Stikkordarkiv: håkon

Downhill i Hafjell


Postet av


Noen ganger så utsetter man ting, som man vet man burde gjøre. Sånn som downhill sykling.

 når vi fikk nyss i at Hafjell hadde siste åpningsuke i høstferien, var det bare å rydde kalenderen.

Utfordring var bare at å rydde kalenderen med familie og barn kan være i vanskeligste laget på kort varsel. Vi gikk derfor for den antatt enkleste varianten, ikke fri hjemmefra, men fra jobb. Opplegget funket sånn passe, for etter opptelling var vi kun 3 stk som skulle av gårde, Stein, Håkon og Eirik.

Uansett, planen var enkel. Avreise fra Oslo ca kl 07.00. Ankomst Hafjell ca kl 09.45. Hente sykkel som vi hadde leid på forhånd. Sykle alt det vi klarer og ta kule bilder underveis, skrive blogg.

Samt at vi var tilbake i Oslo ca kl 17.00. Bloggen skulle selvsagt skrives etter hjemkomst, men dere skjønner opplegget.

I dagene frem mot avreise ble yr.no sjekket grundig, hvordan ble været? Vi hadde tidligere avlyst tur til hafjell pga regn, da vi er solskinn syklister, men nå var det jo siste uka det var åpent.

Tøffe valg måtte gjennomføres for yr.no meldte selvsagt regn og med fare for sludd. Tvilen begynte å komme, før Håkon tok avgjørelsen. Vi drar uansett!

Husk rule #5 og det kan jo ikke være verre enn klassikerværet i Belgia, det har vi overlevd flere ganger. Stein bet på argumentene, han biter alltid på. Eirik ville jo ikke være noe dårligere, så da ble det tur uansett.

Når Tunge Gir skal på tur, er det (nesten) alltid noe som går galt, og også denne gangen ble det litt kluss. Ved avreise så må Eirik stå av turen, pga sykdom hjemme. 2 stk igjen. Reisen til Hafjell gikk ellers fint, veien har blitt ganske så bra frem til ca Hamar.

På Hafjell fikk vi raskt og enkelt sykkel, rustning og heiskort.

Siden dette var første gang vi syklet downhill, var planen å starte på de enkle løypene og jobbe oss opp i vanskelighetsgrad.

Vanskelighetsgradene er kjent fra alpint, grønn er lett, blå er litt vanskeligere enn grønt, rød er ganske vanskelig og svart er vanskelig og sikkert bratt i tillegg. Vi testet aldri svart, da vi synes rødt var mer enn nok, og det faktisk var mer gøy å gå tilbake til blått og heller øke hastigheten i takt med økte ferdigheter.

Allerede på tur nr 2 fikk vi utfordringer, Stein sin sykkel røk en bremsevaier, og Håkon fikk epic kjede teknisk. Så lett trill tilbake til start og fikse sykler før resten av dagen skulle bli helt fantastisk.

Yr.no hadde bommet totalt, så isteden for regn og sludd fikk vi en dag i perfekt høstvær med sol.

Om du lurer på om Downhill er gøy, og om det er verdt å prøve, så er svaret klart ja. Vi skal tilbake og dette blir nok et fast innlegg i sykkelsesongene fremover.

Hva så med de kule bildene? Vel, det var vi ikke så flinke på. De fleste bildene ble sendt på snap og var av hva vi spiste til lunsj. Men nedenfor er kanskje det kuleste vi har, med litt dugg på linsa. Og bloggen? Den har du nå lest. 😊

Vestfold Rundt 2016


Postet av


Vestfold Rundt er en klassikker og i alle fall et must hvis du er fra Vestfold. Undertegnede og Håkon er jo det og fikk med Stein-Thore på å kjøre den lengste varianten.

Rittinformasjon:
Arrangør: Horten OCK
Tidspunkt: 29.mai 2016
Sted: Horten
Lengde: Tre distanser, 56 – 96 – 165 km
Link: Strava-segment

Valgmulighetene strekker seg fra 165 km lagkjøring fra kl 08-10 og så starter fellesstarter med 6 ulike nivåer med jevne mellomrom. Den raskeste pulja sikter seg på 4t15 min og så legges det på ca 15 minutter estimert sluttid pr pulje. På 96 km er det en fellstart kl 11.15 og så er det en variant med 56 km landevei og 56 km mtb.

Taktikk
Rittet starter i Horten og har master i 5 km. Dette velger mange å ta som oppvarmingen og etter 1 mil smeller det i Holmestrand. Da angrer du på den manglende oppvarmingen!

Holmestrandbakken – de første 300 meterne har 9,2 % i snitt. Totalt er bakken på 2 km og har snitt på 5,3 %. Burde sånn sett være fint for de som trener mye i Grefsenkollen. Sikkert derfor Holmenkollen og Sagene gjør det bra når de kjører den korteste varianten. Bakken fungerer som en separator. Alle kommer samlet inn- alt er spredt på toppen. De raskeste sykler denne bakken på under 5 minutter. Deretter er det en kneik i Hvittingfoss før man ruller nedover mot Larvik. Så vender man snuta nord-øst og det følger småkupert terreng gjennom Sandefjord og Stokke.

Etter en del mil er man i Tønsberg og det blir litt teknisk bykjøring gjennom Norges eldste og vakreste by før man seiler ned til Munchs hjemby, Åsgårdstrand. Nå er man snart i mål og den siste muligheten til å stikke av dukker opp i Åsgårdstrandbakken. Bratt som satan i starten og så flater den ut fra midten. Tot 1,9 km og 4,3 % stigning. Fra toppen der er det bare å seile inn i Horten sentrum og så kaste seg inn i spurten som består av 2-3 rundkjøringer og innsnevringer. For å slippe fergetrafikken i sluttfasen var løypa lagt om litt de siste kilometerne.

Min opplevelse av årets ritt
Når vi meldte oss på var værutsiktene svært gode. 18 grader og sol pluss medvind ned til Larvik. Det fører igjen til motvind siste halvdel og det kan jo være greit hvis man ikke er i et brudd.. Den siste uka ble det imidlertid varselet dystrere og dystrere forhold. Skybrudd, sterk vind og mulig torden skulle dekke store deler av løypa. Fasit- det var oppholdsvær i 5 minutter. Resten av tiden drakk man asfaltvann fra hjulet foran- digg!

Med taktikken i Enebakk Rundt i friskt minne, så meldte vi oss på i gruppe 1 for å vinne hele greia. Må jo ha litt ambisjoner! Etter å ha studert Strava og videoer på Youtube i dagevis for å se hvor fort man måtte sykle den første bakken- nedgraderte vi målet og meldte oss på i gruppe i 2. Da måtte sannsynligvis bakken sykles på ca 6 minutter for å henge med hovedfeltet. Fortsatt ambisiøst- Tunge Gir rekorden er på 7:41- altså en ikke ubetydelig differanse. Men det var jo 2 år siden..

Arrangøren skal ha for gode registrering og garderobeforhold kort avstand fergeleiet i Horten. Genialt for en som bor i Moss! Lite kø og gratis kaffe! Start og mål på samme sted er jo også en fordel.

Starten gikk- Stein og Håkon godt plassert foran i et felt på ca 100, jeg langt bak. Jeg elsker nemlig trekkspilleffekt! Etter kort tid ser jeg Stein med tekniske problemer. Vi er fortsatt bak masterbil og Stein kjører seg kjapt opp igjen- uansett ikke en optimal start for han selvfølgelig. Selv brukte jeg en stigning på å kjøre meg opp til ca 20. posisjon og var dermed bra plassert før bakken. Nå skulle det avgjøres om jeg holdt 6 minutters tempoet som skulle til.

Jeg hadde fin fart i starten av bakken og tok tidlig igjen Stein som så ut som han hadde det ganske tøft allerede. Håkon så jeg ikke. Etter den bratte kneika begynte jeg å slite og mange kjørte forbi. Når ca 40 hadde passert meg, så lå jeg alene og skjønte at dette ikke kunne gå. De 40 kom jeg aldri til å se igjen tenkte jeg. Tiden min i bakken ble 6.59 og det holder ikke i dette selskapet. Løpet var kjørt etter 12 km av 165..

Derfra var egentlig turen ganske kjip. Dvs 15.5 mil. Jeg kom raskt i en 9 manns rulle som klarte å kjøre inn del 2 av hovedfeltet som hadde delt seg og de siste 8 milene kjørte jeg med disse. I Åsgårdstrandbakken ble jeg med 8-9 stykker som stakk fra resten og fikk tatt ut det siste av krefter. Totaltid 4:55 og ukjent plassering. Sannsynligvis i den beste 1/3 av puljen.

Stein og Håkon kom rett etterpå og ble kjørt ned av en syklist i spurten. Begredelige greier, men de kom fra det med noen kutt og asfalteksem. Unødvendig selvfølgelig.

Vel i mål får du en kopp og en banan. Kaker kan kjøpes med kontanter eller vipps. God stemning i mål tross av de elendige værforholdene i dagens utgave.

Richard Skinstad-Jansen, nytt medlem i Tunge Gir