Stikkordarkiv: Landveisritt i Oslo

Femsjøen rundt 2019- første seier i fellesstart :)


Postet av


Dette er i alle fall IKKE historien om imponerende wattverdier eller en genial plan. Den kan du lese om her: https://www.facebook.com/hyteraroadteam/posts/2217911094986926?__tn__=K-R

For Femsjøen rundt hadde i år en verdensmester på start og det i seg selv jo artig å ha sett live 😊


Hva som skjer inni det teltet er det ingen som vet- men det funker!

Heldigvis var ikke jeg og regnbuetrøya i samme startpulje. Det som er fint med Femsjøen rundt er at det er delt opp i nivå og ikke alder. For hadde det vært på alder, ville verdensmesteren og jeg startet sammen…

Rittet arrangeres av Halden Cykleklub og er en flat tur på 101 km med start/stopp på Hjortsberg skole. Solen kom frem akkurat til første start, så regnbuetrøya til Fred fikk skinne litt ekstra.


Her er starten I pulje 2

Stravasegment: https://www.strava.com/segments/8114031

Jeg har i år hatt som mål å komme på pallen i en fellesstart. Utfordringen er jo at det virker å være veldig tilfeldig hvem som melder seg på i de ulike puljene. Som i Stjernetråkken hvor noen av de beste syklistene på Østlandet valgte å stille i den tregeste puljen og dermed ødela hele opplevelsen for oss nederst på rankingen.. Rittet kan du lese om her: http://www.tungegir.com/2019/04/23/stjernetrakken-2019/

Nok sutring om det! – mine resultater i år har blitt 9. plass i nevnte Stjernetråkk og 9. plass i Follo rundt pulje 3

Kunne det gå nå i Femsjøen på 4. forsøk? Hvem melder seg på i pulje 3 i et år hvor det ikke kjøres Master?

Klar på start kl 1210 så jeg at det var ganske få i min pulje. Kanskje 40? Puljen var dessuten dominert av mange syklister fra Team Rynkeby. De skulle kjøre som lag og jeg var spent på hvordan det ville påvirke dynamikken.

Han karen her skulle jeg heldigvis se ganske mye til 🙂

Starten gikk rolig bak master ATV og når han slapp oss fri fortsatte det veldig rolig. Team Rynkeby kjørte rulle med føringer og det gikk sånn 32 ish i sidevinden. Dvs en fart for meg som er veldig rolig i felt, men altfor tøft til å holde alene i 10 mil. Jeg la meg rett bak rulla for å være klar hvis det skjedde noe.

Etter 1 mil og med puls rundt 65 % av maks, tenkte jeg at dette blir kosetur på 3 timer. Jeg tok av meg løse armer og forberedte meg på litt deilig soling på vei til Rakkestad.

Men i den samme tanken så kom en fyr opp på siden og gikk i brudd. Han fikk med seg 2 til. Jeg kikket på Garminen. Vi hadde syklet kun 11 kilometer. Med sidevind og på ventende motvind- er dette så lurt? Blir man ikke spist opp av rulla som tross alt gikk greit fremover? Med all respekt for initiativtaker til bruddet så hadde jeg ikke helt troa. Avstanden ble heller ikke så stor og de andre som hang seg på sleit med tempoet. Det var bare å sette seg ned igjen og nyte solen.

Men så umiddelbart kom en fra Halden opp i front. Han så raskere ut! Hadde han ikke barberte legger også? Jommen- her måtte jeg følge med. 2 av de samme som sist ble med også så jeg la meg på hjul. Fyren fra Halden fikk en luke, men ingen av de andre klarte å kjøre seg helt opp til han. Uten å ta føringer la jeg meg bakerst og håpet at dette forsøket også skulle mislykkes. Rytterne virket for svake og det ville nok bare bli bruk av masse krefter før vi ble tatt igjen. Og etter kort tid var heldigvis alle samlet igjen. Nå har vel folk lært, det blir sikkert en rolig søndagsturen en stund.

Pang! En av Rynkeby-gutta punkterer. Hva gjør de nå? Jo de snakker om å vente på han. Vi har sykla i 21 km, jeg vil ikke ligge i et brudd i 8 mil i denne vinden. Jeg legger meg i front og ser om resterende følger på. Kjører over terskel. Snur meg. Har med Halden og et par til. Mater på- ser bak meg at avstanden øker veldig. Resten av feltet ligger muligens bak Rynkeby uten å ha fått med seg hva som har skjedd?. Ved en kneik gir jeg litt ekstra. Snur meg- nå er vi bare to. Halden og meg. 1 min hver spør jeg? OK!

Det er sjelden jeg tilbringer 2,5 timer med en fremmed kar på en søndag, nesten uten å prate. Men slik ble det i 8 mil denne solfylte søndagen i september. Og så er det litt stas å lede et ritt og faktisk se masterbilen(mtv)- aldri skjedd meg før. Stor takk til de som gidder å kjøre 10 mil i 30 km/t for min trygghet! Settes STOR pris på! 😊😊

Vi byttet jevnt på føringene og jeg synes egentlig at farten er ganske bra. Men man vet jo aldri hva som skjer bak. Får jo ikke akkurat sekunderinger på dette nivået 😊 Eneste man kan gjøre er å titte bakover på lange sletter og se om noen er i nærheten. Så aldri noen. Når vi hadde syklet 9 mil skjønte jeg at dette kom til å bli nr 1 eler 2. Et av årest mål var i boks! Men det er jo kulest å bli nr 1.. Utfordringen var at jeg merket at Halden var langt sprekere enn meg. Føringene hans gikk vesentlig raskere enn mine. Kunne jeg ta han i den siste bakken?

Halden ville ikke ha med meg i bakken. Han kjørte skikkelig på nedover mot Halden. Faktisk kjørte han oss inn på topp 10 på stravasegmentene nedover denne dagen. Over 70 km i timen. Jeg datt av. Liker ikke nedover. Halden har stor fart og får los på master-ATV som er litt hindret av trafikk foran. Skal jeg miste det nå? Nedover? Jeg må spurte. Håper ikke han ser at jeg har falt av. Jeg kommer meg opp på hjul. Pinne stiv. Dette var IKKE planen før bakken. Han fortsetter å kjøre på flata og jeg legger meg bak. Kanskje har han brukt det siste nå?

Og det har han heldigvis! Det går sakte oppover og når jeg akselerer mot toppen så må han gi seg med kramper. Jeg kan roe det litt ned, tørke snørr og dra opp glidelåsen på Tunge Gir trøya slik proffa gjør. 3. plassen er hele 14 minutter bak. Vi kunne tatt det langt roligere..

Årets mål i boks 😊


Takk for turen nr 117 Eirik Solhaug- du var sterkest av oss to, men du vant ikke 😉

Ser dere neste år Femsjøen rundt! Da blir det pulje 2?

Nordmarka rundt 2016


Postet av


Da er Nordmarka rundt 2016 gjennomført og for en syrefest det ble for Tunge girs 2 ut-skremte.

Underveis i rittet rakk jeg å tenke litt på dette innlegget og hva det skulle inneholde. For å  holde motet oppe da det beit som mest, grublet jeg på titler som kunne passe. Under følger noen ideer jeg hadde:

  • Livet i bussen
  • Livet på halen
  • Utkjørt og frakjørt
  • Etiske dilemmaer på sykkelsetet
  • Takk til Frøytoget!

Som dere kanskje skjønner så passer hver av disse titlene til ulike deler av rittet og hvordan jeg opplevde det. Jeg er sikker på at Håvard kjenner seg igjen i minst 3 av punktene.

Håvard deltok i rittet både i 2013 og 2014 og holder fortsatt (og med god margin) klubbrekorden på 3:59 fra 2013. Selv var jeg med i 2014 og i 2015. Trykk på årstallene for lystig lesing!

Håvard kom tidlig til meg for prepping og fikk låne både det ene og det andre for å tåle det bedritne været.

Håvard har fått på finstasen og gleder seg til start

Håvard har fått på finstasen og gleder seg noe så vanvittig til start

Håvard var opprinnelig med i gruppe 2 men fikk etter «førstemann-til-mølla-prinsippet» bli med i gruppe 1. Starten gikk fint og det gikk rolig for seg i rundkjøringer osv pga det våte været. Første cruxet i rittet er Sollihøgda. Tempoet var noe høyt og Håvard måtte dessverre gi tapt for utmattelsen. Man skulle jo tro at de 4-5 (?) halvliterene med øl fra gårsdagen skulle gi litt mer krefter enn det.. Selv mener han, uten at jeg var klar over det, at han var min hjelperytter og at jobben var gjort i bunn av Sollihøgda.

nmr høyde

«Transportetappen» mot neste bakke gikk ok men jeg fikk kjørt meg endel da noen foran var hissige på grøten og så ut til å ville gå i brudd. Noe som skapte en deilig trekkspilleffekt for oss (meg) som lå bakerst i feltet.

Knekkern opp til Klekken ble like grusom som jeg husket. Årets mål var å henge med opp alle bakkene i rittet som i fjor. Dessverre gikk ikke dette.. Men jeg krampekjørte opp siste kneika og fikk kontakt med feltet og tok også en 2. plass på et strava-segment på toppen!

I bakkene opp fra Jevnaker ble det merkelig nok enda tyngre… Jeg glapp flere hundre meter og måtte virkelig bite tennene sammen for å hente inn gruppa. Men det gikk! Dessverre var dette en reprise fra 2014 og jeg måtte bare innse at bakkene opp mot Grua kom fortere enn jeg ønsket. Helt knekt på toppen startet jeg på den tunge jobben med nok en gang tette luka alene. Det gikk åt skogen. Nærmet meg litt men så at det ikke gikk. Så da var det å få i seg litt næring og re-organisere.

Jeg møtte veggen

Jeg møtte veggen

Jeg ble syklende alene i noe som føltes ut som en liten evighet. Men jeg kunne etter hvert se at et tog av Frøy-syklister nærmet seg. Jeg sa takk så pent som jeg kunne i min tilstand og hang meg på de sammen med en flokk av Ryefolk.

Etter kun kort tid i Hakadalen/Nittedalen så jeg at vi nærmet oss gruppe 1 voldsomt. Frøy-gutta kjørte så vannvittig jevnt og fint og tempoet var høyt. Det var da den etiske problemstillingen slo meg: skal jeg bli med toget helt frem og kanskje litt forbi? Nei, det må være feil, jeg kommer til å bli slått med sykkelpumper i mål. -Jeg sitter av på halen av gruppe 1 og holder meg der, det ble konklusjonen. Eplekjekk? Ja, masse trafikk gjorde at vi ikke nådde gruppa før Gjelleråsen. Og da ble det kjørt hardt i front og de dro fra.

Gjennom Groruddalen ble vi tatt igjen av et enda større og raskere tog fra BOC. Og der satt det mange frakjørte syklister fra gruppe 1. Jeg hang meg på og tusla i mål på småpene 4:08 på en 24. plass. Greit det, var bare ikke god nok. Må virkelig si at jeg prøvde. Litt skuffa, jeg klarte det jo i fjor. Men kanskje ikke sammenlignbart. Det får vi aldri vite!

Jeg er uansett dypt imponert over de gutta (ingen jenter denne gangen) som sitter i front hele dagen og går i flere støt og bruddforsøk. Bike-people are awesome!

Ingen kommentar..

Ingen kommentar..

bilde

Trykk på kart for å se på Strava