Stikkordarkiv: Håvard Heggen

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Nordmarka rundt 2016


Postet av


Da er Nordmarka rundt 2016 gjennomført og for en syrefest det ble for Tunge girs 2 ut-skremte.

Underveis i rittet rakk jeg å tenke litt på dette innlegget og hva det skulle inneholde. For å  holde motet oppe da det beit som mest, grublet jeg på titler som kunne passe. Under følger noen ideer jeg hadde:

  • Livet i bussen
  • Livet på halen
  • Utkjørt og frakjørt
  • Etiske dilemmaer på sykkelsetet
  • Takk til Frøytoget!

Som dere kanskje skjønner så passer hver av disse titlene til ulike deler av rittet og hvordan jeg opplevde det. Jeg er sikker på at Håvard kjenner seg igjen i minst 3 av punktene.

Håvard deltok i rittet både i 2013 og 2014 og holder fortsatt (og med god margin) klubbrekorden på 3:59 fra 2013. Selv var jeg med i 2014 og i 2015. Trykk på årstallene for lystig lesing!

Håvard kom tidlig til meg for prepping og fikk låne både det ene og det andre for å tåle det bedritne været.

Håvard har fått på finstasen og gleder seg til start

Håvard har fått på finstasen og gleder seg noe så vanvittig til start

Håvard var opprinnelig med i gruppe 2 men fikk etter «førstemann-til-mølla-prinsippet» bli med i gruppe 1. Starten gikk fint og det gikk rolig for seg i rundkjøringer osv pga det våte været. Første cruxet i rittet er Sollihøgda. Tempoet var noe høyt og Håvard måtte dessverre gi tapt for utmattelsen. Man skulle jo tro at de 4-5 (?) halvliterene med øl fra gårsdagen skulle gi litt mer krefter enn det.. Selv mener han, uten at jeg var klar over det, at han var min hjelperytter og at jobben var gjort i bunn av Sollihøgda.

nmr høyde

«Transportetappen» mot neste bakke gikk ok men jeg fikk kjørt meg endel da noen foran var hissige på grøten og så ut til å ville gå i brudd. Noe som skapte en deilig trekkspilleffekt for oss (meg) som lå bakerst i feltet.

Knekkern opp til Klekken ble like grusom som jeg husket. Årets mål var å henge med opp alle bakkene i rittet som i fjor. Dessverre gikk ikke dette.. Men jeg krampekjørte opp siste kneika og fikk kontakt med feltet og tok også en 2. plass på et strava-segment på toppen!

I bakkene opp fra Jevnaker ble det merkelig nok enda tyngre… Jeg glapp flere hundre meter og måtte virkelig bite tennene sammen for å hente inn gruppa. Men det gikk! Dessverre var dette en reprise fra 2014 og jeg måtte bare innse at bakkene opp mot Grua kom fortere enn jeg ønsket. Helt knekt på toppen startet jeg på den tunge jobben med nok en gang tette luka alene. Det gikk åt skogen. Nærmet meg litt men så at det ikke gikk. Så da var det å få i seg litt næring og re-organisere.

Jeg møtte veggen

Jeg møtte veggen

Jeg ble syklende alene i noe som føltes ut som en liten evighet. Men jeg kunne etter hvert se at et tog av Frøy-syklister nærmet seg. Jeg sa takk så pent som jeg kunne i min tilstand og hang meg på de sammen med en flokk av Ryefolk.

Etter kun kort tid i Hakadalen/Nittedalen så jeg at vi nærmet oss gruppe 1 voldsomt. Frøy-gutta kjørte så vannvittig jevnt og fint og tempoet var høyt. Det var da den etiske problemstillingen slo meg: skal jeg bli med toget helt frem og kanskje litt forbi? Nei, det må være feil, jeg kommer til å bli slått med sykkelpumper i mål. -Jeg sitter av på halen av gruppe 1 og holder meg der, det ble konklusjonen. Eplekjekk? Ja, masse trafikk gjorde at vi ikke nådde gruppa før Gjelleråsen. Og da ble det kjørt hardt i front og de dro fra.

Gjennom Groruddalen ble vi tatt igjen av et enda større og raskere tog fra BOC. Og der satt det mange frakjørte syklister fra gruppe 1. Jeg hang meg på og tusla i mål på småpene 4:08 på en 24. plass. Greit det, var bare ikke god nok. Må virkelig si at jeg prøvde. Litt skuffa, jeg klarte det jo i fjor. Men kanskje ikke sammenlignbart. Det får vi aldri vite!

Jeg er uansett dypt imponert over de gutta (ingen jenter denne gangen) som sitter i front hele dagen og går i flere støt og bruddforsøk. Bike-people are awesome!

Ingen kommentar..

Ingen kommentar..

bilde

Trykk på kart for å se på Strava

 

Stavanger – Oslo på sykkel 2015


Postet av


Årets tur er nå ferdig. 3 dager etter at vi endte turen på Oslo s er lårene fortsatt støle og baken like så. Men for en tur vi hadde! Helt på høyde med Bergen-Oslo i fjor og kanskje litt bedre?

Turen startet riktignok ikke så bra. Nattoget med de deilige sovekupeene var innstilt og isteden fikk vi tog til Drammen, 2 timer venting, taxi til Kristiansand og tog til Stavanger. Vi tapte ingen tid på dette men tror alle unntatt Stein tapte mye søvn. Men det var flere som måtte vente i drammen og litt underholdning fikk vi også:

 

Håvard har reist mye før og stiller godt forberedt

Håvard har reist mye før og stiller godt forberedt

 

Stein har lenge drømt om å ha med sykkelen opp i senga. Dette er det nærmeste han har kommet så langt. Sov som en unge!

Stein har lenge drømt om å ha med sykkelen opp i senga. Dette er det nærmeste han har kommet så langt. Sov som en unge!

Vi stilte derfor ikke akkurat uthvilte på hotellet i Stavanger kl 0800 fredag morgen. Men etter en deilig frokost steg humøret. Tok relativt lang tid å få på seg utstyret men sånn er det nå jo første dagen. Stemninga var god og det virket som om vi hadde alt vi trengte.

Litt småknoting ut av Stavanger hører med, men det er alltid greit å få sett litt av stedene man sykler gjennom.

Heftig diskusjon om veivalg ut av Stavanger

Heftig diskusjon om veivalg ut av Stavanger

Ruta første dag: Stavanger – Sandnes – Figgjo – Ålgård – Oltedal – Lirdal – Byrkjedal – Sirdal – Sundalskaret – Valle. En avstand på 180.6 km og 2709 m oppstigning. Dette brukte vi 8t og 46 min på med et snitt på 20.6 km/t.

kart dag 1

Det var noen seige bakker denne dagen og etter den særdeles dårlige natten var det flere som fikk det tungt.

Profil dag 1

Profil dag 1

Vi hadde tilfeldigvis beregnet turen vår slik at vi traff akkurat dagen for sauesanking og fest i Sirdal. Dette betydde endel trafikk men også, for min del, en rekordstor ansamling av sau og sirdalinger, 6000 og 56!

Første dag hadde hele 4 innlagte spurter. Lindkjenn vant 2, jeg 1 og Kenneth den siste. Lindkjenn virket overbevisende på de flate variantene og forsvarte forhåndsfavorittstempelet til de grader. Men det var mange som prøvde seg. Håkon fikk blant annet testet formen da han rykket i fra inn mot Valle,  men ble dessverre hentet inn.

Ruta var tøff og bratt og de innlagte spurtene gjorde at vi var veldig glade for å nå Valle by(gd). Der ble det servert buffet med kjøtt og fugl. Lenge siden jeg har sovet så godt som den natta der.

Gruppebilde dag 1

Gruppebilde dag 1

Lørdagen startet med strålende solskinn. Dette skulle dessverre ikke vare og det ble etter hvert en ganske så kald opplevelse ned til Dalen i Telemark.

Valle-Rjukan

Valle-Rjukan

Valle-Rjukan

Ut av hårnålsvingen med stil og fart. Sjefen hviser hvordan det gjøres

Ut av hårnålsvingen med stil og fart. Sjefen viser hvordan det gjøres

Etter skifting, hurtigtørking av sko og deilig burger var det rett på den tøffeste stigningen på hele turen. Da letta Gullfisken på rumpa og det var det siste vi så av han før vi nådde toppen 50 minutter etter.

Humøret er på topp og meldingene sitter løst tross litt guffent være og bratte, lange bakker

Humøret er på topp og meldingene sitter løst tross litt guffent vær og bratte, lange bakker

Det flata litt ut etter dette og vi kjørte stort sett samla. Ved Skinnarbu høyfjellshotell, dagens høyeste punkt, ble det et kort stopp. Bildene ljuger litt, vi var ikke så slitne!

Aldri har en kvikklunsj smakt bedre!

Aldri har en kvikklunsj smakt bedre!

Må ha mat, nå!

Må ha mat, nå!

DSC_9778

Herfra gikk det stort sett nedover og dagen ble kronet med en fantastisk nedkjøring til Rjukan.

Lagbilde dag 2

Lagbilde dag 2

Spurtene på dag 2 husker jeg dessverre fint lite av med unntak av den jeg selv vant, selvfølgelig. Herfra stammer også den beste videoen og det beste brølet, se under. Øyvind og Kenneth vant de to siste. Kanskje. Uansett, Øyvind leder etter dag 2, jeg på andre tror jeg og Kenneth, Eirik og Håvard kjempet om 3. plass.

I Rjukan hadde vært søyeslepp på fjellet og byen bar preg av allsang og god stemning. Det var vi ikke interessert i og vi gikk så langt vi kunne unna liv å røre for å finne pizza og øl.

Morgenen etter viste det seg at ikke alle hadde klart å holde seg unna ølteltet. De ellers så eminente sjåførene hadde latt seg lokke av Rjukans yrende natteliv og var litt sent igang denne dagen. Men det hadde de fortjent, de gjorde en kjempejobb hele veien!

Den siste dagens profil hadde ikke mange høyder og ned mot Kongsberg ble det kjørt i godt tempo til glede for noen, og irritasjon for andre.

rjukanoslopro rjukanoslo

Temporulla sitter uten rulle

God fart i front

I Kongsberg nøt vi en bedre lunsj. Herfra fulgte vi ruta fra ifjor og klarte det denne gangen nesten uten knot.

De innlagte spurtene på dag 3 ble gjennomført med stil. Nesten. Den første foreløp uten at 2. mann i sammendraget var tilstede. Han fikk heller gleden av å sykle 45 min alene langs Tinnsjøen etter å ha hatt en liten stopp. Dette ble heldigvis ikke avgjørende og vi kunne sykle lykkelige videre. Stein vant denne spurten inn i Notodden kommune.

Det neste oppgjøret vant kanskje Kenneth (eller Lindkjenn?). Så kom to spurter jeg husker, for de vant jeg. Lindkjenn hadde allerede sikret seieren men det ble en durabelig kamp om 3. plassen som Håvard tok foran Eirik og Kenneth. Gratulerer til Øyvind Lindkjenn som tok hjem seieren og den Grønne Trøya på en overbevisende måte. Han tok poeng i alle spurter og var alltid langt fremme.

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Etter pallen ble det kjørt relativt rolig gjennom Drammen, over Sollihøgda og inn til Oslo.

Lagbilde dag 3 (noen ble borte i Drammen..)

Lagbilde dag 3 (noen ble borte i Drammen..)

Nå følger noen bilder som ikke fikk plass i saken (pluss at jeg ikke husker når alle ble tatt):

DSC_9502

Abdi har full kontroll på spurtpoeng og kart

DSC_9389 DSC_9393 DSC_9419 DSC_9440 DSC_9472 DSC_9499 DSC_9513 DSC_9515 DSC_9520

Klatrekonge og Gullfisk

Klatrekonge og Gullfisk

Håkon jobber seg mot toppen

Håkon jobber seg mot toppen

DSC_9568 DSC_9574 DSC_9583

Hva går gjennom hodene på denne gjengen?

Hva går gjennom hodene på denne gjengen?

DSC_9705

Buns of steel all over the place

Buns of steel all over the place

Plankekjøring for Simen

Plankekjøring for Simen

Stein i front

Stein i front

Martin og Henrik i et uforstyrra øyeblikk

Martin og Henrik i et uforstyrra øyeblikk med syklene sine

Flott e naturopplevelser underveis

Flotte naturopplevelser underveis

DSC_9801

Beslutningsvegring i Jondalen. Satse på barene i lomma holder til Kongsberg eller kjøpe det eneste de har her: Kebab?

Beslutningsvegring i Jondalen. Satse på at barene i lomma holder til Kongsberg eller kjøpe det eneste de har her: Kebab?

Håvards hemmelige venn fikk også være med på tur

Håvards hemmelige venn fikk også være med på tur

Lindkjenn er vår Peter Sagan på alle områder

Lindkjenn er vår Peter Sagan på alle områder

Knaker litt i kranken, ellers fin!

Knaker litt i kranken, ellers fin!

Eirik varmer opp i Valle

Eirik varmer opp i Valle

Oslo Toughest 2014


Postet av


I et øyeblikk av impuls meldte Håvard, Øyvind og jeg oss på Oslo Toughest uka før konkurransen. Gledelig var det også at vår kjære sponsor, Oslo Naprapatklinikk, stilte med sin superatlet: Rikard Edberg. Toughest er en hinderløypekonkurranse som arrangeres både i Gøteborg, København og nå Oslo. Banen ser slik ut i tegneserieform:

Oslo Toughest - Bane

Oslo Toughest – Bane

Hjemmesiden (http://www.toughest.se/) gav noe info men alt for lite til at vi stilte forberedte til start. Det hjalp heller ikke at den vanligvis så trofaste Berlingoen stoppet under pick-up av Håvard på Opsal. Men vi kom oss til start og det var egentlig litt moro å ikke vite hva vi gikk til. Det var med skrekkblandet fryd at vi nå kunne konstatere at mål var på toppen av unnarennet på Holmenkollen.

Klare til start!

Klare til start!

Veldig hyggelig at Jan Øyvind, hans mye bedre halvdel Maria og deres datter var der for å heie og dokumentere. Film og bilder under artikkelen krediteres herved han. Stemninga i startområdet var forøvrig heftig og de amerikanske speakerne gjorde sitt for å holde spenningsnivået oppe. Amerikanerne er kongene av kudos!

Løypa var lang men de fleste av hindrene var relativt lite krevende. Unntaket var en trapes som Håvard svingte seg over som en elegant bavian. Vi så ellers ingen som klarte dette hinderet. Mer ærerikt var det å klare «Monkey-Bars-Extreme»: En tretti meter lang stige som man skulle svinge seg over. Det var deilig å klare denne og applausen gjorde godt. Det som gjør dette til en tøff konkurranse er lengden, høydemeterne og avslutningen. På første vann-hinderet tenkte Øyvind det var greit med litt ekstra godt tak og valgte å tre hånda inn i rekkverket. Håper han tok rådet til den søte sanitets-dama og oppsøkte legevakta litt senere på kvelden. Men med unntak av det og noen kjappe dritepauser klarte vi oss veldig bra! Tida og plasseringa er jeg ikke sikker på men regner med at det ble sånn midt på treet. Uansett en morsom konkurranse og noe man kan vurdere å være med på seinere også. Under følger bilder og videoer.image (1) image (2) image (3) image (4) image (5) image (6) image (7) image (8) image (9) image (10)

Nordmarka Rundt 2014


Postet av


Etter Håvards skryt av rittet og hans beskrivelse av et hardt ritt (Nordmarka Rundt 2013) var det med blanda følelser jeg stilte til start. Jeg hadde klart å komme meg med på pulje 1 mens Håvard hadde klart mesterstykket å havne i turpulje III. Men det var veldig mange som hadde tenkt å snike seg med i 1. pulje. Mange klarte det og Håvard var én av de. Lars-Petter fra Baba Ganoush og Kristian Schiander fra HCK var noen av de andre kjente fjesene på start.

Høydeprofil

Høydeprofil

Starten gikk på Årvoll skole. Som vanlig var jeg litt spent i kroppen og nervøs den første mila. Tempoet var til tider høyt gjennom tunneler og gruppa var gigantisk. Jeg lå bak Håvard fra start men det var også det siste jeg så til han. Han påstår at han så meg rive av meg den unødvendige halsen jeg alltid har på meg opp Sollihøgda så da må han jo ha vært i nærheten. Opp den nevnte høgda med navn Solli gikk det i mine øyne styggfort. Jeg klarte med nød og neppe å henge meg på.

Ned på andre siden og forbi Sundvollen gikk det også fort men da uten at det kostet så mye å henge på. Bakkene opp til Klekken hotell og kønferønsesenter gikk også greit selv om ambulansen gikk skytteltrafikk for å hente noen Rye-folk som lå foran. Da var det verre med bakkene ned til Jevnaker. Utfor har aldri vært min sterke side og denne gangen kunne det gått ille. Jeg lå litt for langt til høyre ut mot veikanten, stein og jord og en påle med postkasse på dukket opp rett foran der jeg hadde tenkt å sykle. Jeg valgte å ikke kjøre rett i postkassa, men legge meg godt til høyre for denne og ut i grøfta. Fikk en deilig landing i duggfrisk gras og både sykkelen og jeg kom oss helskinnet fra det. – Flaks! Men da var jo gruppa borte, det betydde en reprise fra Enebakk rundt med ca 10 minutter full spurt for å ta de igjen. Det klarte jeg heldigvis og da fikk jeg jo gleden av å bli sykla fra opp fra Jevnaker..

Eneste bevis fra tur i grøfta

Eneste bevis fra tur i grøfta, Ja – bena er hårete og bleike

Håvard har best stil, men jeg er først!

Håvard har best stil, men jeg er først!

Heldigvis var det flere som sleit med å henge opp der og jeg slo meg sammen med 5 stk og vi gjennomførte en heftig rulle-operasjon og kom oss opp igjen. Dette bare for å bli grusa i bakkene opp til Grua..

Nå begynte jeg virkelig å få det. Tankene om å slippe seg tilbake til en gruppe bak var absolutt til stede og frista endel. Da jeg runda toppen på Grua var jeg helt alene. Takk til Schiander for å sette tempoet..Bra forsøk på å riste meg av! På mystisk vis (les: vilje og juks i en rundkjøring) klarte jeg nok en gang å ta igjen tetgruppa. Bena var deilig slitne, da var det flott at det gikk rolig ved Harestuvannet. Det gikk faktisk så rolig at jeg var med i rulla en stund.

Gjennom Nittedal var tempoet også rolig, kun et par som ville dra. Opp Gjelleråsen økte tempoet noe men ingen av rykkene resulterte i noen spredning i feltet og jeg klarte å bite meg fast.

Ut på Trondheimsveien var jeg så full av pepp at jeg gikk i tet ved Rødtvedt. Dette bare fordi jeg kunne og det gav meg en fantastisk følelse, gåsehud på hele kroppen! Da gjorde det ikke så mye at hele feltet feis forbi meg og at jeg endte nesten sist i en gruppe på ca 30 mann (og en kvinne). Tida ble 04:02:27, det er bra!

Jeg er utrolig fornøyd med at jeg klarte å hente inn feltet 3 ganger, det kostet mye. Ikke fornøyd med å havne i grøfta og ikke fornøyd med å ikke klare å henge med oppover – det må jeg bli bedre på! Men det jeg er aller minst fornøyd med er at Håvard mista kjedet flere ganger. Dette skulle jeg tatt tak i, jeg visste jo at det var et problem.

Håvard har mekka sjøl!

Håvard har mekka sjøl!

Takk til Rye for vel gjennomført ritt, baguettene ved mål var ikke noe å skryte av men bedre enn ingenting!

Skulle gjerne lagt ut Stravan men Garminen svikta tidlig.

Enebakk Rundt 2014


Postet av


Tunge gir stilte ikke akkurat mannsterke på årets runde rundt Enebakk. På tross av iherdig lokking og luring var det kun Håvard og jeg som var klare til start denne flotte maidagen. Temperaturen var riktig nok lav men sola skinte fra blå himmel. Vi fikk derimot moralsk støtte fra uventet hold: Martin Gulliksen og Even Sunde Andresen, kolleger som var klare som førstereisgutter. Etter å ha kledd om Even til litt varmere klær og fortalt noen gamle røverhistorier var også de klare for tur.

Vi må skjerpe oss på bildefronten, kun ett bilde ble tatt. Bruker derfor noen utvalgte bilder fra google (rb.no og lantynnmann.no)

Vi må skjerpe oss på bildefronten, kun ett bilde ble tatt. Bruker derfor noen utvalgte bilder man får opp når man googler Enebakk (rb.no og lantynnmann.no)

Målene mine fra start var enkle

  1. Sitte i rulla hele veien
  2. Komme under 2:10.

Det første målet måtte jeg fikse selv men mål 2) var litt avhengig av tempoet på resten av gruppa.

Blant mange kjente fjes på start var det hyggelig å se igjen Lars-Petter Weyer-Larsen, kjent for mange bindestreker i navnet og en vi stiftet bekjentskap med under AXTRI 2013.

Ut fra start gikk det som vanlig i rykk og napp rundt rundkjøringer og i svinger.  Ved ca 12. rundkjøring går løypa opp en liten bakke forbi legendariske Rolvsrud stadion. Her ble det spøkt om at dette var stedet Håvard og jeg sprakk i 2010 etter å hengt som slips etter Skårer sykkel. Ironisk nok var det her jeg ble stående også i år. Kjedet valgte å hoppe av og da måtte jeg gjøre det samme. Dette førte til at jeg fikk gode 300 m å ta igjen på feltet. Ikke moro men jeg ble reddet av alle rundkjøringene og svingene som gjorde at feltet ikke gikk for full maskin. Ved Hammer Kirke hadde jeg tatt de igjen, gode 2 km etter fadesen og med stokk stive bein. På veien dit kunne jeg også se at Even sleit og datt etter hvert av.

I flere mil hadde jeg nok med å ligge i feltet. Tenkte at jeg skulle snike meg opp til rulla men det tok lang tid. Da jeg endelig kom opp så jeg at rulla kunne knapt kalles rulle. Kun fem mann som prøvde å jobbe sammen. Jeg hadde ikke tenkt meg en ledende rolle i rulla men fant ofte meg selv sittende i front med den deilige motvinden i ansiktet. Håvard og Lars-Petter hadde sporadiske innhopp i rulla mens Martin var lur og holdt seg i sekken.

Tempoet var lavt. Så lavt at gruppa som startet 5 min bak oss tok oss igjen før Hauketo og skapte fullt kaos i rekkene. Det gjorde at jeg og de sure bena mine datt langt bak i det enorme feltet. En stor tabbe som irriterer meg nå i ettertid. Opp bakene til Nordstrand passerte jeg mange og jeg kunne se ryggen til Håvard et stykke foran. Merket at dette ga meg fornyet motivasjon og opp aller siste kneika fra Skulleruddumpa passerte jeg ham og det ble bannet stygt.

Passe teit bilde i målområdet, takk til hr. Gulliksen for det teite bildet

Passe teit bilde i målområdet, takk til hr. Gulliksen for det teite bildet

Følelsen etter Enebakk rundt 2014 er blandede: Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å kjøre inn gruppa igjen (men jeg kunne jo ventet på neste gjeng, de tok jo oss igjen uansett!). Jeg er veldig skuffa over at jeg ikke var offensiv nok til å holde meg i tet da vi ble tatt igjen, da hadde jeg vært med teten opp til Nordstrand tror jeg. Tida ble dårligere enn i fjor, det er ikke bra men ikke bare min feil.. Det jeg er mest skuffet over er antall mann som vi klarer å mønstre, dette er et ritt som ikke tar mye tid og man finner ryttere på alle nivåer.

 

Hurum sykkelfestival


Postet av


Hurum er et område som for mange er best kjent for en flyplass de mistet til Gardermoen. Men etter å ha vært et par dager på Holmsbu ser man jo at dette er en kystperle rett utenfor bykjernen.
For syklister har det i lang tid vært et yndet mål for langturer. Landevei har skrevet om Hurum som en av Norges vakreste turer. Vi har ikke syklet i dette området på noen år, og da var det på tide å gjøre noe med det. Og da kan man jo like gjerne gjøre det ordentlig. På lørdag var det tur med utgangspunkt fra Røyken, mens det på søndag skulle være komplett rett ut fra egen garasje.

Hurum lokalt

Henrik Føien, Eirik Fjellaksel, Kenneth Eriksen og Stein-Thore Askautrud åpnet helgens Hurumfestival. Henrik hadde dagen før pløyd gjennom Oslo nord, og hadde dermed beina godt varmet opp. Stein-Thore kom direkte fra sterk innsats på brosteinene i Paris – Roubaix, og satte stor pris på at dagens underlag var av det forholdsvis jevne slaget. Eirik tok dette som en oppvarming til den kommende uken med treningsleir i Albir. Kenneth derimot fikk endelig en grunn til å ta sykkelen ned fra den selvspikrede sykkelparkeringen oppi taket i boden hans. Altså fire kiser med kos i øyet.

Alle ble enige om å møtes på Røyken. Hvor på Røyken? Det får førstemann bestemme. Det ble Henrik som vanlig og da starta vi på Midtunhallen. Kenneth og Eirik hadde planlagt resten av turen til minste detalj. De holdt på så lenge dagen før at utstyret som skulle brukes kun ble funnet frem og sjekket i de sene nattetimer. Det ble derfor noen små tekniske stopp underveis.
Men glem de problemene, for ruta de hadde funnet fram var følgende: Røyken – Hyggen – Tofte – Villa Malla – Sætre – Røyken.

Mekanikern går gjennom sykkelen til Kenneth som er plukket rett ned fra sykkelparkeringen i taket. Er den virkelig ikke helt i orden da?

Mekanikern går gjennom sykkelen til Kenneth som er plukket rett ned fra sykkelparkeringen i taket. Er den virkelig ikke helt i orden da?


Eirik leder an, med Kenneth og Stein-Thore i fin rulle.

Eirik leder an, med Kenneth og Stein-Thore i fin rulle.


Hurum viste seg fra sin beste side i solskinn og lite vind. Vi syklet mot klokka gjennom Hyggen og Tofte før vi nådde reisens mål: Joker-butikken like ved Villa Malla. Der har de deilige bananer, Snickers og de verdenskjente pizzabollene med et stort hull i. Mye bedre enn nede på den fisefine restauranten på Villa Malla. Etter ca 5 mil begynte endel av bena i gruppa å surne litt og bære preg av litt lite næring underveis. Kenneth har ikke forberedt seg nok når det gjelder næring, og det skyldes nok at han brukte for mye tid på å gjøre klar sykkelen. Men Kenneth er en lur type, og har spist seg god og mett i ettertid.
Spurtduellen underveis ble til slutt ikke spesielt spennende siden Henrik sneik seg til alt de siste milene og gikk av med en overlegen seier!! Det feiret han med en øl av den rimelige sorten, og fire wienerpølser med alt tilgjengelig tilbehør. Alt for å bli klar neste dag.

Stravasegment

Oslo – Hurum – Oslo

Etter noen late dager for Håvard så han seg nødt til å kaste seg med på Henriks storkjør. Dermed bar det av gårde fra oppkjørselen mot det vanlige oppmøtestedet ved Sinsenkrysset. Et kryss som tydeligvis ganske mange andre også samles rundt nå for tiden. Henrik slappa av med de ulike variantene av Romfolk og narkobelastede personer, mens Håvard som vanlig var 15 minutter forsinket. Etter å ha fått revet løs Henrik bar det i vei på transportetappen mot Sandvika. Vi tok Ring 3 ut, en strekning hvor det er vanskelig å få den riktige flyten. Etter en times tid var vi på vei ut mot Nesbru, og her var trafikken overraskende lav og heller ingen overhissige bilister. Så det ga oss en god mulighet til å nyte veien utover. Vi feier forbi Vollen og Heggedal, og beina til Henrik er litt nedbrutt etter de to forrige dagene, men skal likevel klare å prege turen. For å unngå ekstra utslitte bein dropper vi alt av skiltspurter, og tildeler heller poeng for god stil.
Ved Røyken tar vi av til venstre, og vi sykler med klokka i motsetning til hva de gjorde dagen før.
Her blir vi i tillegg passert av en solosyklist som tydeligvis føler seg frisk. Vi lar oss heller ikke friste av muligheten til å vise oss fram; vi holder vårt avtalte tempo. Ikke lenge etterpå nærmer vi oss fjorden, og man skjønner hva som gjør denne turen så populær.

Vi guffer ned bakkene, og fotografen klarer akkurat å flippe opp kameraet før vi er nede ved vannet

Vi guffer ned bakkene, og fotografen klarer akkurat å flippe opp kameraet før vi er nede ved vannet

Fotografen klarer til og med å kaste seg fram og ta bilde av Håvard. Egentlig utrolig hvor nærme han klarte å komme. Sikkert veldig god zoom

Fotografen klarer til og med å kaste seg fram og ta bilde av Håvard. Egentlig utrolig hvor nærme han klarte å komme. Sikkert veldig god zoom

Her får han også med seg Henrik som reiser seg i bukken, og klar for å få poeng for god stil.

Her får han også med seg Henrik som reiser seg i bukken, og klar for å få poeng for god stil.

Nedover langs Oslofjorden er det knapt en bil. Mulig alle har reist av gårde til fjellet for å ta fine bilder av seg selv på ulike topper. Uansett greit for oss det. Man får følelsen av å ha syklet helt til noen av småbyene langs sørlandskysten, men vi er helt sikre på at vi ikke nådde så langt. Senere er det verifisert av GPS’en.

Henrik sykler stilrent og oppreist. Litt ekstra vindmotstand gir oss bare bedre trening.

Henrik sykler stilrent og oppreist. Litt ekstra vindmotstand gir oss bare bedre trening.

I sted var vi langs sørlandskysten, men nå er vi altså i Syden. Eller er vi det? I følge GPS er vi på Villa Malla. Henrik bruker sjansen til å justere på Håvards gir. Han ble smått frustrert over stadig tikking.

I sted var vi langs sørlandskysten, men nå er vi altså i Syden. Eller er vi det? I følge GPS er vi på Villa Malla. Henrik bruker sjansen til å justere på Håvards gir. Han ble smått frustrert over stadig tikking.

Til slutt når vi perlen på Villa Malla. Dette er en vakker restaurant rett ut i fjorden. Problemet vårt var at det eneste de hadde å tilby var en buffè. Vi er genetisk utfordret når det gjelder buffe, og oppfostret til å plukke ut alt av kjøtt og trykke ned i brødhølet. Vi ville aldri klare å spise fornuftig og holde oss til pasta og en liten kyllingbit. Altså et stort problem for de kommende bakkene. Tre friskuser fra Lier hadde valgt buffè, og mente at det måtte være det tryggeste for å ha fult lager på siste halvdel. En dag skal vi prøve det, men da må vi trene litt på måtehold i matfatet først.
Dermed bar det videre for middag på Tofte for vår del. Her passerer man industridelen i øst, før man kommer inn i den mer pittoreske delen i vest. Og den huser også en grill som vi lot oss friste av.

Dette var åstedet hvor to hamburgere ble nådeløst fortært. Det gikk fort, og ga oss næring til videre tråkk. Om det er det beste du har hørt når det gjelder næringsvett skal ikke påstås. Men det funka altså i dag.

Dette var åstedet hvor to hamburgere ble nådeløst fortært. Det gikk fort, og ga oss næring til videre tråkk. Om det er det beste du har hørt når det gjelder næringsvett skal ikke påstås. Men det funka altså i dag.

Nordover langs Drammensfjorden er asfalten ganske dårlig, og når man nyter omgivelsene er det fort gjort å kjøre i et høl. Siste tunge drag på Hurumlandet er klatringen fra Hyggen og opp mot Røyken. Her la vi alle tanker om Strava til side, og syklet rolig opp. Slik sola steiket i dag var det bare å kaste jakka oppover her, og man kunne få en smak av kort/kort. Sikkert feigt av oss ikke å kjøre kort/kort hele dagen, men i enkelte nedoverbakker i skyggen følte vi at det fortsatt bare var påsketid.
Vi kommer opp til Røyken, og der veien tilbake til Oslo går til venstre overprøvde Håvards innebygde geografimotor dette ved å svinge til høyre. Henrik var klar på at det der er best å sykle rake veien til Oslo. Og siden Henrik akkurat har gjort seg ferdig med to uker i heimevernet skjønner alle at det er en mann som har manøvrering i terreng langt fram i pannebrasken. Håvard snudde og fulgte anvist vei. Vi følger herfra en mer trafikkert vei inn til Sandvika, og deretter følger vi sentrum bort til Gamlebyen. Vi holder oss fortsatt unna tbanen og klatrer hver vår vei opp til hver vår sofa. Og der ligger jeg fortsatt. Og spiser resten av påskegodtet.

Konklusjon

Min lærer på barneskolen lærte meg at enhver stil skal ha en konklusjon. Og dette har jeg ikke glemte frk.Bakken. Det er mange former for sykkelstil, men det du akkurat har lest nå er en.
Konklusjonen etter disse to turene rundt på Hurum er udelt positiv for hele laget. Hele Hurum var ganske rolig trafikkert. Selv om dette kan ha med påsken å gjøre nøt vi virkelig milene rundt på halvøya. Eller neset. Eller odden. Eller tangen? Hva området er definert som skal vi ikke bestemme, men at det er fint der kan vi gjerne være med å definere. I tillegg er det masse småsteder som gir en like stor glede som landsbyene man finner når man sykler i fjellene i Spania. Men her snakker de i tillegg flytende norsk alle man.
Det eneste man kan trekke for er at asfalten tidvis er hullete. Dette får vi ta opp med andre institusjoner. For en langtur er området perfekt siden det er forholdsvis flatt, og bakkene er heller slake.
Neste gang vil vi smake på buffeen på Villa Malla, og kanskje ta turen oppom Lier på veien hjem.

Dette er ruta du kan ta for å få nok kilometer en helg

Dette er ruta du kan ta for å få nok kilometer en helg

Stravasegment