Stikkordarkiv: håvard

Øyeren Rundt 2012


Postet av


Da er det på´n igjen. På søndag stiller Håvard og jeg opp på Øyeren Rundt. Dette er vel det man kan kalle småkupert med sine 1200 høydemeter fordelt på 123 km.

Håvard og jeg har meldt oss på etter den ordinære fristen, men det ryktes at vi havner i pulje 2, da vi ikke har høy nok ranking på Merida Rittranking til å få sykle med flinkisene i pulje 1. Tror ingen av oss blir å angre på det, pulje 1 høres kanskje vel ambisiøst ut.

Jeg rappet løypeprofilen til Øyeren Rundt på Strava. Hvor setter du inn rykket Håvard?

Hot tip, klikk på bildet for å se det i litt større versjon. Ikke så mye større men.

Er vi klare for Jotunheimen Rundt 2012?


Postet av


Nå er nervene kommet. Er vi virkelig klare for dette? Jotunheimen Rundt er ikke en rolig søndagstur rundt Bygdøy akkurat. Og når YR melder regn og elendighet over hele fjøra, så blir tvilen enda større.

For å ta meg selv først. Jeg følte meg i god form før jeg dro til Cannes med jobben. Etter det mistet jeg piffen liksom. Tre dager med bransjefest i Cannes er ikke anbefalt oppladning for noen tror jeg. Men jeg ser på Strava at jeg har syklet 1 800 km og klatret nesten 30 000 høydemeter, så jeg prøver å si til meg selv at det skal holde. Joda. Neida. Faen, holder det?

Men det er ikke det kjipeste. Pga ny sittestilling på sykkelen, eller jeg tror iallefall det er grunnen, så knasker jeg voltaren for å få bort en betennelse i kneet. Og det gjør meg rimelig nervøs – 3 dager før rittet.

Når det gjelder Henrik, så han vært gjennom bryllup og bryllupsreise, noe som sjeldent er forenelig med topp oppladning til sykkelritt. Men for å bøte på dårlig samvittighet for lite sykling, så har han gjort det eneste rette; gått til innkjøp av toppmodellen til BMC 2010. Den lille rakkern veier 6,3 kg, noe som kan komme godt med opp Sognefjellet når kroppen er full av gåselever etter honeymoon i Frankrike.

Håvard er sprek som en fole. Knuste nylig sin egen rekord opp til Tryvann, og er den soleklare hjelperytteren. Dette er mannen som skal taue Henrik og meg inn til Sogndal på 18 timer. Og nå har han gått til innkjøp av nye super-hjul som lager sånn deilig «svosj»-lyd som han sier. Pass opp for denne mannen. Dette er vår dark horse – vår Kurt Nilsen!

Her gliser han i barten mens Henrik godkjenner hjula!

Jotunheimen Rundt 2012 – vi prøver igjen


Postet av


Mye mulig jeg rett og slett er kort i hodet. Jeg husker jeg bannet og skrek oppover Sognefjellet i fjor og var helt på felgen. Bryte måtte jeg også. Men, jeg husker ikke sånn helt eksakt hvordan det føltes, eller hvor slitsomt det var.

Så det er med friskt mot Tunge Gir tar nok en tur til Lærdal og stiller optimistisk til start. Håvard og jeg var spente på hva Henrik skulle finne på i år av unnskyldninger, og nå er det visstnok tur til Danmark som er planen.

Lett å glise etter ritt på 8 mil i solskinn i Follo. Jotunheimen blir en helt annen historie:

Jeg har planen og argumentene klare for suksess:

  • Huske å ta med sykkelsko i år
  • Ha litt mer kontroll på logistikk med tanke på innhold i sekkene
  • Lure med noe god omelett og sånn i sekkene
  • Satse på bedre vær
  • Ha med briller sånn at man ser noe hvis det skulle regne
  • Ta sykkelen på service før rittet, slik at bremsene holder
  • Sykle som en gal i juni
  • Er i bedre form i år. Neida. Joda. Eller?
  • Har erfaringen fra i fjor

Blir det en etterlengtet revansj mot Sognefjellet, eller går jeg på nok en storsmell. Lørdag 7.juli rundt kl 15 (krav på 18 timer) vet vi svaret.

www.jotunheimen.com

Klar for Follorittet


Postet av


Godt over halvparten av medlemsmassen i Tunge Gir har meldt seg på årets utgave av Follorittet. Siden startskuddet går i morgen kl 10, så betyr det at det er mindre enn 12 timer til Håvard og jeg tråkker i vei.

Det er ikke mye vi vet om rittet, bortsett fra følgende:

– Vi skal sykle 4 x 2mil = 8 mil

– Det er fellesstart. Men hvordan nivået er – det vet vi absolutt null om

– Det skal være en beinhard knekker i følge et rykte. Stigningsprosent og lengde vet vi ingenting om

Håvard og jeg har pratet litt taktikk før dette rittet, og den er rimelig enkel. Ligge langt fremme, og være med når bruddet går. Det paradoksale er jo at vi ikke har snøring på nivået i dette rittet. Så det er vel kanskje ikke mye til plan. Men føles liksom greit å ha et slags opplegg likevel!

Kjøpte noen spennende gels i Spania. Har lest at man skal teste ut nye ting på trening først. Men da jeg ikke har andre gels, og litt fordi det «spansk gel» høres effektivt ut, så kjører jeg likegreit på.

Hvis ikke gels fungerer som det skal, så kan jeg iallefall nyte sol og fint vær i Follo.

Oslo – Drøbak – Oslo


Postet av


Oioioi, vi har muligens funnet oss en favorittrute. Oslo – Drøbak – Oslo er rett og slett en fantastisk fin tur, og når vi er får debutere den ruten med solskinn så er det ikke mye å sette fingeren på.

Det startet dog litt knotete, noe vi hadde fryktet på forhånd. Å komme seg ut av Oslo-gryten er ikke helt enkelt. Vi fant rett og slett ikke gamle Mossevei, noe som resulterte i at vi sullet oss langt bort i diverse borretslag i Holmlia. Men etter å spurt 6-7 personer vi møtte langs veien, så klarte vi til slutt å orientere oss oss riktig.

Da vi etter mye om og men fant vi frem, var resten av turen til Drøbak en ren fornøyelse. Lite som slår å sykle på en bilfri (ikke langt unna faktisk) vei i vårsolen.

Drøbak er en liten perle 4 mil fra Oslo, og kan minne om en sørlandsby. Her stoppet vi på Pavels Bakeri for å innta litt sunn næring, slik at vi var i top shape til hjemoverturen.

Alle turer over 8 mil har obligatorisk Cola, sjokoladebrus og skolebolle.

Etter den lille lunsjen der så bar det hjemover. Og denne gangen gikk det litt smidigere da vi bare kunne følge Mossevei, Solveien og Kongesveien helt inn til Grønnland i Oslo. Her hadde vi bra tempo, og jeg begynte for alvor å merke kampen fra gårdagen. Jeg ble helt stokke stiv siste halvannen mila, og snittet vel på rundt 10 km/t fra bygrensen og hjem til St.hanshaugen.

Håvard og jeg har også lært at det kan være lurt å skru av wifi, bluetooth osv på mobilen på slike turer. Ladet iPhonen i natt, men gikk likevel tom for strøm 1 mil fra Oslo. Ingeniøren Henrik var ringrev og hadde batteri herfra til evigheten, og lo godt av newbie-trikset vårt!

Vi klokket oss inn på rundt 95 km og en respektabel snittfart på rundt 25 km/t, som også inkluderte besøk av et diverse borretslag og en hel del  småveier vi forvillet oss inn i. Men alt i alt er vi godt fornøyd, og jeg tror nok alle er enige om at det ikke er siste gang vi tar «Oslo – Drøbak – Oslo».

Vår første fellestur – og utdeling av trøyer!


Postet av


Team Tunge Gir har syklet usynkronisert hele våren. Det har alltid vært 1 eller 2 som ikke hadde tid til en fellestur. Men bank i bordet, denne uka fikk vi oss en fin tur innover Nittedaltraktene. I tillegg til fulltallig tropp, så hadde Heggen klart å lure med en gjesterytter. Han hadde dog drevet klatretrening opp til Tryvann rett før vår tur, og er unnskyld for å miste bakhjulet i bakkene 😉

Vi startet rolig utover, men det var på tilbaketuren det smalt. Jeg lå og tauet i front opp noen bakker, da Heggen så sitt snitt i å klore til seg polkatrøya. Plutselig smalt han til og spant fra hele feltet, og hadde 10 meter før noen rakk å reagere. Sneaky move, Heggen!

Da Henrik og jeg fikk børstet bort overraskelsen tok vi opp jakten. Vi la oss seg dypt i bukken og tråkket til. Selv klarte jeg mindre enn 10 sekunder i bukken før jeg måtte kapitulere, men Henrik tråkket på videre i høy fart. Og her hadde ikke Heggen studert løypa godt nok, for plutselig dukker det opp en ekstra bakke rundt svingen, og den spurten til Håvard mister all futt. Henrik griper sjansen og seiler forbi 100 meter før mål og sikrer seg årets første polka!

Nå er det bare en rolig flat mil igjen av turen og vi begynner å rulle rolig mot Oslo. Igjen overrasker Heggen og setter i et voldsomt rykk. Nå er det enda mindre futt i beina til Håvard, og opphentingen går liksom av seg selv denne gangen 😉

Men det er ikke bare Håvard som liker å rykke, og hele turen inn til Oslo består av støt etter støt. Men disse støtene varer knapt i 100 meter før man må kapitulere, beina tåler rett og slett ikke mer.

Når vi nærmer oss Oslo kommer dagens siste rykk, og denne gangen holder det helt inn. Henrik og jeg skyter fart i siste bakke og distanserer Heggen. Nå er vi 2 mot 1, og Heggen klarer aldri hente inn små sekundene. De siste 100 meterne ligger jeg i front og tråkker for harde livet. Jeg venter å se Henrik susende forbi hvert øyeblikk, men angrepet lar vente på seg, og jeg kan krysse linjen i ensom majestet!

Nå mistenker jeg at Henrik sa seg fornøyd med polkaen, og ikke ville lage dårlig stemning med å hente hjem begge trøyene 😉 Stort hjerte i den gutten!

Takk til Cameron og Tom som tok turen innom for å gratulere oss med en flott gjennomført økt!

 

Den magiske grensen


Postet av


Det ble en fin tur inn i Maridalen i dag. Heggen og jeg syklet side om side på jakt etter å krysse den magiske 32 km/t grensen. Som bildet viser rimelig klart under her, så har vi enda noe å jakte etter, og bra er vel det.

Nå spør du deg sikkert hvorfor vi ikke bare tar en flat etappe og krysser pent av den milepælen. Men neida, det er ikke så enkelt. Reglere er klinke klare:

  • Du må sykle uten å ligge bak noen
  • Du må ha minst 400 høydemeter (så jeg måtte uansett tråkket opp til Jokern på hjørnet i dag for å få de siste 25 høydemeterne)
  • Du må sykle minst 1 time

Men selv om målet ikke ble nådd, så synes jeg det er litt pussig av Garmin å trekke oss 0.41 km/t. Bildet sier jo mer enn hundre ord, og hvis jeg ikke har misset fullstendig med matematikken, så fortjener vi vel 31,41 km/t i snittfart på denne turen.

Eller har jeg surret meg bort i noen formler jeg ikke berhersker?

Denne milepælen SKAL krysses av i mai. Jakten fortsetter!

Preview: Enebakk Rundt 2011


Postet av


Team Tungegir stiller to mann på Enebakk Rundt i morgen. Henrik Føien og Håvard Heggen stiller på vegne av dette fremadstormende nye laget i norsk sykkelsport. Vi har fått lov til å hospitere hos Skårer i morgendagens ritt, og så får vi håpe at vi ikke gjør oss bort og bringer skam hjem. Begge er debutanter her, og spesielt jeg har vel ingen stor kjennskap til dette området. Henrik, som er Lørenskog-kis, liker godt å sykle i sin egen bukselomme, så jeg har planer om å legge meg på hjul og ta de snarveiene han lurker fram.

Henrik skal også få ansvar  for å justere giret mitt. Etter en litt tøff flytur for Specialized’en hjem fra Malaga, uten egen boks, har ikke giret vært seg selv. Og etter min egen justering klarer jeg ikke å få den opp på de to letteste girene. Det er kanskje ikke behov for det i morra, men man skal aldri si aldri. Og min gode venn melkesyra har en tendens til å dukke opp når jeg minst venter det. Men strengt tatt så skal ikke folk på dette teamet ha behov for å dytte hendelen opp mot det største tannhjulet bak.

Så for å få den best mulige oppladningen inviterer Henrik til Ostegrill og hjemmelagd potetsalat i bakgården i kveld. Sper på litt løk også kanskje. Det er greit å ha på lur når det spisser seg til mot målgang i morgen.

Planlagt rute for morgendagen

På´n igjen til Kikut!


Postet av


Håvard og jeg tok oss en tur i dag til Kikut, en rute vi syklet mye for noen år siden da Birken var det store målet. Nå hadde jeg ikke vært der på to år nesten, og bakkene er vel ikke blitt noe særlig lettere i mellomtiden heller. Spesielt når Håvard tråkker på som en besatt i alle bakker og jeg henger som et slips etter han – helt til jeg må kapitulere og ser ryggen hans forsvinne sakte men sikkert i horisonten.

Men det var en fin tur, en fin slitsom tur…

Håvard koser seg med litt sjokolade på Kikut:

Er det forresten noen som vet hvordan jeg får meter og kilometer som default visning på denne Garmin iFramen?