Stikkordarkiv: follorittet

Follorittet fikk en tung åpning, men så kom det seg heldigvis


Postet av


Målet før Follorittet var å sykle raskere enn året før. Og det kan jeg stolt meddele at jeg har klart. I følge min egen Garmin syklet jeg årets utgave av Follorittet på 2 t 25 min 30 sek. noe som er 23 sekunder raskere enn året før. Men i de offiselle resultatlistene har jeg fått tiden 2 t 23 min 45 sek, noe som er nesten to minutter raskere. Usikker hvor de har klart å knappe ned den tiden siden jeg startet sist av alle, men ser vel ikke noe poeng i å klage til arrangøren 😉

Follorittet 2013 - like før det smeller her.

Minimal oppvarming – og sist i feltet i slusen. Ikke en optimal start!

Men det startet ikke helt bra. Da jeg kom til sekreteriatet for å hente startnummer, så får jeg beskjed om at alle puljer starter kl. 15.30. Altså 20 minutter før min opprinnelige puljestart. DET ER FOR DÅRLIG, FOLLO SYKKELKLUBB! Disse 20 minuttene er ganske så viktig med tanke på oppvarming, og plassering i puljen før start. Og i dag ble det rimelig panisk oppvarming, og måtte varme opp til 2 minutter før rittstart. Og gjett hvor jeg havnet i slusen. Riktig ja, helt sist!

Jeg skjønner logikken i hvorfor dere gjorde om puljestart. Men det hadde vært kjekt med en SMS eller e-post (veldig mange av oss har smart phone med e-post pushvarsling) slik at jeg kunne kjørt til Ås 20 minutter før.

Iallefall, der og da var det ikke mye tid å dvele rundt dette. Starten var i år, som i fjor, veldig rask og oppjaget. Den første mila gikk vel på 46 km/t, og jeg måtte bruke endel krefter å komme meg frem i feltet. Siden det venter noen seige stigninger litt lengre bort, så er nok dette taktikken til veldig mange, slik at man ikke er på etterskudd og må hente inn det tapte når det tøffeste partiet starter.

Så her kom vi da til knekkene, og jeg klemte til det jeg klarte. Og hang faktisk brukbart med teten opp. Men det var en liten hake. Jeg var PINNESTIV på toppen. Og når man kombinerer sure bein med å sove i timen, så går det som det måtte. Jeg glemte meg av noen få sekunder når sistemann i rulla passerte meg, og jeg var plutselig 3 meter bak. Så 4 meter. Så 5 meter. Og det gikk bare ikke å hente det inn igjen, og jeg måtte ergelig innse at jeg hadde gjort en noob-feil av dimensjoner.

Jeg tittet bak for å se om det kom noen puljer bak meg. Men nei. Her var det ingen puljer å se på den 200 meter lange strekningen. Her satt jeg altså, med lår som stod rett ut, og jeg var dønn alene. Så da var det bare å bruke tiden så fornuftig man kunne. Drikke, få inn på næring, trø lett og sånne smarte ting man har hørt Kaggestad og Paasche har sittet og jattet om under Tour de France. Her brukte jeg også tiden godt til å filosofere at jeg nå straks var ferdig med 1 av 4 runder a´20 km, og hvorfor i helve##*#  jeg ikke bare satt sammen med de andre i Drøbak og grillet og koste meg glugg ihjel!

Men det kom en gruppe. Det gjør visst alltid det. Så her heiv jeg meg på en gruppe på 6 ryttere, og tempoet gikk opp til god marsjfart igjen. Nå var vi inne på runde 2, og jeg var fortsatt for stiv i låra til å gjøre noe annet enn å henge med.

Motbakkene på første runde ødela meg helt. Men heldigvis kommer det en ny gruppe som jeg kan sykle med. Trude Furuly, gi beskjed hvis du ikke liker at jeg bruker bildet ditt, så skal jeg fjerne det.

Smil og latter i feltet. Bortsett fra hos meg, som har mer enn nok med å holde meg på sykkelen nå. Igjen, bildet tilhører Trude Furuly.

Men etterhvert kviknet jeg mere til. Når vi startet runde 3 var vi fortsatt samme 7 ryttere, men nå klarte jeg å kose meg over rittet. Men det var langt igjen til mål, og ingen av oss tok noen sjanser på å stikke av. Men mot slutten av runde 3, så fyker det en enslig Rye-rytter forbi oss. Usikker på om han ledet juniorklassen eller om han var eliterytter som kanskje hadde pungtert tidligere. Men jeg tok et magedrag og hang meg på. Og jammen slapp ikke de andre, og jeg begynte å ane en fantastisk triumf i det fjerne. Mesterhjernen Eirik hadde slått til når de minst ante det. Dødelig effektivt rykk i siste slakke motbakken mot passering til siste runden.

Og her gikk det unna. Herregud så den fyren trødde på. Jeg satt limt til hjulet hans, og turte ikke engang ta opp drikkeflasken i frykt for å miste han. Spise var det hvertfall bare å glemme nå. Og det tok kanskje 10 minutter før jeg i det hele tatt turte å se bakover (ja, var seriøst redd for å miste så mye som en halvmeter), og da var det rimelig nedtur å se at nesten hele bølingen (kun 1 rytter hadde falt av) hang som en snor etter meg. En kjempemanøver av mesterhjernen, Eirik!

Så kom vi til det punktet jeg aller helst ikke ville komme til. Motbakkene. For siste gang. Ergo, her skulle man skille menn fra mus. Og jeg var ikke kjempepigg nå for å si det sånn.

Det ble kjørt ganske så tøfft nå, og jeg var oppe i blodrød sone. Og hjernen vurderte seriøst å bare gi opp her og nå. Men før jeg klarte å komme til konklusjon på hva jeg skulle gjøre, så var vi oppe på flata igjen og jeg hadde overlevd det tøffeste partiet.

Nå var det sjarmøretappen igjen, pluss en sånn litt lang seig bakke som alle (iallefall jeg) gruer seg til å spurte i. Jeg tok tredjeposisjon inn i bakken og satt der og trødde febrilsk mens jeg nistirret på hjulet foran meg. Hadde han foran meg mistet sin mann igjen, så hadde jeg vært ferdig.

Nå var 200 meter igjen, og det kom noen opp på siden av meg, og jeg var plutselig nummer 5 i rekka, og jeg fant ikke noen god åpning for å komme meg frem. Men så stopper det litt opp for rytteren foran til høyre, og jeg smetter meg inn der og er plutselig i tet. Nå er det bare å se ned, trykke på, og holde ut.

Og jammen holdt det helt inn. Jeg seilet først over mål i denne knallharde, men totalt unødvendige spurten. Men er det spurt, så er det spurt – uansett om de jeg konkurrerte med der og da syklet i helt andre puljer enn meg.

Alt i alt en veldig bra opplevelse i dag, hvis vi ser bort fra første runde. Her var det bekkmørkt og på nippet til å kaste opp. Heldigvis tok det seg opp, og jeg sitter igjen med en god følelse etter årets andre ritt. Og litt gøy er jo å komme i på pallen i puljen min, selv om det ikke var mange påmeldte på den klassen. Antall deltakere kan ikke jeg styre, og jeg får heller glede meg over en finfin 3.plass i «Tur menn 30-39».

Men dette er et ganske så tøfft ritt, med mange gode syklister til start. Hvis du tar en titt på resultatlisten, finner du mange av KOM-gutta fra Strava og nivået er generelt høyt. Så hvis du akkurat har begynt å sykle landevei og vil prøve deg på et fellesstartritt, så er nok kanksje ikke Follorittet noe du bør debutere med.

Les om rittet i ØB
Se bilder fra rittet

Tunge Gir på Follorittet 2013


Postet av


Det kom en liten åpning i kalenderen, og da blir det til at Tunge Gir deltar på Follorittet i år. I fjor stilte både Håvard og jeg til start, men denne gangen er det kun jeg som skal kjempe om heder og ære for klubben.

Men helt alene blir jeg ikke. Stein-Thore fra Fjellgrisen sykkelklubb stiller også til start. Så da lager vi en helaften ut av det, og drar rett på grilling etter rittet. Lena og Inger Lise skal være publikum og moralsk støtte i motbakkene, så det blir jo veldig hyggelig. Så da får vi prøve å trø på litt ekstra hardt i pedalene når vi passerer dem 🙂

I fjor syklet jeg på 2 timer, 25 minutter og 51 sekunder. Så da får målet være å forbedre den tiden. Men slike mål er litt vanskelig å kontrollere da vær og vind, samt oppsamling av grupper spiller veldig inn på tiden.

Hvis du skal sykle Follorittet for første gang, her er noen key facts fra fjoråret:

  • Det er helt kaos i starten og farten er veldig høy. Ta oppvarmingen seriøst, ellers mister du feltet før rittet er kommet ordentlig i gang.
  • Selv om farten er høy i starten, og du tenker at dette kanskje er for fort for deg, så ikke vær bekymret. Det roer seg etterhvert, og husk å pakk deg godt inn i feltet.
  • Feltet holder seg samlet til man begynner med stigningene. Derfra er det hver mann for seg selv.
  • Veldig viktig å finne en gruppe når man kommer til toppen, hvis ikke må du kjøre den neste mila alene. Dette skjedde meg på en av de fire rundene i fjor, og man taper masse tid.
  • Mye publikum gjør rittet til en veldig morsom opplevelse.
  • Endel selvutnevnte roadcapteins som maser på at du må opp å dra i front. Sånne ting må du bare vifte bort, dette er et ritt, hvor målet er at DU skal komme høyest mulig på resultatlisten. Hvis det betyr at du må hjelpe til å holde farten oppe – ok. Hvis du derimot mener det beste er å spare beina litt, så er det også helt ok.
  • Det serveres boller i målområdet.

Her er hele rittet på Strava:

Follorittet vel gjennomført


Postet av


Etter tips fra en «kjenner», så ble Håvard og jeg flyttet opp fra «tur» til «aktiv» klasse, og nervene lå tygt utenpå sykkelvesten før start. Her skulle vi sykle 4 runder a´ 2 mil sammen med ryttere som selv klassifiserer seg som «Aktive syklister». Og allerede etter en km ble jeg virkelig bekymret. De dundret ut i 50 km/t, og vi hadde mer enn nok å tette lukene. Og dette var før den der obligatoriske startbilen (eller hva det heter) hadde kjørt fra oss.

Jeg trodde poenget med den bilen der var å lose oss trygt ut på løypa mens vi posisjonerte oss taktisk i feltet. Men neida, her dundrer han ut i 50 km/t og noen smarte moves med å plassere seg riktig er bare å glemme. Her er det bare å holde på hatten og tråkke i vei det vi er gode for.

Om det roet seg, eller om vi ble litt mer vant til tempoet vet jeg ikke helt, men vi hang fint med den første mila. Solen skinte og sykkellivet var rett og slett veldig digg. Vi passerte 12 km med 44 km/t i snitt og jeg knegget godt for meg selv og gledet meg allerede til å sjekke segmentene på Strava.

Men så kom bakkene. Da var det takk og farvel etter 200 meter, og jeg måtte innse at jeg ikke ville klare å henge på en hel runde. Håvard tråkket som besatt og klarte til en viss grad å lime seg på.

Men Håvard fikk dårlig betalt for innsatsen. Når han kom opp på flata, så tok han en Cavendish og deisa rett i bakken. Der ble han liggende til «medic» kom å lappet han sammen og fikk stablet han opp på sykkelen igjen. Men da var alle tog gått og Håvard prøvde seg på 2 mil tempo alene før han la inn årene og gikk over i tilskuerrollen.

Jeg kom meg gjennom runde 1, og fant meg et felt med 7-8 ryttere fra Follo CK, som jeg ble syklende sammen med på runde 2. Vi holdt en akseptabelt fart, og det var nesten som at vi klarte en proffesjonell rulle. Men så kom bakkene igjen!

På slutten ramlet jeg av, og jeg ble plutselig helt alene når vi startet på runde 3. Her var det 12 km flatt i motvind, med 5-6 ryttere ca 100 meter foran meg. Og hvis du ikke har opplevd denne situasjonen, så skal jeg være den første til å skrive under på at dette er en frustrerende situasjon. Redningen ligger rett der fremme, men man er helt sjanseløs å hente dem inn igjen.

Men nå ble faktisk bakkene redningen, og jeg klarte å hente dem inn igjen i stigningene opp mot passering til runde 4. Og det var befriende å se noen junioror som kriget om seier i sin klasse hente oss inn igjen. Da kunne vårt lille mini-felt henge oss på disse ungkalvene hele runde 4. Eller, det vil si, frem til det begynte å bli bratt igjen. Da løftet de på rompa og suste avgårde. Feltet vårt sprakk som en ballong og det ble hver mann for seg selv inn mot mål.

Jeg var nok best på runde 4, for jeg klarte å kjøre fra de andre jeg som jeg hadde ligget på hjul sammen med denne siste runden, og jeg kom kom seilende over målstreken i ensom majestet på 2 timer, 25 minutter og 51 sekunder. Akkurat der og da føltes det som at jeg hadde vunnet i og med at jeg hadde klart å støte meg fra det lille feltet jeg satt i. Men i realitenen så var nok de beste mer eller mindre ferdig i dusjen!

Men det var sol gjennom hele dagen, og jeg fikk en skikkelig bra økt – og jeg har fått enda litt mer erfaring med å sykle fellesstart!


Surt for Håvard å måtte bryte – men han klarer å tvinge frem et smil til fotografen likevel.


Kanskje det var fordi han fikk masse gratis boller.

 

Klar for Follorittet


Postet av


Godt over halvparten av medlemsmassen i Tunge Gir har meldt seg på årets utgave av Follorittet. Siden startskuddet går i morgen kl 10, så betyr det at det er mindre enn 12 timer til Håvard og jeg tråkker i vei.

Det er ikke mye vi vet om rittet, bortsett fra følgende:

– Vi skal sykle 4 x 2mil = 8 mil

– Det er fellesstart. Men hvordan nivået er – det vet vi absolutt null om

– Det skal være en beinhard knekker i følge et rykte. Stigningsprosent og lengde vet vi ingenting om

Håvard og jeg har pratet litt taktikk før dette rittet, og den er rimelig enkel. Ligge langt fremme, og være med når bruddet går. Det paradoksale er jo at vi ikke har snøring på nivået i dette rittet. Så det er vel kanskje ikke mye til plan. Men føles liksom greit å ha et slags opplegg likevel!

Kjøpte noen spennende gels i Spania. Har lest at man skal teste ut nye ting på trening først. Men da jeg ikke har andre gels, og litt fordi det «spansk gel» høres effektivt ut, så kjører jeg likegreit på.

Hvis ikke gels fungerer som det skal, så kan jeg iallefall nyte sol og fint vær i Follo.

Follorittet?


Postet av


Jeg ligger i sengen med en solid forkjølelse på 3.dag, og nå er er jeg lei. I morgen blir det jobb og sykkeltur okke som! Og når jeg først har bestemt meg for det, så hvorfor ikke bestemme seg for et ritt også i samme slengen.

Jeg fant FollorittetNCF sin rittkalender. Har ikke helt sjekket start og målsted, men regner med Follo er «key» her. Men det skal visst være et veldig så koselig ritt som blir arrangert nå søndag 15.mai. 76 km landevei på lite trafikerte veier. Og hvis det er godt vær så er det vel bare å klinke til.

Vi får ta en opptelling på bakrommet og se om dette er noe vi klarer å gjennomføre 🙂

To be continued…