Stikkordarkiv: Jotunheimen Rundt

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Trysilrittet


Postet av


Etter å ha blitt passert av Henrik på siste Merida ranking så jeg ingen annen utvei enn å stikke til Trysil i helga.
Der arrangeres det ritt både fredag og lørdag, og siden jeg først skal være grådig stiller jeg på begge to.
Så satser jeg på at beina digger en todagers. Det verste som kan skje er at resultatene sender meg enda lenger nedover på lista.

Målet på fredagens toppritt er å komme inn under 55 minutter, fordi det gir godt betalt hos Merida. Kommer jeg over en time, er det derimot ikke så bra.
Tight opplegg det der.
Følgende står skrevet om rittet:

Med hele 917 høydemeter fordelt på 13 km, er ikke dette rittet for de utrente.

Underlaget består for det meste av asfalt og grusvei, og inneholder også et nedoverparti som ofte kan skape dramatikk.

Tunge Girs nye kroppspryd. Dette skal gå unna si.

Tunge Girs nye kroppspryd. Dette skal gå unna si.

1000 deilige høydemetere er perfekt fredagskos, og god oppladning til Trysilrittet på 75 km på lørdag.
Vi gunner på, og satser på at litt tøffhet betaler seg.

For nøyaktig et år siden satt hele teamet på vei til Lærdal og Jotunheimen Rundt.
Grunnet ferie og fødsler klarte vi ikke å stille slagkraftig i år, men det kommer vi til å gjøre igjen siden.
Men se på filmen fra i fjor. Og tenker dere får lyst å stille neste år.

Og god tur til alle som reiser gjennom Jotunheimen.

YouTube-video fra Jotunheimen Rundt 202


Postet av


Etter Jotunheimen fikk jeg meg to fulle uker med sammenhengende regn. Nedtur tenker kanskje du. Men neida, det er ikke så aller verst. Da kan man logge time etter time innendørs med Tour de France uten et fnugg av dårlig samvittighet. Og ikke nok med det, man får til og med tid til å pusle litt med iMovie, noe som resulterte i denne filmsnutten:


Her anbefaler jeg fullskjerm og tipptopp HD-kvalitet på avspillingen.

Og når jeg først er innlogget her på siden, så slenger jeg med noen bilder fra turen:

Jotunheimen Rundt 2012


Postet av


Jotunheimen tok oss vel i mot, og viste seg fra en så god side som vi kunne håpe på. Hele uken i forveien hadde meteorologer kranglet om hvem som kunne være mest uenig med de andre når det gjaldt hva slags vær vi skulle få. Men da vi sto på startstreken var det omtrent 25 grader, og knapt en sky på himmelen. En ålreit overgang fra det vi hadde i fjor. Og i likhet med i fjor lovet arrangørene bra vær hele veien. Det at de bommet i fjor virket ikke til å så noe tvil i deres spådommer.

Skal du sykle Jotunheimen Rundt? Slik pakker du til rittet!

I Lærdal var arrangører og deltakere i full sving da vi ankom skoleplassen, så det er kun vårt eget kaos som gjorde at vi nok en gang klarte å levere fra oss baggene kun fem minutter før rittet startet. Tydeligvis holdt ikke de to timene vi hadde lagt inn der oppe.

Les vår erfaring fra Jotunheimen Rundt 2011

Eirik og Henrik hadde ikke glemt noen ting, mens jeg fant ut at sykkeltaska mi hang igjen på terrengsykkelen. Jaja, fikk kjøpe en ny da, og alle synes jo det er greit med to tasker vel. Det var litt usikkerhet med tanke på hva vi skulle sykle i. Men 25 grader, og 1000 meter klatring foran deg bestemmer egentlig at du ikke bør ha på deg for mye.

Henrik og Eirik gjør en siste sjekk av sykkelcomputer og de andre i feltet

Ut fra Lærdal er det som alltid litt kaos, og mange vil være med i fronten av feltet. Likevel er det en mye mer behagelig stemning her enn på f.eks Birkebeinerrittet.

Første del er altså opp Filefjell, og opp til 1013 meter. I fjor gikk denne klatringen veldig fint, og vi la oss også i år i midten av feltet, og fulgte det tempoet som ble diktert. Det føltes som det gikk raskere enn i fjor, men vi hadde ingen problemer med å henge med. Kun innlagte tissepauser gjør at vi (les: jeg) må gjøre ekstra innsats for å ta igjen feltet.

Noen kilometer før grensa mellom Sogn og Fjordane og Oppland gjør vi vårt første stunt. På kjøreturen til Lærdal klekket vi ut en kongeplan om å legge noen vannflasker oppe på Filefjell slik at vi kunne sitte i toget hele veien til Fagernes. Så der oppe blanda vi seks halvlitere med Maxim, og skulle bare stoppe innom og plukke de opp. Da vi så kommer syklende er Eirik i superslag og rykker fra hele feltet ca tre kilometer før flaskene. «What da fuck» sitter jeg og Henrik igjen og sier i kor. Han peiser fra alle mann, og vi mistenker han for å ha bomma på hvor flaskene egentlig ligger. I det vi nærmer oss grensemonumentet er hvertfall ledelsen hans spist opp, og vi hopper inn til side og leter etter flaskene. De ligger der, men de 10 sekundene jeg trodde det skulle ta blir nok til 30-40. Igjen må vi gi det vi har for å ta igjen feltet, mens man balanserer to ekstra flasker, som man prøver å tømme i drikkeflaskene på sykkelen. Og joda, det går bra, og med litt høyere puls enn de andre setter vi utfor bakkene ned fra Filefjell og mot Fagernes. Som de barskeste gutta gjør, kjører vi rett forbi første matstasjon på Vang. Ca fem mil i stummende mørke, men med hvite og rød lys blinkene over alt, nærmer vi oss raskt Fagernes, og vår første matstasjon.

Mørkt ja, men flash og refleks ordner den saken

På Fagernes tar vi oss god tid som vanlig. Vi er først inn og sist ut. Som alltid er vi god på pauser. Likevel har jeg ikke klart å spise annet enn seks pølsebiter, pluss fikk med meg to-tre energibarer fra sekken vi hadde sendt dit. Henrik og Eirik får også etterhvert orden på mat og utstyr og vi setter marsj mot Beitostølen. Ca to nye timer med mørkeklatring. Vi leter igjen etter noen andre vi kan slå følge med, men ikke alltid like lett å organisere seg når man egentlig skulle vært i seng for lenge siden. Så det blir til at vi sykler mye alene, men tidvis detter vi borti noen som også skal samme vei. Hyggelig gjeng på vei oppover.

Rett før Beitostølen tar vi akkurat igjen gruppa som bedriver effektiv pause, men vi er jammen meg ikke sikre på hvem som var de lureste.

På Beitostølen skal man tøye ut sånn

På Beitostølen pauser vi som vi alltid pauser, godt og behagelig. Og vips så er alle andre igjen borte. Men pytt, da tar vi oss et ekstra glass Cola, og litt spekeskinke. Det tenker jeg de på sykkelen skulle ønsket seg. Noen minutter etter de andre setter vi også marsj, og angriper igjen Valdresflya, og de siste 500 høydemetrene til topps.

Fortsatt mørkt skal jeg si deg, men refleksen hjelper en havarert lykt

 

Og signaturstripene våres gjør oss godt synlig

Opp til toppen og over Valdresflya begynner man å merke det i lår og stjert. Drøye 20 mil, og et par tusen høydemeter. Flaks at vi da igjen lå alene, og kunne tråkke på det vi hadde over toppen. Da er det greit med god moral i laget, og vi lokket hverandre fremover med lovnader om deilige nedoverbakker og fristene kulinariske nytelser på både Lemonsjøen og Lom. Vi glemte heller ikke å nyte omgivelsene rundt.

Joda, her ser du det går fort

Her møter vi også en solosyklist fra Ullensaker; en mann vi vil holde følget med hele veien til Sogndal. Og da blir gruppen vår enda hyggeligere. Når vi så nærmer oss Lemonsjøen; ja da blir det hyggelig da. Nå er sola kommet fram (så godt som den kunne bak skyene), og vi slår oss ned på Lemonsjøen og spiser et par velsmurte brødskiver. Det er noe de kan i Jotunheimen. Men denne gangen klarte vi å avbryte kosen akkurat i tide til å henge med seks syklister fra Toten. Her var vi også velkomne inn i rulla, og da gikk milene ned mot Lom veldig fort. På Lom hadde vi lovet Henrik en gryterett av en annen verden, og sulten som han var tråkket han på godt når han lå forrest.

Eirik spiser gryterett i Lom som bare han kan; ekstremt fort

 

Dette hadde vært raskeste vei opp Sognefjellet

Og så var det dags; siste fjellovergang og Sognefjellshytta. Eirik klarer å avbryte sin tur på do akkurat i tide til at vi klarer å slå videre følge med rytterne fra Toten. Innover Bøverdalen klarer vi å holde ganske høyt tempo, mens vi skuler oppover og ser Sognefjellet komme nærmere. Til slutt er det ingen bønn, og den hardeste klatringen kan begynne.

Rolig stigning. før det virkelig drar seg til

 

10% stigning i 5 kilometer, og det er langt igjen

Men i år klarte vi det alle sammen, og den selvutnevnte spurteren Fjellaksel kom seg også over i beste velgående. På Sognefjellshytta fikk alle sammen igjen velfortjente vafler. Man tror kanskje ikke det skal smake så godt som det gjør. Men det sklei fort nedi magan.

Hele laget vel plassert på toppen av fjellet, og man kan se at enkelte har tatt bilen opp. Feigt.

Ned fra Sognefjellshytta, og videre mot Luster holder vi følge med Toten. Ned hårnålsvingene kommer vi også bak en tysker i bobil. Og makan til propp. Med 10 syklister i full fart bak seg er det ikke veldig ålreit å stoppe helt opp midt i veien. Halvveis nede var jeg marginalt unna å sette fast hjelmen i stigen han hadde hengende bakpå. Henrik kom seg akkurat unna en BMW i motgående retning. Er det action er vi med. En flue i halsen og en mygg øyet klarte vi også å få med på veien. De har det nok ikke så bra i dag. Synd for de, men de burde sett oss da vi kom.

Langs Sognefjorden går det radig, og gode hjelpere er fint å ha

Nede følger vi Sognefjorden mot Luster og Hafslo. I dette området er asfalten ganske dårlig, og det gjør at det er tyngre enn vanlig å ligge bak. Og igjen er jo overgangen fra Gaupne til Hafslo overraskende seig, og 400 høydemeter går ikke like lett nå som det gjorde kvelden i forveien. Her kjører vi et rolig tempo, og forteller skrøner og historier. Utsikten her er ikke like fin som tidligere på turen, så da må man skape god stemning selv. Men toppen nås, og vi setter fart mot Sogndal.

Hei hei, Saftbygd

Siste biten inn mot Sogndal er bare en sjarmøretappe, og all mulig syre i låra kan ikke stoppe oss. Og til slutt klokker vi inn på 17.12, og ca en time bedre enn jeg klarte i fjor. Effektiv sykkeltid var 15.27, så vi hadde 1 time og tre kvarters pause, noe som vel er litt i overkant av nødvendig. Men så er det jo hyggelig med disse pausene da. Og det samme er det å komme til Sogndal. Her merker spesielt jeg at jeg faktisk er utrolig trøtt, og benytter en hver anledning til å sovne litt. Ikke mange sekundene, men akkurat nok til at det ser rart ut.

Vi spiser grillmat og prøver å slappe av litt. Men ikke lenge etterpå tar vi turen bort på hotellet, og gleden var enorm da de hadde byttet våre to enkeltrom til to dobbeltrom grunnet stor pågang. Fint at en av oss slapp å ligge i badekaret og sove.

Før vi dro fra Sogndal fikk vi ytterligere to måltider med hamburger, en tur på Sogndals eneste uteplass Lægreid og en hotellfrokost med lurebacon. Vips så var årets hardeste økt unnagjort.
Oppsummering og plusser og minuser kommer siden, men jeg lurer virkelig på hvorfor ikke flere av Norges syklister stiller til start i dette rittet. Det er utvilsomt det meste spektakulære og har omgivelser ingen andre kan måle seg med. Det er hvertfall ledige plasser på laget vårt til neste år.

Vi ses Lærdal.

Anbefaler fullskjerm og HD 1080p-kvalitet 🙂

Ingen vei tilbake


Postet av


Da er hele tunge gir på vei til Lærdal. Stemninga var veldig god etter å ha sett de nye draktene, festet syklene på bilen og snakket oss gjennom pakklista. Vi er fortsatt rolige nå etter å ha stanga rett i køen ved Sandvika.

I bagen min ligger fiskekaker, brødskiver med nugatti og brunost, farris, iskaffe, bananer, allergimedisin, fryseposer, tape nøtteblanding osv. For ikke å snakke om de tekniske tingene og sykkelklærne som jeg har sin egen bag til.

Mye av dette ble handlet idag, deriblant en Norrøna Fjørå regnjakke som jeg tror skal redde meg dersom været slår til. Det ble en dyr dag men sånn er det når man absolutt skal gifte seg, dra på bryllupsreise og hyttetur rett før et slikt ritt.

For å forhåndsklage så har ikke oppladingen vært helt perfekt. Bryllup tok mye tid og reisen etterpå var alt for koselig. Et kosthold basert på foi gras (?), rødvin, skinke og masse ost gjør en litt tung bak. Da er det jo fint at jeg har kjøpt meg en dritlett sykkel.

Eirik og Håvard ler og koser seg i forsetet og snakker om hvor jævlig det var i fjor. Jeg sitter litt smånervøs og tenker på bakdekket mitt. Det er litt slitt, men ikke slitt nok. I tillegg er det av typen pariser, noe jeg ikke er særlig vant med.

Vi er enige nå før start om at vi skal sykle sammen uansett. Vi får se hva som skjer når 10 bar i dekket eksploderer ved første grusvei..

Vi har noen timer når vi kommer frem i Lærdal. De skal brukes på å pakke bager, sjekke utstyr og handle ting vi kommer på at vi har glemt. Sålangt er det 1 varm sykkelbukse, muligens sykkelbriller og lue.

Nå passerer vi Sundvollen og jeg har innsett at blogging på norske veier ikke er veldig lett, ihvertfall ikke med Heggen bak rattet.

Gleder meg til middag og til å komme igang!

Pakkeliste til Jotunheimen Rundt 2012


Postet av


I fjor hadde Håvard og jeg en en slags plan for hva vi skulle ha på oss, og hva vi skulle ha i sekkene på de forskjellige stasjonene når vi syklet Jotunheimen Rundt. Men siden jeg klarte kunststykket å glemme sykkelskoene, noe som resulterte i fullstendig kaos, så ante vi knapt hvilke stasjoner vi hadde plasser ut sekker til. Og hva som var i selve sekkene var et enda større mysterium. Jeg oppdaget jo f.eks. at jeg hadde en reservehanske på Fagernes, og den andre på Lom. Altså, med 20 mil å sykle mellom de to stedene.

Så i år skal det planlegges ned til det kjedsommelige. Ingen detalj er for liten her. Så her kommer første utkast:

Lærdal – Fagernes (0 – 145 km)

Starter kl. 21.05, og ankommer Fagernes rundt kl. 02 på natten. Dette starter jeg med:

  • Sykkel
  • Garmin Edge 705
  • Flaske 1 med vann
  • Flaske 2 med sportsdrikke
  • Frontlys (må kjøpe ny)
  • Baklys
  • Multitool
  • Sånn eikert-ting-tang-fikser
  • Ekstra slange
  • Pumpe
  • Dekkspade x 3
  • Luftpatroner x 2
  • Sykkelsko
  • Overtrekk til sko
  • Sykkelbukse – lang
  • Sykkeltrøye
  • Superundertøy – trøye
  • Vest
  • Vindjakke
  • Sykkelhansker – lange
  • Hjelm
  • Briller – lyse glass
  • Matpakke
  • Sportsbar x 2
  • Banan

Fagernes – Lom (145 – 293 km)

På Fagernes har jeg en sekk med tilbehør som skal vare ut natten. Viktig å spise godt på Fagernes. Ankommer Lom på morgenen engang.

  • Sportsbarer x 3
  • Gel x 3
  • Sykkeltrøye
  • Superundertøy – trøye
  • Cola x 1
  • Ekstra slange

Lom – Sogndal (293 – 430 km)

Her kommer selvfølgelig knekken når vi skal opp Sognefjellet. Heldigvis får vi gryterett på Lom. Håvard, du får prøve å ikke sovne med gaffelen i munnen 😉 Men forhåptentligvis, så blir det varmere nå utover dagen, og jeg kan skifte til lettere klær.

  • Sportsbarer x 3
  • Gel x 3
  • Sykkeltrøye
  • Sykkelbuke – kort
  • Løse ben
  • Løse armer
  • Sykkelhansker – kort
  • Brilleglass – mørke
  • Cola x 1
  • Bremseklosser
  • Ekstra slange
  • Seigmenn (1 seigmann hver hundrede høydemeter)

Sånn, det var førsteutkast. Noe jeg har glemt?

Kan forøvrig nevne at vi får brødskiver, vann og sportsdrikke på hver matstasjon. I tillegg er det som nevnt gryterett på Lom, og noen vaffler på toppen av Sognefjellet.

Del 1 av 2

Del 2 av 2

Jotunheimen Rundt 2012 – vi prøver igjen


Postet av


Mye mulig jeg rett og slett er kort i hodet. Jeg husker jeg bannet og skrek oppover Sognefjellet i fjor og var helt på felgen. Bryte måtte jeg også. Men, jeg husker ikke sånn helt eksakt hvordan det føltes, eller hvor slitsomt det var.

Så det er med friskt mot Tunge Gir tar nok en tur til Lærdal og stiller optimistisk til start. Håvard og jeg var spente på hva Henrik skulle finne på i år av unnskyldninger, og nå er det visstnok tur til Danmark som er planen.

Lett å glise etter ritt på 8 mil i solskinn i Follo. Jotunheimen blir en helt annen historie:

Jeg har planen og argumentene klare for suksess:

  • Huske å ta med sykkelsko i år
  • Ha litt mer kontroll på logistikk med tanke på innhold i sekkene
  • Lure med noe god omelett og sånn i sekkene
  • Satse på bedre vær
  • Ha med briller sånn at man ser noe hvis det skulle regne
  • Ta sykkelen på service før rittet, slik at bremsene holder
  • Sykle som en gal i juni
  • Er i bedre form i år. Neida. Joda. Eller?
  • Har erfaringen fra i fjor

Blir det en etterlengtet revansj mot Sognefjellet, eller går jeg på nok en storsmell. Lørdag 7.juli rundt kl 15 (krav på 18 timer) vet vi svaret.

www.jotunheimen.com