Stikkordarkiv: Henrik Føien

ITU World Triathlon Grand Final Rotterdam


Postet av


Årets sesong har vært en stor suksess for Tunge Girs to triatleter. Mine personlige rekorder har blitt knust og Martin har, på tross av en trøblete vintersesong, fortsatt fremgangen.

Gulliksen har vært ekstremt aktiv i år og deltatt i hele 7 konkurranser:

  • AG Bryne sprint – 2. plass på sprint i gufne forhold (deltok også på stafett).
  • Hvaler Tri – 10 plass etter jævlig dårlig svømming (sitat).
  • Horten AG NM terrengtri – Seier og i en klasse for seg selv, bokstavelig talt.
  • Ironman 70.3 Jønkøping – Hamstringlås etter 80 km sykkel etterfulgt av en sterk løpe etappe.
  • AXTRI – årets mål. 11. plass og knusing av tidene som Håvard og jeg satt i 2013
  • Soon Tri – 3. plass. Beviste at det går helt fint an å løpe og spy samtidig.

Jeg har selv kun deltatt på 3 konkurranser før Rotterdam:

  • Hove tri – 4. plass. Lå overraskende på 2. plass etter sykling og fikk helt hetta. Marit og Atle er med på sprinten og får kjørt seg under svømmingen.
  • Tri quart – 12. Plass. Ble ”lurt” til å stille i Eliteklassen med de store gutta.
  • Oslofjord triatlon KM – Min første triatlon-seier! Pokal og vinner-trøye etter en frisk kveld i Sørkedalen.

Men nå skal det dreie seg om min deltagelse i ITU World Triathlon Grand Final Rotterdam, ITUWTGFR, Age Group VM, stor finale, årets mål.

Norges triatlonforbund hadde i år fri påmelding til Age Group VM. Med fri så menes ikke gratis eller sponsing eller noe sånt. Reise, opphold, drakt og deltageravgift må man stå for selv. Prisen blir da mye høyere enn for å delta i et lokalt triatlon her hjemme men opplevelsen også større!

For de som ikke vet hva VM AG er, så er det VM i aldersbestemte klasser. I sykling og svømming heter det Masters, i fotball heter det old-boys/girls.

VM i år ble holdt i Rotterdam og var del av en 4-dagers triatlonfest som også bestod av para-tri VM, U23 VM og elite-VM. Imponerende greier.

Vi ankom byen på torsdag etter noen spennende dager med trusler om pilot-streik hos SAS. Sammen på turen var det flere fra Oslofjord triatlon men dessverre ingen fra TG.

Den norske troppen, inkludert landslaget bodde på samme hotell hvor det også var opprettet en lounge for sosialisering. Veldig bra opplegg med samlinger, felles middager, gjennomsykling av løypa og heiing nede i sentrum.

Logistikken blir noe utfordrende når arrangementet skal holdes i en by og skiftesonene skilles av en elv. Vi var alle ganske kokt i hue når alt var gjort lørdag kveld. Tøft å være publikum en dag og deltager en annen!

Jeg hadde tidlig start på søndagen og frokosten ble fortært kl 0500. Ute var det mørkt men heldigvis var været fint i motsetning til dagen før hvor det høljet ned.

Svømmingen foregikk innerst i havnebassenget. Da vi gikk fra T1 mot svømmestart kom solen opp og det var generelt ekstremt god stemning. Jeg var veldig rolig før start. Mye pga selskapet, Jan Olav fra O3 kjørte pusteteknikker og var meget laid-back til det hele. Som takk svømte jeg rett foran han i det starten gikk.. Jeg fikk god flyt ganske tidlig men kunne se at det var fler enn vanlig som gled i fra. Høyt nivå, førstemann var oppe av vannet på ca 19 minutter, nesten 5 minutter før meg. Jeg ligger på en 35. plass etter svømming men er meget godt fornøyd, på 1 år har jeg senket svømmetiden med nærmere 2 minutter. Jeg beiner av gårde på den rekordlange T1, i alt 900 m med løping i skiftesonen!

Sykkelløypa var veldig teknisk for triatlon å være. Det var mange som fryktet denne, spesielt etter den våte gjennomkjøringen dagen før. Heldigvis tetter det seg aldri til av syklister på veiene under konkurransen og jeg opplever ikke mange skumle episoder. Jeg prøver å følge en belgier som holder ca samme tempo som meg. Han er lur og legger seg helt babord over en hissig fartsdump, jeg er ikke så lur og nærmest hopper med sykkelen og bøyer tempobøyla nesten ned mot forhjulet. Jeg får dratt styret opp igjen men det er det siste jeg ser av belgieren. Litt skuffa over syklingen og føler at jeg kanskje kunne ha vært litt mer aggressiv. Men kanskje det gjorde at jeg ikke kjørte ut og at jeg hadde ok bein til løpinga.

Jeg sliter litt med å finne skoene mine da en gjøk har parkert sykkelen sin oppå posen min. Jeg får rota den ut av gjørma og beiner etter hvert av gårde. Løpinga er som vanlig vond. Sitter med en tanke etterpå at jeg skulle kunne ha løpt fortere, men det er nok kanskje ikke sant. Med 7. beste løpetid og personlig beste på pace må jeg bare være fornøyd. Fremgangen fortsetter på løp og det er utrolig moro! Får også til en liten spurt til stormende jubel!

Arrangementet får terningkast 6 på tross av vanskelig logistikk og litt knotete sykkelløype. En fantastisk opplevelse å delta og veldig morsomt å være en del av det norske laget. En veldig flott, sosial gjeng som jeg gleder meg til å se igjen! Forbundet skal også ha takk for supert opplegg og fine rammer. Dette må jeg gjøre igjen!

Bildene under er fra hele triatlonåret 2017.

Klar for bølgene!

Marit og Atle får røffe forhold under svømmingen på Hove tri i juni

Nytt av året: mekanikerkurs for de yngste!

Martin som nr 3, vinner fine blomster og ett års forbruk av lakserende piller

Triatlonparet gjør Jønkøping

Bryne tri med flere kjentfolk på pallen

O3 KM, pokal og greier!

AXTRI: Nå skal det endelig klatres!

Martin gunner inn på AXTRI. Lett!

Svikter aldri!

Logistikk-kjør i Rotterdam

Rotterdam skyline før start

Stemningen før start

Viva la Mexico og meg!

Elvis blir med på avslutningen i Rotterdam.

 

Nordmarka Rundt 2017 – Nådeløst


Postet av


Årets Nordmarka Rundt ble en brutal tilbakemelding på sykkelformen og egentlig en stor nedtur. Som i fjor.

Målet var å være litt mer våken i feltet, ikke havne på halen og klare å henge med tetgruppa inn. Begge målene røyk så det sang ved Jevnaker.

Det gikk noe smått gjennom Bærum. Det hadde allerede gått et brudd fra start men de fleste forholdt seg rolige. Opp Sollihøgda mistet hovedfeltet og meg 5-6 ivrige ryttere men jeg setter personlig rekord opp høgda og føler meg ok.

Det kjøres relativt hardt på flatene etter Sundvollen og vi knekker igang en rulle for å klare å hente inn de foran. Jeg føler meg ok og bidrar så godt jeg kan. Premieidiot. Kjenner etter hvert at jeg skulle holdt meg unna vinden i front og heller spart på kreftene. For om bakkene ved Klekken var kjipe skulle det som vanlig vise seg at Jevnakerknekken ble noe hard for meg.

Jeg er oppe å står 10-20 ganger før jeg merker at feltet siger fra meg. Bakken føles som om den aldri tar slutt og jeg innser at jeg ikke klarer å tette. Det klarte jeg i alle tidligere år og følelsen av nederlaget senker også tempoet mitt.

Jeg sykler alene. Her mener jeg gjør dagens andre premietabbe. Hvil! Ikke trykk på og tro at du klarer å ta igjen gruppa! Det som skjer er at neste gruppe kommer og jeg har ikke en sjanse henge på. Topp. Føler meg topp. I tillegg lager sykkelen en sykt høy skrikende lyd. Topp. Jeg er alene igjen ved Harestua som ifjor. Bak ser jeg en stor gruppe nærme seg. Den halen må jeg ta! Hvis ikke blir jeg syklende her ute til det blir mørkt! Det er et stort blandingslag med flere som henger på. Jeg klarer så vidt å utligne farta. Takk og lov!

Follo rytter: "Er du med på mange ritt eller?" Meg: "Grynt#¤#¤ Snøft!"#""

Follo rytter: «Er du med på mange ritt eller?»
Meg: «Grynt#¤#¤ Snøft!»#»»

Herfra og inn var det bare å konsentrere seg om hjulet foran og komme seg hjem.

Tida blir grei nok men det kan jeg takke Ceres/Rye og de andre i pulja for.

For et slit! Men jeg skal ta hevn! Hjalp litt på selvfølelsen som syklist (ikke som mekaniker) å se at det ene boss-lageret var helt most.

Pokker heller

Pokker heller

Her skulle det vært et lager

Her skulle det vært et lager

Gratulerer til Team Kjekkas og Øyvind Haug som vinner hele dritten. Ja, du leste riktig, dritt. Men jeg kommer tilbake neste år!

Langtur i Oslo-området: Oslofjorden rundt


Postet av


I fjor prøvde Martin og jeg på denne langturen. Det endte med røket girwire og ødelagt girhendel på Vestby.

I år hadde jeg alliert meg med 3 stykker for å få litt redundans i utstyr og mannskap. Dessverre falt 2 fra allerede før start. Men da fungerte systemet og det ble tur! Olav møtte meg tidlig på Hvervenbukta. Han kunne da fortelle meg at han ikke kunne bli med på hele turen. Systemkollaps!

Ruta går som følger: Hjem-Hvervenbukta – Vestby via Gamle Mossevei – Moss via Osloveien (nesten) – Horten med Bastøyferga – Holmestrand – Sande – Svelvik – Verket med ferge – Tofte – Filtvet – Storsand – Sætre – Nærsnes – Slemmestad – Vollen – Sandvika – Oslo – Hjem.

Turen ble på 229.9 km og jeg var ute i ca 10 timer med bevegelsestid på ca 8.5 time.

God morgen Oslofjord!

God morgen Oslofjord!

Alltid hyggelig på Hvervenbukta

Alltid hyggelig på Hvervenbukta

Turen til Vestby er kjent for de fleste som sykler på denne kanten av byen. For dere andre kan jeg fortelle at den følger gamle, ærverdige Mossevei langs Gjærsjøen ,drikkevannskilde for Oppegård og Ås, og forbi Tusenfryd. Ned i retning Nesset og avkjørselen til Nesodden er det nedover og mulighet for å nå store hastigheter. Ikke ta avkjøringen til Nesodden, da blir det en bratt omvei! Videre går ruta under E6. Her er det en skummel trafikkfelle. Avkjørselen fra E6 kommer brått på og jeg har sett flere bilister som ikke sakker farten for kryssende, myke trafikanter. Ruta går nå videre langs giftige Årungen som er riksanlegg for roing. Etter avkjøring til Ås følger man en liten parallellvei til E6 hvor det angivelig løper rundt en halt katt etter et uheldig møte med en viss Martin. Denne veien går hele veien til Vestby. Fin strekning!

En bonde på tur og en fyr med traktor

En bonde på tur og en fyr med traktor

Herfra og sydover til Moss var nok ikke Olav eller jeg ikke like godt kjent. Vanligvis sykler vi nå da ned til Son for kaffe og boller men det var det ikke tid til i dag. Her kan man følge gamle E6, Osloveien, eller rote seg inn i noen boligstrøk og få hjelp av vennlige Hølen-beboere. Vi valgte det siste. Etter hvert er det godt skiltet til Moss. Ikke at vi trengte det, på veien, i drag’en til en traktor så vi Richard, pent antrukket i TG-drakt. Han kunne på særdeles effektivt vis vise oss raskeste vei til Ferga. På veien rakk han også å fortelle litt om hjemplassen sin og om hvordan Moss’ «Verket» snart blir det nye Barcode…

Olav med speed-guide Richard

Olav med speed-guide Richard

Ferga over til Horten var helt magisk. Mest fordi den er GRATIS for syklister og gående men også fordi den er ny og fin og at været var så fint det kan bli. Vi heiv i oss en deilig omelett, skolebrød, Svele og Kaffe. Overfarten tar ca 30 minutter. Rakk også å få litt kjeft før vi nådde Horten (biler og syklister losser ikke samtidig!).

Helo Horten!

Hello Horten!

Fra Horten fulgte vi riksvei 310 til Nykirke og Hellandsveien hvor vi tok nordover. Mye veiarbeid gjennom Holmestrand, men også mye potensiale for kul syling! Motvinden tvang oss inn i en tomannsrulle og det var godt når vi igjen snudde nesa sydover ved Sande for å runde Berger og sykle inn til Svelvik. En veldig fin strekning med flott utsikt og mange koselige steder.

Verdens korteste ferge i Norge

Verdens korteste ferge i Norge går over her

Ved Svelvik ventet vi litt på den latterlig korte ferga over til Verket. Den koster 29 kroner (vipps på vei Olav!). Her må man rett inn i en relativ voksen klatring opp til veien til Tofte. Her skiltes våre veier. Olav dro strake veien til Spikkested, toget og rebusløp i tigerstaden. Jeg hadde planlagt lunsj/middag på enten Sande kafe eller Villa Malla. Men som singel syklist fristet ikke dette og jeg hastet inn på første Kiwi, kjøpte masse godsaker, stappa endel i trynet, fikk brainfreeze av Yt’en og trykte resten i lommene.

kjapp lunsj #singellife

kjapp lunsj #singellife

Veien rundt Hurum er noe kupert og jeg begynte etter hvert å kjenne det ganske så godt. Som vanlig hadde jeg nok hatt litt for høy puls i litt for lang tid og ble noe kvalm og hadde ikke veldig lyst på næring en stund. Ved Filtvet ligger Villa Malla og en vakker dag skal jeg ha med noen flere på denne turen og kjøre full buffet her.

Veien videre følger kysten, utsikten er god men trafikken er også økende. Her ser man nå over på siden man kom fra og passerer Drøbak og Oscarsborg på andre siden av fjorden. Strekningen Filtvet-Sætre-Nærsnes var noget tung psykisk og det hjalp ikke at det ene dekket valgte å punktere.

Punktering fikses. Yogatimene var ikke forgjeves!

Punktering fikses. Yogatimene var ikke forgjeves!

Når Vollen passeres merket jeg godt at det var mange som var ute og kjørte denne fine vårdagen og måtte ofte ty til sykkelsti og knot.

Strekningen Asker-Aker brygge er kjent som tour de finance og det er fine sykkelstier når man finner det. Området Høvik-Lysaker har alltid vært et mysterium for meg og det føles ut som jeg sykler forskjellige veier hver gang. Uansett var det fint der jeg syklet. Forbi Bygdøy og Frognerstranda blir det mer og mer mennesker og det topper seg på Rådhusplassen hvor intetanende sitter og koser seg med øl.

Det var godt å komme hjem. Men turen hadde vært utrolig fin og været topp! Anbefaler denne turen for alle som er glad i en langtur og som ønsker at man ikke skal sykle samme vei ut som inn. Jeg er ganske fornøyd med planleggingen. Under følger tidsskjemaet som jeg brukte og brøt:

Skjermbilde

Jeg vil neste gang vurdere å ta runden andre vei. Da vil man få bakkene på Hurum på et tidligere tidspunkt og trafikken rundt Vollen kan være snillere.

Man bør også ta seg tid til å sette seg ned og spise ordentlig med mindre man er i bedre form enn jeg er. Var god og sliten da jeg kom hjem.

Skjermbilde2

GPX-fila kan dere finne her.

Strava kan dere finne her

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Dusteøkt 2016 – Martin og Henrik gjør Svartoren


Postet av


Det er mange gale triatleter som praktiserer en og annen dusteøkt i løpet av året. Det ryktes at Henrik Oftedal setter mølla på høyeste fart og bratteste helling og løper til han faller av. Svømmere har også en tradisjon å ringe jula inn med å svømme 100 x 100 m, god jul.

Martin og jeg hadde ikke ambisjoner å toppe noen av disse øktene men hadde lenge ønsket å svømme Svartoren i Østmarka på langs. Da vi så endte på datoen 21/9 og når vanntemperaturen viste gode 13 grader, ja da begynner vi å nærme oss kategorien dusteøkt.

Svartoren er en langsmal innsjø i Østmarka i Akershus som ligger 215 moh. Den utgjør kommunegrensa mellom Ski og Enebakk. Innsjøen er dannet ved oppdemning av en tidligere elv for å kunne fløte tømmer. Dette gjør den særdeles lang og smal. På det bredeste er den ca 80 m bred, på det smaleste under 10 m. Lengden er på 2.5 km og siden vi også skulle tilbake til bilen, ville økta bli på ca 5 km. En dobling av min lengste tur i vann… Ca midt på går det en flåte over. Det er moro for unga og jeg har gjort det til tradisjon å legge en telttur hit med Kaja og kusina hvert år.

skjermbilde

Moro for unga, midt på Svartoren noen uker før.

Moro for unga, midt på Svartoren noen uker før.

På vei i Martins LuksusLexus

På vei i Martins LuksusLexus

Før start. Smilet satt hele veien men ble litt krampeaktig og galgenhumoraktig for min del på slutten.

Før start. Smilet satt hele veien men ble litt krampeaktig og galgenhumoraktig for min del på slutten.

Turen ble gjennomført på en onsdag etter jobb slik at vi skulle ha presset på oss for å nå solnedgang. Det var som sagt noe kaldt i vannet men ikke verre enn at det føltes greit etter noen hundre meter da hender og tryne dovnet. Martin svømte som forventet ifra, litt demotiverende men jeg var smertelig klar over styrkeforholdet og lot ikke nederlaget gå inn på meg. Vi hadde en teknisk stopp ved flåten og på det tidspunktet føltes det meste greit selv om Martin var oppå flåta og slo floke da jeg kom.

Hverken Martin eller jeg hadde vært på nordsiden av vannet og visste derfor ikke helt hva som ventet oss. Svømmeforholdene hadde så langt vært flotte men noen hundre meter nord for flåta tetta det seg til veldig med gress og annen moro. På et tidspunkt var det vanskelig å få hendene fri, dusteøktstempelet nærmet seg faretruende…

Gressbonanza i nordenden

Gressbonanza i nordenden

Da vi omsider nådde enden av vannet flekka vi opp noen bars og gels fra bøya som jeg hadde med. Knipsa også noen bilder og fikk dokumentert noen meget stive tryner som jobba hardt for å få delt opp energien i munnen. Vi lo godt av oss selv men tok oss ikke mye tid til å hverken dvele eller kose.

Dust 1 og 2 er halvveis.

Dust 1 og 2 er halvveis.

Nå begynte vi å bli seriøst kalde. Hendene hadde for lengst mistet følelsen men kulda hadde også nå fordelt seg på resten av kroppen. Martin venta nok en gang på meg ved flåta men etter det tatt tempoet mitt betraktelig. Det hjalp heller ikke at leggene krampet seg til. Ved to anledninger var det full stopp og uttøying under vann. Jeg fant heldigvis en teknikk som fungerte den siste kilometeren: Da jeg merket at krampa nærmet seg, banket jeg føttene sammen. Krampa ble borte en liten stund og sånn fortsatte det til jeg kunne krype meg opp på land for å møte en iskald og trippende Martin.

5 km og nesten 2 timer i kaldt vann er ingen spøk. Jeg skulle nok hatt litt bedre svømmegrunnlag før vi la ut på denne turen og det hadde vært en helt annen opplevelse hvis vannet hadde vært varmere. Jeg følte meg oppriktig sjuk etterpå og hverken varmen i bilsetet eller den japanske sittedusjen etterpå hjalp veldig. Uansett veldig fornøyd med å ha gjort det og vet nå at litt lengre distanser på svømming er overkommelig. Jeg er også nok en gang veldig imponert over Martins svømmefremganger, han blir tøff å slå til neste års triatlonkonkurranser!

Ultrabirken 2016


Postet av


Årets birken-tur skulle være en slags hevn over turen jeg hadde i fjor. Da gikk det trått og jeg skyldte hardt på utstyret. Les her for å skjønne hvor dårlig jeg var i 2015.

Med ny sykkel og et bedre treningsgrunnlag i terrenget hadde jeg virkelig håp om at årets Ultrabirk skulle bli moro. Bare en uke etter årets Norges-tur burde også lårene vært forberedt på litt lett sykling i Hedemarken.

Det jeg ikke hadde kontroll på var været. Det spilte ikke på lag og da jeg kjørte fra Oslo 04:00 på fredag hølja det ned. Lysten var ikke stor på å sitte 7-8 timer på sykkelsetet i øsende regn..

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Heller ikke i år hadde jeg klart å lure med meg noen venner. Heldigvis er terrengsyklister hyggelige folk og lette å prate med. Dessuten hadde vi jo en felles fiende å klage på: været. Starten gikk i år fra Pellestova og det var satt opp busser fra Lillehammer. Det yret lett og gradestokken viste ca 14 grader til start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Målet mitt var å ha en god følelse så lenge som mulig. Jeg la meg derfor pent langt bak og stresset ikke med å sykle forbi folk i starten. Jeg konsentrerte meg om å sykle lett og la andre tette luker som oppstod på grusen de første 8 km. I singeltrack-stien som fulgte ble det skikkelig rushtids-tendenser og vi stoppa faktisk helt opp. Noen valgte å stresse over lyngen men jeg holdt hodet kaldt og ventet. Tror virkelig ikke at jeg tapte så mye på dette til slutt.

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Etter hvert sprakk feltet opp og jeg avanserte hele tiden. Som væske hadde jeg sportsdrikk på sykkelflaske og vann på camelbak. Camelbak’en gikk tom etter 8 mil men jeg fylte på flaska en gang og forsynte meg med minst ett glass vann eller sportsdrikk på hver matstasjon. Matmessig gikk det med 2 barer og mye lefse og banan. Det var lange etapper hvor det var vanskelig å få i seg annet enn det som var i drikkesekken men gikk aldri tom og tror dette fungerte fint.

Løypa var lagt i flotte omgivelser, tror jeg. Kunne på forhånd lese at man kunne se milevis utover vidda. Stemte ikke helt under fredagens forhold, jeg klarte kanskje se 20 m og det var etter at brillene var kastet på grunn av dogg. Men stiene var fantastiske og holdt ganske god stand mot det våte været. Det ble riktignok ganske gjørmete og kjedet hoppet av da gress og gjørme hopet seg opp på krankdrevet.

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre (parkcitymountainbike.com)

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre, så akkurat sånn ut jeg lover. Hadde ikke tid eller ork til å stoppe for å ta bilde. (parkcitymountainbike.com)

Litt gjørmeproblematikk og noen ulyder fra bakgir var alt jeg hadde som kan kalles sykkelproblemer. I sterk kontrast til i fjor og ikke minst til terrengsykkelrittet i våres..

Ved Hitfjell, løypas høyeste punkt, skrudde værgudene på det de hadde av krefter. Det blåste så jeg holdt å falle av sykkelen, øsene regn ble avløst av haglbyger, lyn og torden dundret over hodene våre. Det var helt herlig, men hadde jeg fått tekniske problemer i denne delen av løypa hadde det blitt en seriøs utfordring å holde varmen.

Kroppen lystret meget godt hele veien og jeg fikk igjen for å ha spart litt krefter da vi kom ut på grusen ved Sjusjøen (?). Jeg dunka på, fortsatt kontrollert, og passerte en drøss med ultra-birkere i  tillegg til fredags-birkere som vi delte løypa med en liten stund.

Ned mot Lillehammer tok jeg igjen en spreking. Men han nektet å gi seg og dro etter hvert fra meg i nedoverbakkene. Men jeg ville ikke være dårligere og vi vekslet etter hvert på å jage hverandre. Det var tungt men også moro. vi holdt høy fart og passerte mange som resultat av internkonkurransen vi hadde. Gjennom det siste terrrengpartiet ca 10 km før mål fikk jeg en god luke og var sikker på at jeg hadde ristet han av. Men før ballettbakken var han der igjen. Jeg holdt ryggen hans ned til siste sving før oppløpet, låste dempegaffelen og spurtslo stakkaren. Så da at han hadde startet i gruppa bak meg og derfor garantert hadde slått meg på tid. Men satan så moro det var de siste 15 km. Takk for fighten hvem enn du nå var!

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

I mål var jeg kvalm, ustø, søkkvåt og kjente kulda komme. Fikk tatt en helt himmelsk dusj og spist litt. Da jeg kom ut av Håkons hall for å sette meg i bilen fikk jeg se solen komme og skyene forsvinne..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Men for en herlig følelse det var å sykle dette rittet. Fant flyten og godfølelsene og beholdt den så og si under alle de 117 km. Mission accomplished!

..Neste år skal jeg få med flere..

Tønsberg bytri 20016


Postet av


I tradisjon tro gav jeg bort en deltagelse i bytri i bursdagsgave også i år. I fjor var det Jokkefar som fikk gleden av å bli overrasket med en ny hobby. Bytri 2015 kan du lese om her. I år var det min søster og Tunge girs faste naprapat, Marit som fikk den hyggelige overraskelsen. I tillegg til Marit var Are også debutant og begge hadde forberedt seg godt for oppgaven. Her fra en deilig løperunde i marka:

Dessverre fikk vi ikke vist helt hva vi var gode for denne gangen. Mye regn i ukene før konkurransen gjorde vannkvaliteten helt ræva bokstavelig talt. Derfor ble konkurransen redusert til et duatlon. Veldig skuffende for debutantene som begge har gjort enorme fremskritt i vannet.

Starten ble da gjennomført som intervallstart med matteregistrering. Vi løp knappe 200 m før vi så måtte få på hjelm og sko og hive oss på sykkelen. For min del ble dette veldig kaotisk og det var mange å sykle forbi. Det hjelp heller ikke at det øsregnet. Mannen foran meg hadde litt for stor fart inn i en rundkjøring, skled, landa på hofta og stoppet bevegelsen ved å tre kjeven på gangfeltkanten. Så ikke pent ut. Heldigvis var det mange som kunne hjelpe akkurat der. Løpinga i bytri er som kjent kupert og dermed blytung. Jeg er ganske godt fornøyd med konkurransen men skulle gjerne hatt det litt lenger, kanskje litt mer løp før sykkel for å spre feltet litt mer. Jeg klarte å bikke 40 km/t i snitt og det er jo en milepæl, men teller vel ikke når man ikke har svømt først?

Marit og Are klarte seg meget bra. Are stilte som eneste deltager med tempobøyle på hybridsykkelen, fikk god fart i løypa og hadde en legendarisk løpeduell med Marte Ø. som ikke ble avgjort før på oppløpet. Marit hadde investert i landeveissykkel noen uker før konkurransen og klarte seg bra på det glatte underlaget. Hun var temmelig nervøs før start og hadde drømt om dette i ukesvis. Synd at de ikke fikk prøve triatlon men jeg tror det gav mersmak for begge og at vi alle stiller til start neste år også.

Vi hadde selvfølgelig med egen heiagjeng også i år. Takk til Helene og Aksel for glimrende overnatting på idylliske Føynland og båttur dagen etter. I tillegg til hyttefolket, var triatleten Joakim, Elisabeth, Marthe og Kristos ivrige tilskuere.

IMG_20160814_154437

FB_IMG_1471900761770