Stikkordarkiv: Grimstad

På hjul med Dag Otto


Postet av


Da var tiden kommet. Min deby på landeveissykkel i ritt. Jeg hadde plukket meg ut rittet Bukkene Bruse i Grimstad, Norges sykkelhovedstad og hjemstedet til Thor Hushovd og mannen med rævloff, Dag Otto Lauritzen. Jeg hadde planlagt dette i 1 mnd og skulle i løpet av April komme i super form og leke meg gjennom 9 mil, men neida. Etter 2 turer på sykkel, så fikk skulderen seg en vri og jeg slapp og trene på litt over 1 uke. Så da hadde jeg logget hele 20 mil før jeg skulle ut og sykle 9 til…..

Informasjonen rundt rittet var lite, jeg meldte meg opp i en gruppe som skulle bruke 2 timer og 45 minutter, ville egentlig melde meg opp i den gruppen som skulle bruke 3 timer, men den fantes ikke. Ingen i Grimstad sykler 9 mil saktere enn 2 timer og 45 minutter! Løype profil viste jeg ingenting om, og virket som alle sørlendingene prøvde og holde det hemmelig også, spurte et par stykk den første mila, og svaret var alltid: Ja det er jo litt opp og litt ned her, men det liår mi!

Heldigvis fikk jeg støtte av min kollega i Jobzone, svensken Daniel. Han har ligget i hardtrening den siste tiden og jeg viste han var i god form, og godt var det at han var med på tur. Etter 1,5 mil følte jeg meg grei, men samtidig var ikke bena helt der de skulle, men det gikk rolig i snakke tempo og fikk meg mange nye venner, før det plutselig begynte og skje noe. Første bakken, ikke at den var som i Alpe D Huez, men skulle opp et par hundre høyde meter og tempo gikk ikke akkurat ned. Kom meg opp toppen sammen med rester av gruppa. Startet som 50 mann i gruppa, men tror 20 av de falt av opp her. Fornøyd lå jeg bak i feltet og lo for meg selv, dette fikser jeg! Men tempo ble satt opp betraktelig, og tankene snudde fort til: Dette går til helv……

Men oiida, etter 3,5 mil begynte det og gå oppover igjen, og fra 4 opp til 5 mil kom den bratteste bakken og her ble det sprekk, både for bena mine og resten av gruppen. På toppen hang jeg 20 meter etter hovedfeltet som nå var 15 mann, og syklet som en galning for å komme meg inn igjen sammen med et par andre. Da skjønte jeg også kanskje den viktigste regelen i sykkel. IKKE MIST GRUPPA DI. Men da kom redningen, en svenske (tro det eller ei). Daniel slapp seg litt ned og hjalp meg opp i gjengen igjen og tempo framme roet seg betraktelig ned igjen. Hev i meg litt energi og prøvde og drikke litt og fikk hentet meg inn. Fant en fin rygg, nr 300 som jeg lå etter en god stund og kom i driv igjen.

 

Etter 6,5 mil ser jeg jo plutselig at denne nr 300 er selveste Dag Otto. Han styrer litt i gruppa og prøver og dra igang litt rulle, men en ekstrem motvind siste milene gjorde at det ble lite organisert. Han skryter litt av Daniel som er forran for å prøve og dra igang også. Siste lille kneika er jeg sikker på at jeg skal ta Dag Otto i en spurt i mitt første sykkelritt og slå han på målstreken. For en start på karrieren tenker jeg, men dengang ei. Den kneika beviste at 9 mil var mer enn nok for meg og jeg krabbet meg inn sist i feltet på tiden 2 timer 46 minutter (plassnr: 152 av rundt 300).

Godt fornøyd med karriere starten, men merker at bena trenger mange flere mil før Lillehammer – Oslo. Ønsker du løypeprofil, sjekk ut Bukkene Bruse 2013 ruten min på strava. Mer om rittet: http://grimstadsk.no/

Ekstra moro var det når vi kom i mål og jeg spør Daniel hva han snakket med Dag Otto om. Daniel: Hvem faaaaen er Dag Otto? 🙂

Fornøyd på sofaen i kveld, hiver jeg i meg sjokolade, potetgull og brus, greit og ikke komme i form alt for tidlig i sesongen, så må fylle opp fettlagrene!

Jan Ø

 

Sykkelhelg i Grimstad


Postet av


Treningsleiren fortsetter i Grimstad, og det er jo en perfekt by å legge noen fine sommeruker til.
Forrige uke ga meg mange muligheter.
Tirsdag fant jeg meg en terrengrunde, anbefalt av kara på Intersport. På full fart mot Arendal ble jeg heldigvis ledet inn på korrekt vei for å finne skogen. I et voldsomt regnvær ble de utallige røttene en tøff utfordring, og det ble litt for mange fall til at tida ble bra og selvtilliten bygget opp. Et svalestup inn i et buskas gjorde at jeg tok resten av turen på grusvei og asfalt.
Onsdag kastet jeg meg med i opplegget til Dag Otto og Thor. Denne gangen var målet Grimstads bakker; bakkene hvor Dag Otto mener han lærte Thor klatring. Thor og Dag Otto ble dessverre ikke med, men det ga jo meg sjansen til å kapre klatretrøya tenkte jeg. Etter hvert kom vi fram til bakkene, og jeg kastet meg med et par karer som satte fart. Jeg hang med helt til toppen, men en liten spjæling på 14 år og 50 kilo viste seg vanskelig å rise av. Til slutt ble jeg ristet av, og jeg skylder på ting som lå utenfor min kontroll. Det fungerer alltid. Også i Grimstad.
Torsdag var det regn, og da holder godværssyklistene seg inne. Dermed satt jeg inne og drakk brus og så på OL. Fin måte å vise sønnen de gode verdiene i livet.
På kvelden ble det bra vær, og jeg dro ut for å fiske etter enda bedre form.

Her ute skulle man finne god form


Fredag ble det en ordentlig godtur med både Dag Otto og Thor. Nå skulle det være en kosetur ute i fjæra. Og kos ble det så absolutt. Og igjen fikk alle deltakerne gratis kaffe og boller ved et kombinert gartneri og cafe. Takk for den bolla.

Dag Otto viser hvor veien skal gå videre fra lunsjen. Thor og alle hører jo selvfølgelig på da. Jeg gjorde det også mens jeg tok bilde


Resten av turen fortsatt langs Grimstads skjærgård, og med rolig puls var det også her veldig greit å nyte turen.

Vi stopper her så kan alle holde seg på dette gelenderet litt. Sånn. Da kan vi hvile litt


Tilbake i Grimstad kunne jeg ikke annet enn å godta at jeg bare er 14 år i hodet og litt starstruck. Du Thor, vi kunne ikke bare ta et bilde sammen a? Er det greit eller?

Meg og Thor. Ja, det er meg bak alt det skjegget.


Takk for det fantastisk gode initiativet som er satt i gang her nede. Sikkert ikke like lett alle steder i landet, men mange har mye å lære av Grimstad når det kommer til sykkelglede.
Men helgen stopper absolutt ikke der. På lørdag var det Grimstad Sykkelfestival og alle var invitert. Jeg var dessverre ikke funnet god nok til å stille i Grimstad Grand Prix, og vet ikke hvem jeg skal klage det inn til. Så da fikk jeg heller ta med min to år gamle sønn og la han forsvare familiens ære.

Oliver i full fart gjennom løypa, med faren løpende ivrig foran.


Han gjorde det veldig bra, men mistet litt konsentrasjonen da en fyr med «Gud er best» på t-skjorta tilbød han en kjeks. Etter litt nøling tok han den, og etter det gikk syklinga litt dårlig. Ikke lett med bare en hånd (eventuelt null hender) på styret. Jeg synes det hvertfall var veldig gøy, og han debuterte i sykkelritt ca 20 år før jeg gjorde det.
På kvelden så vi David Millar vinne Grimstad Sykkelfestival Criterium. Og med Paasche og Kaggestad som speakere ble jeg nesten salig. Kjempefryd. Hva annet kan man gjøre da enn å gå ut og feste med hele gjengen? Vi dro på en tilfeldig pub, og jammen meg fant vi ikke det perfekte bordet.

Ja, har jeg sykla med deg Thor, så kan jeg også sitte ved bordet ditt.


Utover kvelden ramla alle kjente og kjære innom, og vi gjorde oss så trivelige som overhodet mulig.

Lars Erik og Ryder i hyggelig passiar som de sier


Så da er det noen dager av treningsleiren her nede. Og når jeg sier treningsleir så er det ikke helt bokstavelig. Som så ofte ellers har det blitt mye annet som har frista enn sykling, så jeg er ikke sikker på at jeg er i så mye bedre form enn da jeg dro ned.
På lørdag får vi svar på det i Oslo Triathlon. Svømminga som jeg skulle bedrive her har hvertfall blitt nedprioritert. Det har blitt noen små plask, men ikke noe jeg kommer til å benytte meg så mye av i Sognsvann.
Wish me luck.
Og takk til Norges beste sykkelby.