Stikkordarkiv: håvard

KoM-forsøk på «Bakken» i Maridalen


Postet av


På dagens økt tok vi en spontan avgjørelse om å prøve oss på segmentet som kalles «Bakken». Den ligger ved innfarten til Maridalen og er bare 700 meter lang. Og ikke er den så bratt heller med 3.3% stigning. Men herregud så det svir i bena de siste 200 meterne når man kommer opp på flata.

Tidsmessig gikk det sånn noenlunde bra. Håvard var i front og kjørte opptrekk, så han falt av når han hadde gjort sin jobb. Henrik var neste mann ut og kjørte seg inn på 1 min og 1 sek, mens Eirik lå hakk i hel og klokket inn sekundet bak. Så med Henrik sin tid så snek vi oss inn på en respektabel 10.plass blandt 2 583 ryttere.

Rekorden på dette segmentet er 52 sekunder. Det er sabla fort, og vi må ned 9 sekunder. Det kan bli vel tøfft, men vi kan absolutt knappe godt ned med å ha høyere fart inn i segmentet. Nå kom vi mer loffende inn der, og tapte nok enn 3-4 sekunder bare der. Og med en hjelperytter til i selve bakken, så kan vi nok knipe noen sekunder der også.

Så det er mulig, vi kan ta KoM, men det skal holde hardt!

Er kapteinen på vei bort fra Tunge Gir?


Postet av


Gazzetta Della Sport melder på sine nettsider at kapteinen, Håvard Heggen, er på vei bort fra Tunge Gir. Årsaken skal være ukjent, men ryktet sier at manglende innkjørte resultater i årets sesong, samt hans høye markedsverdi skal være de to største faktorene.

gazetto

 

Det er ikke oppgitt hvilke klubber som skal være aktuelle, og det er heller ikke oppgitt hva slags summer en slik overgang vil koste.

– Håvard har kontrakt de to neste årene, er alt en ordknapp sportsdirektør har å meddele.

Vi har ikke lykkes å komme i kontakt med Håvard selv for en kommentar.

 

Henrik og Eirik på Topp 15 på Randsfjorden Rundt 2013


Postet av


Kapteinen Håvard bruker bilturen til å legge slagplanen. Her skal vi angripe i siste bakke, med Eirik først, så Henrik - før Kapteinen får æren av å seile over mållinjen. Lett i teori, værre i praksis.

Kapteinen Håvard bruker bilturen til å legge slagplanen. Her skal vi angripe i siste bakke, med Eirik først, så Henrik – før Kapteinen får æren av å seile over mållinjen. Lett i teori, værre i praksis.

2013-05-25 09.13.28

– Eirik, dette holder ikke. Sykkelen din er jo ikke vasket engang! Her får man høre det fra mekanikeren.

2013-05-25 09.55.33

Vi anokm Brandbu 90 minutter før rittstart. Med sol og god tid, så blir forberedelsesfasen ganske så hyggelig. Og nok en gang hadde vi klart bragden med å få med oss alt av utstyr. Henrik hadde riktig nok glemt en sånn «luft på boks», men det lar vi oss ikke affisere av.

2013-05-25 09.55.39

Sykkelritt begynner å bli voldsomt populært her i landet. Randsfjorden Rundt samlet i år 1450 ivrige syklister til start.

2013-05-25 10.25.30

Sykkelkultur skal man ikke tøyse med. Og dette er ikke innafor. Sykkeltasken skal være plassert bak setepinnen – ikke på ramma. Unntak er kun gyldig på ritt/treningsturer over 20 mil.

2013-05-25 10.31.37

Vi hadde meldt oss på pulje 1, som tilsa at vi skulle sykle de 152 kilometeren på under 4 timer.
Det gir ganske så nøyaktig 38 km/t i snitt, samme tempo som vi hadde på Enebakk Rundt. Men dagens ritt var dobbelt så langt, og i tillegg skulle pulje 1 starte samtidig som rekordpuljen. Det vil si de som ønsket å sykle på mellom 3.30 og 3.45. Gledet vi oss? Ja så absolutt. Var vi nervøse? Definitivt!

2013-05-25 10.38.55

Randsfjorden Rundt er ganske så flat, og farten var ikke avskrekkende. Gj.snittshastigheten ble 38.2, og både Henrik og Eirik klokket seg inn på under 4 timer.

 

2013-05-25 10.38.48

Håvard ble tatt av et velt etter ca 10 mil, og det på værst tenkelig tidspunkt – rett før noen bakker. Eirik og Henrik ventet for å kjøre han opp igjen til hovedfeltet, men det gikk heller dårlig. Et risky forsøk fra Tunge Gir, da det var like før alle tre ble hektet av. Henrik og Eirk klarte akkurat å komme seg på halen i feltet og var reddet.

 

2013-05-25 15.48.20

Når vi kom i mål så vi at forbremsene til Håvard var «ødelagt» og tok i hjulet. Dette er nok grunnen til at Håvard ikke klarte å kjøre seg opp i feltet igjen.

2013-05-25 15.12.30

Håvard syklet de siste 5 milene alene. Ikke helt i humør her nei.

 

2013-05-25 10.37.44

Det har vært mye jobb og lite søvn på Henrik denne uka, og han var nervøs for at formen ikke skulle være på topp. Men kroppen holdt godt, og Henrik syklet seg inn på 15.plass på fellesstarten, og vant spurten i den gruppen han kom sammen med til mål. Dessvere ble Henrik hindret av et massevelt, og fikk dermed ikke muligheten til å kjøre om seieren.

2013-05-25 15.12.33

Henrik er skuffet etter rittet. Han ble ikke tatt i masseveltet, men ble hindret, og tapte over minuttet på rytterne som lå foran når feltet ble smadret.

 

2013-05-25 10.40.12

Eirik klarte akkurat å komme seg foran masseveltet når det gjenstod 3 mil og ble med en 20-mannsgruppe inn mot mål. Det ble kjørt ganske så hardt inn, og bena var ganske så møre når man startet på den siste bakken ca 2 km før mål, så noe spurtseier ble aldri aktuelt. Men 9.plass i Randsfjorden Rundt er likevel godt over godkjent. Karrierebeste faktisk!

2013-05-25 16.01.50

Håvard demonstrerer hvordan man ruller syra ut av beina. Eirik lo godt og takket pent nei takk. Håvard lo enda høyere når Eirik fikk maks krampe i bilen på vei hjem!

Albir dag 6: På nye veier til Alcoy


Postet av


Man 8.april
Etappe 6 (125 km)
Albir – La Nucia – Calossa – Guadalest – Confrides – Benilloba – Alcoy – La Torre – Relleu – Finestrat – 332 N – Albir

Troppene begynte å merke kjøret, og det var bare Håvard, Tommy og jeg som stilte opp på en rolig langtur i ukjent terreng. Vi skulle til Alcoy, et sted ingen av oss hadde vært. Og for en herlig tur. Først en fin klatring opp Guadalest og videre opp til toppen før vi fikk god medvind på slettene ned mot Alcoy. Etter her trodde vi det skulle være «småkupert» til flatt, men det var rimelig skivebom. Her ble det klatring til 1025 høydemeter, så ned til 600, så opp til 910 igjen. En skikkelig berg og dalbane. Men vi fikk godt betalt. Nedkjøringen etter La Torre ned mot Relleu er rett og slett en nytelse. Her dropper man ned 500 høydemeter, og det er uten sånn voldsomme serpentiner. Neida, her er det mer sånn «rett frem og rett ned», og man får enorm fartsfølelse ned denne strekningen.

Turen er på 125 km og har ca 3000 høydemeter. En tur jeg absolutt vil anbefale hvis du bare har en dag på sykkelen i Albir-området.

Har du aldri syklet i Spania, så er det på tide. Det du ser her er nemlig helt hverdagslig syn der nede. Fjell, skoger, sol, varme. Er ikke så mye mer man trenger da.

Tommy har funnet Ponderosa fra Bonanza. Men ingen Cartwright å se.

Eirik løfter sykkelen over hodet. Hvorfor vet ingen. Håvard på en av sine mange tissepauser litt til venstre.

Altså, vi er der for å trene. Men litt kos blir det også!

Koser oss litt til vi...

Tunge Gir markerer seg på Enebakk Rundt 2013


Postet av


Endelig kom dagen. Nå skulle vi få teste oss på det tradisjonsrike Enebakk Rundt. Dette er nok det største av de lokale rittene rundt Oslo, og det var rundt 2400 påmeldte. Hvor mange som stilte til start klarte jeg ikke å telle.

Henrik og Håvard er peppet og for en gangs skyld så hadde vi ikke glemt noe. Vanligvis mangler vi sko, hjelm, sykkelbukse eller noe annet småviktig.

Enebakk Rundt fungerer slik at lag med 25 (pluss minus) ryttere får kjøre først – uforstyrret, etter tur. Fordelen er at det ofte går fort, siden man da kan kjøre god deilig rulle fra start til mål, uten at noen kommer inn og kåler det til. Og etter lagene hadde kjørt, var det alle singelryttere sin tur, påmeldt etter forventet tid. Og siden Tunge Gir har 4 medlemmer, så kan du vel tenke seg selv hvilken av de to gruppene vi hadde meldt oss på.

Men nervøse var vi. Vi hadde nemlig meldt oss på den første gruppen av singelryttere. Det vil si de som har nok ego til å tenke at man sykler fortere enn alle andre. Så her var vi da, tre nervøse menn/gutter i midten av 30-årene, klare til å leke at man sykler en viktig etappe i Tour de France.

Henrik sin kommentar når han ser bildet: Haha, dere SER faen meg nervøse ut på et stillbilde.

Starten gikk rolig for seg. Men akkurat fort nok til at det var nytteløst å tråkke til. Så den første mila ble unnagjort i 35 km/t i snitt. Men så skjedde det noe. Plutselig er det full kaos og en hel haug av ryttere er plutselig langt fremfor oss på strekka. Og her priser jeg meg lykkelig for at jeg lå bak, og ikke foran Henrik, da det er god sykkelkultur å tette luka hvis du ligger først. Spørs om han er enig i den kulturleksjonen.

Men så skjer det som ikke bør skje, Håvard pungterer. Og det som gjør det enda verre er at han har gjort årets noob-triks, og tatt med ekstraslange med for kort ventil. Så han må gjøre tidenes exit og ringe dama og spørre pent om hun kan hente han.

I mens er Henrik og jeg godt i gang med rittet. Det mellompartiet fra 15 km til 80 km er det lite å fortelle om. Løypa er rimelig flat (nja, kanskje litt småkupert her og der) og farten er ganske høy, noe som resulterer i at startgruppen på 75 mann tynnes sakte men sikkert ut. Og det er klin umulig å gjøre dumme valg som å stikke fra teten (thank god). Men Henrik viser ypperste sykkelkultur og er fremme og drar. Selv ligger jeg sånn trygt plassert rundt 10.posisjon og har kun et par tre gjesteopptredener fremme i front.

Men når det er 12-13 km igjen skjer det noe. Her kommer det en rekke bruddforsøk fra modige syklister. Men det blir med forsøket. Alt blir kjørt inn igjen, og vi er en samlet 25-mannstropp (eller deromkring) som tar fatt på de to bakkene som skal skille menn fra mus.

Henrik biter seg fast i tetgruppen på 8 mann opp den første knekken. Dessverre er jeg litt mus og kommer halsende 10 sekunder etter over bakketoppen. Normalt sett høres ikke 10 sekunder ut som noe fryktelig å ta igjen. Det er jo bare å ta et magedrag. Men, så enkelt er det ikke. 10 sekunder er en evighet mot slutten av et ritt. Dessuten brukte jeg opp magedraget opp den bakken.

Så nå er det bare en bakke igjen. Jeg ligger i gruppe 2 sammen med 5 andre syklister, mens Henrik spiser kirsebær med de ypperste litt lengre frem. Så går vi løs på siste motbakke, og da låser det seg helt. Jeg blir PINNE stiv og krabber opp i 1.gir. Heldigivs er det flere som har møtt hammeren, og tempoet opp er på grensen til «rask gange». Men bakken er ikke lang, så opp kommer man, og sjelden har det vært så deilig å rulle inn under målseilet.

Henrik tok en finfin 4.plass, eller deromkring. Selv var han så sliten at han ikke klarte å telle. Jeg var ikke noe bedre med tellingen, men anslår at jeg kom meg inn på en 10.plass. Eller deromkring.

Henrik tok en imponerende 4.plass på tiden 2.10.20. Takk til Håvard som stilte opp som rittfotograf når han likevel ikke fikk deltatt. Virkelig surt for Håvard, for denne konkurransen tror jeg faktisk han hadde vunnet.

50 sekunder etter Henrik, kommer jeg til mål. Surt at jeg glapp på slutten. Men uansett, er veldig fornøyd med rittet i dag. Jeg fikk tiden 2.11.11

Koselig for Oliver at pappa hadde med seg feil ekstraslange. Så fikk også han med seg innspurten.

Noen minutter etter målgang er alt det vonde glemt. Da er det smil og latter fra alle. Eller nesten alle da. En fyr i gruppen vår var høylytt forbannet fordi ikke flere hjalp til i front.

Til slutt ønsker jeg å gi skryt til arrangøren IK Hero. Tydelig at de vet hvordan man arrangerer ritt. Her var det folk i nesten hver sving og peivet med skilt i den retningen de ønsket vi skulle sykle. Og på et farlig parti med mye hullete asfalt hadde de også egne folk som gjorde oss oppmerksom på det.

Hvis du også vil sykle Enebakk Rundt, så kan du følge kartet her:

Sykkeltur til Drøbak, og kampen om den grønne trøya


Postet av


I nydelig solskinn skulle kampen om den grønne trøya avgjøres i skiltspurt. Og jeg var storfavoritt. Men 99% av grunnen til det var fordi de andre ikke ante at det fantes en kamp om noen grønn trøye. Dem om det, tenkte jeg.

Vi møttes 10.30 ved bunnen av Kongsveien, og vi endte opp med nesten tosifret antall syklister før vi tøffet avgårde mot Drøbak. Og vi hadde ikke kommet langt før det ble spurt. Jeg reiste meg i bukken og tråkket på, og strakk to hender opp i lufta når jeg seilet forbi de dobble 60-skiltene. Her vil jeg tro det var mange som ristet på hodet, og lurte på hva det var som feilet han nordlendingen! Igjen. Dem om det, tenke jeg.

Men ryktene gikk i feltet, og snart var alle inneforstått med reglene. Og det ble etterhvert mange gode oppgjør mot diverse skilt. Jeg fikk hentet meg 8 poeng. 5 av dem på dobble 60-skilt, og så fikk jeg inn en deilig trepoenger rett etter Tusenfryd.

De andre poengene har jeg ikke helt oversikt over. Håvard fikk seg noen dobble 60-skilt. Samme med Henrik og noen andre. Men dagens overraskelse er nok 2.plassen. 5 poeng ble det til en en Tåsen-gutta, da han krysset grensen til Akershus først. Dette skiltet kom ganske tidlig på turen, og jeg tror faktisk ikke han aner at han syklet seg inn til en finfin 2.plass. At han kom først til Akershus er nok også noe som gikk han hus forbi.

Dagens etappe inneholdt veldig mange dobble 60-skilt (1 poeng), kun ett stedsskilt (3 poeng) og kun ett fylkesskilt (5 poeng). Hvis du har fått med deg at vi syklet Oslo – Drøbak – Oslo, så bør du tenke at det er noe som skurrer. Man burde jo komme tilbake til samme stedsskilt, samt krysse tilbake til Oslo fylke. Men neida, på hjemturen fra Drøbak er det kun single poeng å hente. Så skal man vinne den grønne trøya på en slik etappe, så bør grunnlaget legges på veien utover.

Feltet delte seg etter en pungtering, og her er de heldigste avbildet.

Sol og lite trafikk. Da er det ikke mer å tilføye.

Oppstilling på bakeriet i Drøbak

Kaffestopp er obligatorisk på turer over 6 mil

Nyter solen og memorerer viktige skilt i hodet. I mandig pledd.

Albir dag 5: Jada, klart vi tar en rolig tur!


Postet av


Søn 7.april
Etappe 5 (105 km)
Albir – Calpe – Moraira – Parcent – Rottepasset – Tarbena – Calossa – Altea – Albir

Alle var enige om at vi skulle ha en rolig tur i dag. Ja, for all del, ingen fjell, og ingen drag. Punktum. Men neida, sånnt noe klarer ikke vi å gjennomføre. Rottepasset avsluttet med hammer og syre. Calossa til Albir gikk godt over syreterskelen. Og det kulminerte med spurt inn mot La Colina.

Heldigvis visste ikke Håvard helt hvor La Colina lå, så han åpnet spurten 500 meter for tidlig og stivnet som en pinne. Tommy gjorde også noen feilkalkuleringer og måtte hjelpes av sykkelen – så da var bare jeg igjen. Lur som en rev ventet jeg ut de andre, og syklet rolig over mållinjen til øredøvende jubel (in my head). Siden ingen hadde med grønn trøye, og det ikke var noen podiumpiker der, så fikk det bli med et godt håndtrykk og noen mumlende gratulasjoner.

Siden spurt er en uvanlig tradisjon på disse turene, så holder det i massevis med en i uka. Det betyr at jeg må pakke ned grønn sykkeltrøye og forsvare den fargen neste år. Gleder meg allerede!

Lite som slår en en slik start på dagen...

Folkens, kjekt om dere kan stille dere opp. Se hit. Haaallo! Våkne!

Sånn ja 🙂

Håvard innser at den grønne trøya er tapt. Nå må han vinne skiltkonkurransen på søndag til Drøbak for å få sykle i grønnt neste uke.