Stikkordarkiv: gol

Den gode, den onde og den grusomme (nå med film fra turen)


Postet av


En sen sommerdag i 2018 sykler åtte barske menn ut fra Hjerkinn, med et mål for øye; de skal overvinne både den gode, den onde og den grusomme.De er forberedt i ulik grad. De kaller seg alle barske, men sliter daglig med bæsjebleier, overtidsmat, Netflix og sofakos. Det og mere til gjør at de er usikre på om de er klare for utfordringene som er i vente. Hjerkinn skinner sammen med sola da de åtte syklistene ankommer Hjerkinn sammen med sine to trofaste følgesvenner i Caravelle’n. Hadde det ikke vært for alle smarttelefonene som florerte kunne man her føle settingen til Clint Eastwood sin klassiker fortsatt gjaldt.

Eirik og Stein Thore, som av mange er ansett som lederne i denne gjengen, hadde i månedsvis i forveien planlagt hvordan disse majestetiske fjellskapningene skulle bekjempes.

For å få opp tenningen blant de åtte syklende var det lagt ut små inspirasjonsbonuser i form av spurter; 12 i tallet. Disse var nøye planlagt ved hjelp av NAFs veibok og skulle sikre at gjengen holdt
tilstrekkelig høyt tempo gjennom hele den ventede utfordringen.

Den Onde, sykkeltur over Rondane

Rondane var første test for gjengen. Det som gjorde disse 200 kilometrene så onde var det voldsomme regnværet og vinden som hele tiden kjempet mot de syklende. Yr og Storm hadde spådd alt fra 10-50 mm regn i timen. 12 timer med det og badebassenget ditt er fylt opp.

Olav var hærfører og lovet å geleide sine medsammensvorne gjennom kampen mot den Onde. Vinden slo i mot, regnet pisket og takket være tempoet på gruppen kom det omtrent like mye vann fra hjulet til mannen foran som det gjorde fra himmelen. Etter 10 minutter var hanskene klissvåte. 15 minutter etterpå var skoa omgjort til drivhus for nye sopparter, og hverken enlags, tolags eller utvendig og innvendig plastpose kunne stoppe vannet fra å komme seg til fram til de utsatte tærne.

Etter ca en time måtte også Gabba-jakker og andre varianter gi tapt. Gutta var gjennomvåte. Der og da takket alle hverandre for at en sårt oppspart fridag ble brukt på noe slikt. Enda gjensto det 15 mil. Ting kunne ikke vært bedre. Og Rondeslottet er ikke å se for å si det sånn. Den har pakka seg, så det vi får øye på er god vekst av bartrær langs veien.

 

Kenneth, regjerende mester som trekker raskere enn Lucky Luke og Blondie, tar selvfølgelig de to første spurtene ved Folldal og Solbergplass. Praten begynner å gå i gjengen, og det kan på et tidspunkt virke som den gode lagfølelsen er i ferd med å rakne. Flere vil fremstå som gruppens leder og kunne dra på seg den grønne cowboyvesten.

Skal intern splid ødelegge for gruppens hovedmål?

Da trår Olav frem, som gruppens eldste og viseste, og trekker de syklende med seg i en kraftanstrengelse ned mot Ringebu og en sårt tiltrengt hvile ved Vinstra. De åtte kommer ridende inn i byen og søker tilflukt ved en taverna som bød på hamburgere, colabrus og varmende kaffe. Kjelleren ble brukt som omkledningsrom, og vil slite med fuktskader i all overskuelig fremtid.

Etter endt måltid og med tørr utrustning har det i tillegg sluttet å regne. Alt ser nå ut til å gå de syklende sin vei. Det varer i 20 minutter. Da begynner regnet igjen, og 20 minutter etterpå er de der de var før klesskiftet. Olav, glemmer sin lederrolle et lite øyeblikk, og stikker av gårde og vinner spurten ved Kvam.

Det samme gjør Eirik ved Sjoa. All ekstra inspirasjon er dermed delt ut, og det er fortsatt 4 mil igjen til Den Onde er beseiret. Regnet har ikke tenkt å gi seg, temperaturen faller og vinden tiltar. Stormkastene gjør de siste klatringene og nedkjøringen til Vågåmo utfordrende.

Klokka 19.06 triller de første gutta inn i Vågåmo, og den første jobben er unnagjort. Pizza og brødrene Ingebrigtsen på en «råmoderne» 16-tommers tv samler alle 10 rundt bordet. Jubelen kan stå i taket.

Jan Øyvind nyter et godt tak og allværsjakka si. Digg i Vågåmo

Rute dag 1

Den Grusomme, klatringen opp til Juvasshytta

Intet navn kan passe bedre for klatringen til Juvasshytta. Dette er altså bakken som overgår både Alp dHuez og Tourmalet. Denne bakken er Norges Mont Ventoux, en bakke med kjente skjebner i sykkelverden. De åtte syklistene prøver å trille rolig inn mot foten av fjellet, men en spurt like før Lom får blodpumpa i gang og sikrer et godt grunnlag for senere melkesyreproduksjon hos alle sammen. Stein-Thore vinner den i beinhard kamp med syv andre overtente cowboyer.

Et par porsjoner med boller på Lom Bakeri gjør alle de syklende klare for kamp. 13 kilometer med 1300 høydemeter. Allerede etter 400 meter er alle på førstegiret, og det begynner å bli tungt. Etter en kilometer er alle overbeviste om at vi må ha tatt unna de verste bakkene, og at brattheten vil gå litt ned.

Niks, det hadde vi ikke gjort, og stigningen er stabil videre. Slik fortsatte det. Flere begynte å vurdere om denne kampen var vits å ta. Noen begynte å sykle litt sikksakk, noen tok noen kunstpauser for å ta bilder, men kadensen ble uansett liggende på rundt 40. Noe mer var umulig, noe mindre ville forårsake velt.

Cirka halvveis kommer man til Raubergstulen og her er det flatt. I det minste oppleves det som det. Og det er godt. Men med det voldsomme beistet av en bakke ventende foran seg er det ikke mye å hente på å vente der for lenge. Noe lettere opp blir det uansett ikke. Mens den første delen inneholdt tilnærmet rette veier, er det mer svinger i den andre halvdelen, og man kan se den snirkler seg opp mot toppen. Det golde landskapet sender tankene til Mont Ventoux. Den syklende gjengen skal ikke la seg knekke, og kampen herfra og opp kjempes hver for seg. Hver og en finner et tempo som det er mulig å holde. Må man stoppe er man nødt til å trille nedover i en U-sving for å ha sjans til å komme seg på sykkelen igjen.

Omtrent 90 minutter etter at gjengen startet i bunnen, begynner de å trille en etter en over den siste sletta inn mot Juvasshytta. Norges monster, den Grusomme er bekjempet av alle sammen. Med gårsdagens økt i beina, de innlagte spurtene og kroppene sin virkelige vekt er tidene som er brukt svært bra. Med Galdhøpiggen skinnende i bakgrunnen kan Juvasshyttas løksuppe inntas med den største grad av velbehag.

Skal man gi ett råd når det gjelder klatringen til Juvass er det vel å droppe den. Makan til seigpining skal du lete lenge etter. Så tung var det at selv løksuppe smakte godt.

Veien er klar. Vi plukker opp hansken

Ikke lange betan igjen aaaa

Eirik med ei litta pause på veien

 

Jan Øyvind godt planta på toppen

Sjelden løksuppe smaker så godt

Veien går altså ikke videre fra Juvass. ingen snarvei til Skjolden derfra. Så vi må pent trille ned de samme høydemeterne vi sykla opp. Ned den telehivinfiserte veien. Ned de krappe svingene i tilnærmet fritt fall. Ned forbi snirklende busser. Her kunne man følge lukta av svidd gummi helt til bånn. Ingen endte opp utenfor veien, og det var kun en punktering. Team well done.

 

Den Gode, eventyret over Sognefjellet

Er det en fjellovergang i Norge som fortjener betegnelsen Den Gode er det Sognefjellet. Bakkene snor seg innover i et eventyrlandskap og bakkene er ikke for bratte. Fosser stuper ned tett på veien, elva renner tøft nedover i motsatt retning av syklistene, mørke fjellvann med krusinger og antakelig en etterlevning av Nøkken i nærheten, gamle Askeladden-hytter og Soria Moria-bygninger og grønn, frodig natur kjemper om oppmerksomheten fra de som passerer. Denne kampen er rett og slett pur glede. Noen av rytterne har tidligere syklet Jotunheimen Rundt, men denne gangen var vi i en bedre forfatning og kunne ta bedre inn over oss det flotte landskapet.

Toppen er på drøyt 1400 meter og veien inn mot Sognefjellshytta er badet i ettermiddagssol. Med den gode følelsen av å bekjempet disse bakkene sammen med gode venner gjør at Colaen, Twixen, kaffen og dopausen på Sognefjellshytta er litt bedre enn de har vært før.

Den innlagte spurten oppe på fjellet ble vunnet av Håvard. Herfra og ned til Skjolden venter det bare en nedkjøring som ut fra mitt någet aldrende minne er en av verdens fineste. Her er det bare å legge seg i bukken, feste brillene, la det grånende håret blafre, nynne på en god norsk klassiker og sving unna en og annen møtende bil. Detta er moro.

Skal man gi ett råd når det gjelder Sognefjellet er det bare å oppleve turen. Ta det med ro og nyt alt rundt deg. Grunnen følger på bildene under:

 

Sognefjellet, her kommer vi…

Sognefjellet

Sognefjellet

Sognefjellet

Verdens beste dass

Nærmer seg toppen

Jan Øyvind dundrer opp nok et fjell

Mange fjell; et lag

La oss suge opp litt brunfarge da når vi først er på fjellet

De åtte syklistene har dermed bekjempet den Gode, den Onde og den Grusomme. Dagens andre dag blir avsluttet i Skjolden, og en spurt like før som Kenneth vinner i kjent stil.

På Skjolden var det Skjolden Hotell som fikk æren av å holde årets galla. Et ærverdig hotell kilt mellom Sognefjellet og Sognefjorden. Som vanlig var det 10 burgertallerkener (i Skjolden kalt Skjoldenburgeren) og øl som ble servert. Og nok en gang sto Jacob Ingebrigtsen for underholdningen. Guttungen tok to gull på to dager, vi fulgte hakk i hæl og ble tildelt klubbens gullmedaljer for sterk innsats.

Etter hvert som Skjoldens glade dansefolk begynte å sige på til hotellets avdeling for god stemning trakk de åtte cowboyene seg tilbake for å gjøre seg klare til siste dagen. Sjarmøretappen til Gol gjensto. Sjåførene fikk representere teamet på dansegulvet.

Status for spurtkonkurransen var at Kenneth som ventet hadde en god ledelse, mens Olav, Håvard og Eirik alle lå på skuddhold for å vinne årets grønne trøye.

Rute dag 2

Siste reis over Hemsedal

Etter å ha beregnet fram og tilbake hvor lang tid vi ville bruke til Gol, ble det i løpet av natten besluttet å framskynde starttidspunktet med en time. Takket være god frokost, påkledning,
sykkelservice og tekniske problemer ble starttidspunktet flyttet tilbake til opprinnelig tidspunkt. Så da var vi altså der vi hadde tenkt.

Alltid en grunn til å bli litt forsinka

Mens noen mekker på sykkel passer direktøren på å ta seg best mulig ut

Etterhvert er alle på hjula

Veien ned mot Urnes

Dagens første etappe bar av gårde til Urnes, og verdens eldste stavkirke i Norge. Veien fra Skjolden var lite trafikkert, og vi ankom Urnes i god tid før ferja skulle legge fra kaj. Og siden stavkirken lå langt oppi åsen fikk vi likevel ikke anledning til å se den. Noen i følge mente vi kunne se den fra ferja. Så da gjorde vi det.

Kirka er bak oss, og vi skal framover

Ferja ankom Solvorn, og årets klatrespurt dro i gang omtrent fra ferjekaja. Håvard trakk her det lengste strået foran Eirik og Olav. Spennende for totalen.

Turen videre gikk via Sogndal og til Kaupanger. Nok en gang i strålende sol og fotogene omgivelser før spurten gjennom tunnelen og ned til ferjekaja dro i gang. Vi møtte biler i motsatt retning, så denne spurten dreide seg kun om å nå ferja. Den tøffet ut fra kaja i det vi kom ut av tunnelen. Ikke nok tyngde i gjengen der altså.

Ferjeturen tilbød de utsultede syklistene kaffe og svele. Endelig en ferje som fortsatt selger nysmurte sveler. La meg få to av dem takk.

Svele; en utdøende ferjesnack

Godt å ha i magen rett før vi skal spise lunsj i Lærdal. Aldri noe lurt å spise på tom mage. Lærdal byr også på en kulinarisk nytelse i form av Lærdalsburgeren. Disse ble bestilt og fortært før klubbledelsen sammen med mange meningsytrere bestemte at vi burde sette fart mot Gol om vi skulle nå toget hjem. Utfordringen som skulle avrunde årets tur var Hemsedalsfjellet. Et fjell som er raust og godt i begge ender.

Veien fra Lærdal følger fylkesveien første del før vi skjærer ut i den idylliske Kongeveien. Bildene taler for seg, og vi sykler etter hvert forbi legendariske Borgund Stavkirke. Her er kirken rett ved
veien, og da ser vi selvfølgelig på den. Nydelig kirke, om jeg skal få si det selv.

Spurten til kirken ble vunnet av Eirik, og for første gang på over to år er det en annen en Kenneth som leder poengkampen; Håvard er forbi, med Kenneth og Eirik hakk i hæl.

Med andre ord. Kenneth har full kontroll, og alt går etter hans plan.

På vei ut av Lærdal

Kongeveien

Borgund stavkirke og Tunge Gir. Det er Norgesarven

Opp til Hemsedal begynner vi å havne i tidsklemma, også kjent fra vår vanlige hverdag. Vi setter en tidslimit opp til toppen, og de som ikke når den må sette seg i bilen. Nesten alle når toppen og viser hva som bor i ryggraden her.

Hele veien opp funker bra i kort/kort, og vi kjøles ned stadig mer oppover. Fra toppen viser løypekartet at det er jevnt fall hele veien til Gol. Her setter lagets tungvekter Stein Thore seg i front og trekker toget med seg nedover, billedlig for å rekke et annet tog. Vi ligger i mellom 50-60 km/t hele veien ned til Hemsedal. Tiden tapt på morgensurr er tatt igjen med pur muskelkraft. Fin måte å takle tiden på.

Årets to siste spurter er ned mot Gol, og Kenneth viser seg som den lureste og kjappeste i feltet og klarer på mesterlig vis å nøytralisere både Håvard og Eirik.

En vel fortjent grønn trøye til Kenneth, og sterkt forsvar av fjorårets seier. I ekte Peter Sagan-stil.

Årets pall. 1. Kenneth, 2. Håvard, 3. Eirik

Toget når vi med god margin, og premieutdelingen finner sted på Gol stasjon.

Rute dag 3

Oppsummering fra turen

  • Rondane er nok enda bedre i sol.
  • Vågåmo camping var bare sånn halvveis når det kommer til oppussing av hyttene. Men det var tette tak.
  • Juvass er kun for spesielt interesserte. Men det er vel du?
  • Bollene på Lom Bakeri er snacks, men ikke spesielt egnet som rakettdrivstoff.
  • Sognefjellet er en innertier. Må oppleves.
  • Turens beste burger var Skjoldenburgeren. Bare litt liten.
  • Klatringene til både Sognefjellet og Hemsedal er snille.

Sterkt jobba alle sammen.

FILMEN KOMMER SNART!!

Skiltspurtene på Norgesturen 2018


Postet av


Forrige innlegg handlet om hvor vi skal og hva vi får oppleve på Norgesturen 2018. Her kommer oppfølgeren der vi presenterer skiltspurtene.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Hjerkinn, Folldal, Ringebu, Vinstra, Kvam, Skjoa, Otta, Vågåmo

Spurt 1 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 21 km
Sted: Folldal
Type skilt: Stedsskilt Folldal
Kategori: Flat
Høydemeter: 30 m
Lengde: 5.9 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Og der er vi i gang. 6 kilometer i lett terreng og det store spørsmålet er om det blir rolig frem spurt eller om noen vil sette fyr fra start og starter kaoset.

Da det er 180 km igjen av etappen og det er første dag, tror jeg det blir halvhjertede forsøk som enkelt kjøres inn.

Stein-Thore vinner spurten og kan ikle seg grønn trøye.

Spurt 2 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 58.5 km
Sted: Solbergplass
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 83 m
Lengde: 5.5 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
83 høydemeter vil skille menn fra mus, men dog. Det stiger jevnt og er ikke særlig bratt. Her blir det nok kjørt ganske hardt fra start, med Olav i front. Ryttere som Håvard, Kenneth, Eirik og Richard henger med og det blir et spurtoppgjør på slutten. Kenneth vinner.

Spurt 3 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 135.2 km
Sted: Kvam
Type Stedsskilt Kvam
Kategori: Flat
Høydemeter: 28 m
Lengde: 4.2 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Profilen ser jo riktig så skummel ut, men slapp av, det er bare 28 høydemeter på litt over 4 km. Normalt sett ville dette vært en massespurt, men vi nærmer oss mål og bruddene kan sitte tett som hagl.

Olav er revansjelysten etter forrige skilt og klarer å kjøre seg løs- og vinner skiltet.

Spurt 4 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 155.6 km
Sted: Skjoa
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 15 m
Lengde: 3.6 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
5-6 mil av etappen og dagens siste skilt. Men selv om forsøkene er der, blir det svært vanskelig å komme seg løs her. Massespurt og seier til Kenneth eller Stein-Thore.

Etappe 2 – Vågåmo til Skjolden

Vågåmo, Lom, Juvasshytta, Sognefjellet, Skjolden

Spurt 1 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 24 km
Sted: Mot Lom
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 85 m
Lengde: 6.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
85 høydemeter på 6.7 kilometer høres ikke avskrekkende ut. Men de kommer tidlig og her vil folk ramle av og det splittes opp. Men hvor mye? For det er langt til mål og det kan fort samle seg igjen.

Håvard pleier å være lur på sånne ting. Henger akkurat med over toppen sammen med et par andre ryttere. Ganske rask er han også, og vinner spurten fra liten gruppe.

Spurt 2 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 35.7 km
Sted: Flåklypa
Type skilt: Stedskilt Flåklypa
Kategori: Flat
Høydemeter: 33 m
Lengde: 4.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Flåklypa. Den vil alle vinne. Ser kupert ut men er veldig flat med 33 høydemeter på 4.7 kilometer. Men hvis profilen stemmer med litt opp og ned et par metere here og der, så blir det støtecup. Kenneth har is i magen og henger med – uten å tette. Da har han friske ben i spurten og vinner.

Spurt 3 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 110.7 km
Sted: Sognefjellet
Type Fylkesmonument
Kategori: Flat
Høydemeter: 16 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Se profilen. Samlet spurt. Stein-Thore vinner alltid slike.

Spurt 4 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmå: 140 km
Sted: Skjolden
Type skilt: Dobbel 50
Kategori: Flat
Høydemeter: 6 m
Lengde: 4.8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste spurt for dagen og alle blir å gutse alt. Så hvem har tålt Juvasshytta og Sognefjellet best. Richard er en god kandidat, men spørs om han tørr å satse på brudd. Olav derimot, han som har syklet mest i klubben i år, er frisk og uthvilt her og kjører solo til mål.

Etappe 3 – Skjolden til Gol

Skjolden, Ornes, Solvorn, Kaupanger, Lærdal, Filefjell, Hemsedal, Gol

Spurt 1 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 30 km
Sted: Solvorn
Type skilt: Sykkelvei-skilt
Kategori: Klatring
Høydemeter: 186 m (årets tyngste)
Lengde: 2.7 km (årets korteste)

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Morna! Her er det bare å begynne å grue seg allerede. 186 høydemeter på 2.7 kilometer betyr ca 6% i snitt. Akkurat sånn at det blir drittvondt. Men akkurat sånn at det hjelper å drafte. Her blir det høy fart fra start, men han som leder an brenner sin egen bro. Richard er i knallform. Han venter. Venter. Og stikker når det er 500 meter igjen og tar sin første 12-poenger.

Spurt 2 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 82.1 km
Sted: Vindhella
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 111 m
Lengde: 3.4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Litt som forrige skilt men ikke like vondt. 111 høydemeter på 3.4 kilometer. Han som lå i front på forrige skilt har nok lært, og det bør de andre også ha gjort. Så her blir det ikke jevnt tungt drag, men støting oppover bakken. Ugh, enda vondere med andre ord.

Olav med nok en revansje (ja det er han som tauet på forrige skilt) og vinner soleklar.

Spurt 3 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 109 km
Sted: Hemsedalfjellet
Type Fylkesskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 12 m
Lengde: 3.6 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Det begynner å haste for flere med bare to skilt igjen. Paddeflat skilt på 3.6 kilometer oppe på vidda burde invitere til støting. Men slitne ben og redsel for å kjøre seg tom og ikke få poeng i det hele tatt på skiltet gjør at det blir halvveis. Samlet spurt som Kenneth vinner (Stein-Thore er sliten og klarer ikke mer enn 1200 i makswatt nå).

Spurt 4 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 154 km
Sted: Hemsedalfjellet
Type skilt: Kommuneskilt Gol
Kategori: Flat
Høydemeter: 4 m
Lengde: 8 km (årets og tidenes lengste skilt)

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Løypemester Stein-Thore har funnet frem en riktig godbit til siste skilt på touren. Flat og fin. Men 8 kilometer og det at det er siste skiltet og folk er desperate etter poeng, vil gjør at vi setter rekord i antall bruddforsøk.

På slutten sitter Håvard godt og tar et siste magadrag en kilometer før mål. Det holder inn til seier på skiltet.

Slik fordeles poengene

1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

Redaktørens Topp 3

Hvis du har lest helt ned hit begynner du å ane hvem som ligger på toppen. Men det å vinne skilt er ikke alt. Like viktig kan det være å plukke 2. og 3.plasser jevnt og trutt.

Dette er topp 3 favoritter:

1.plass: Kenneth Eriksen
2.plass: Håvard Heggen
3.plass: Olav Owesen

Følg oss på Norgesturen

Vi reiser torsdag 9.august på ettermiddagen og er hjemme søndag kveld. Vi oppdaterer hele helgen på Instagram Stories.

@tungegir på Instagram.

Rondane, Juvasshytta, Sognefjellet, Hemsedal. Dette er Norgesturen 2018


Postet av


Norgesturen i august har blitt et fast innslag i Tunge Gir og i år har vi ekstra høye forventninger. Denne gangen flytter vi det frem en helg, altså 9-12. august hvor 8 ryttere skal gjennom 524 kilometer fra Hjerkinn til Gol. Som vanlig stiller våre eminente sjåfører, Simen og Abdi, og sørger for at en slik tur i det hele kan gjennomføres.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Hjerkinn-Gol

De siste årene har vi ofte startet research for løypevalget med å lese oss opp på Nasjonale Turistveger. Da vet man jo at fagfolk har sjekket grundig, og til syvende og sist gitt sitt stempel på at dette er noe av det beste Norge kan by på når det gjelder naturopplevelser.

Hittil har vi fått med oss 6 av de 18 nasjonale turistveiene, og legger ytterlig på to til i år. Rondane og Sognefjellet. Den første av dem har ingen av oss syklet, og vi får den allerede på første dag. Sognefjellet derimot har tre av oss fått oppleve ved å sykle Jotunheimen Rundt.

Les om Bergen – Oslo i 2014, Stavanger – Oslo i 2015, Lærdal – Larvik i 2016 og Åndalsnes – Voss i 2017, på vår samleside for Norgesturer.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Se ruten på Strava

Rondane national park with hut Rondvassbu

Med utsikt mot Rondvassbu

Norgesturen starter med å sykle gjennom Rondane Nasjonalpark, som i 1962 ble den første nasjonalparken som ble opprettet i Norge. Dermed ble vegene i fjellet viktig for noe mer enn seterdrift, landbruk og transport. Vegen ble også en naturopplevelse.

Sohlbergplassen Norway

Sohlbergplassen ved Atnsjøen. Stemningen i Harald Sohlbergs berømte maleri «Vinternatt i fjellene» fra 1914 er trolsk. Denne stemningen ønsket arkitekten å gjenskape, og fra Sohlbergplassen kan du se utsikten mot Rondane fra samme vinkel som i maleriet.

Så stuper det ned 800 høydemeter til E6 og vi snur og sykler nord-vest mot Vinstra og Sjoa før vi ankommer campingen på Vågåmo.

sjoa

Her burde vi hatt tid å leke, men denne gangen sykler vi rett forbi Sjoa.

Her er skjermdump fra Google som viser ruten vi skal sykle. Det blir totalt 200 kilometer, men heldigvis starter vi i Hjerkinn og slipper 1000 ekstra høydemeter.

Hjerkinn-Vaagaamo

Skjermbilde 2018-06-10 22.44.56

Etappe 2 – Vågåmo – Skjolden

Se ruten på Strava

Dette blir en klassiker av de sjeldne.

Vi starter med 3 flate mil før vi tar et bollestopp på bakeriet i Lom. Bladet Motor skriver at du ikke får bedre bakevarer langs veien i Norge.

Foto: Pål Røldal, motor.no

Påfyllet kan vi trenge. For nå skal vi oppover. Først 2 mil med en falsk flate, opp fra 400 til 500 høydemeter. Så begynner det.

Den legendariske klatringen til Juvasshytta. 1300 høydemeter på 13 kilometer. Prosenten regner du ut selv.

Les Sykkelerik sin skildring av Juvasshytta.

Så ruller vi ned igjen før vi tar fatt på Sognefjellet, vår andre nasjonale turistveg på turen. 900-ish høydemeter der vi klatrer fra 500 till 1400 høydemeter.

Sognefjellet. Foto: fjordnorway.com

Etter disse to klatringene ruller vi ned til Skjolden og overnatter.

Etappe 3 – Skjolden – Gol

Del I på Strava. Del II på Strava.

Siste etappen på turen deles i to. Først sykler vi langs Sognefjorden fra Skjolden til Kaupanger der vi tar fergen over til Lærdal. 64 kilometer og 800 høydemeter der altså.

Håkon Nesse, faderen til Jotunheimen Rundt, anbefaler at vi sykler innom Ornes og Solvorn på den strekningen. Det er egentlig ikke ifølge ruteplanen til Stein-Thore, men det skal visstnok være mindre trafikk, finere natur. Og. Hold på hatten. Norges eldste stavkirke. Urnes heter den, ligger i Ordnes, og dateres til år 1140.

Urnes stavkirke. Foto: YouTube screenshot

Etter en svele på båten over til Lærdal gjenstår det 118 kilomter og 2000 høydemeter. Ruteansvarlig Stein-Thore hadde lokket med sykling på Den Gamle Kongeveg opp Filefjell før avkjøringen mot Hemsedal og Gol. Det er visstnok den første veien man kunne bruke hest og kjerre mellom gamle Christiania og Bergen og han viste oss bilder av nedgrodde serpentiner som hadde væt helt magisk å få sykle opp. Men det blir det altså ikke noe av i følge Håkon. Han er oppvokst på den kongevegen og sier at det skal vi bare glemme.

Hemsedal. Foto: eiendomsmegler1.no

Så da glemmer vi det og sykler heller «hovedveien» opp Filefjell før vi svinger av til Hemsedal. Derfra ruller vi ned til Gol og tar toget hjem derfra.