Stikkordarkiv: forberedelse

Pre-sesong i Italia


Postet av


Deler av Tunge Gir har i år lagt pre-sesongen til Italia.

Målet med turen var enkelt, få en del km i beina tidlig i sesongen og få klatret litt før lige-bastone-lige.

Vi skulle i alle fall få formen på plass tidlig, slik at vi kunne cruise igjennom vårsesongen og kanskje sette de andre i klubben litt på plass på første felles økt, det var i hvert fall lov å drømme stort på flyet nedover.

Valg av flyselskap ble denne gangen Ryanair, mest fordi de lander i Bergamo som er et utmerket utgangspunkt for en kjøretur nordover til alpene. Et lite tips med Ryanair et at ja, du må betale for sykkelkoffert, men den kan til gjengjeld veie 30 kg, ganske praktisk, da får du med alt du trenger.

20170302_084857[1]

Greit vær i Solto Collina

Vi skulle heldigvis ikke langt i bil, så etter ca. 40 min ankommer vi Solto Collina, der vi skulle ha base de nærmeste dagene. Solto Collina er en bitte liten fjellandsby ved Iseosjøen, og et perfekt sted for sykling i bakker.

Siden vi skulle forberede oss på Lige-bastone-Lige hadde løypeansvarlig Stein, funnet noen ekstra artige høydemeter ifølge han selv, med innslag av historiske perler for de som liker Giro Di Italia. Det hjelper selvsagt ikke når du er midt i bakken, men er litt kult å tenke på etterpå.

Utfordringen er at Giro Di Italia er kjent for å være knall tøff og det er mulig Stein hadde drømt seg litt bort når han designet løypene, og glemt at han ikke klatrer spesielt godt. For det ble en brutal start på dag nr 1, der det etter ca 10 km så kom det lille monsteret Coll di San Fremo, der vi teller ca 30 hårnålsvinger om vi er litt snille.

Bakken er nok mest kjent fra Giro di Italia 1973, der den dannet grunnlaget for Eddy Merckx sin sammenlagtseier. Eddy hadde allerede vunnet giroen i 68,70 og 72. Men etter en rolig start på Giroen i Tyskland, der laget til Eddy kontrollerte det meste på de 5 første etappene skulle det smelle til på etappe 6 til Iseo, og angrepet skjedde i klatringen opp til San Fermo.

Det man kan lese av etappen i 73, er at Eddy angrep ganske tidlig i bakken, der han kom seg løs sammen med en ung og lovende Giovanni Battaglin og Panizza.

Bilde 1

Håkon takler 17% stigning.

Det som gjør bakken spesiell er at den etter 2 km, så får den et parti på ca 3 km, med en snitt stigning på over 12%. Faktisk så er den maksimale stigningen på 19,2% og gjør at bakken er på 13 plass over de bakkene med de bratteste partiene i Italia, med asfalt vel å merke.

Hva vil det si? jo det er mer enn Mortirolo fra begge sider, og like mye Monte Zoncolan fra vest, sånn til referanse. Etter disse km med 12%, fortsetter bakken i ca 6 km med en snitt stigning på ca 7-8%. Eddy fikk 29 sekunder på sin nærmeste utfordrer på etappen, og gikk videre til å vinne hele giroen. På vår tur, fikk Olav fort rollen som Eddy, ingen var Battaglin eller Panizza.

Coll di San Fremo

Coll di San Fermo

20170302_141415[1]

Håkon er klar for lunsj i sola.

Når vi så endelig var på toppen, så startet nedkjøringen på 17 km til Iseo og Iseosjøen, der vi spiste lunsj i sola og hørte på VM i langrenn på radio. Iseosjøen er mest kjent for Mont Isola, som er en øy midt i innsjøen. Dette er den største øya i verden som ligger i en innsjø, og øya ble også brukt til innspilling av Mesternes Mester i 2014.

Vannet er perfekt å sykle rundt, der spesielt sykkelveien mellom Vello og Toline innbyr til fartslek. Skikkelig gøy med smale, svingete veier mellom innsjøen og stupbratte fjellvegger, med flere små tunneler. Bør oppleves!

Siste strekket hjem fikk vi til og med drahjelp av en lokal «Nibali». Ganske greit når det er lenge siden forrige langtur. Han var derimot mindre imponert, da Stein dro til med en uannonsert skiltspurt når vi ankom Riva di Solto, og jublet som om han hadde vunnet VM. 1-0 til Norge over Italia, men det kan tenkes at de ikke verdsetter skiltspurt like høyt som Stein.

Kvelden ble avsluttet med italiensk øl og pizza, samt at Sportsdirektøren ringte for å høre om dagen, og hvem som var sterke. Han kunne sette 2 streker under navnet til Olav og mulig solobrudd på Enebakk rundt, mer om det før 1 mai.

Hele dagen kan du finne her:https://www.relive.cc/view/885039506

Dag 2 var været dessverre dårligere, sola var borte og beina ganske tunge. Planen var å både sykle flere km og flere fjell enn dagen før, siden vi kom i gang litt tidligere.

Rovetta er i 2017 start by for Giro di Italia sin kongeetappe, og det er som kjent 100 års jubileum i år. Perfekt sted for lunsj tenkte vi, og la inn en liten omvei over et fjell og noen partier med hvit grus på veien, så fikk vi litt strade bianchi feeling også.

Etter lunsj i Rovetta skulle det gå oppover igjen, men med mat i magen glemmer man tunge bein og det dro seg til med skiltspurt. Stein kom seirende ut mot Olav, men han hadde nok glemt at han skulle klatre, for nå gikk det opp, opp, opp til det passende stedet Bratto og det som skulle bli dagens høyestepunkt Passo della Presola, 1297 meter over havet.20170303_143704

Håkon derimot hadde endelig funnet klatrebeina, og jobbet seg lett oppover. Men ca 200 meter før toppen skjer det, major teknisk feil! Håkon tråkker for mye watt og hele bakgiret rives i stykker. 20170303_143151[1]

I tillegg begynner det å regne lett. Siden vi ikke har med følgebil, sender vi Håkon i retning et høyfjellshotell, mens vi andre snur for å hente bil.

20170303_121236[1]

Olav sjekker Strava.

Regn, 15 km nedover og maks 8 grader ble en kald opplevelse, men etter hvert fikk vi kjørt tilbake og hentet både sykkel og rytter.

Hele dag 2 finner du her: https://www.relive.cc/view/886129579

Dag 3 så var det sykt mye regn, men temperaturen var egentlig grei. Men beina begynte å bli tunge og man kan jo bli syk når det regner såå mye. I tillegg hadde jo ikke Håkon mulighet til å bli med på tur. Dermed ble det en kort tur, og heller Strade Bianchi på tv. Sykkel det også.

Alt i alt, mye bra sykling, mye bratte bakker, noen skiltspurter og Tunge Gir er i gang med 2017!

Noen flere bilder:

20170302_125454

20170302_12261320170302_124715

Det du trenger å vite om – Bremseklosser


Postet av


Som syklist så er man sårbar for uhell og ulykker i trafikken og det finnes ikke veldig mange sikkerhetstiltak vi kan gjøre noe med.

Etter et obligatorisk kjøp av hjelm, dekk med et OK veigrep og siste mote innen sykkelbriller, du vet, slik at du oppdager farer med perfekt syn, er det faktisk evnen til å stoppe når du ønsker som er viktigst.

Så hva er egentlig viktig i valg av bremseklosser? (inntil proffene bruker skivebremser igjen, er det klosser som gjelder).

Det finnes en jungel der ute når det kommer til bremseklosser. Det første du må vite, er om klossene du skal kjøpe passer til ditt utstyr.

Generelt sett, så passer klosser til shimano og Sram om hverandre, men om du har gått for Campagnolo så må du ha egne, det samme kan gjelde på diverse no-brand bremser som er utviklet for å holde lav vekt. – Vær forsiktig med å velge no-brand bremsesystemer som vil spare vekt, slank deg isteden, det er bedre at slankekuren ryker, enn at bremsen gjør det.

På bremseklosser er opplegget ganske enkelt, det er bremseeffekt, slitestyrke og varmeutvikling som betyr noe, samt pris. Som alt annet av utstyr, så må du velge mellom 3 av de 4 egenskapene du ønsker deg.

Sykler du med aluminium bremsebane kan du også se bort fra varmeutvikling, din felg tåler det du klarer å skape av varme. Bremseeffekten på aluminium er også generelt sett god, og slitasjen på klossene er ganske lav. Du kan ganske enkelt velge fritt, så ta gjerne noe til fornuftig pris.

Mitt valg er SwissStop BXP eller de blå om du går etter farge. Sørg bare for å sjekke slitasjen før du skal ut på skikkelige eventyr.

Foto: webike.dk

Har du derimot karbonfelg og bremsebane i karbon, vil jeg si at varmeutvikling, sammen med bremseeffekt er de viktigste for deg. Karbon hjul bremser generelt litt dårlig.

Karbon leder også varme dårlig, så etter langvarig bremsing er det en fare for at karbonen blir myk, pga varmen. Samtidig så har trykket i slangen økt pga økningen i temperatur. Dette gjør at slangen utvider seg og presses mot felgkanten. Blir det varmt nok, så vil presset fra slangen presse felgen skjev, det har skjedd med meg ned fra Gaustatoppen.

De fleste hjul produsenter skryter av at dette ikke skjer med nettopp deres felg, men for å hindre dette så må man være god på å bremse ”korrekt”. Å bremse korrekt er korte, men harde tykk på bremsen for å redusere farten mye. Langvarig bremsing er feil.

Dette er vel og bra i teorien, men i praksis ned (Norske) fjell, kanskje med møtende bil, buss og ukjente veier, så kan dette være et problem. Med et godt hjulsett og 10% nedoverbakke, oppnår man fort hastigheter på 80+ kmt, det kan gjøre hvem som helst litt ivrig på bremsen, hvis man ikke er kjent med løypa.

Løsningen er bremseklosser som utvikler lite varme.

Det tyske magasinet TOUR har i utgave 9/2014 testet dette og deres test viste at Zipp Platinum Pro Evo var den bremseklossen som utviklet minst varme, kun 120 grader ved nedbremsing fra 60 kmt.

Utfordringen med bremseklosser som Zipp, er at bremseenergien må forflyttes et sted, og i dette tilfellet til klossen. Derfor har Zipp klossene en utrolig lav slitestyrke og kombinert med sin høye pris, er de et valg som kanskje kun bør vurderes til fjelletapper. De regelrett stekes bort, som smør i stekepanne.

Et mer rimelig valg er SwissStop yellow King og helst Black prince. Yellow er det tradisjonelle valget, et utmerket kompromiss mellom pris, bremseeffekt og slitestyrke. Men black prince er den ”nye” kongen på markedet.

Black prince har en bremse effekt som er 34% bedre enn yellow King og utvikler i følge produsenten kun 171 grader, mot yellow King sine 303 grader. Kombinert med en akseptabel pris er de mitt valg. Black prince fungerer også OK i regnvær, noe som ikke gjelder alle karbon klosser.

Swissstop Black Prince. Foto: bikerumor.com

Så, ikke spar penger på bremseklosser, de redder både liv og hjulsett.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

 

 

 

Det du trenger å vite om – Girsystemer & vekt


Postet av


Ved kjøp av ny sykkel er valg av girsystem noe av det man må ta stilling til, hva skal man velge og hvilket nivå gir mest for pengene, og hva veier de forskjellige alternativene?

I all hovedsak har du 4 leverandører å velge mellom, Shimano, Sram, FSA og Campagnolo. Utover disse så har du også Rotor, men de finnes ikke som komplette grupper med bremser osv. Det finnes også mange selskaper som produserer både low-end og high-end komponenter, som kan komplimentere ditt hovedsystem.

Etter valg av produsent, må du velge nivå, hver gang du går opp et nivå får du et system med ”bedre” egenskaper og følgende egenskaper er det de fleste legger vekt på:

  • Stil
  • Presisjon i giret
  • Elektrisk eller mekanisk
  • Pris
  • Vekt

Vi skal i all hovedsak se nærmere på vekt, da vi enda ikke har fått testet alle systemene, men først litt meninger om de andre egenskapene.

Stil

Hvis du ønsker en sykkel som skiller seg ut fra mengden og skal være mer stilren enn resten av feltet, så bør du skaffe deg en italiensk ramme, italiensk hjulsett og Campagnolo, så enkelt. Vurderer du Campagnolo så vet du alt dette allerede.

2015 Wilier Triestina Cento1 Air Campagnolo Super Record 80th. Foto: twohubs

Presisjon i giret

Topp modellene girer noe mer presist enn de billigere systemene. Det betyr at du trenger å legge mindre vekt på gir hendelen for at den girer og at det tar noe mindre tid å bytte gir. Allikevel vil jeg påstå at forskjellen mellom for eks Shimano 105 og dura-ace er minimal. Alt fungerer bra. Skal du gire stående i bratt oppoverbakke, så vil toppmodellene skifte gir noe bedre.

Elektrisk eller mekanisk

Elektrisk er kult, girer perfekt og trenger ikke å stilles inn underveis i sesongen, i tillegg kan de kobles mot garmin, så du kan se hvilket gir du kjører på. Og du får sprint skiftere, noe som bare må testes, før du kjøper noe annet. Men du kan gå tom for batteri, og er du på eventyr er det ikke sikkert at den lokale sykkelbutikken kan hjelpe deg, om noe ryker. Mekanisk har lavere vekt og er driftssikkert. Flere og flere av proffene er tilbake på mekanisk pga dette. Mitt tips derimot, er at fremtiden er elektrisk og snart trådløs over hele linja.

Pris

Du finner alltid noe på tilbud, men vår oppfordring er selvsagt å bruke alle tilgjenglige penger på sykkel, alltid. Du vil sjeldent angre. Skal jeg derimot svare på hva jeg tror gir mest for pengene er Shimano 105 5800 en trolig vinner. Høy kvalitet til lav pris.

Vekt

Fordelen med vekt er at det er håndfast og enkelt å ta stilling til. Vi ønsker alle å ha lettest mulig sykkel, og et komplett gruppesett er noe av det som påvirker totalvekten på sykkelen mest. Nedenfor har vi derfor samlet en oversikt over hva de forskjellige komponentene veier.

Shimano

Gruppe Dura-Ace 9070 Dura-Ace 9000 Ultegra 6870 Ultegra 6800 105

5800

Gir hendel 237 363 315 419 486
Bak gir 217 160 271 193 234
Front gir 114 67 167 86 89
Krank 636 636 694 694 736
Kranklager 67 67 76 76 76
Kasette 163 163 226 226 246
Kjede 248 248 260 260 253
Bremser 294 294 340 340 378
Batteri 58 0 58 0 0
Gruppesett i gram 2,034 1,998 2,407 2,294 2,498

 

SRAM

Gruppe RED 22 RED 22 FORCE 22 FORCE 22 Rival Rival SRAM RED eTAP SRAM RED eTAP
Utstyr BB30 GXP BB30 GXP BB30 GXP BB30 GXP
Gir hendel 280 280 307 307 332 332 260 260
Bak gir 145 145 178 178 180 180 239 239
Front gir 69 69 79 79 89 89 187 187
Krank 557 609 697 715 860 844 557 609
Kranklager 53 105 53 115 53 115 53 105
Kasette 151 151 247 247 260 260 151 151
Kjede 246 246 256 256 259 259 246 246
Bremser 240 240 280 280 300 300 240 240
Gruppesett i gram 1,741 1,845 2,097 2,177 2,33 2,38 1,933 2,037

 

Campagnolo

Gruppe Super Record EPS Super Record Record EPS Record Chorus EPS Chorus
Gir hendel 262 342 266 348 293 350
Bak gir 198 166 203 170 225 183
Front gir 127 71 133 75 149 76
Krank 603 603 651 651 683 683
Kranklager 45 45 46 46 46 46
Kasette 177 177 201 201 230 230
Kjede 239 239 239 239 250 250
Bremser 297 297 309 309 302 302
Batteri 130 0 130 0 130 0
Gruppesett i gram 2078 1940 2178 2039 2308 2120

Så skal du ha det letteste gruppesettet er Sram Red 22 det du skal gå for.

Tiffany Cromwell sykler med Sram. Foto: Bikeradar

Men hva med stivhet?

Den watten som blir borte pga fleksibilitet i ramme, hjul, styre, kjede osv er det vi kaller mekanisk motstand.

Forskjellen i stivhet når det gjelder krankarmer er i all hovedsak en kuriositet, men er du ute etter marginal gains kan det være verdt å tenke på er hvor stiv kranken er, jo stivere delene på en sykkel er, jo mindre watt mister man.

Hvis vi ser på forskjellen i fleksibiliteten til toppmodellene fra våre 3 utvalge produsenter, får vi følgende graf.

Graf

Sram Red 22 kommer her ut med det beste resultatet, den vandrer kun 5,44 millimeter, under en konstant kraft på 300 watt.

Dette avviket utgjør ca 1,2% av de 300 wattene, og vil dermed utgjøre et avvik på ca 3,6 watt i mekanisk motstand.

Tilsvarende tall for Super Record er 3,7 watt og for Dura-ace 3,9 watt. Disse tallene er satt under konstant motstand i et testmiljø og det er tvilsomt om du som syklist vil være like konstant i din watt produksjon. Så selve watt tapet kan være kunstig høyt.

Derimot kan vi si at Redd22 er 7%, og Super record er 6% stivere enn Dura-ace når vi måler snittet av avviket på begge krankarmene. Så er du ute etter marginal gains, er Sram Redd22 valget for deg.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

2015 – Et drømmeår?


Postet av


Mye gikk usedvanlig galt i 2014 og er et «all time low» for meg personlig. Men i motsetning til all driten som skjedde hjemme, ble mange gode opplevelser på sykkelsetet. Ting å trekke frem er alle fine langturer på sykkel, introduksjonen til stisykling, Nordmarka rundt, Hove triatlon og Oslo triatlon. Dessuten toppet året seg med Bergen-Oslo, seier i KM og downhill i Verbier. Alle disse fantastiske opplevelsene gjorde at året kanskje ikke ble så verst allikevel. Takk til dere alle for det!

2014 var bra! ..på sykkelen..

2014 var bra! ..på sykkelen..

2015 kan ikke bli mye mer ræva enn 2014 på hjemmebane, men kan det bli bedre på sykkelen? Jeg tror det! Årets mål bør kanskje være:

  • Enebakk rundt
  • Randsfjorden rundt
  • Hove Tri
  • Ultrabirken
  • Oslo Tri
  • KM!

Foreløpig har jeg bare meldt meg på Enebakk rundt, Hove tri og Ultrabirken. Men motivasjonen er på topp og hva passer ikke da bedre enn mortons metatarsalgi?

Jeg har i flere år kjent noen stikk i tærne og smerter under fot ved lengre langrennsturer. I fjor begynte jeg å løpe litt lengre turer og jammen dukket smertene opp der også. Det toppet seg etter en skikkelig rotete tur i jula og smertene har vært der siden. Legebesøk og MR ble gjennomført og Mortons ble konstatert. Her kan du se en liten forklarende film om temaet:

Og her er noen MRs fra min private samling:

Fot Forfra

Fot fra overside

Neste stopp er nytt legebesøk så kortison eller kniv. Spent på hva dette har å si for sesongen men regner med at det skal gå fint og at jeg er klar 1. Mai til Enebakk rundt. Da stiller vi mannsterke og skal gå i brudd!

 

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Styrkeprøven: Lillehammer – Oslo


Postet av


Ja, da hadde det gått 3 mnd siden jeg kjøpte min første landeveisykkel. Kom meg gjennom Bukkene Bruse rittet med en god følelse, men etter det har det vært litt opp og ned. Fått syklet litt i det siste og står på rundt 86 mil i bena, og kun 1 uke igjen til den store styrkeprøven Lillehammer – Oslo.

Da har man 3 strategier å velge i før siste uken

  • Trene som en galning og satse på at man rekker og sykle de 150 milene man blir anbefalt og ha i bena før turen.
  • Slappe av med en god burger og litt godis (hvile seg i form)
  • Eller google og se hva ekspertene sier.

Siste uken har bestått at mye sosialt med jobben og en sår hals, så trene som en galning faller ut. Spise en god burger og litt godis har jeg gjort i dag, men skal prøve og holde meg unna resten av uka, så da velger jeg å Google litt.

Og hvem er bedre enn å høre på enn Atle Kvålsvoll:

  • Sjekk at utstyret er iorden. Altså kjøp nye sykkelklær, dekk, bremser etc.
  • Drikk mye, men unngå øl og vodka. ( 4 – 7 dl vann per time, små veske inntak)
  • Spis masse mat underveis (karbohydrater – banan, rosiner, noe du syns er godt)

Hvis du er så heldig og ha en fancy sykkelcomputer som Henrik her i Tungegir så piper den når det er på tide med mat og drikke! Kjøper du denne har du altså gjort som Atle anbefaler: sjekket utstyr, sørget for at du får i deg nok mat og drikke.

Videre støtter jeg meg på Lillehammer – Oslo sin egen portal om forberedelse:

  • Sykle med god teknikk – Det handler om å tråkke i en rund bevegelse der belastningen fordeles på muskulaturen. Bevegelsen skal være som en boks….?
  • Lette tråkk – En tommelfingerregel er å tråkke med ca 90 tråkk pr side i minuttet på flatmark.
  • Kjøp deg en landeveisykkel! 🙂

Også vil jeg som en erfaren 3 mnd syklist anbefale og ta med riktige klær, varme godt opp, ikke starte for hardt. Spis og drikk mer enn du tror. Gå tom pågrunn av mat og drikke er en stor nedtur! Alle skriker at man skal ta magnesium tabletter for å unngå krampe, så da har jeg kjøpt meg dette også. Må også anbefale alle å ta en Toppform Behandling hos Oslo Naprapatklinikk før rittet. Du går ut som en proff syklist etter et besøk her og Tungegir har gode erfaringer med dette. Så tar vi en titt på løypeprofilen:

 

Løypeprofilen Lillehammer - Oslo

Løypeprofilen Lillehammer – Oslo

http://styrkeproven.no/lillehammer-oslo/loeypetras

Det ser ut som det er en del opp og ned, men alle sier det er flatt og fint. Nok av steder og få i seg mat også for de som er glad i det. Hva de serverer vet jeg ikke enda, men tipper det er noe godt. Kort fortalt går løypa fra Lillehammer – Gjøvik – Eidsvoll – Oslo (Økern) – 190 km.

Da Tungegir ikke stiller så sterkt i år skal jeg sykle sammen med jobben og en av hovedsponsorene til Tungegir. Altså Jobzone – Jobzone ordner en barnehagevikar for deg mens du er ute og tråkker, eller en vikar til å svare på telefonen din da du er opptatt med å sykle, vi har til og med sykepleiere som kan ta vare på deg hvis du trenger dette! Sykkelteamet til Jobzone består av nesten 20 syklister, hvor noen har syklet 40 mil og andre har syklet 200 mil. Vi har 2 fokus, det er samhold, samt å komme i mål som 1 lag. Målet er under 6 timer og alle er optimistiske. Slagordet i gjengen er: Smooth is easy, easy is fast! sitert Magne i Jobzone.

Vi gleder oss, gjør du?

Kilder:

http://www.tv2.no/sporty/sykling/tips-for-aa-spisse-formen-foer-sykkelrittet-3505788.html

http://styrkeproven.no/loese-artikler/sport1-tipset-i-form-til-styrkepr-ven

http://www.oslonaprapatklinikk.no/?gclid=COLUvPXQ67cCFeF4cAodyxwAGA

www.jobzone.no

 

 

 

Er vi klare for Jotunheimen Rundt 2012?


Postet av


Nå er nervene kommet. Er vi virkelig klare for dette? Jotunheimen Rundt er ikke en rolig søndagstur rundt Bygdøy akkurat. Og når YR melder regn og elendighet over hele fjøra, så blir tvilen enda større.

For å ta meg selv først. Jeg følte meg i god form før jeg dro til Cannes med jobben. Etter det mistet jeg piffen liksom. Tre dager med bransjefest i Cannes er ikke anbefalt oppladning for noen tror jeg. Men jeg ser på Strava at jeg har syklet 1 800 km og klatret nesten 30 000 høydemeter, så jeg prøver å si til meg selv at det skal holde. Joda. Neida. Faen, holder det?

Men det er ikke det kjipeste. Pga ny sittestilling på sykkelen, eller jeg tror iallefall det er grunnen, så knasker jeg voltaren for å få bort en betennelse i kneet. Og det gjør meg rimelig nervøs – 3 dager før rittet.

Når det gjelder Henrik, så han vært gjennom bryllup og bryllupsreise, noe som sjeldent er forenelig med topp oppladning til sykkelritt. Men for å bøte på dårlig samvittighet for lite sykling, så har han gjort det eneste rette; gått til innkjøp av toppmodellen til BMC 2010. Den lille rakkern veier 6,3 kg, noe som kan komme godt med opp Sognefjellet når kroppen er full av gåselever etter honeymoon i Frankrike.

Håvard er sprek som en fole. Knuste nylig sin egen rekord opp til Tryvann, og er den soleklare hjelperytteren. Dette er mannen som skal taue Henrik og meg inn til Sogndal på 18 timer. Og nå har han gått til innkjøp av nye super-hjul som lager sånn deilig «svosj»-lyd som han sier. Pass opp for denne mannen. Dette er vår dark horse – vår Kurt Nilsen!

Her gliser han i barten mens Henrik godkjenner hjula!