surt at jeg glapp på slutten. Men uansett, er veldig fornøyd med rittet i dag. Jeg fikk tiden 2.11.11

Koselig for Oliver at pappa hadde med seg feil ekstraslange. Så fikk også han med seg innspurten.

Noen minutter etter målgang er alt det vonde glemt. Da er det smil og latter fra alle. Eller nesten alle da. En fyr i gruppen vår var høylytt forbannet fordi ikke flere hjalp til i front.

Til slutt ønsker jeg å gi skryt til arrangøren IK Hero. Tydelig at de vet hvordan man arrangerer ritt. Her var det folk i nesten hver sving og peivet med skilt i den retningen de ønsket vi skulle sykle. Og på et farlig parti med mye hullete asfalt hadde de også egne folk som gjorde oss oppmerksom på det.

Hvis du også vil sykle Enebakk Rundt, så kan du følge kartet her: