Stikkordarkiv: klubbmesterskap

Klubbmesterskapet 2018


Postet av


Klubbmesterskapet ble i år holdt tidlig på året for ikke å krasje med ferier, fødsler og andre aktiviteter. Løypesjef og outsider til KM-tittelen Stein måtte etter en gjennomkjøring gjøre om deler av løypa for å unngå veiarbeid. Den nye løypa så slik ut og inneholt som vanlig lite stigning men allikevel endel småkuppert terreng.

Årets runde

Været er helt nydelig og det er mange som ønsker å konkurrere om vandrepokalen. Den har har i år vandret fra hylla til Håvard på Opsal. Der den har støvet ned siden han vant KM i fjor etter en massiv spurt, det kan du lese om her.

Håvard har hatt endel knirck i kranken i år, flere sykler stjålet og har også hatt mekaniske problemer på både terreng og racersykkel. Vi fikk igang racern i tide før KM men noen uker etter ble også den knæbba. Makan. Men det er ingen unnskyldning for å ikke å pusset pokalen før KM!

Mekanikern disker opp med servering for stamkunden

Følgende syklister var klare til dyst:

Direktøren, klassikerrytteren, Eirik Fjellaksel

Den regjerende watt -og dansekongen: Kenneth Eriksen

2 ganger klubbmester og tidligere daglig leder i Trio møbel -og tepperens: Henrik Føien

Klubbnomaden og proff: Richard Skinstad-Jansen

Nonsjalang, velkledd, rolig. Ingen ser hva som kommer. Martin Gulliksen

Pendlern, regjerende mester, hurragutt, dritsykkel. Håvard Heggen

Forhåndsdømt favoritt basert på det nye italienske antrekket: Olav Harkjerr Owesen

Sportsdirektør, løypesjef, aerodynamikkens Sherrif og rullemotstandens største bekjemper: Stein Thore Askautrud

Konkurransen begynner som vanlig med en sosial runde. Flott løype, kudos til Stein for å finne denne perlen. Lite trafikk er det også. Men runden er lang og skal sykles 3 ganger til, mange kjenner nok at dette skal bli en tung kveld. Under følger Henriks og Håvards beretning om de neste 3 rundene:

Henrik: Følte meg bra fra start, skulle jo være i form nå. Årets store mål, Hove triatlon var til helgen, kun 4 dager unna. Hadde likevel ikke tenkt til å ta det rolig denne kvelden. Umulig å holde igjen når gode kamerater prøver å slå meg. Har jo også veldig lyst på den pokalen, har pussa opp huset og veit akkurat hvor den kan passe.

Håvard: Var bare glad for i det hele tatt å komme meg til startstreken. Distansen på åtte mil hadde jeg kun syklet to ganger tidligere i år. Blitt mer spesialist på distanser fra 8-12 kilometer. Men det er noe med sirkushester og sagmugg. Bortsett fra at det stinker blir de veldig ivrige når det er noe morsomt som skjer. Pokalen hadde jeg likevel små forhåpninger om å kunne ta med meg hjem igjen. Som forklart over har jeg spesialisert meg på distanser på 8-12 km, og jeg brukte første runden på å finne ut hvor det er 7 kilometer til mål. Der skulle jeg brenne til.

Henrik: Dro på litt hardt i noen kneiker rett etter start bare for å sjekke litt. Alltid noen som tetta, ikke overrasket. Planen var på en lur måte å komme i brudd med noen andre. Gjerne noen jeg kunne ta i en spurt. Altså ikke særlig mange. Muligens Olav. Jeg lar Håvard få litt luke. Ingen andre som tetter. Typisk. Jaja, da får han bare gå. Litt verre når Martin går opp til han og de begynner å kjøre. Men jeg skal pokker ikke tette ennå! Ingen som er interessert, avstanden til Håvard og Martin øker…

Håvard: Ut på første konkurranserunde er det et par som leker seg litt, og gjør et par dumme forsøk på å stikke. Idioter tenker jeg. La dem få brenne av litt krutt. Jeg har fortsatt fem mil igjen til jeg skal gjøre noe. I den andre av rundens småbakker ligger jeg plutselig først og det irriterer meg. Så da setter jeg inn pendletempo. På toppen av bakken snur jeg meg, og har fått en luke på ca 100 meter. Jaja, tenker jeg, da ruller jeg svært rolig videre. Jeg skal ikke kjøre noe soloopplegg herfra. Så på vei nedover kommer en skygge jagene. Er det Henrik kanskje? Eller Olav? Det er jo de to som kunne finne på å gå. Neida; der dukker Martin Gulliksen opp. Nei, det gidder jeg ikke være med på. Dette kan vi ikke klare. «Kjør på nå, Håvard» brøler Martin. Javel, tenker jeg. Får bli med et lite stykke da.Der røk den planen min.

Henrik: Nå er de pokker meg hundrevis av meter foran. Jeg begynner å kjøre litt hardere. Olav blir heldigvis med og sammen begynner vi å rulle. Jeg begynner å mase litt på de andre om at vi må gjøre dette nå ellers blir luka for stor. Jeg og Olav kjører det vi kan men avstanden minker aldri! Det er Olav og meg mot Martin og Håvard og VI taper!

Håvard: Runde 1 (av de tre tellende) holder vi et overraskende høyt trøkk, og mye mer enn jeg antok at vi skulle kunne klare. Martin har bygget opp en svært god motor og mye mer watt i tråkket enn jeg kunne huske at han hadde. Det var etter hvert veldig gøy å se at vi sammen holdt såpass god fart og lå og snitta på rundt 40 km/t. Dette kan umulig holde tenker jeg i mitt still sinn. Martin oser av positivisme og melder om at vi etter hvert ligger både 30 og 40 sekunder foran feltet. Jeg spurte ikke hvor tallene hans kom fra; positive meldinger må man bare godta. Som en nåværende semitjukkas bestemmer Martin at jeg fører i ndeoverbakker, mens han (som lagets tynnas) fører i motbakker. Dette fungerte sjokkerende bra for duoen i front. Det sikret høy fart over hele linja.

Henrik: Etter 2 runder gir jeg opp og er faktisk dritsliten og forbanna på de andre men mest meg selv. Legger meg på halen av feltet og har egentlig nok med å henge. Olav fortsetter å dra, kudos til han. Dere andre får null kudos, faktisk negativ kudos hvis det er mulig å gi.

Håvard: Runde 2 går faktisk enda bedre. Her ser vi oss tilbake når vi har lengst mulig sikt og kan ikke se dem. Vi ligger antakelig ett minutt foran. Dette skulle ikke være mulig. Hva er det de holder på med i feltet? Er det bare blitt en grupetto som er fornøyd med å komme på resultatlista. Det aner meg at det kun er Olav og Henrik som gidder å dra, men jeg fryktet likevel at de skulle komme seg nærmere. Martin har en gel på baklomma som han vennskapelig deler med meg. Ser han ikke på meg som en utfordrer? Er han kun interessert i kroppen min og de kreftene jeg kan dele med han på disse rundene? Martin skal ikke være noen stor spurter, så han burde jeg jo kunne ta. Kudos til Martin for å dele på godsakene i lomma hans. Inn mot passering en runde igjen holder vi igjen en megahøy fart. Detta var moro. 

Henrik: Noen kilometer igjen og det er slutt på kreftene i hodet og i beina. De andre, alle de andre sykler fra meg. For en stusselig følelse! I det fjerne kan jeg se at Håvard har sluppet, dvs at Martin går mot seier. Imponerende greier å holde trykket oppe bare de to. Jeg prøver litt for å ikke komme på jumboplass men det nytter ikke. Dette skal revansjeres!

Håvard: I den lengste bakken på siste runden ser vi dem i bunn når vi er på toppen. De har altså nærmet seg, men bakken er seig. Vi blir enige om at nå må vi bare gi alt for å kunne holde unna. Personlig har jeg gitt alt hele veien. Skal jeg gå lenger ned i kjelleren? For deg og meg Martin skal jeg gjøre det da. Greit. Vi fortsetter å dele på dragene, men jeg merker nå at det er mindre trøkk og fart i mine føringer. Så slår ironien meg rett i overleppa. 7 kilometer før mål, der jeg hadde planlagt å sette inn mitt rykk, må jeg bite i det sure sitrongresset. Jeg klarer ikke å føre, og gir beskjed til Martin om at han bare må stikke nå. Jeg tar et siste drag, omtrent 50 meter, og sender Martin inn i solodansen. Han siver avgårde, mens jeg triller videre med følelsen om at jeg har gjort mitt. Kan jeg ikke vinne er det bare å gi seg. Andre og tredjeplasser har jeg fått før i KM, og de ender ikke på peishylla. En kilometer før mål kommer de tre lurkeguttene Eirik, Kenneth og Richard. Hadde trodd det var noen andre som skulle komme, men de spilte vel kortene sine rett da. Skjønt, bare nesten. Jeg ser Martin passere målstreken med god margin til de tre bak som gjør opp om de to siste plassen på pallen.

Pallen full av glade gutter. Gull til Martin. Kenneth sikret sølvet i spurten mot Eirik.

Resultatlisten:

  1. Martin Gulliksen
  2. Kenneth Eriksen +10
  3. Eirik Fjellaksel +10
  4. Richard Skinstad-Jansen +12
  5. Olav Owesen +25
  6. Håvard Heggen +25
  7. Stein-Thore Askautrud +25
  8. Henrik Føien +40

Red.anm. Stein-Thore påpeker at det ikke var noen spurt om femteplassen. Det ville han få frem altså.

Klubbmesterskap 2017


Postet av


Klubbmesterskapet er vår mulighet til å skinne. Fortsatt jager klubben vår første seier på den internasjonale, nasjonale eller lokale scene. Men i vårt eget klubbmesterskap er det ingen som kan slå oss. Der har vi vunnet hvert eneste år, med unntak av i fjor hvor det ikke ble avholdt.

Sportsdirektørene hadde i år byttet ut vår faste KM-runde i Maridalen med en skreddersydd en i Hølen.
I år lokket denne banen et rekordstort felt på 10 ryttere. To av dem meldte forfall i dagene før rittet; i beste TungeGir-ånd. Hos oss er alle unnskyldninger gode unnskyldninger.
Så overraskelsen var stor da faktisk åtte ryttere var klare 30 minutter etter at starten egentlig skulle gå.
Triatleten, direktøren, sportsdirektøren, lokomotivet, pendleren, kjeksen, nykommern og domestiquen stilte alle som en med et mål for øye. Få den deilige pokalen på peishylla. Eventuelt en annen hylle for alle oss som ikke har peis.

Feltselfie etter rittet. Men hvem tror du vant?

Premissene var klare; førstemann til mål. Vi syklet en runde på ca 17 km fire ganger. Første runden ble kjørt med en imaginær masterbil. Dermed hang alle sammen med ved første runding.
Andrerunden fikk et litt høyere tempo, og spesielt ble det kjørt forsøksvis hardt i de kneikene som var. Men ingen klarte å komme seg unna feltet, og heller ingen ble ristet av fra halen. Så ved andre runding var vi fortsatt åtte mann. Men Jan Øyvind varslet like før runding at han måtte stå av. Snakket han sant, eller var det et vanlig spill for galleriet? Jan Øyvind spiller ikke for galleriet, han snakker sant, og parkerte sykkelen. Syv igjen.

Tredje runde fikk et enda hardere kjør. Både Håvard, Eirik, Atle og Henrik gjorde noen tilnærmede forsøk i kneikene like etter runding. Men med en blanding av sterkt og sammekjørt felt, samt opphopning av melkesyre i støterens lår var feltet like samlet. Ved runding fikk teten likevel rapportert at Stein Thore hadde falt av, samt at Olav sto av. Når selveste lokomotivet må gi seg er det et tegn på at det har gått unna med god fart. Grunnen til at Olav måtte stå av var nok likevel sykdom.

Jan Øyvind sjekker seg med feltet og tar bilde i fart. Breialt. Men flotte actionbilder like vi

Dermed er det fem ryttere igjen på siste runden. Farten holdes oppe. Førstemann til å gjøre et forsøk er Atle. Han mokker på oppover den tredelte bakken og får en god luke. Men anført av Henrik hentes han inn på toppen, og klarer heller å henge ikke på videre. En naiv herlig rytter han Atle. Han må skoleres litt mer av Henrik, så er han en rytter som vil markere seg i norgeseliten. En ekte stagiaire. Dermed var det fire igjen. Eirik stikker. Eirik hentes inn. Henrik stikker. Henrik hentes inn. Håvard blir liggende å tette de fleste lukene, og varsler at dette blir for tungt. Da stikker Henrik. Ingen tetter. Håvard ser på Eirik, Eirik ser på Kenneth, Kenneth er ikke interessert. Håvard ymter frampå at nå må vi gjøre noe ellers forsvinner Henrik. Eirik spiller mind games, og mener han ikke har behov for å tette siden han allerede har vunnet KM. Kenneth og Håvard har ikke gjort det, og vurdere om noe må gjøres. Da ut av intet dukker Atle opp og feier forbi nølerne og setter opp jakta på Henrik. De tre tvilerne tviler ikke lenger og kaster seg med. Atle begynner å miste farta, og Eirik fortsetter rulla og plutselig er det dannet en allianse. Luka på 500 meter tettes, og Henrik banner rolig. Atle har igjen falt av.

Sykkelryttere i soldnedgang. Skulle vært et maleri det der

De siste kilometerne inn mot mål går i et rolig tempo, og ingen tør å ta sjansen. Spurten går i slak nedoverbakke fra en topp, og Stein Thore spådde før rittet at avgjørelsen ville falle i bakken oppover til toppen. Det gjorde det ikke. Alle fem (for nå hadde Atle kommet seg opp igjen) lå samlet opp og de få forsøkene som var ble enkelt tettet. Over toppen er det Atle som er først. Vel 400 meter før mål får Håvard øye på de doble 60-skiltene som markerer målstreken. I rygg på Atle tenker han at nå får det stå til. Han henter med seg den farta som er mulig og dundrer forbi og tråkker det han er kar for. Henrik ligger på siden litt bak, og Kenneth og Eirik like bak. All de tre bak gjør forsøk på å komme seg forbi, og Håvard, Henrik og Eirik ligger etterhvert på linje inn mot mål. Ingen klarer likevel å komme seg forbi Håvard, som seiler over målstreken et par centimeter foran Henrik og Eirik like bak. Etter det triller Kenneth og Atle kontrollert over streken. Inn på sjetteplass kommer Stein Thore like etterpå.

Spurten ble en vinner blant seerne og var den mest sette livestreamen på Facebook den kvelden #hvitløgn. Ta en titt og gjenopplev den sitrende spenningen som rant ut gjennom pc-skjermene denne torsdagskvelden.
Se spurten.

Håvard tok dermed sin første seier på sykkelen og takker sine mange turer til og fra jobb for den stabile formen i år.
Se rittet på Strava

Henrik griner, Håvard jubler og Eirik planlegger revansj.

Om en uke får alle rytterne likevel sin revansjemulighet på Vestlandet og året store Norgestur.

Ser ut som kongepokal det der. Og sånn bør deg også være i en klubb som vår

Det du trenger å vite om – Spurting


Postet av


Spurting er et tema vi i Tunge gir ofte diskuterer, da vi til stadig har langturer med skiltspurter underveis, samt at vi har kampen om den grønne trøya på vår årlige Norgestur.

Prestisjen av å vinne en skiltspurt runde og den æren det er å vinne den grønne trøya, kan knapt overgås. Videre er det også slik at de aller fleste ritt avgjøres av en spurt, enten som en massespurt i felt eller fra mindre brudd. Det er sjelden man kommer alene til mål.

Så hvordan vinner man en spurt?

Det første man bør gjøre er å avdekke hva slags type ”rytter” man er, da det kan påvirke valg av spurt strategi.

Litt grovt kan man si at arbeidskravene til spurten er forskjellig om du er en spurter, klatrer eller en som skal spurte fra et brudd eller mindre gruppe. Er du god på tempo kan også dette påvirke din strategi.

De forskjellige løypeprofilene vil sørge for at spurten i ritt i stor grad vil fylles av ryttere med tilsvarende egenskaper som de du innehar selv. På de flatere etappene vil større og sterkere ryttere dominere spurten, mens på klatrespurter vil kun lettere ryttere være tilstede.

Det er altså sjelden Kittel og Greipel osv konkurrerer i en klatrespurt eller i en spurt fra mindre grupper.

kittel-greipel

Foto: heraldsun

For å avdekke hva slags type rytter du er, er det ofte nok å sammenligne seg med de man sykler sammen med og se på hva man trives med på sykkel. Ofte vil man søke til det terrenget man mestrer best. Er du en klatrer så liker du kanskje lengre bakker, mens spurtere gjerne vil ha korte små bakker, der de kan bruke kraft for å komme over. Man vet ofte hva man er sterk på.

Skal man derimot ha litt mer viten, må man lage en wattprofil, og helst en fatigue profil.  Dette gjøres stadig lettere, da prisene på både wattmålere og de fleste ruller nå tilbyr watt. Du kan enten bruke strava sin powercurve eller integrere strava med wattboards, som gjør alt for deg.

En fatique profil er en oversikt over hva du klarer å tråkke av watt i forskjelllige tidsintervaller, utviklet av Andy Coggan og Allan Hunter.

StravA

I spurting er vi mest opptatt av hva du klarer i Makswatt (1 sek), 5 sek, 10, sek, 20 sek, 30 sek og 1 min.

Men det kan være lurt å teste alt fra 3 min opp til 20 min, slik at du også har et bilde på hva du klarer å tråkke i de siste km før spurten også.

Uavhengig av nivå og watt, så er det fallet i Watt (%) mellom intervallene som er avgjørende for valg av strategi. Det vi ønsker, er å finne hvor du har din styrke og hvordan du bør velge strategi, også kan man evt utvikle wattnivåene gjennom trening senere.

Eksempel:

Har du høy maks watt, men faller raskt i wattverdier, kan det være fornuftig å vente til nærme mål før du smetter forbi.

Har du derimot en watt som faller sakte, kan det være fornuftig å ta en langspurt og dermed utmatte de andre innen de får levert sin topp watt.

Blant proffene, så legger Cavendish ofte opp til alternativ 1, mens vår egen Kristoff ofte går for alternativ 2.

Når man snakker om spurting kommer man ikke utenom watt.

De beste til å spurte i verden klarer å produsere opp til ca 2200 i makswatt, men disse utøverne holder gjerne til på bane eller bmx sykling. I landevei så stilles det høyere krav til utholdenhet, så man er avhengig av å mestre 130-290 km for i det hele tatt være der når spurten går.

Vinneren av proffritt vinner derfor gjerne rittet på en makswatt under 1500, uten at det blir mindre imponerende av den grunn.

Kristoff 2016

Aleksander Kristoff vant i januar 2016 blant annet en etappe i Qatar på 1470 maks watt. Foto: cyclingweekly

Kwiatkowski vant over Sagan i E3-Harelbeke med ca 1131 watt, som sin høyeste verdi, så du kan vinne med lavere watt i mindre grupper.

Rykter skal ha det til at de fleste sammenlagt ryttere sliter med å produsere over 1000 watt, men her har vi lite data. Froome slapp jo noe data i desember 2015, der hans TDF 2013 rykk hadde en peak på 929 watt.

Det er heller ikke slik at det er watt alene som avgjør hvem som vinner.

Watt alene gir høyest topp hastighet, mens det er akslerasjonen som ofte avgjør hvem som vinner, som oftest tallfestet ved 5-10 sek verdien. Den med best akslerasjon er den rytteren med høyest watt/KG, eller watt/luftmotstand om du vil, hvis terrenget er flatt (vi forenkler og utelukker rullemotstand og mekanisk motstand, mer om det senere).

Luftmotstanden avgjøres av ditt front areal. Vekt(omfang) og høyde, samt sitte/spurtstilling avgjør hvor lite ditt front areal blir. Eksempler på proffer som danner et lite front areal i en spurt er Cavendish og Ewan.

Ewan

foto: foxsports

Om vi lager et eksempel:

Marcel Kittel
Maks Watt: 1600
Vekt: 82
Watt/kg: 19,5

Caleb Ewan
Maks Watt: 1300
Vekt: 61
Watt/kg: 21,3

I dette tilfelle vil Kittel ha høyest topp hastighet, men Ewan vil kunne akselerere raskere, det handler derfor om timing for å avgjøre hvem som vinner. Hva som er viktigst av akselerasjon og topp hastighet er glidende og avgjøres blant annet av løypeprofilen på spurten og inngangshastigheten på feltet. Hvis watt/KG er lik, så vil det gå raskest med den som har høyest watt.

Hvis du vet at du trolig taper spurten, så kan du her lære av Kristoff sin strategi før Tour de France 2016.

Kristoff har analysert seg frem til at sin vekt er ca lik som Kittel sin, og han mistenker at Kittel produserer høyere maks watt og dermed har en noe råere akslerasjon enn Kristoff selv.

Men det finnes en mulighet i at Kristoff (1,83 cm) har et mindre front areal enn Kittel (1,88cm) pga lavere høyde, og at han dermed må overvinne mindre luftmotstand enn Kittel. I tillegg så vet han at han selv innehar en meget utholdene spurt.

Kristoff vil derfor gjennom sitt opptrekktog sikre så høy hastighet, at kittel ikke drar nytte av sin maks watt. Videre oppnår han ved høy hastighet at akslerasjon ikke er så avgjørende ved spurten.

Det siste elementet er å eksponere Kittel for luftmotstand tidlig, da får Kristoff trolig en fordel av mindre front areal og får benyttet sin styrke som er en utholdende langspurt. Se artikkel om kristoff fra procykling.no.  Enkelt i teorien, vanskelig i praksis. Kittel er uansett en formidabel motstander og strategien kan åpne opp for andre spurtere igjen.

Så skal denne strategien virke er han avhengig av et opptrekkstog som holder hastigheten høy de siste 2 km, mens han selv ligger på hjul og sparer beina.

Om du ligger på hjul, med 1 person foran deg vil luftmotstanden reduseres med ca 29%, har du 2 stk foran deg er den redusert med ca 35%. Har du derimot 3 personer foran deg, er den redusert med opp til 40%. Tallene er ca, da det kan være vanskelig å ligge perfekt på hjul inn mot mål.

Dvs at om du ligger i posisjon 2, og personen foran deg produserer 1500 i watt, så trenger du kun 1065 watt for å holde følge. (du skal fortsatt ut på siden og forbi da)

Dette betyr igjen at timing i spurten er helt avgjørende for om du lykkes eller ikke. I sykkelritt er dette det som kalles posisjonskamp. Det å ligge korrekt, slik at du får lansert din spurtstrategi er målet.

Ok, så du har en plan for hvordan du skal i verksette din strategi, som er basert på dine styrker. Er det nok?

Vel hvis vi ser på arbeidet til Paolo Menaspa som har skrevet en oppgave på spurting i etapperitt så er svaret nei. Du er avhengig av å vinne eller i det minste ikke tape posisjoneringskampen, den koster en del watt den også.

Hans oppgave sier at om du ikke er topp 9 når det er 1 minutt igjen, så vinner du ikke og videre så må du være topp 6 når det er 30 sekunder igjen. Den optimale er topp 6 med 1 minutt igjen og med minst 2 lagkamerater foran deg. Ved 30 sekunder igjen, er det optimale topp 3 med 1 lagkamerat foran deg.

Når så spurten er i gang, så fant han ut at maks watten i snitt var 1443 watt og snittet siste 13 sekunder var 1120 watt, for vinnerne. Jeg vil anta at watten er noe lavere for amatører, men at posisjonskampen er minst like viktig. Du finner mer av detaljene hos Sportscientists.com.

Hva så om du verken har høyest maks watt eller er spesielt utholden i spurten, hva da?

Da havner du sammen med de fleste av oss. Men fortvil ikke, både Edvald Boasson Hagen og Peter Sagan opplever suksess i samme situasjon (selv om man kan argumentere for at de er ganske gode til å spurte også).

Man må da bringe syklingen vekk fra watten og over til det taktiske spillet. Du må derfor utføre ditt trekk før de siste 300 meterne eller lengre enn man kan sykle i 20 sek.

Edvald var i en slik situasjon i Milan-San remo 2016, der han valgte å gå for en langspurt med ca 1 km igjen. Trekket var nær ved å lykkes, hadde ikke Van Avermaet bestemt seg for å tette luka og med det ødelegge for både Edvald og seg selv. Edvald tok et lignende stunt igjen i Tour of Norway , mellom Drøbak og Sarpsborg, og denne gangen holdt det helt inn, selv om der var målet å vinne sekunder.

Hvis du ikke har den beste spurten i gruppa, så må du få avslutningen til bli avgjort på andre egenskaper. Velg ditt tidspunkt med omhu, og gå i langbrudd. Er du en klatrer, kjør alle bakker hardt før spurten, la de(n) med best spurt dra feltet osv. Får du en mulighet grip den, og når du først har tatt en mulighet, gå all inn!

Tilbake til skiltspurt, ikke noe er så hyggelig som en langtur med noen innlagte skiltspurter. Her er noen tips.

I Tunge Gir kjører vi 2 varianter. En variant der skiltene er markert på forhånd, slik at alle vet når de kommer.

Disse skiltene ligner veldig på det å komme mot mål i en liten gruppe i ritt, det krever litt forberedelser på forhånd, men gir veldig god ritt simulering. I utvelgelsen av spurter kan det være lurt å ta med litt forskjellig terreng, da blir det gøy for alle, siden alle får noen skilt i ”sitt” terreng.

Den største fordelen med dette er at man kan velge skilt som ivaretar sikkerheten med hensyn til trafikk, kryss osv. Dette er det vi gjør på vår berømte Norgestur.

Den andre varianten er når vi ikke vet når skiltene kommer, men har definert hvilke skilt som gir poeng.

For å vinne en slik runde, er du avhengig av å løfte blikket, ofte får man med seg mye poeng kun på å være den som ser skiltet først. Videre gjelder det å ligge blant de 4 første i gruppa, for starter man for langt bak er det vanskelig. Fordi alle vil ligge foran, bidrar dette til at tempoet går opp og hele runden blir en glimrende treningsøkt.

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Har du lest helt ned hit, så har du virkelig lyst til å bli en god spurter. Mannen å slå er Tunge gir sin regjerende mester, Øyvind Linnkjenn, vinner av grønn trøye 2015. Slår du han i en spurt, trenger du bare å lære deg å holde 45 kmt i 200 km før du er sykkel proff.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

2015 – Et drømmeår?


Postet av


Mye gikk usedvanlig galt i 2014 og er et «all time low» for meg personlig. Men i motsetning til all driten som skjedde hjemme, ble mange gode opplevelser på sykkelsetet. Ting å trekke frem er alle fine langturer på sykkel, introduksjonen til stisykling, Nordmarka rundt, Hove triatlon og Oslo triatlon. Dessuten toppet året seg med Bergen-Oslo, seier i KM og downhill i Verbier. Alle disse fantastiske opplevelsene gjorde at året kanskje ikke ble så verst allikevel. Takk til dere alle for det!

2014 var bra! ..på sykkelen..

2014 var bra! ..på sykkelen..

2015 kan ikke bli mye mer ræva enn 2014 på hjemmebane, men kan det bli bedre på sykkelen? Jeg tror det! Årets mål bør kanskje være:

  • Enebakk rundt
  • Randsfjorden rundt
  • Hove Tri
  • Ultrabirken
  • Oslo Tri
  • KM!

Foreløpig har jeg bare meldt meg på Enebakk rundt, Hove tri og Ultrabirken. Men motivasjonen er på topp og hva passer ikke da bedre enn mortons metatarsalgi?

Jeg har i flere år kjent noen stikk i tærne og smerter under fot ved lengre langrennsturer. I fjor begynte jeg å løpe litt lengre turer og jammen dukket smertene opp der også. Det toppet seg etter en skikkelig rotete tur i jula og smertene har vært der siden. Legebesøk og MR ble gjennomført og Mortons ble konstatert. Her kan du se en liten forklarende film om temaet:

Og her er noen MRs fra min private samling:

Fot Forfra

Fot fra overside

Neste stopp er nytt legebesøk så kortison eller kniv. Spent på hva dette har å si for sesongen men regner med at det skal gå fint og at jeg er klar 1. Mai til Enebakk rundt. Da stiller vi mannsterke og skal gå i brudd!

 

Henrik ny klubbmester i Tunge Gir


Postet av


Henrik hadde ligget lavt i forkant av klubbmesterskapet og gjort det etter boka – snakke seg selv ned. Men vi visste bedre. Det var David mot Goliat i år og Henrik vant med 200 meters margin.

Allerede på første runde fikk Henrik luke i bakken, men ble tettet ganske kjapt. Men på runde 2 var det takk og farvel, Henrik seilte fra oss andre og så seg aldri tilbake.

Gratulerer som klubbmester 2014, Henrik!

Spurtoppgjør avgjøre klubbmesterskapet i fjor.

dsc_7548

Håvard tar til tårene mens Henrik stolt løfter opp kongepokalen

dsc_7533

Null stress med målseilet. Vi andre er knapt kommet ut av skogen i Maridalen!

dsc_7564

Årets pall. Eirik måtte nøye seg med bronse, mens Håvard plukket med seg sitt andre sølv. Og soleklart vinner i år ble Henrik.

dsc_7507

1.plass – Henrik

dsc_7508

2.plass – Håvard

dsc_7512

3.plass – Eirik

dsc_7514

4.plass – Martin

dsc_7510

5.plass – Kenneth

dsc_7501

6.plass – Øyvind

dsc_7503

Faren til Martin kjørte etter oss med GoPro. Kult gjort. Bare synd alle filmene er korrupte og ikke vil åpnes på maskinen.

dsc_7551

Tunge Gir med egen kioskavdeling. kaffe og boller hører hjemme på sykkelritt.

Takk til vår samarbeidspartner Oslo Naprapatklinikk for premier.

Klubbmesterskapet nærmer seg. Hvem er i form?


Postet av


Screenshot 2014-08-02 18.23.04

Tentativ dato for klubbmesterkapet er satt til lørdag 30.august, noe som gir alle 4 uker å spisse formen på. Men hva er status per nå? Hvem er favoritt til å hente hjem bøtta i år? Tunge Gir var ute med 5 ryttere i dag, og som alltid ble det hojet opp til skiltspurt. Her er rapporten!

Gaute
Har lite mengde i år, men har hatt en forrykende juli. Og det er ofte nok på vårt nivå. I dag var han frisk og spurtet på skilt etter 100 km. Kudos for det, men det ble dessverre ingen poeng i dag. Gaute må dessverre finne seg i å være 5.seedet til klubbmesterskapet.

Poeng i dag: 0
Oddsen på klubbmesterskapet: 32

Kenneth
Har vært frisk i år, og har 22 minutter på Tryvann.Var i et sabla godt driv, men så kom det litt ferie her og der, og det er litt uklart hva det har å si for formen. I dag mistet han piffen etter 5 mil. Men Kenneth er en rytter som kan holde med helt inn i finalen, og da kan alt skje. Smart rytter som vet å posisjonere seg, og tar ofte hjem skiltpoeng.

Poeng i dag: 7
Oddsen på klubbmesterskapet: 11,2

Eirik
Fjorårets vinner er dessverre ikke i nærheten av fjorårets form, men har dog fått endel økter nå den siste måneden. I dag imponerte han med 19 poeng, men må nok på dårlig grunnlag finne seg i å være 3.favoritt på klubbmesterskapet.

Poeng i dag: 19
Oddsen på klubbmesterskapet: 6

Håvard
Fjorårets kaptein har «ladet» opp i Brasil og Syden. 10 uker uten sykkeløkter merkes, og Håvard er dessverre langt unna fjoråret. Men det er enda fire uker igjen, og han stiller som som 2.favoritt – mye dog på navnet og kapteinsrollen.

Poeng i dag: 8
Oddsen på klubbmesterskapet: 3,8

Henrik
Der Panzerwagen. Mannen som alltid ligger i front og tauer oss rundt i Oslo/Akershus/Østfold. I dag ble det 13 poeng, men dette er solide gevinster der mange kommer fra 1.posisjon. F.eks da vi krysset over til Østfold sanket han 5 poeng på et uventet rykk 700 meter før mål. Fra førsteposisjon. Med stor sannsnylighet, så vil Panzerwagen sprenge feltet og sykle alene til mål.

Poeng i dag: 13
Oddsen på klubbmesterskapet: 1,6

Ryttere som ikke var med i dag er ikke vurdert. 

10562958_10154421756215177_1347364062732652773_n

Spurtoppgjør avgjorde klubbmesterskapet


Postet av


Tunge Gir har gjennomført sitt først klubbmesterskap, og det ble akkurat så taktisk som bookmakeren forutså.

Men la oss ta det fra starten. 7 ivrige syklister stilte til start, og tro det eller ei, flere familiemedlemmer og venner stilte opp for å få med seg dette uhøytidelige rittet, noe som satte en ekstra god stemning. Noen var der for å se på sykkel, andre for peppe ryttere, mens noen var der for det sosiale. Men oolala for en god opplevelse uansett da.

Ryttere med sykler er på plass, og tøyer og sjekker utstyr. Noen mangler og må geleides via telefon.

Ryttere med sykler er på plass, og tøyer og sjekker utstyr. Noen mangler og må geleides via telefon.

Gaute stilte selvfølgelig med sitt faste entourage, og nybarberte legger. På det feltet kan ingen slå han.

Gaute stilte selvfølgelig med sitt faste entourage, og nybarberte legger. På det feltet kan ingen slå han.

Rittet skulle gå 3 runder i Maridalen, med målgang på den lange sletten. Nei vent, vi må ta et bilde før start da.

"Men i alle dager Jan, har du ikke vaska sykkelen din". Teknikeren er ikke helt fornøyd

«Men i alle dager Jan, har du ikke vaska sykkelen din». Teknikeren er ikke helt fornøyd

Startfeltet fra venstre: Gaute "No hair" Anderssen, Kenneth "Førstereis" Eriksen, Henrik "Ironman" Føien, Håvard "ex-captain" Heggen, Lille Jan Øyvind "Krafttønna" Sæter, Eirik "downtalker" Fjellaksel, Thomas "Downhill" Simensen

Startfeltet fra venstre: Gaute «No hair» Anderssen, Kenneth «Førstereis» Eriksen, Henrik «Ironman» Føien, Håvard «ex-captain» Heggen, Lille Jan Øyvind «Krafttønna» Sæter, Eirik «downtalker» Fjellaksel, Thomas «Downhill» Simensen

Feltet ruller ut, uten masterbil men med enighet om ikke å rykke de første 500 metrene. Thomas Simensen tar tet og legger lista

Feltet ruller ut, uten masterbil men med enighet om ikke å rykke de første 500 metrene. Thomas Simensen tar tet og legger lista

Det startet ganske så rolig, og til og med Gaute holdt seg for god til å stikke i brudd. Men etterhvert ble tempoet skrudd opp et hakk, og Kenneth og Thomas ramlet av i motvinden i bakkene opp Gamle Maridalsvei.

Midtveis i førsterunden stikker Eirik i brudd. Ikke et sånn skikkelig kjør hvor man satser alt, men mer sånn for å teste feltet og se hvem som skulle ta opp jakten. Men med et halvhjertet forsøk så ble det kjørt inn rett før vi kom til passering. Henrik og Håvard vurderte la han svette på egenhånd foran, men fant ut at det var mest sosialt å sykle sammen med han. Ved runding er det fortsatt fem i tet.

I runde 2 får Jan Øyvind og Gaute problemer opp bakkene, men slipper ikke før i den aller siste. Henrik kjører opp tempoet litt, og det er bare Eirik og Håvard som biter seg fast. Men tempoet er ikke avskrekkende og ingen tør egentlig å støte ordentlig.

Ved runding etter to runder har Henrik, Eirik og Håvard stukket fra resten. Henrik tror det er målgang og kjører hardt tempo siste kilometeren. Var det lurt? Neppe

Ved runding etter to runder har Henrik, Eirik og Håvard stukket fra resten. Henrik tror det er målgang og kjører hardt tempo siste kilometeren. Var det lurt? Neppe

Jan Øyvind og Gaute er visst de eneste som sitter igjen i hovedfeltet. Tempoet er de begge fornøyd med

Jan Øyvind og Gaute er visst de eneste som sitter igjen i hovedfeltet. Tempoet er de begge fornøyd med

Kenneth og Thomas har dannet en grupetto. De holder en tid langt innenfor godkjent tid

Kenneth og Thomas har dannet en grupetto. De holder en tid langt innenfor godkjent tid

På runde 3 ble det etter hvert litt lurekjøring, og ingen hadde tro på at de skulle klare å stikke alene i motvinden innover Gamle Maridalsvei. To av rytterne burde heller gjort det, og hatt trua på sin egen kjørestyrke. I stedet kommer Henrik, Eirik Og Håvard sammen mot mål, og 500 meter fra mål ligger fortsatt Henrik i tet med Eirik på hjul. Håvard sitter bak og vurderer å legge seg ut i spor 2 og låse Eirik inne. Men i stedet for det så setter han fart, da uten effekten fra å ligge i dragsuget. En kjempetabbe. Eirik legger seg på hjul, som taktikeren han er.

Innspurten, og storfavoritt Henrik har måttet slippe etter å ha dratt store deler av rittet. Publikum jubler hemningsløst. Hvordan skal dette gååååååå?

Innspurten, og storfavoritt Henrik har måttet slippe etter å ha dratt store deler av rittet. Publikum jubler hemningsløst. Hvordan skal dette gååååååå?

Fem meter før målstreken (skillet mellom ny og gammel asfalt) kommer Eirik seg foran og vinner akkurat som han selv hadde planlagt. Håvard og Henrik sine planer ble lagt i grus.

Fem meter før målstreken (skillet mellom ny og gammel asfalt) kommer Eirik seg foran og vinner akkurat som han selv hadde planlagt. Håvard og Henrik sine planer ble lagt i grus.

Jan Øyvind vinner kampen om 4.plassen og knuser Gaute i spurten. Sterkt, og det viser bare at det er krutt i låra til Lille Jan Øyvind. Gaute, du må nok trene mer underkropp til vinteren.

Jan Øyvind vinner kampen om 4.plassen og knuser Gaute i spurten. Sterkt, og det viser bare at det er krutt i låra til Lille Jan Øyvind. Gaute, du må nok trene mer underkropp til vinteren.

Kenneth og Thomas gjør opp om å unngå Lantern Rouge, og det ble såpass jevnt at det måtte bli delt 6.plass. Godt levert at begge debutantene.

Kenneth og Thomas gjør opp om å unngå Lantern Rouge, og det ble såpass jevnt at det måtte bli delt 6.plass. Godt levert at begge debutantene.

Kaos i målområdet etter målgang. En blanding av glade og skuffa ryttere, men ivrige tilskuere gir en helt spesiell stemning. Kan nesten bare oppleves i Maridalen det.

Kaos i målområdet etter målgang. En blanding av glade og skuffa ryttere, men ivrige tilskuere gir en helt spesiell stemning. Kan nesten bare oppleves i Maridalen det.

Gutta på pallen, med fine premier fra våre sponsorer. Henrik fikk vannflaske fra Jobzone, Håvard fikk camelback-sekk fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. Eirik fikk treningssekk fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. I tillegg til en stor pokal som peisen hans så vidt klarer å bære

Gutta på pallen, med fine premier fra våre sponsorer. Henrik fikk vannflaske fra Birk Sport, Håvard fikk drikkesekk (1,5 l) fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. Eirik fikk superduper treningssekk fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. I tillegg til en stor pokal som peisen hans så vidt klarer å bære

Årets lag, og stammen i laget for neste år. Se opp, se opp, detta skal bli moro. PS! Legger må barberes PS2! Knut, du må ta på deg sykkelsko. Ellers ser alt veldig bra ut.

Årets lag, og stammen i laget for neste år. Se opp, se opp, detta skal bli moro.
PS! Legger må barberes
PS2! Knut, du må ta på deg sykkelsko. Ellers ser alt veldig bra ut.

Gratulerer til Eirik som tidenes første klubbmester i TungeGir

Og takk til våre sponsorer i Jobzone og Birk Sport